Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har et helt ordinært nylonkobbel til Tinka som jeg i grunnen har likt veldig godt, men som jeg nå har hatt i en 5-6 år, og som derfor begynner å bli litt slitt. Så nå er jeg på utkikk etter et nytt! Og da lurer jeg litt på hva dere syns er det aller beste og mest praktiske kobbelet dere har, og hvilket der vil anbefale til meg. Hva liker dere best av lær og nylon?

Til Tinka liker jeg best kobbel som er ca. 1,8 meter langt, uten å bli for tungt. Ikke for smalt. Slitesterkt er et naturlig krav, det må tåle både jevnt trykk/drag (nei hun går vel ikke alltid like pent i bånd) og litt smårykk. Nok til å holde igjen 24 kg labrador i alle fall! Også må det være godt å holde i - ikke for hardt og uformelig i hånda.

Jeg har hatt litt lyst på et treningskobbel i lær med praktiske ringer og slikt - men er det egentlig noe særlig godt turkobbel? Jeg kan godt ha begge deler, da - både godt turkobbel og kobbel som er mer praktisk på trening, i byen og i andre situasjoner.

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har litt forskjellig, men ett jeg er veldig glad i å bruke om vinteren er ett som er heldekket i gummi. Det glir med andre ord ikke ut av hendene dine selv om du har på votter/hansker Ellers kjøp

Mitt yndlingsbånd er faktisk Hurtta Pro kobbelet! Det er godt å holde i, passelig lengde, solig og slitesterkt. Det er engelt å henge rundt seg på tur og lydighetsstevner! jeg digger det (henger det

Lær, åff kårs!

Skrevet

Jeg synes at de såkalte regulerbare båndene - dvs de med flere ringer - er gode og praktiske i nesten alle sammenhenger. Til Kovu har vi et Hunter lærbånd av den typen, som vi er veldig fornøyde med. Det upraktiske med lær er at det blir glatt. Men vi bruker i hovedsak bare den typen bånd til hundene normalt sett. Hvis jeg skulle kjøpt nytt nå ville jeg kjøpt et godt, regulerbart nylonbånd med refleks i. Refleks blir aldri feil. :) Merke er jeg generelt sett lite nøye på til vanlig bånd, jeg ser det an på selve båndet.

Elelrs er vi også veldig fornøyd med MR-koppel, men det bruker vi bevisst til trekk.

Skrevet

Jeg har litt ulike preferanser, jeg (også er det forskjell fra hund til hund hva som passer best også).

Til ren trening foretrekker jeg et kort, enkelt kobbel som lett kan puttes i lomma (det er vel bare på lineføring man kan ha kobbel på hunden i konkurranse). Derimot - en periode måtte jeg trene med dyret kobla HELE TIDA ("noen" var litt hormonelle og døve på et tidspunkt *host*), da brukte jeg et langt lærbånd, og forbanna meg på at jeg aldri skulle ha lærbånd igjen. Det blir, som Simira sier, veldig glatt når det blir vått, og da var det ikke lett å holde igjen en halvtam, 40 kg tung Willy som ville bort til damene :lol:

Da jeg skulle ha nytt leiebånd til guttungen (jeg forkasta etterhvert lærbåndet), gikk jeg for et ca 2 m langt bånd med sånn gummigrep. Det har ikke ringer eller noe, men er helt plain, men har et sinnsykt bra grep slik at det er lett å holdt hunden om han skulle gjøre noen byks framover (hvilket jo skjer rett som det er *flaut*).

Skrevet

Jeg har litt forskjellig, men ett jeg er veldig glad i å bruke om vinteren er ett som er heldekket i gummi. Det glir med andre ord ikke ut av hendene dine selv om du har på votter/hansker :) Ellers kjøpte jeg 3 nye bånd på en jaktbutikk her om dagen. De var litt kortere i nylon, med ett mykt håndtak. Veldig greit å bruke hvis man bare skal ut og inn i bilen, på utstilling eller lignende :)

  • Like 1
Skrevet

Mr er og blir favoritten her pga ringer slik at man kan regulere det og bruke det til mye forskjellig, samt strikken og at det er så holdbart. Skulle jeg hadt et helt enkelt vanlig bånd, ville jeg nok gått for et lærbånd :)

