Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt aller beste kobbel!


Recommended Posts

Jeg har et helt ordinært nylonkobbel til Tinka som jeg i grunnen har likt veldig godt, men som jeg nå har hatt i en 5-6 år, og som derfor begynner å bli litt slitt. Så nå er jeg på utkikk etter et nytt! Og da lurer jeg litt på hva dere syns er det aller beste og mest praktiske kobbelet dere har, og hvilket der vil anbefale til meg. Hva liker dere best av lær og nylon?

Til Tinka liker jeg best kobbel som er ca. 1,8 meter langt, uten å bli for tungt. Ikke for smalt. Slitesterkt er et naturlig krav, det må tåle både jevnt trykk/drag (nei hun går vel ikke alltid like pent i bånd) og litt smårykk. Nok til å holde igjen 24 kg labrador i alle fall! Også må det være godt å holde i - ikke for hardt og uformelig i hånda.

Jeg har hatt litt lyst på et treningskobbel i lær med praktiske ringer og slikt - men er det egentlig noe særlig godt turkobbel? Jeg kan godt ha begge deler, da - både godt turkobbel og kobbel som er mer praktisk på trening, i byen og i andre situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har litt forskjellig, men ett jeg er veldig glad i å bruke om vinteren er ett som er heldekket i gummi. Det glir med andre ord ikke ut av hendene dine selv om du har på votter/hansker Ellers kjøp

Mitt yndlingsbånd er faktisk Hurtta Pro kobbelet! Det er godt å holde i, passelig lengde, solig og slitesterkt. Det er engelt å henge rundt seg på tur og lydighetsstevner! jeg digger det (henger det

Lær, åff kårs!

Jeg synes at de såkalte regulerbare båndene - dvs de med flere ringer - er gode og praktiske i nesten alle sammenhenger. Til Kovu har vi et Hunter lærbånd av den typen, som vi er veldig fornøyde med. Det upraktiske med lær er at det blir glatt. Men vi bruker i hovedsak bare den typen bånd til hundene normalt sett. Hvis jeg skulle kjøpt nytt nå ville jeg kjøpt et godt, regulerbart nylonbånd med refleks i. Refleks blir aldri feil. :) Merke er jeg generelt sett lite nøye på til vanlig bånd, jeg ser det an på selve båndet.

Elelrs er vi også veldig fornøyd med MR-koppel, men det bruker vi bevisst til trekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt ulike preferanser, jeg (også er det forskjell fra hund til hund hva som passer best også).

Til ren trening foretrekker jeg et kort, enkelt kobbel som lett kan puttes i lomma (det er vel bare på lineføring man kan ha kobbel på hunden i konkurranse). Derimot - en periode måtte jeg trene med dyret kobla HELE TIDA ("noen" var litt hormonelle og døve på et tidspunkt *host*), da brukte jeg et langt lærbånd, og forbanna meg på at jeg aldri skulle ha lærbånd igjen. Det blir, som Simira sier, veldig glatt når det blir vått, og da var det ikke lett å holde igjen en halvtam, 40 kg tung Willy som ville bort til damene :lol:

