Ting du sier/har sagt feil?

[TonjeM]

Er morsomt dette da! (Ihvertfall så lenge vi lar de fisefine og de som lever lykkelig i barndommens språk være i ro!)

Men uttale er morsom ting, og jeg må innrømme at noen ganger når man hører et feiluttalt ord, så hender det man tar det med seg og bruker det fordi det høres morsomt ut. Her hjemme har vi et par slike ord.. vi sier feks scheftisk istedenfor skeptisk (datteren min pleide å si det, og så er det blitt hengende igjen). Meg jeg opplever rett som det er at noen tar meg til side og visker til meg "Du, det heter skeptisk ikke scheftisk". Eller en gang jeg var på reise med kolleger og vi kom på hotellet og så sier den ene "Vi møtes i foiærn om et kvarter".. og jeg skjønte ingenting. Gikk til resepsjonen og spurte hvor jeg fant foiærn og resepsjonisten ante ikke. Men det var jo foajeen (OK, jeg greier ikke å stave det, men uttaler det med sånn fin fransk schvung) som var ment.. det er et ord vi har med oss. Og så bærnås for bernaise.. (blir også rettet på av andre).

Faren min var veldig pirkete med oss som barn at vi skulle lære forskjellen på kj-lyd og skj-lyd, og den regla vi måtte si, den sitter fremdeles: KjellkjørtetilKinaforåkjøpekjedeligkyllingkinnskinn. Og den ser ut å gå i arv.. sønnen min kan den også..og mine nieser. I juleselskap har vi rene koret som sier den der.

[OlavEmil]

jeg skylder på hjernmangel. fnis!

*hoste* hjernEmangel *hoste*

[Djervekvinnen]

[OlavEmil]

[Synnikken]

Å huff, med min bergensdialekt har jeg mye rart jeg sier. Men når jeg snakker feks på tlf med soppen ( ) Vil jeg påstå jeg har rimelig mye på bokmålsk.

Jeg sier feks "Kefoke?" til "Hva er det for noe?"

[Maria]

Jeg tror ikke jeg sier så mye feil lenger.. Håper det! Men jeg blander litt pent og litt "mindre pent" språk, helt klart!

Jeg sier for eksempel "føtta", "henda". Men jeg sier "elg" og jeg sier "banan".

Jeg irriterer meg litt over skikkelig vestkantnorsk, jeg. Min samboer er vokst opp på beste vestkant, og snakker typisk "pent oslosk": Greit nok å prate pent, altså. Men det heter faktisk ikke sengen, buksen eller jakken. Det heter senga, buksa og jakka - om man skal bruke hunnkjønnsformen (ja, jeg vet man liksom skal kunne velge). At kjæresten snakker sånn er en ting - han er vokst opp på Oslo vest, og sånn snakker de der. Men når min kusine som bor borti gata her snakker sånn blir det bare kunstig og tilgjort i mine ører. Jeg synes stort sett det er veldig ok at folk snakker sånn som de gjør sålenge de ikke prøver hardt å være noen annen enn de er.

Og forskjell på hun/henne... Gah! Det er helt forferdelig å høre på. Jeg er dessuten nazi på da/når.

Men igjen - folk snakker som de snakker, og det synes jeg er helt ok, sålenge det ikke dreier seg om grove grammatiske feil.

[Argyr]

Jeg kommer ikke på noe jeg sier feil (hadde jeg visst det så hadde jeg vel ikke sagt det ), men hører stadig folk si "infark". Det skal være en t der.

Jeg roter fælt med retninger da, sier at jeg kommer nedover når jeg faktisk skal opp (nord) og sånt. Alt er nedover, begge veier.

[Bellare]

Veit i vert fall at når eg var lita, så sa eg kamel i staden for kanel

Å, jeg har mye, men jeg kommer ikke på noe nå.

Må bare nevne noe som irriterer meg skikkelig. Folk som sier slikt som "skjært" eller "bært" istedenfor "skåret" og "båret". Teiteste jeg vet om! Og folk som har klare hun/henne eller den/det - feil. Og sånne kj/sj/skj-feil. Dumminger!

Var for eksempel en klassekamerat av meg som presterte med komplimentere noens skjede. Skjede og kjede (som i et smykke) er to ganske forskjellige ting.