Skrevet

Jeg ser mange tenker på mye jeg ikke tenker på. Vi har alltid hatt et vanlig lærbånd - Fanta dro aldri i båndet. Monti derimot er ikke så enkel å jobbe med gå-fint-i-bånd.. Så i dag måtte jeg til innkjøp av et annet kobbel, siden det var smertefullt å holde han igjen i det tynne refleksbåndet vi kjøpte på FK. Så det ble, æh, et dobbeltsydd tøykobbel av et eller annet slag, med en strikk på deler av båndet så det ikke er så tungt å holde igjen om han rykker til. *Det var den beste forklaringen jeg klart* :lol:

Skrevet

Jeg har 2 stk gummiert bånd i forskjellig str, det ene er 1,5 m ca og det andre er 3 m. Det lengste bruker jeg mest på turer der jeg ikke kan slippe henne, mens det korte bruker jeg når vi skal inn å ut av bilen og er på trening. Veldig godt grep og det blir ikke glatt selv om det blir vått. Jeg har ei som skal hilse på alt og alle, så hun kan finne på å bykse seg fremover, men etter at jeg kjøpte de med gummi, har jeg godt nåkk grep på båndet, så hun kommer ikke lengre enn det jeg gir henne, ikke sklir det utav hånda selv om hun kaster seg rundt for å prøve febrilsk å hilse. :) Ikke er de vonde å holde i heller, uten hansker. :) Anbefales absolutt. :)

Skrevet

Mye ulike preferanser, ser jeg. Det er kanskje ikke så rart, det er jo en grunn til at det finnes ørten forskjellige kobbel... Men kan ikke noen finne ut hva jeg liker best, da? :aww: Jeg liker kanalkobbel av nylon veldig godt egentlig, jeg syns jeg har greit grep med det, og det er mykt og behagelig å holde i. Men så kunne jeg altså tenke meg et regulerbart et med ringer, og jeg tror aldri jeg har sett et kanalkobbel med ringer før?

Jeg er ikke glad i helt flate/flatvevde nylonkobbel, de syns jeg svir i hånda når hunden drar, og har ubehagelige kanter. Runde nylonkobbel er jeg heller ikke så innmari begeistret for, jeg syns ikke jeg får bra nok tak i det til å bruke det til Tinka. Lærkobbel har jeg bare hatt én gang, og det ble etterhvert nokså stivt etter å ha blitt brukt i regnvær. Jeg prøvde å smøre det inn med lærfett, men det endte bare med at det ble så fettete å ta på at jeg ikke hælte å bruke det lengre. Det er litt synd egentlig, for jeg opplevde det ikke som glatt når det ble vått. Det kan jo hende jeg behandlet det litt feil da, så jeg vil gjerne ha tips til hvordan man behandler lærkobbel på best mulig måte, for da kan jeg jo vurdere å kjøpe det igjen.

Ellers - har dere linker til disse gummierte koblene dere snakker om? Det kunne definitivt vært av interesse.

Ja, også liker jeg det flettede fleecekobbelet Benedicte har fra Cleanrun veldig godt (er det det samme du har, Marie?), men jeg er litt usikker på om det er sterkt nok? Det har vel litt nylon i seg, og det hjelper jo på kanskje, men allikevel. Er det noen som har prøvd det på hunder som er litt sterke og kan legge seg litt fram i båndet?

Skrevet

Jeg er veldig glad i lærkobbel, men de må være myke. Nå presterte jeg å miste mitt trofaste lærkobbel i skogen her en dag, så jeg må ha nytt.

Ellers syns jeg retrieverkobbel er noe av det mest praktiske man finner innen hundebånd. Jeg kobbler og slipper Tarik flere ganger i løpet av en tur, og om jeg har behov for å kobble han raskt, er retrieverkobbelt veldig praktisk, Hverken jeg eller Tarik er fan av strup, så retrieverkobblene med innvendig stopp, som de selger blant annet på hund som hobby, er en favoritt. De er gode å holde i, men ulempen er at de trekker inn vann og skitt. I og for seg ikke noe problem, er ikke værre enn å la det tørke og børste av det.

Jeg kjøpte nettopp et kanalbånd, og det er også et veldig behagelig kobbel å bruke.