Da jeg skulle ha nytt leiebånd til guttungen (jeg forkasta etterhvert lærbåndet), gikk jeg for et ca 2 m langt bånd med sånn gummigrep. Det har ikke ringer eller noe, men er helt plain, men har et sinnsykt bra grep slik at det er lett å holdt hunden om han skulle gjøre noen byks framover (hvilket jo skjer rett som det er *flaut*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har litt forskjellig, men ett jeg er veldig glad i å bruke om vinteren er ett som er heldekket i gummi. Det glir med andre ord ikke ut av hendene dine selv om du har på votter/hansker :) Ellers kjøpte jeg 3 nye bånd på en jaktbutikk her om dagen. De var litt kortere i nylon, med ett mykt håndtak. Veldig greit å bruke hvis man bare skal ut og inn i bilen, på utstilling eller lignende :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser mange tenker på mye jeg ikke tenker på. Vi har alltid hatt et vanlig lærbånd - Fanta dro aldri i båndet. Monti derimot er ikke så enkel å jobbe med gå-fint-i-bånd.. Så i dag måtte jeg til innkjøp av et annet kobbel, siden det var smertefullt å holde han igjen i det tynne refleksbåndet vi kjøpte på FK. Så det ble, æh, et dobbeltsydd tøykobbel av et eller annet slag, med en strikk på deler av båndet så det ikke er så tungt å holde igjen om han rykker til. *Det var den beste forklaringen jeg klart* :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har 2 stk gummiert bånd i forskjellig str, det ene er 1,5 m ca og det andre er 3 m. Det lengste bruker jeg mest på turer der jeg ikke kan slippe henne, mens det korte bruker jeg når vi skal inn å ut av bilen og er på trening. Veldig godt grep og det blir ikke glatt selv om det blir vått. Jeg har ei som skal hilse på alt og alle, så hun kan finne på å bykse seg fremover, men etter at jeg kjøpte de med gummi, har jeg godt nåkk grep på båndet, så hun kommer ikke lengre enn det jeg gir henne, ikke sklir det utav hånda selv om hun kaster seg rundt for å prøve febrilsk å hilse. :) Ikke er de vonde å holde i heller, uten hansker. :) Anbefales absolutt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye ulike preferanser, ser jeg. Det er kanskje ikke så rart, det er jo en grunn til at det finnes ørten forskjellige kobbel... Men kan ikke noen finne ut hva jeg liker best, da? :aww: Jeg liker kanalkobbel av nylon veldig godt egentlig, jeg syns jeg har greit grep med det, og det er mykt og behagelig å holde i. Men så kunne jeg altså tenke meg et regulerbart et med ringer, og jeg tror aldri jeg har sett et kanalkobbel med ringer før?

Jeg er ikke glad i helt flate/flatvevde nylonkobbel, de syns jeg svir i hånda når hunden drar, og har ubehagelige kanter. Runde nylonkobbel er jeg heller ikke så innmari begeistret for, jeg syns ikke jeg får bra nok tak i det til å bruke det til Tinka. Lærkobbel har jeg bare hatt én gang, og det ble etterhvert nokså stivt etter å ha blitt brukt i regnvær. Jeg prøvde å smøre det inn med lærfett, men det endte bare med at det ble så fettete å ta på at jeg ikke hælte å bruke det lengre. Det er litt synd egentlig, for jeg opplevde det ikke som glatt når det ble vått. Det kan jo hende jeg behandlet det litt feil da, så jeg vil gjerne ha tips til hvordan man behandler lærkobbel på best mulig måte, for da kan jeg jo vurdere å kjøpe det igjen.

Ellers - har dere linker til disse gummierte koblene dere snakker om? Det kunne definitivt vært av interesse.

Ja, også liker jeg det flettede fleecekobbelet Benedicte har fra Cleanrun veldig godt (er det det samme du har, Marie?), men jeg er litt usikker på om det er sterkt nok? Det har vel litt nylon i seg, og det hjelper jo på kanskje, men allikevel. Er det noen som har prøvd det på hunder som er litt sterke og kan legge seg litt fram i båndet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad i lærkobbel, men de må være myke. Nå presterte jeg å miste mitt trofaste lærkobbel i skogen her en dag, så jeg må ha nytt.

Ellers syns jeg retrieverkobbel er noe av det mest praktiske man finner innen hundebånd. Jeg kobbler og slipper Tarik flere ganger i løpet av en tur, og om jeg har behov for å kobble han raskt, er retrieverkobbelt veldig praktisk, Hverken jeg eller Tarik er fan av strup, så retrieverkobblene med innvendig stopp, som de selger blant annet på hund som hobby, er en favoritt. De er gode å holde i, men ulempen er at de trekker inn vann og skitt. I og for seg ikke noe problem, er ikke værre enn å la det tørke og børste av det.

