Dialekttråden

[Djervekvinnen]

Aldri hørt ordet Brelete. Eller å ligge på Otta.

Men fnatt får jeg hele tida

[Guest Klematis]

Jeg sier "gvakk" og "gvekke"

Jeg også

[Cloudberry]

Jeg kan si både å ligge på ank og otta. Men tror ank er vanligst.

Og jeg får ofte fnatt, fikk meg en god latter da en kompis hadde googla det for meg

[Bikipile]

Jeg også

Og da ble jeg veldig nysgjerrig - kommer du fra dette dalføret? Trenger ikke å svare hvis du ikke vil

[SandyEyeCandy]

Å få "fnatt" er ikke et dialektord, men et uttrykk. Bruken av dem går som kjent opp og ned, og i mine kretser var det feks veldig vanlig å si sånn midt på 90-tallet.

[Guest Gråtass]

Jeg fnatter fortsatt... Etter snart 10 år i odal'n har jeg begynt å prate sånn også... Gad liksom. Je har slutte å reike. Er du hølgrøvin?

[Ingvild]

Jeg mister mer og mer av dialekta mi. Eller, først og fremst tonefallet. Og jeg har mistet litt av akopoken også (har tatt meg selv i å si å kaste i stedet for å kast for eksempel ). Men med en gang jeg kommer hjem eller er sammen med andre trøndere over litt tid, ordner det seg igjen. Nå mens jeg er her i utlandet har dialekta blitt verre enn noensinne, for jeg snakker stort sett bare norsk når jeg snakker med svensker - og de sliter med å forstå trøndersk, så jeg må tilpasse meg hele tiden.

Et av mine trønderske favorittuttrykk er "vadde så lekt!"

Jeg har forresten opplevd at østlendinger ikke helt skjønner hva jeg mener når jeg sier "einn det!" (De skjønner jo ordene, men ikke helt betydningen.)

Også har jeg i voksen alder tatt etter faren min og begynt å si sopijn og poddes. Det begynte som tull, men nå sier jeg det stadig vekk på ordentlig.

[Poter]

En ting jeg lurer på er om noen østlendinger tror at f.eks "dems" og "hu" er bokmål og ikke dialektord? Har sett meg grønn på slike typen ord her på forumet som ikke blir bemerket, men om noen andre skulle finne på å si "demmes" eller "dåkkers" eller "ho", så får de høre at her skriver vi ikke dialekt, kun bokmål eller nynorsk.

[madam mim]

En ting jeg lurer på er om noen østlendinger tror at f.eks "dems" og "hu" er bokmål og ikke dialektord? Har sett meg grønn på slike typen ord her på forumet som ikke blir bemerket, men om noen andre skulle finne på å si "demmes" eller "dåkkers" eller "ho", så får de høre at her skriver vi ikke dialekt, kun bokmål eller nynorsk.

Sier alltid hu, ikke hun. Er fra "østkanten" i Oschlo og gammel som alle hauger. Skriver både hu og hun på forum. Og vil fortsette med det.

[Elisabeth00]

En ting jeg lurer på er om noen østlendinger tror at f.eks "dems" og "hu" er bokmål og ikke dialektord? Har sett meg grønn på slike typen ord her på forumet som ikke blir bemerket, men om noen andre skulle finne på å si "demmes" eller "dåkkers" eller "ho", så får de høre at her skriver vi ikke dialekt, kun bokmål eller nynorsk.

Hu er jo dialekt, men jeg må si at jeg alltid har tenkt på dems som dårlig norsk, fremfor dialekt. Men det blir kanskje regnet som dialekt?

Når jeg snakker oslodialekt sier jeg enten dems eller deres (forøvrig bruker jeg aldri hunnkjønnsendinger, er altså boken, hytten, jenten, osv). På bergensk sier jeg enten dies eller deres. Litt alt ettersom på begge dialekter

Men jeg har altså tenkt på det første (dems) som feil/dårlig norsk og det siste (dies) som dialekt.

[Nathalie_]

En ting jeg lurer på er om noen østlendinger tror at f.eks "dems" og "hu" er bokmål og ikke dialektord? Har sett meg grønn på slike typen ord her på forumet som ikke blir bemerket, men om noen andre skulle finne på å si "demmes" eller "dåkkers" eller "ho", så får de høre at her skriver vi ikke dialekt, kun bokmål eller nynorsk.