Så - lær eller nylon? Ja, takk, begge deler. :)

Skrevet

Har dressurlina frå seeland.com, og det er ein sånn med tre ringar og karbinkrok i begge endar. Elsker det båndet, passar til både trening og tur :w00t:

Skrevet

Det båndet jeg liker best er ett jeg fant på Coop Extra. :P Det er hele to meter langt, veldig lett og med ringer så det kan kortes inn. Bruker nesten bare dette, og flexien såklart.

Skrevet

Mitt yndlingsbånd er faktisk Hurtta Pro kobbelet! :D Det er godt å holde i, passelig lengde, solig og slitesterkt. Det er engelt å henge rundt seg på tur og lydighetsstevner! jeg digger det :D (henger det liksom over skuldra og på skrå under arma på den motsatte siden. Det er liksom metall ved "håndtaket" på båndet slik at man kan feste klipsen der :)

  • Like 1
Skrevet

alac lærkobbel og dogman "kanalkobbel" til vanlig bruk

MR for turer der hundene skal trekke

hulfletta tau med strikk eller MR under snørekjøring og snøresykling

Skrevet

Mener man får "treningskobbel" som er i kanalbånd også, men jeg gikk vekk fra dem da jeg kutta meg på den brente nylonkanten (de ble smeltet for å ikke frynse). Nå har jeg to kenjanlærkobbel, et rett frem uten noe dill og et treningskobbel med div ringer. Bruker begge om hverandre. Elsker dem, syns ikke det er vanskelige å holde i om de blir glatte, men er jo vanesak og preferanser.

Jodlern fikk akkurat et retriverkobbel av psycholynx til jul, og det virker overraskende godt å holde i til å være nylon.

Skrevet

. Lærkobbel har jeg bare hatt én gang, og det ble etterhvert nokså stivt etter å ha blitt brukt i regnvær. Jeg prøvde å smøre det inn med lærfett, men det endte bare med at det ble så fettete å ta på at jeg ikke hælte å bruke det lengre. Det er litt synd egentlig, for jeg opplevde det ikke som glatt når det ble vått. Det kan jo hende jeg behandlet det litt feil da, så jeg vil gjerne ha tips til hvordan man behandler lærkobbel på best mulig måte, for da kan jeg jo vurdere å kjøpe det igjen.

Jeg foretrekker definitivt lærkobbel, og etter en tids bruk synes jeg ikke de blir glatte i regnvær heller. Jeg la det nye kenjankobbelet jeg kjøpte av -Therese- i en bøtte med vann for å fortere få det "slitt og gammelt mykt" jeg syntes det var for stivt..:icon_redface:

Mine hardner bare bittelitt når de blir våte, og de mykes opp igjen ila en vanlig tur. Og den ene gangen i året jeg smører de, bruker jeg vegetabilsk olje. En dæsj på en bomullsdott som jeg bretter over kobbelt, drar kobbelet gjennom bomullsdotten og voila, ferdig. Det eldste kobbelet mitt er et kvart århundre gammelt, og har blitt brukt på hund og hest hele veien. Det har blitt litt smalere (strekt seg) i krokenden, men det er absolutt like sterkt og solid som nytt. Kroken må muligens byttes ut etterhvert iom at hodet i svivelen er ganske slitt, men det er en minikostnad med tanke på all bruken jeg har fått ut av det.

De daglige koblene mine er da 180 lange, et fra Kenjan og et ukjent merke (husker rett og slett ikke) og jeg har to 5 meters fra Richo som sjeldent brukes her i byen. Da Valpis var valp var det kun det jeg brukte. Eller brukte og brukte, det slepte stort sett etter bakken det :lol:

Skrevet

Definitivt lær! Har et i 2 meter som er veldig mykt og fint, men ettersom at jeg bare har et og er litt opphengt i å ha likedan kobbel og med samme lengde til begge to må jeg kjøpe et til. Har også to stk som er litt kortere som jeg bruker til de nå, men de begynner å bli nokså slitt.

Retrieverkobbel er kjempekjekt på tur, men da vil jeg ha mulighet til å stoppe på innsiden så det ikke struper.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
    • Velkommen tilbake!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...