Jeg kjøpte nettopp et kanalbånd, og det er også et veldig behagelig kobbel å bruke.

Så - lær eller nylon? Ja, takk, begge deler. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.handlers...php?prod_id=711 :) Jeg syns disse virker geniale. Det blir utviklet tøyler til ridning i samme materiale, og de er fantastisk behagelige syns jeg.

Det er dette gummierte båndet jeg har som TS lurte på link til :) Jeg har det i både svart/grå og svart/rosa ;) Veldig fornøyd! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt yndlingsbånd er faktisk Hurtta Pro kobbelet! :D Det er godt å holde i, passelig lengde, solig og slitesterkt. Det er engelt å henge rundt seg på tur og lydighetsstevner! jeg digger det :D (henger det liksom over skuldra og på skrå under arma på den motsatte siden. Det er liksom metall ved "håndtaket" på båndet slik at man kan feste klipsen der :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener man får "treningskobbel" som er i kanalbånd også, men jeg gikk vekk fra dem da jeg kutta meg på den brente nylonkanten (de ble smeltet for å ikke frynse). Nå har jeg to kenjanlærkobbel, et rett frem uten noe dill og et treningskobbel med div ringer. Bruker begge om hverandre. Elsker dem, syns ikke det er vanskelige å holde i om de blir glatte, men er jo vanesak og preferanser.

Jodlern fikk akkurat et retriverkobbel av psycholynx til jul, og det virker overraskende godt å holde i til å være nylon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Lærkobbel har jeg bare hatt én gang, og det ble etterhvert nokså stivt etter å ha blitt brukt i regnvær. Jeg prøvde å smøre det inn med lærfett, men det endte bare med at det ble så fettete å ta på at jeg ikke hælte å bruke det lengre. Det er litt synd egentlig, for jeg opplevde det ikke som glatt når det ble vått. Det kan jo hende jeg behandlet det litt feil da, så jeg vil gjerne ha tips til hvordan man behandler lærkobbel på best mulig måte, for da kan jeg jo vurdere å kjøpe det igjen.

Jeg foretrekker definitivt lærkobbel, og etter en tids bruk synes jeg ikke de blir glatte i regnvær heller. Jeg la det nye kenjankobbelet jeg kjøpte av -Therese- i en bøtte med vann for å fortere få det "slitt og gammelt mykt" jeg syntes det var for stivt..:icon_redface:

Mine hardner bare bittelitt når de blir våte, og de mykes opp igjen ila en vanlig tur. Og den ene gangen i året jeg smører de, bruker jeg vegetabilsk olje. En dæsj på en bomullsdott som jeg bretter over kobbelt, drar kobbelet gjennom bomullsdotten og voila, ferdig. Det eldste kobbelet mitt er et kvart århundre gammelt, og har blitt brukt på hund og hest hele veien. Det har blitt litt smalere (strekt seg) i krokenden, men det er absolutt like sterkt og solid som nytt. Kroken må muligens byttes ut etterhvert iom at hodet i svivelen er ganske slitt, men det er en minikostnad med tanke på all bruken jeg har fått ut av det.

De daglige koblene mine er da 180 lange, et fra Kenjan og et ukjent merke (husker rett og slett ikke) og jeg har to 5 meters fra Richo som sjeldent brukes her i byen. Da Valpis var valp var det kun det jeg brukte. Eller brukte og brukte, det slepte stort sett etter bakken det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Definitivt lær! Har et i 2 meter som er veldig mykt og fint, men ettersom at jeg bare har et og er litt opphengt i å ha likedan kobbel og med samme lengde til begge to må jeg kjøpe et til. Har også to stk som er litt kortere som jeg bruker til de nå, men de begynner å bli nokså slitt.

Retrieverkobbel er kjempekjekt på tur, men da vil jeg ha mulighet til å stoppe på innsiden så det ikke struper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...