Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Recommended Posts

Skrevet

"Å gi mor en julegave" uttales vanligvis "å ji mor en julegave", mens jeg har (hatt) en tendens til å si "å i mor en julegave". Altså bare i, uten j-lyd foran. "I år ir æ pappa ei bok om ved i julegave" i stedet for "i år jir æ pappa ei bok om ved i julegave."

Jeg trodde jeg var kvitt det da, men nå snakket jeg nettopp med mamma i telefonen, og da snakket jeg om noe som jeg skulle "i" min søster i julegave...

Hadde nok ikke hørt det, jeg. Trønderdialekten(e) krever konsentrasjon for en utenforstående, sånn innimellom. Da siler man ut bagateller som ikke har noe å si for betydningen :D

Hvorfor vil noen hete Solrik, som uttalt av Fredrik/Henrik?! :blink:

Og hvorfor blir teksten min skrevet i fet?

Fordi pekeren din hviler på B oppe på verktøylinja :D

Nei, det er det IKKE. HJELP :huh:

  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Skrevet

Det språkrådet synes jeg er helt på jordet i enkelte sammenhenger, dessverre. Vel utvikles språket hele tida, men jeg synes rett og slett det er trist at man skal akseptere at kj-lyden byttes ut med skj i stadig større grad. Kj-lyden er for meg en norsk spesialitet, og om den forsvinner så forsvinner også litt av det norske språks identitet på en måte (og nå uttaler jeg meg som vanlig om ting jeg overhodet ikke har peiling på, men jeg har sterke meninger om det likevel :lol:).

Jeg er en av de som ikke hører forskjell på disse lydene. Har aldri gjort det, og det er det eneste problemet jeg noen ganger har hatt når det gjelder lesing og skriving (jeg trengte noen ekstratimer, men straks jeg fikk noen regler for hva som var rett å skrive klarte jeg i det minste å skrive riktig - jeg hører fortsatt ikke forskjell, og sier nok feil hele tiden).

:lol: Nå kom jeg på at min tysklærer på videregående snakket mye om disse bergenserne som ikke skjønte forskjellen på ligg og legg :lol: Bergenserne sier ofte: Gå og LIGG i ommen, mens vi andre helst sier: gå og LEGG i ovnen.

*skyldig* :whistle:

Skrevet

Bokmål og nynorsk er offisielle, normerte skriftspråk, ikke tålemål. Tidligere var det påkrevd at programledere og nyhetsopplesere i NRK snakket normert bokmål ELLER nynorsk. Det er det ikke lenger. Så, dersom du klarer å identifisere 1 person her i landet som normalt snakker bokmål eller nynorsk, og ikke en dialekt, eller en blanding av dialekter, så vil jeg veldig gjerne vite hvem det er.

Liv Ullman snakker tilnærmet riksmål, men det er altså ikke en offisiell norsk skriftnorm, men en levning fra tiden da Norge var en dansk koloni.

Se om du finner et klipp med Ole Henrik Magga. Selv Norsk Språkråd sier han snakker bokmål. Slik snakker alle i min gen og eldre på hjemplassen min.

Skrevet

Er det noen som er fra Moldetraktene her? Jeg har en kollega som sier gidde og blidde. Ellers snakker hun det jeg kaller normalt (ja, hun sier i for jeg og sånt, men det er jo dialekt. Er gidde og blidde moldedialekt? Altså, jeg syns jo det er litt søtt, så jeg retter ikke på henne, men tenk om hun tror at det er riktig :huh:

Hehe, å si gidde i stedet for gav du tenkte på? det er ganske utbredt i hele møre og romsdal :P blidde skjønner jeg ikke hva skal bety! Men ja, maaaange merkelige ord som dukker opp utenfor storbyene, heldigvis vet vi somoftest at det ikke er "ekte" ord, og formulerer oss derfor litt annerledes når vi skriver ;)

Skrevet

EDIT: Dere som sier skjært og bært, sier dere skjærte og bærte i preteritum?

Nei, jeg bytter nok på, hører jeg. (Har nå prøvesnakka litt for meg sjøl på kontoret). Jeg kan si "skar du deg i finger'n?" og "skjærte du deg", men jeg vil aldri si at jeg bærte noe. :P
Skrevet

Jeg ville sagt "Jeg bar det opp trappa", men jeg kunne også funnet på å si "Har du bært opp tinga dine?" :P Fritt for å bytte på litt!

  • Like 2
Skrevet
Jeg er en av de som ikke hører forskjell på disse lydene. Har aldri gjort det, og det er det eneste problemet jeg noen ganger har hatt når det gjelder lesing og skriving (jeg trengte noen ekstratimer, men straks jeg fikk noen regler for hva som var rett å skrive klarte jeg i det minste å skrive riktig - jeg hører fortsatt ikke forskjell, og sier nok feil hele tiden).

Jeg greier jo ikke for mitt bare liv å skjønne at man ikke hører forskjell, jeg :). Men det blir kanskje litt som med musikk - noen bare hører ikke toner, om de er høyere eller lavere og er rett og slett tonedøve?

*skyldig* :whistle:

*fnis*

Skrevet

Ikke min denne, men vi hadde høytlesning på ungdomsskolen i engelskklassen. En gutt leste dette om Pocahontas, da de hadde reist med båt over havet og hun fikk gå i land: "...she was brought as hore". Skulle jo være ashore, Haha :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg greier jo ikke for mitt bare liv å skjønne at man ikke hører forskjell, jeg :). Men det blir kanskje litt som med musikk - noen bare hører ikke toner, om de er høyere eller lavere og er rett og slett tonedøve?

Vel, jeg hører litt dårlig, men det kom ikke før etter militæret :P

Jeg hører forskjell når andre sier det (det skjer ganske ofte at min samboer skal forklare meg forskjellen - og da tror jeg at jeg hører en forskjell). Jeg hører bare ikke at jeg selv sier feil.

