Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor hundepoter ikke blir kalde


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Interessant artikkel! Det er jo samme grunn til at f.eks måken kan stå med beina i iskaldt vann uten å fryse. Det kan godt hende at det er litt kaldt, men jeg tror det hadde vært mye verre uten counter current-mekanismen.

Jeg lurer forresten på hvorfor Ikke og Cita er veeldig følsomme for kald bakke, mens Tia overhodet ikke er det. Tia har mer sånn "ingenting er vondt"-mentalitet, men kanskje det også er fysisk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis Casper er ute i hagen når det er -15 eller kaldere, så hender det at når han kommer til døren for å komme inn så er han stiv som en stokk, og klarer nesten ikke bevege seg fordi han er så kald på potene. Ser helt sært ut. Og han hinker da bortover på tre ben på tur og, hvis jeg har glemt potesokker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder fryser på labbene. Tilmed Loke trippet rundt og syntes det var fælt var det kaldt nok. Han frøs aldri på noen annen måte, det var bare på labbene det ble kaldt. Mozza må ha sokker, hvis ikke står hun å hopper når det er minusgrader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kamar fryser lett på potene. Pøbel har egentlig aldri trengt potesokker fordi han fryser, men fordi de snøen klumper seg mellom potene hans. I fjor var det jo nærmere -35 ute, og han ble ikke så kald at han skalv. Kamar synes det er ekkelt når det er -10, så han går som regel med både potesokker og dekken hjemme (kulda er så tørr der).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor kaldt må det være før hundene deres må gå med sokker?

Jeg må ha sokker på Ikke og Cita om det er minus 20, ellers er det sjeldent noe problem.

Jeg burde ta på når det blir -10 ca, om jeg vet det blir litt stilleståing, som på leketreff. Men ellers orker jeg som regel ikke ta på før det bli -15. Da blir han hinkete, og sender meg fortvilte blikk om han ikke har på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine har aldri hatt sokker på beina ute (bortsett fra grunnet et kutt i labben på sommertid). -25 gjør dem absolutt ingenting. Nå er det riktignok polarhunder, men selve tredeputene er jo "nakne" selv om de er godt isolert mellom tæra (uten at det blir nok til klumper o.l.).

Nå er jo studien utført på kun 4 hunder, så det kan nok ikke generaliserer mht temperaturer. Det er jo naturlig at polarhunder er mer robuste mot kulde også via labbene enn f.eks. "ørkenhunder" (Saluki, Azawakh osv), som kanskje kan ha hatt et større behov for nettopp varmetap via labbene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gøy å se de videosnuttene i den linken, om hvordan de klippet håret mellom tredeputene. En ting jeg synes er rart er at wheatenterriere skal klippes godt mellom tredeputene så det ikke fester seg is og småsteiner der, mens beardisene ikke skal klippes, pelsen mellom tredeputene skal nemlig isolere mot kulde. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulven har denne egenskapen. Spørs om ikke den, i likhet med mye annet, er avlet vekk på våre moderne "byulver".

Tydeligvis ikke på alle da, ettersom de 4 hundene i studien i alle fall har denne egenskapen. Og jeg tør vedde mye på at den er godt bevart hos alle polarhunder også. Og sikkert alle andre nordlige spisshunder.