Er både teit og dum eg då Er dei som "ikkje" forstår som er dumme

[SandyEyeCandy]

Åh, nå kom jeg på noe festlig jeg sa feil som liten! Leste i bøker om farlige kannibaler og sånt, og lurte fælt på hva sånne urin-vånere var for noe. (For de av dere som kanskje er ukjente med begrepet, så leses det altså ur-innvåner).

[Papillon]

Åh, nå kom jeg på noe festlig jeg sa feil som liten! Leste i bøker om farlige kannibaler og sånt, og lurte fælt på hva sånne urin-vånere var for noe. (For de av dere som kanskje er ukjente med begrepet, så leses det altså ur-innvåner).

Haha, samme har jeg trodd! Også dalmantiner da, sa jeg før, før jeg leste på sonen at noen ble så irriterte på folk som sa dalmaNtiner..

[Maria]

Haha. Jeg husker søsteren min leste en tekst for mamma en gang. Jeg husker ikke hvor gammel hun var, men hun hadde ikke lest i mange år, for å si det sånn. Og gjennom hele stilen leste hun om hélene, altså som i en hæl/hel, flere heler. Mamma valgte å ikke si noe, men teksten handlet jo om lille Helene, da... Herregud så jeg lo (slem storesøster som jeg var)!

[Gjest]

Er morsomt dette da! (Ihvertfall så lenge vi lar de fisefine og de som lever lykkelig i barndommens språk være i ro!)

Men uttale er morsom ting, og jeg må innrømme at noen ganger når man hører et feiluttalt ord, så hender det man tar det med seg og bruker det fordi det høres morsomt ut. Her hjemme har vi et par slike ord.. vi sier feks scheftisk istedenfor skeptisk (datteren min pleide å si det, og så er det blitt hengende igjen).

Jeg sier scheptisk jeg, på tull altså, men synes det er ett sånn litt herlig ord. Bruker det mye når jeg snakker "på vegne" av Aisha, for hun er jo scheptisk til mye.

EDIT: Ellers så synes jeg forøvrig norsk ungdom språk bare er forvirrende. De eneste jeg under oppveksten stort sett har pratet norsk med er foreldrene mine og søsknene mine som har lært norsk av foreldrene mine også. Så jeg blir helt forvirret jeg når norsk ungdom begynner å prate om kleint, på dealern, begynt å or(d)ne, osv. osv.

[Evelzz]

Jeg klarer ALDRI å si ordet "vaskekost" når jeg er full, det blir utelukkende alltid vaskeSkost! Har blitt mye humor med det der

Men sånn edru pleier det og gå greit. Sett bort fra at jeg er bergensk da, og at jeg egentlig tror vår dialekt utelukkende er til for at vi skal forstå hverandre! Det er liksom ikke alle som skjønner hva vi sier alltid, føler jeg

[TonjeM]

Jeg sier scheptisk jeg, på tull altså, men synes det er ett sånn litt herlig ord. Bruker det mye når jeg snakker "på vegne" av Aisha, for hun er jo scheptisk til mye.

EDIT: Ellers så synes jeg forøvrig norsk ungdom språk bare er forvirrende. De eneste jeg under oppveksten stort sett har pratet norsk med er foreldrene mine og søsknene mine som har lært norsk av foreldrene mine også. Så jeg blir helt forvirret jeg når norsk ungdom begynner å prate om kleint, på dealern, begynt å or(d)ne, osv. osv.

Nemlig! Scheftisk er et deilig ord!

Gubben min husker aldri hva de australske aboriginene kalles, han kaller dem alltid auberginer (og tror det er riktig!)

[SandyEyeCandy]

Faren min sier "akrobat" i stedet for akkurat, på tull altså, men det irriterer meg bare. Han begynte nemlig å si det mens han var sammen med en fryktelig heks av et kvinnemenneske, fordi de var sånn "søte og interne" sammen. Grøss.