Skrevet

Min søster las en gang, da hun var en 13-14 år gammel, personifisering som person-fise-ring.

Jeg får litt pepper av en viss person for å si "mest sannsynlig vis". Jeg ser fortsatt ikke hva som er feilen med det. :icon_confused:

Skrevet

Jeg får litt pepper av en viss person for å si "mest sannsynlig vis". Jeg ser fortsatt ikke hva som er feilen med det. :icon_confused:

Holder det ikke å si "sannsynligvis"?

  • Like 2
Skrevet

Jeg trodde inntil for noen år siden at det het stripend, ikke stipend... uttaler alltid insekt feil, eller riktig på Dansk da. Egentlig har jeg sagt veldig mye feil, men kom plutselig ikke på det nå..

Skrevet

Som Hermes seier, det er ein rein Rogalandsting, og ikkje eingong eg, med ganske sterke rogalandstrekk i dialekta, byggjer opp spørsmål slik. Kona mi og hennar familie som er frå Haugesund, derimot, dei byrjar alle spørsmål med "om", og du kan tru ho fekk høyre det når ho kom inn i min familie, særleg av søskna mine :lol:

:lol: Ja, jeg fikk høre det da jeg begynte på folkehøgskole, spesielt av østlendingene. Men de gav seg med masinga da jeg spurte om filmen var en person, siden de sa "hvem film" ol. :lol:

Skrevet

Min søster las en gang, da hun var en 13-14 år gammel, personifisering som person-fise-ring.

Jeg får litt pepper av en viss person for å si "mest sannsynlig vis". Jeg ser fortsatt ikke hva som er feilen med det. :icon_confused:

Holder det ikke å si "sannsynligvis"?

Nettopp! Man trenger ikke dobbelt opp! :P

Skrevet

Puttslig HETER puttslig. Hva er plutselig liksom?

Hunden ligger ved siden FRA peisen (Alldeles ikke ved siden av)

Og uansett hvor jeg skal skal jeg OPP. Jeg skal opp til Danmark, opp til Australia, opp til Oslo.

  • Like 1
Skrevet

Og uansett hvor jeg skal skal jeg OPP. Jeg skal opp til Danmark, opp til Australia, opp til Oslo.

Min mor skal alltid ned. Det er kanskje logisk, når man bor i Norge, men ikke alltid...

  • Like 1
Skrevet

I familyen min tuller vi mye med språket. Jeg kan feks (greier heller, så ikke gidd å prøv) forskjellene på og/å.

LENGE trodde jeg at en vedkubbe het gubbe, fordi mams og paps sier alltid "Hiver du en gubbe i ovnen eller?" Tror jeg var oppi ungdomsskolealder før jeg skjønte at det het kubbe, og ikke gubbe... :icon_redface::lol:

Skrevet

Og uansett hvor jeg skal skal jeg OPP. Jeg skal opp til Danmark, opp til Australia, opp til Oslo.

Vet du, her på Toten sier alle at de skal OPP til noe. Eller oppat. Uansett hvor de skal. :lol:

  • Like 2
Skrevet
Vel, jeg hører litt dårlig, men det kom ikke før etter militæret :P

Du hører sannsynligvis litt dårlig ETTER, tenker jeg vi sier - det er helt vanlig med menn når de blir voksne, har jeg hørt :P.

  • Like 1
Skrevet
De har ingen skrift rett og slett.

De har ingen skrift komma rett og slett.

Flerparten av mine elever har ikke pennal en gang.

Flerparten (er "flerparten" egentlig et ord? Heter det ikke "flesteparten"?) av mine elever har ikke pennal komma en gang engang.

:innocent:

:hmm:

:icon_redface:

:flowers:

  • Like 4
Skrevet

Jeg kan fortelle en morsom skrivevanske jeg har. Jeg blander alltid bokstavene K og G. Av og til D og T og andre bokstaver også, men jeg har størst problemer med K og G.

En dag skrev jeg en hel dag at jeg hadde fått "knagsår på foten". I mine øyne var det helt rett skrevet, før jeg omsider så tilbake på det jeg hadde skrevet noen dager etterpå, og innså feilen. Jeg kan også skrive "jeg kikk en tur". Eller "jeg skal ganskje feire jul hjemme i år".

Jeg husker jeg fortalte dette til musikklæreren min som var vakt på en tentamen vi hadde på ungdomskolen. Alle de andre i klassen lo av meg, mens han tok det veldig seriøst! I ettertid fikk jeg ta en dysleksi test som visste at jeg ikke hadde noe dysleksi, men at det kunne være en for mild form til at testen "fanget det opp". Nå den dag i dag, er det egentlig bare veldig morsomt, men jeg lurer veldig på hvorfor jeg gjør det, for de bokstavene ligner ikke på hverandre på hverken utseende eller lyd :lol:

Skrevet

De har ingen skrift komma rett og slett.

Flerparten (er "flerparten" egentlig et ord? Heter det ikke "flesteparten"?) av mine elever har ikke pennal komma en gang engang.

:innocent:

:hmm:

:icon_redface:

:flowers:

Haha! Busted!

Jeg har brent meg så mange ganger når jeg har begitt meg utpå grammatiske diskusjoner, at jeg ikke tørr å kritisere andre som gjør feil. (Med mindre det er en lærer da, selvfølgelig :D .)

Skrevet

Åh, nå kom jeg på at jeg i tale har en tendens til å bytte på "i går" og "i fjor". Det kommer helt spontant og automatisk ut at jeg ikke har sovet siden i fjor, for eksempel. Hvilket er drøyt om det ikke er helt i begynnelsen av januar.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...