Sier dems og hu, men prøver å ikke skrive det. Hu klarer jeg å unngå og skrive, dems tar jeg alltid meg selv i å lure på hvordan man skriver, for jeg vet jo at man ikke skriver det Er østlending og a-endinger brukes så fremt det er mulig, innimellom også der det ikke skal... Men næh, noen spesielt dialekt har jeg ikke

[Tekopp]

Er dems virkelig dialekt? Ka ska man si på bokmål da? "deres"?

... høres fryktelig forknytt ut. Men så slit æ me skille mella "moderne bokmål" og "østkant-slæng/dialekt", forskjellen e tross alt glidanes.

[Nathalie_]

Jepp, heter visstnok deres

[Ingvild]

Man sier ingenting på bokmål, men dersom man skriver bokmål, er "deres" riktig ord å bruke.

[Poter]

Sier alltid hu, ikke hun. Er fra "østkanten" i Oschlo og gammel som alle hauger. Skriver både hu og hun på forum. Og vil fortsette med det.

Så da kan jeg bare skrive "ho" og "dæmmes" da, siden du kan skrive din dialekt, mener jeg?

Hu er jo dialekt, men jeg må si at jeg alltid har tenkt på dems som dårlig norsk, fremfor dialekt. Men det blir kanskje regnet som dialekt?

Når jeg snakker oslodialekt sier jeg enten dems eller deres (forøvrig bruker jeg aldri hunnkjønnsendinger, er altså boken, hytten, jenten, osv). På bergensk sier jeg enten dies eller deres. Litt alt ettersom på begge dialekter

Men jeg har altså tenkt på det første (dems) som feil/dårlig norsk og det siste (dies) som dialekt.

Jeg har inntrykk av at noen sier dems som dialekt, men er ikke sikker.

Er dems virkelig dialekt? Ka ska man si på bokmål da? "deres"?

... høres fryktelig forknytt ut. Men så slit æ me skille mella "moderne bokmål" og "østkant-slæng/dialekt", forskjellen e tross alt glidanes.

Det heter ikke dems på bokmål, men deres. Dem, dere, deres.

[Izsa]

noen ikke bergensere som for står hva "Brelete" betyr?

Fikk like mye sjokk at dette var et dialekt ord nå, som for et par år siden da jeg fant ut at ¨boss og bækkalokk¨ var dialekt ord..

[Synnikken]

Fikk like mye sjokk at dette var et dialekt ord nå, som for et par år siden da jeg fant ut at ¨boss og bækkalokk¨ var dialekt ord..

[Gjest]

Her heter det labber

Rart hvordan ord kan variere. Der jeg er oppvokst (i sør-Troms) heter dette labba (labber) eller ladda:

mens dette er lugga:

og så har vi selvfølgelig gartanka:

og læsta:

og ullsokka:

Viktig å holde seg varm på føttene der jeg kommer fra.

Jeg mister mer og mer av dialekta mi. Eller, først og fremst tonefallet. Og jeg har mistet litt av akopoken også (har tatt meg selv i å si å kaste i stedet for å kast for eksempel ). Men med en gang jeg kommer hjem eller er sammen med andre trøndere over litt tid, ordner det seg igjen. Nå mens jeg er her i utlandet har dialekta blitt verre enn noensinne, for jeg snakker stort sett bare norsk når jeg snakker med svensker - og de sliter med å forstå trøndersk, så jeg må tilpasse meg hele tiden.

Jeg sliter med det samme, merker jeg. Tror og håper at jeg har beholdt tonefallet, men jeg driver og mister ordstilling, dialektuttrykk osv. Og så gjør jeg om på vokaler (æ -> e, e->i) og sløyfer diftonger, så det blir mer likt bokmål. Vanskelig!

Hu er jo dialekt, men jeg må si at jeg alltid har tenkt på dems som dårlig norsk, fremfor dialekt. Men det blir kanskje regnet som dialekt?

Når jeg snakker oslodialekt sier jeg enten dems eller deres (forøvrig bruker jeg aldri hunnkjønnsendinger, er altså boken, hytten, jenten, osv). På bergensk sier jeg enten dies eller deres. Litt alt ettersom på begge dialekter

Men jeg har altså tenkt på det første (dems) som feil/dårlig norsk og det siste (dies) som dialekt.

