Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har jo mer enn en, men velger å holde de i samme tråden.

Presenterer Denali først, hun er eldst og den ubestridte sjef/leder eller hva du nå vil kalle det, av de to.

Denali er født 10. juli 2009 i Tyskland og heter Hightower's A Dream Comes True på papiret. Hun var den mest utfordrende valpen jeg har vært borti, og noe burde man jo ane når oppdretterens samboer presenterer henne som "die kleine Teufel" :rofl:

Denali er idag en glad, energisk, kjælen og leken hund på 2,5 år. Skulle aldri trodd hun var en så heftig valp som hun var.

Hun er også en dame som ikke lar seg pille på nesa av "guttevalpen". Men synes han er en ypperlig lekekamerat og selskap. Derimot var hun IKKE imponert over fjortisen når hun hadde løpetid nå sist. Han synes jo hun luktet veldig spennende, men DET skulle hun ikke ha noe av nei!
Overraskelsen var defor ganske stor når hun oppførte seg som den billige og villige dama når hun møtte hannen jeg hadde tenkt hun skulle pare med. Ikke noe om og men der nei. Heng etter noen få minutter... Så da sitter jeg her da og krysser fingre og leiter etter lovende tegn. Men har bare gått 14 dager siden paringen :P

Denali er øyenlyst, gonioskopert og HD røntget med fri på alle felt (HD status A). Hun ble N UCH i august, på første utstillingen etter fylte 2 år. Som alle hunder har hun sine feil og mangler men totalt sett er hun en flott representant for rasen i mine øyne.

Og her er bildespam av Denali fra valpis til idag.

Denali-D09070-22kjopt.jpg
6 uker

Denali_15sept09a.jpg
8,5 uke, den dagen jeg hentet henne i Tyskland

Denali_18okt09_m.jpg
3 mnd

Denali-18okt09_A.jpg
3 mnd

Denali-22feb_a.jpg
7 mnd

Denali_18okt10f.jpg
15 mnd

Denali_18okt10d.jpg
15 mnd

Denali_8mars11a.jpg
20 mnd

Denali_9mars11d.jpg
20 mnd

Denali_06apr11c.jpg
21 mnd, bare pitte litt skitten :P

Denali-dirty2.jpg
21 mnd - samme dag

Denali-Freke_18jun11b.jpg

Denali_NUCH_6aug11.jpg
2 år, dagen hun ble N UCH

Denali_1jan12c.jpg
2,5 år

Denali_1jan12i.jpg
2,5 år

  • Like 10
  • Svar 263
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Bonfire er hjemme! Han er en herlig liten gutt. Veldig modig, tillitsfull og grei. Han går allerede godt sammen med Fjellbris. De to andre er litt voldsomme så de har han ikke hilst så mye på ennå

Jeg har jo mer enn en, men velger å holde de i samme tråden. Presenterer Denali først, hun er eldst og den ubestridte sjef/leder eller hva du nå vil kalle det, av de to. Denali er født 10. juli 20

Noen flere, og bedre, bilder fra sledeturene 30. og 31. mars på lørdag var Fjellbris med, på søndag Bonfire. De to er så unge at de fikk en dag hver. Freke benytter sjansen til å r

Skrevet

Rett og slett slående vakker! Ser nesten "kunstig" ut på noen av bildene der (positivt ment).

Skrevet

For en utrolig flott hund! :D Har aldri vurdert s.h, men etter disse bildene fikk jeg sannelig lyst på en slik skjønnhet selv :D

Signerer denne! og spesielt likte jeg disse bildene (under), ser en hund som er nysgjerrig, lykkelig og energisk, samt veldig veldig vaker :D

Denali_18okt10f.jpg

15 mnd

Denali_18okt10d.jpg

15 mnd

Denali_8mars11a.jpg

20 mnd

Skrevet

Signerer denne! og spesielt likte jeg disse bildene (under), ser en hund som er nysgjerrig, lykkelig og energisk, samt veldig veldig vaker :D

Var nok ikke så dårlig karakteristikk av henne det :)

takker til alle nye som også synes at verdens beste Denali er vakker.