[Raksha]

Huff, tror ikke jeg skal begynne å tenke så hardt på det. Men som vestlending, dvs stavangermenneske, så er det naturlig å begynne spørresetninger med "om..." "om jeg kan få en is?" osv. Og jeg har fryktelig vanskelig for å si "hele tiden" blir "hele veien"

[Hermes]

Huff, tror ikke jeg skal begynne å tenke så hardt på det. Men som vestlending, dvs stavangermenneske, så er det naturlig å begynne spørresetninger med "om..." "om jeg kan få en is?" osv.

Det der tror jeg er en rogalandsgreie. Tror ikke du hører det nord for Haugesund.

[Raksha]

Det der tror jeg er en rogalandsgreie. Tror ikke du hører det nord for Haugesund.

Stemmer nok det. Troor ikke jeg har hørt bergensere si det hvertfall.

[tm100008]

Jeg synes det er absolutt best når jeg vinner banken

[tm100008]

Huff, tror ikke jeg skal begynne å tenke så hardt på det. Men som vestlending, dvs stavangermenneske, så er det naturlig å begynne spørresetninger med "om..." "om jeg kan få en is?" osv. Og jeg har fryktelig vanskelig for å si "hele tiden" blir "hele veien"

Åjaa!

Jeg har bodd en del år i Stavanger, og jeg har adoptert en del fra den dialekten visst. Om du synes det er rart?

[Lotta]

Jeg sier også dedikere, men dedikere og dedisere er to litt forskjellige ting. Mange blander dette, faktisk så mange at jeg tror det er lov å bruke dedikere for dedisere.

EDIT: Dedisere kommer fra latin, dedicare. På latinsk vil c-en uttales som k. Hvis du har dedisert noe til en person, så kalles det er dedikasjon. Er det rart det blir krøll?

Fra ordboken:

Ooops - det heter ikke latinsK - det heter latin... Sorry, altså

[Raksha]

Åjaa!

Jeg har bodd en del år i Stavanger, og jeg har adoptert en del fra den dialekten visst. Om du synes det er rart?

Ikke i det heletatt! Om jeg er rar?

[Lotta]

I likhet med "Hvem vei skal du" og sjole og sjue, er det barnespråk som har blitt en etablert del av språket i enkelte ungdomskulturer og etterhvert i voksenspråket til de samme. Det er ikke dialekt men slurv. *dukkejævlifortforalleskyllebøttenesomkommer*

Tja, faktisk er endringen i uttalen av "kj" til "sj" i norsk uttale å betrakte som en pågående språkendring (som f eks bortfallet av stemt d-lyd og th-lyd fra gammelnorsk) og en av de få som kan dokumenteres i vår levetid. Spennende, i språkhistorisk sammenheng, så får man jo mene hva man vil om årsaken.

Her kan du lese hva språkrådet sier:

http://www.sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/2006/Spraaknytt_1_2006/Fonetisk_perspektiv/

[Taz]

Dog får jeg mark når jeg hører nordmenn snakke "svensk" når de er i Sverige, når svenskene meget vel forstår norsk. Jeg synes også det er påtagelig oftere at nordmenn går over til svorsk enn motsatt.

Prøv å gjør deg forstått i Sverige med Stavanger-dialekt.

Hvis de kommer fra Skåne så er det en sjangs de forstår, men omtrent ingen andre steder.

Så svorsk er veldig nødvendig når jeg prater med svensker.

Ikke alltid jeg blir forstått i Norge heller, når jeg vandrer ut av Rogaland. ^^

[ida]

Tja, faktisk er endringen i uttalen av "kj" til "sj" i norsk uttale å betrakte som en pågående språkendring (som f eks bortfallet av stemt d-lyd og th-lyd fra gammelnorsk) og en av de få som kan dokumenteres i vår levetid. Spennende, i språkhistorisk sammenheng, så får man jo mene hva man vil om årsaken.

Her kan du lese hva språkrådet sier:

http://www.sprakrad...isk_perspektiv/

Interessant. Men i gruppen østnorske mennesker i alderen 29 - 61 skilte alle på kj og skj. De var ikke målgruppa, så da får vi gå ut fra at målggruppa var yngre enn 29. Jeg tror jeg har hørt han språkrådfyren Finn - Erik Vinje (er det ikke det han heter?) snakke om det på radioen for lenge siden. Så klart språket utvikler seg. Noe annet hadde vært rart. Ikke alle sider av utviklingen er like sjarmerende