Gå til innhold
Hundesonen.no

Snøfrosts hunder


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Jeg har jo mer enn en, men velger å holde de i samme tråden.

Presenterer Denali først, hun er eldst og den ubestridte sjef/leder eller hva du nå vil kalle det, av de to.

Denali er født 10. juli 2009 i Tyskland og heter Hightower's A Dream Comes True på papiret. Hun var den mest utfordrende valpen jeg har vært borti, og noe burde man jo ane når oppdretterens samboer presenterer henne som "die kleine Teufel" :rofl:

Denali er idag en glad, energisk, kjælen og leken hund på 2,5 år. Skulle aldri trodd hun var en så heftig valp som hun var.

Hun er også en dame som ikke lar seg pille på nesa av "guttevalpen". Men synes han er en ypperlig lekekamerat og selskap. Derimot var hun IKKE imponert over fjortisen når hun hadde løpetid nå sist. Han synes jo hun luktet veldig spennende, men DET skulle hun ikke ha noe av nei!
Overraskelsen var defor ganske stor når hun oppførte seg som den billige og villige dama når hun møtte hannen jeg hadde tenkt hun skulle pare med. Ikke noe om og men der nei. Heng etter noen få minutter... Så da sitter jeg her da og krysser fingre og leiter etter lovende tegn. Men har bare gått 14 dager siden paringen :P

Denali er øyenlyst, gonioskopert og HD røntget med fri på alle felt (HD status A). Hun ble N UCH i august, på første utstillingen etter fylte 2 år. Som alle hunder har hun sine feil og mangler men totalt sett er hun en flott representant for rasen i mine øyne.

Og her er bildespam av Denali fra valpis til idag.

Denali-D09070-22kjopt.jpg
6 uker

Denali_15sept09a.jpg
8,5 uke, den dagen jeg hentet henne i Tyskland

Denali_18okt09_m.jpg
3 mnd

Denali-18okt09_A.jpg
3 mnd

Denali-22feb_a.jpg
7 mnd

Denali_18okt10f.jpg
15 mnd

Denali_18okt10d.jpg
15 mnd

Denali_8mars11a.jpg
20 mnd

Denali_9mars11d.jpg
20 mnd

Denali_06apr11c.jpg
21 mnd, bare pitte litt skitten :P

Denali-dirty2.jpg
21 mnd - samme dag

Denali-Freke_18jun11b.jpg

Denali_NUCH_6aug11.jpg
2 år, dagen hun ble N UCH

Denali_1jan12c.jpg
2,5 år

Denali_1jan12i.jpg
2,5 år

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 263
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bonfire er hjemme! Han er en herlig liten gutt. Veldig modig, tillitsfull og grei. Han går allerede godt sammen med Fjellbris. De to andre er litt voldsomme så de har han ikke hilst så mye på ennå

Jeg har jo mer enn en, men velger å holde de i samme tråden. Presenterer Denali først, hun er eldst og den ubestridte sjef/leder eller hva du nå vil kalle det, av de to. Denali er født 10. juli 20

Noen flere, og bedre, bilder fra sledeturene 30. og 31. mars på lørdag var Fjellbris med, på søndag Bonfire. De to er så unge at de fikk en dag hver. Freke benytter sjansen til å r

For en utrolig flott hund! :D Har aldri vurdert s.h, men etter disse bildene fikk jeg sannelig lyst på en slik skjønnhet selv :D

Signerer denne! og spesielt likte jeg disse bildene (under), ser en hund som er nysgjerrig, lykkelig og energisk, samt veldig veldig vaker :D

Denali_18okt10f.jpg

15 mnd

Denali_18okt10d.jpg

15 mnd

Denali_8mars11a.jpg

20 mnd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer denne! og spesielt likte jeg disse bildene (under), ser en hund som er nysgjerrig, lykkelig og energisk, samt veldig veldig vaker :D

Var nok ikke så dårlig karakteristikk av henne det :)

takker til alle nye som også synes at verdens beste Denali er vakker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ny kveld og ny hund som presenteres. Denne gangen Freke. Han er også tysker og kommer fra samme kennel som Denali. På stamtavla heter han Hightower's Freke Winter Spirit.