Skrevet

Ny kveld og ny hund som presenteres. Denne gangen Freke. Han er også tysker og kommer fra samme kennel som Denali. På stamtavla heter han Hightower's Freke Winter Spirit.

Dette er en glad og livlig gutt med masse lyd i, det vil si; sammenlignet med Denali som knapt nok sier et pip, sammenlignet med en typisk Schäfer er han ikke spesielt bråkete :P

Freke er 1 år gammel nå og har hatt en kjempeflott utvikling fra valp til unghund både mentalt og eksteriørt. Har testet han litt i trekk sammen med Denali og han har en effektiv trav som er raskere enn Denalis. Men som den unghunden han er så hender det at andre ting er mer interessant enn å løpe dit han skal. Så det er fint at Denali vet å styre han. Freke har nesten vært en kjedelig valp og unghund. Alltid vært veldig snill, rolig og behagelig. Lite krokodillefakter og ingen hypre tendenser. Han er litt pysete og forsiktig med ukjente ting, men det går seg som regel til i løpet av noen få minutter.

På utstillingsfronten har han gjort det helt utrolig bra!

Som valp ble han 1BIG 2 ganger og 1BIS en gang.

Som Junior har han vært på knappe 4 utstillinger så langt. Det har resultert i BIM, BIR og 1BIG Han har 2 småcert og 1 storcert fra Norge (av 3 mulige). Storcertet ble tatt på Dogs4All hvor han slo flere langt mer voksne hannhunder. Han har allerede to titler også da han ble både Norsk og Nordisk Juniorvinner i 2011.

Jeg er spendt på hvordan "barnestjerna" fortsetter utviklingen. Spendt på helseresultatene nå som han begynner å nærme seg akseptabel alder for slikt (blir rundt 18mnd jeg gjør dette, som er i juli 2012). Og ikke minst gleder jeg meg til neste høst hvor jeg kan trene både ham og Denali for fullt med tanke på kodis, fart og distanse i trekk. Kommandoene kan han ganske bra allerede.

Kan også nevne at Freke er MIN gutt! Hvor mye min gutt han faktisk er var jeg ikke klar over før nå i jula da jeg og mamma skulle gå tur med hundene. Hun holdt båndet til Freke, jeg Denalis (som hadde løpetid på det værste). Freke pleier og hyle litt i starten av en gåtur (går ikke fort nok) men når han ikke gav seg etter et par minutter ble mamma temmelig gal. Men tror du ikke gutten ble stille så fort jeg overtok båndet hans?

I tillegg fotfulgte han meg hele tiden hele jula. Var ikke snakk om at han tok til takke med en av de andre hvis jeg var tilgjengelig :P

Vet slikt ikke er uvanlig på en del andre raser, men på Siberians er det ikke sååå vanlig at de er så opptatte av "sin" eier. Ingen av mine andre har vært så ensidig fokusert på meg. Selv om de også helt klart har foretrukket meg, som er den personen som bor med de 24/7.

Her kommer noe bildespam av unggutten fra beibis til 1 årsdagen som var 1. januar 2012.

ROB_8091x.jpg

6 uker og verdens søteste "klump"

Freke02.jpg

8 uker, den dagen jeg hentet ham i Tyskland

Freke_28feb11e.jpg

8 uker, første dag hjemme

Freke_20mar11a.jpg

9 uker

Freke_06apr11b.jpg

3 mnd, snøen har begyt å tine :P

Freke_24mai11_b.jpg

4 mnd

Freke_18jun11a.jpg

5 mnd

Freke_02okt11a.jpg

10 mnd

Freke_02okt11f.jpg

10 mnd

Hightowers-FrekeWinterSpirit1.jpg

11 mnd, har "piska" søs til å løpe med ham...

Hightowers-FrekeWinterSpirit10.jpg

11 mnd

Freke_1jan12e.jpg

1 år! :D

Freke_1jan12a.jpg

Freke_1jan12b.jpg

Freke_1jan12c.jpg

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...