Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt aller beste kobbel!


Recommended Posts

Jeg har et helt ordinært nylonkobbel til Tinka som jeg i grunnen har likt veldig godt, men som jeg nå har hatt i en 5-6 år, og som derfor begynner å bli litt slitt. Så nå er jeg på utkikk etter et nytt! Og da lurer jeg litt på hva dere syns er det aller beste og mest praktiske kobbelet dere har, og hvilket der vil anbefale til meg. Hva liker dere best av lær og nylon?

Til Tinka liker jeg best kobbel som er ca. 1,8 meter langt, uten å bli for tungt. Ikke for smalt. Slitesterkt er et naturlig krav, det må tåle både jevnt trykk/drag (nei hun går vel ikke alltid like pent i bånd) og litt smårykk. Nok til å holde igjen 24 kg labrador i alle fall! Også må det være godt å holde i - ikke for hardt og uformelig i hånda.

Jeg har hatt litt lyst på et treningskobbel i lær med praktiske ringer og slikt - men er det egentlig noe særlig godt turkobbel? Jeg kan godt ha begge deler, da - både godt turkobbel og kobbel som er mer praktisk på trening, i byen og i andre situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har litt forskjellig, men ett jeg er veldig glad i å bruke om vinteren er ett som er heldekket i gummi. Det glir med andre ord ikke ut av hendene dine selv om du har på votter/hansker Ellers kjøp

Mitt yndlingsbånd er faktisk Hurtta Pro kobbelet! Det er godt å holde i, passelig lengde, solig og slitesterkt. Det er engelt å henge rundt seg på tur og lydighetsstevner! jeg digger det (henger det

Lær, åff kårs!

Jeg synes at de såkalte regulerbare båndene - dvs de med flere ringer - er gode og praktiske i nesten alle sammenhenger. Til Kovu har vi et Hunter lærbånd av den typen, som vi er veldig fornøyde med. Det upraktiske med lær er at det blir glatt. Men vi bruker i hovedsak bare den typen bånd til hundene normalt sett. Hvis jeg skulle kjøpt nytt nå ville jeg kjøpt et godt, regulerbart nylonbånd med refleks i. Refleks blir aldri feil. :) Merke er jeg generelt sett lite nøye på til vanlig bånd, jeg ser det an på selve båndet.

Elelrs er vi også veldig fornøyd med MR-koppel, men det bruker vi bevisst til trekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt ulike preferanser, jeg (også er det forskjell fra hund til hund hva som passer best også).

Til ren trening foretrekker jeg et kort, enkelt kobbel som lett kan puttes i lomma (det er vel bare på lineføring man kan ha kobbel på hunden i konkurranse). Derimot - en periode måtte jeg trene med dyret kobla HELE TIDA ("noen" var litt hormonelle og døve på et tidspunkt *host*), da brukte jeg et langt lærbånd, og forbanna meg på at jeg aldri skulle ha lærbånd igjen. Det blir, som Simira sier, veldig glatt når det blir vått, og da var det ikke lett å holde igjen en halvtam, 40 kg tung Willy som ville bort til damene :lol:

Da jeg skulle ha nytt leiebånd til guttungen (jeg forkasta etterhvert lærbåndet), gikk jeg for et ca 2 m langt bånd med sånn gummigrep. Det har ikke ringer eller noe, men er helt plain, men har et sinnsykt bra grep slik at det er lett å holdt hunden om han skulle gjøre noen byks framover (hvilket jo skjer rett som det er *flaut*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt forskjellig, men ett jeg er veldig glad i å bruke om vinteren er ett som er heldekket i gummi. Det glir med andre ord ikke ut av hendene dine selv om du har på votter/hansker :) Ellers kjøpte jeg 3 nye bånd på en jaktbutikk her om dagen. De var litt kortere i nylon, med ett mykt håndtak. Veldig greit å bruke hvis man bare skal ut og inn i bilen, på utstilling eller lignende :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser mange tenker på mye jeg ikke tenker på. Vi har alltid hatt et vanlig lærbånd - Fanta dro aldri i båndet. Monti derimot er ikke så enkel å jobbe med gå-fint-i-bånd.. Så i dag måtte jeg til innkjøp av et annet kobbel, siden det var smertefullt å holde han igjen i det tynne refleksbåndet vi kjøpte på FK. Så det ble, æh, et dobbeltsydd tøykobbel av et eller annet slag, med en strikk på deler av båndet så det ikke er så tungt å holde igjen om han rykker til. *Det var den beste forklaringen jeg klart* :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 stk gummiert bånd i forskjellig str, det ene er 1,5 m ca og det andre er 3 m. Det lengste bruker jeg mest på turer der jeg ikke kan slippe henne, mens det korte bruker jeg når vi skal inn å ut av bilen og er på trening. Veldig godt grep og det blir ikke glatt selv om det blir vått. Jeg har ei som skal hilse på alt og alle, så hun kan finne på å bykse seg fremover, men etter at jeg kjøpte de med gummi, har jeg godt nåkk grep på båndet, så hun kommer ikke lengre enn det jeg gir henne, ikke sklir det utav hånda selv om hun kaster seg rundt for å prøve febrilsk å hilse. :) Ikke er de vonde å holde i heller, uten hansker. :) Anbefales absolutt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye ulike preferanser, ser jeg. Det er kanskje ikke så rart, det er jo en grunn til at det finnes ørten forskjellige kobbel... Men kan ikke noen finne ut hva jeg liker best, da? :aww: Jeg liker kanalkobbel av nylon veldig godt egentlig, jeg syns jeg har greit grep med det, og det er mykt og behagelig å holde i. Men så kunne jeg altså tenke meg et regulerbart et med ringer, og jeg tror aldri jeg har sett et kanalkobbel med ringer før?

Jeg er ikke glad i helt flate/flatvevde nylonkobbel, de syns jeg svir i hånda når hunden drar, og har ubehagelige kanter. Runde nylonkobbel er jeg heller ikke så innmari begeistret for, jeg syns ikke jeg får bra nok tak i det til å bruke det til Tinka. Lærkobbel har jeg bare hatt én gang, og det ble etterhvert nokså stivt etter å ha blitt brukt i regnvær. Jeg prøvde å smøre det inn med lærfett, men det endte bare med at det ble så fettete å ta på at jeg ikke hælte å bruke det lengre. Det er litt synd egentlig, for jeg opplevde det ikke som glatt når det ble vått. Det kan jo hende jeg behandlet det litt feil da, så jeg vil gjerne ha tips til hvordan man behandler lærkobbel på best mulig måte, for da kan jeg jo vurdere å kjøpe det igjen.

Ellers - har dere linker til disse gummierte koblene dere snakker om? Det kunne definitivt vært av interesse.

Ja, også liker jeg det flettede fleecekobbelet Benedicte har fra Cleanrun veldig godt (er det det samme du har, Marie?), men jeg er litt usikker på om det er sterkt nok? Det har vel litt nylon i seg, og det hjelper jo på kanskje, men allikevel. Er det noen som har prøvd det på hunder som er litt sterke og kan legge seg litt fram i båndet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i lærkobbel, men de må være myke. Nå presterte jeg å miste mitt trofaste lærkobbel i skogen her en dag, så jeg må ha nytt.

Ellers syns jeg retrieverkobbel er noe av det mest praktiske man finner innen hundebånd. Jeg kobbler og slipper Tarik flere ganger i løpet av en tur, og om jeg har behov for å kobble han raskt, er retrieverkobbelt veldig praktisk, Hverken jeg eller Tarik er fan av strup, så retrieverkobblene med innvendig stopp, som de selger blant annet på hund som hobby, er en favoritt. De er gode å holde i, men ulempen er at de trekker inn vann og skitt. I og for seg ikke noe problem, er ikke værre enn å la det tørke og børste av det.