Dette er en glad og livlig gutt med masse lyd i, det vil si; sammenlignet med Denali som knapt nok sier et pip, sammenlignet med en typisk Schäfer er han ikke spesielt bråkete :P

Freke er 1 år gammel nå og har hatt en kjempeflott utvikling fra valp til unghund både mentalt og eksteriørt. Har testet han litt i trekk sammen med Denali og han har en effektiv trav som er raskere enn Denalis. Men som den unghunden han er så hender det at andre ting er mer interessant enn å løpe dit han skal. Så det er fint at Denali vet å styre han. Freke har nesten vært en kjedelig valp og unghund. Alltid vært veldig snill, rolig og behagelig. Lite krokodillefakter og ingen hypre tendenser. Han er litt pysete og forsiktig med ukjente ting, men det går seg som regel til i løpet av noen få minutter.

På utstillingsfronten har han gjort det helt utrolig bra!

Som valp ble han 1BIG 2 ganger og 1BIS en gang.

Som Junior har han vært på knappe 4 utstillinger så langt. Det har resultert i BIM, BIR og 1BIG Han har 2 småcert og 1 storcert fra Norge (av 3 mulige). Storcertet ble tatt på Dogs4All hvor han slo flere langt mer voksne hannhunder. Han har allerede to titler også da han ble både Norsk og Nordisk Juniorvinner i 2011.

Jeg er spendt på hvordan "barnestjerna" fortsetter utviklingen. Spendt på helseresultatene nå som han begynner å nærme seg akseptabel alder for slikt (blir rundt 18mnd jeg gjør dette, som er i juli 2012). Og ikke minst gleder jeg meg til neste høst hvor jeg kan trene både ham og Denali for fullt med tanke på kodis, fart og distanse i trekk. Kommandoene kan han ganske bra allerede.

Kan også nevne at Freke er MIN gutt! Hvor mye min gutt han faktisk er var jeg ikke klar over før nå i jula da jeg og mamma skulle gå tur med hundene. Hun holdt båndet til Freke, jeg Denalis (som hadde løpetid på det værste). Freke pleier og hyle litt i starten av en gåtur (går ikke fort nok) men når han ikke gav seg etter et par minutter ble mamma temmelig gal. Men tror du ikke gutten ble stille så fort jeg overtok båndet hans?

I tillegg fotfulgte han meg hele tiden hele jula. Var ikke snakk om at han tok til takke med en av de andre hvis jeg var tilgjengelig :P

Vet slikt ikke er uvanlig på en del andre raser, men på Siberians er det ikke sååå vanlig at de er så opptatte av "sin" eier. Ingen av mine andre har vært så ensidig fokusert på meg. Selv om de også helt klart har foretrukket meg, som er den personen som bor med de 24/7.

Her kommer noe bildespam av unggutten fra beibis til 1 årsdagen som var 1. januar 2012.

ROB_8091x.jpg

6 uker og verdens søteste "klump"

Freke02.jpg

8 uker, den dagen jeg hentet ham i Tyskland

Freke_28feb11e.jpg

8 uker, første dag hjemme

Freke_20mar11a.jpg

9 uker

Freke_06apr11b.jpg

3 mnd, snøen har begyt å tine :P

Freke_24mai11_b.jpg

4 mnd

Freke_18jun11a.jpg

5 mnd

Freke_02okt11a.jpg

10 mnd

Freke_02okt11f.jpg

10 mnd

Hightowers-FrekeWinterSpirit1.jpg

11 mnd, har "piska" søs til å løpe med ham...

Hightowers-FrekeWinterSpirit10.jpg

11 mnd

Freke_1jan12e.jpg

1 år! :D

Freke_1jan12a.jpg

Freke_1jan12b.jpg

Freke_1jan12c.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...