Dems er dialekt ja, ikke "bare dårlig språk". Har vært dialektord i Oslo/Vika i minst et par hundre år, hvis jeg ikke husker helt feil.

[SandyEyeCandy]

Jeg synes det er verre enn "dems" med alle dem som ikke bruker "henne", men skriver "hun" uansett form. Svir i øya!

Jeg får også helt krampe av "våres", som folk ofte sier om hundene sine: Våres hunder bor inne med familien. Det er ikke et eiendomspronomen, det er et verb!

[Gjest]

Jeg synes det er verre enn "dems" med alle dem som ikke bruker "henne", men skriver "hun" uansett form. Svir i øya!

Jeg får også helt krampe av "våres", som folk ofte sier om hundene sine: Våres hunder bor inne med familien. Det er ikke et eiendomspronomen, det er et verb!

"hundan vårres bor ijnne lage fameljen" kunne jeg ha sagt. For ca 15 år siden.

[marjea]

Jeg synes det er verre enn "dems" med alle dem som ikke bruker "henne", men skriver "hun" uansett form. Svir i øya!

Jeg får også helt krampe av "våres", som folk ofte sier om hundene sine: Våres hunder bor inne med familien. Det er ikke et eiendomspronomen, det er et verb!

Hun = hu og henne = a

[Sbtlita]

Rart hvordan ord kan variere. Der jeg er oppvokst (i sør-Troms) heter dette labba (labber) eller ladda: mens dette er lugga: og så har vi selvfølgelig gartanka: og læsta: og ullsokka: Viktig å holde seg varm på føttene der jeg kommer fra. Jeg sliter med det samme, merker jeg. Tror og håper at jeg har beholdt tonefallet, men jeg driver og mister ordstilling, dialektuttrykk osv. Og så gjør jeg om på vokaler (æ -> e, e->i) og sløyfer diftonger, så det blir mer likt bokmål. Vanskelig! Dems er dialekt ja, ikke "bare dårlig språk". Har vært dialektord i Oslo/Vika i minst et par hundre år, hvis jeg ikke husker helt feil.

Hvor i sør-troms? I Balsfjord sier vi Laidda, uillsokka, læsta... er det det samme som du mener eller er jeg helt på jordet? Tror vi også sier penast, deiligast, nydeligast, skjønnast osv.. Er det noe alle bruker eller er det noe jeg bare lager, undrer jeg ofte bruker det mye når jeg skal beskrive noe/noen.. Og jeg bruker ofte vårres, det e bikkja vårres, biln våres, hestan vårres træng mat...

[marjea]

Hvor i sør-troms? I Balsfjord sier vi Laidda, uillsokka, læsta... er det det samme som du mener eller er jeg helt på jordet? Tror vi også sier penast, deiligast, nydeligast, skjønnast osv.. Er det noe alle bruker eller er det noe jeg bare lager, undrer jeg ofte bruker det mye når jeg skal beskrive noe/noen.. Og jeg bruker ofte vårres, det e bikkja vårres, biln våres, hestan vårres træng mat...

Det gjør vi her nede på østlandet og Vi som ikke egentlig har en ordentlig dialekt (ifølge oss selv), bare en stygg versjon av bokmål.

[Gjest]

Hvor i sør-troms? I Balsfjord sier vi Laidda, uillsokka, læsta... er det det samme som du mener eller er jeg helt på jordet? Tror vi også sier penast, deiligast, nydeligast, skjønnast osv.. Er det noe alle bruker eller er det noe jeg bare lager, undrer jeg ofte bruker det mye når jeg skal beskrive noe/noen.. Og jeg bruker ofte vårres, det e bikkja vårres, biln våres, hestan vårres træng mat...

Det er nok ganske likt, ja. Har ikke så lyst til å si akkurat hvor, men det er i nærheten av Harstad. Men ikke harstaddialekt.

[Gjest]

Jeg synes det er verre enn "dems" med alle dem som ikke bruker "henne", men skriver "hun" uansett form. Svir i øya!

Jeg får også helt krampe av "våres", som folk ofte sier om hundene sine: Våres hunder bor inne med familien. Det er ikke et eiendomspronomen, det er et verb!

Våres hunder høres helt bak mål ut, men hundan våres høres helt innafor ut for meg

Men så har jeg vokst opp med heia-sang som :

Gutan våres e di beste, heia heia heia Tromsø!

GUUUUUUUUUTAN VÅRES!

Etc