Har ikke såå god peil på nordlige hunder som ikke er i gr.5 så de skal jeg ikke uttale meg om, annet enn at jeg mistenker de er "importvare" og ikke opprinnelig oppstått i nordlig klima (dvs hundetypen er importert, ikke de spesifikke rasene med hjemland som f.eks. FIN, NO og SE)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eneste gangen jeg har merket på Pax at han var kald på potene spesielt (i motsetning til generell frysepinn :P ) var det 22 minus. Da hoppet han på tre bein og peip og var ganske fortvila etter bare et par steg utenfor døra. Dekken var tydeligvis ikke nok, tok på potesokker og alt var bra igjen. Vanligvis går det bra å bare holde han i bevegelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært interessant om det hadde vært forsket ordentlig på det, på alle hunderasene for å se om det er noen forskjell. Min fryser på potene, har ubehag hvis det er svært kaldt ute eller mye snø. Men det er nok kanskje ikke på selve "poteputene", men kanskje på andre områder av poten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gøy å se de videosnuttene i den linken, om hvordan de klippet håret mellom tredeputene. En ting jeg synes er rart er at wheatenterriere skal klippes godt mellom tredeputene så det ikke fester seg is og småsteiner der, mens beardisene ikke skal klippes, pelsen mellom tredeputene skal nemlig isolere mot kulde. :P

Hehe. En del raser har jo utviklet en pels som suger til seg snøklumper, is og steiner. Tia har slik pels, så hun må klippes. Allikevel holder hun fint på varmen. Cita har lange "tøfler" under potene og det fester seg aldri noe der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er en egenskap som er utbredt hos dyrearter en finner i kallere områder. Hos polarreven, isbjørnen, ulven (fra kaldt klima, tviler på at det er vanlig hos ørkenrev og sørasiatiske ulver), mange fugler osv. har dette vært kjent en god stund.

Det jeg har lest er at dette er en egenskap som er godt bevart hos polarhundene, og flere av de nordiske spisshundene. Jeg merker stor forskjell på retreiver og malamute når det kommer til lave temperaturer. Det er sikkert flere raser som har dette, men hvorfor skal hunder i sørlige områder bli selektert for motstrømsprinsipp i beina? RR og basenji f.eks, eller golden som jeg selv har. Hun får sokker på seg da hun fort fryser om gradestokken går under 10 minusgrader.

Islandshunden til min farmor har heller ikke vist tegn på at han har fryst på beina, heller ikke buhunden som bor på nabogården, eller elghundene til onkelen min. Både buhunden og elghundene bor ute, og jeg vil tippe at denne egenskapen er viktig hos begge rasene fra gammelt av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tydeligvis ikke på alle da, ettersom de 4 hundene i studien i alle fall har denne egenskapen. Og jeg tør vedde mye på at den er godt bevart hos alle polarhunder også. Og sikkert alle andre nordlige spisshunder.

Har ikke såå god peil på nordlige hunder som ikke er i gr.5 så de skal jeg ikke uttale meg om, annet enn at jeg mistenker de er "importvare" og ikke opprinnelig oppstått i nordlig klima (dvs hundetypen er importert, ikke de spesifikke rasene med hjemland som f.eks. FIN, NO og SE)

Jeg tipper afrikanske og asiatiske hunder, for eksempel mynder fra ørkenområder, har en noen annen utvikling. Saluki har løpt og jaktet på tørr, steinete, og glodvarm ørken i hundrevis, om ikke tusenvis av år (og de har ikke endret seg så veldig mye de siste 100 årene, så jeg tror neppe det er avlet bort enda). Men det kan godt hende poten er lik likevel, at det har samme effekt (at de ikke brenner seg) andre veien? Det finnes jo ulver og villhunder som lever under andre forhold enn arktiske.

Hehe. En del raser har jo utviklet en pels som suger til seg snøklumper, is og steiner. Tia har slik pels, så hun må klippes. Allikevel holder hun fint på varmen. Cita har lange "tøfler" under potene og det fester seg aldri noe der.

Dette kan vel også ha en funksjon? Det sies at man ikke skal klippe pelsen rundt potene på saluki, fordi det skal beskytte (men saluki som løper på mye hardt terreng, slik de er avlet for, vil slite ned på denne pelsen) - i nordisk klima, med snø, kan det derimot bli klabb og babb :P

Endret av Hermes
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri trengt potesokker på min på 9 år, han kan fryse, men ikke vist tegn til å fryse på potene. Bare at han trekker på potene når det er vått ute, det liker han tydeligvis ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...