Jeg kjøpte nettopp et kanalbånd, og det er også et veldig behagelig kobbel å bruke.

Så - lær eller nylon? Ja, takk, begge deler. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.handlers...php?prod_id=711 :) Jeg syns disse virker geniale. Det blir utviklet tøyler til ridning i samme materiale, og de er fantastisk behagelige syns jeg.

Det er dette gummierte båndet jeg har som TS lurte på link til :) Jeg har det i både svart/grå og svart/rosa ;) Veldig fornøyd! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt yndlingsbånd er faktisk Hurtta Pro kobbelet! :D Det er godt å holde i, passelig lengde, solig og slitesterkt. Det er engelt å henge rundt seg på tur og lydighetsstevner! jeg digger det :D (henger det liksom over skuldra og på skrå under arma på den motsatte siden. Det er liksom metall ved "håndtaket" på båndet slik at man kan feste klipsen der :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener man får "treningskobbel" som er i kanalbånd også, men jeg gikk vekk fra dem da jeg kutta meg på den brente nylonkanten (de ble smeltet for å ikke frynse). Nå har jeg to kenjanlærkobbel, et rett frem uten noe dill og et treningskobbel med div ringer. Bruker begge om hverandre. Elsker dem, syns ikke det er vanskelige å holde i om de blir glatte, men er jo vanesak og preferanser.

Jodlern fikk akkurat et retriverkobbel av psycholynx til jul, og det virker overraskende godt å holde i til å være nylon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Lærkobbel har jeg bare hatt én gang, og det ble etterhvert nokså stivt etter å ha blitt brukt i regnvær. Jeg prøvde å smøre det inn med lærfett, men det endte bare med at det ble så fettete å ta på at jeg ikke hælte å bruke det lengre. Det er litt synd egentlig, for jeg opplevde det ikke som glatt når det ble vått. Det kan jo hende jeg behandlet det litt feil da, så jeg vil gjerne ha tips til hvordan man behandler lærkobbel på best mulig måte, for da kan jeg jo vurdere å kjøpe det igjen.

Jeg foretrekker definitivt lærkobbel, og etter en tids bruk synes jeg ikke de blir glatte i regnvær heller. Jeg la det nye kenjankobbelet jeg kjøpte av -Therese- i en bøtte med vann for å fortere få det "slitt og gammelt mykt" jeg syntes det var for stivt..:icon_redface:

Mine hardner bare bittelitt når de blir våte, og de mykes opp igjen ila en vanlig tur. Og den ene gangen i året jeg smører de, bruker jeg vegetabilsk olje. En dæsj på en bomullsdott som jeg bretter over kobbelt, drar kobbelet gjennom bomullsdotten og voila, ferdig. Det eldste kobbelet mitt er et kvart århundre gammelt, og har blitt brukt på hund og hest hele veien. Det har blitt litt smalere (strekt seg) i krokenden, men det er absolutt like sterkt og solid som nytt. Kroken må muligens byttes ut etterhvert iom at hodet i svivelen er ganske slitt, men det er en minikostnad med tanke på all bruken jeg har fått ut av det.

De daglige koblene mine er da 180 lange, et fra Kenjan og et ukjent merke (husker rett og slett ikke) og jeg har to 5 meters fra Richo som sjeldent brukes her i byen. Da Valpis var valp var det kun det jeg brukte. Eller brukte og brukte, det slepte stort sett etter bakken det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definitivt lær! Har et i 2 meter som er veldig mykt og fint, men ettersom at jeg bare har et og er litt opphengt i å ha likedan kobbel og med samme lengde til begge to må jeg kjøpe et til. Har også to stk som er litt kortere som jeg bruker til de nå, men de begynner å bli nokså slitt.

Retrieverkobbel er kjempekjekt på tur, men da vil jeg ha mulighet til å stoppe på innsiden så det ikke struper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...