Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du sier/har sagt feil?


Recommended Posts

Skrevet

"Å gi mor en julegave" uttales vanligvis "å ji mor en julegave", mens jeg har (hatt) en tendens til å si "å i mor en julegave". Altså bare i, uten j-lyd foran. "I år ir æ pappa ei bok om ved i julegave" i stedet for "i år jir æ pappa ei bok om ved i julegave."

Jeg trodde jeg var kvitt det da, men nå snakket jeg nettopp med mamma i telefonen, og da snakket jeg om noe som jeg skulle "i" min søster i julegave...

Hadde nok ikke hørt det, jeg. Trønderdialekten(e) krever konsentrasjon for en utenforstående, sånn innimellom. Da siler man ut bagateller som ikke har noe å si for betydningen :D

Hvorfor vil noen hete Solrik, som uttalt av Fredrik/Henrik?! :blink:

Og hvorfor blir teksten min skrevet i fet?

Fordi pekeren din hviler på B oppe på verktøylinja :D

Nei, det er det IKKE. HJELP :huh:

  • Svar 243
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Denne diskusjonen må jeg holde meg langt unna kjenner jeg. Jeg får aldeles noia. Talemålet irriterer jeg meg ikke all verdens over. Folk snakker dialekt og det må de få lov til. Men derimot skriftsprå

Den største feilen jeg kommer på nå, er skriftlig - jeg skrev masteroppgave hvor ordet "mangfold" var et sentralt begrep, men det ble stadig vekk til "mannfolk" når fingrene løp avgårde på tastaturet.

Kom bare på en sånn i farta. Var et engangstilfelle, men humrer av det enda: Mamma skulle hjelpe meg å finne støvsugerpose nedi Budapest, vi går inn i en butikk og ser oss litt rundt. Mamma går bor

Skrevet

Det språkrådet synes jeg er helt på jordet i enkelte sammenhenger, dessverre. Vel utvikles språket hele tida, men jeg synes rett og slett det er trist at man skal akseptere at kj-lyden byttes ut med skj i stadig større grad. Kj-lyden er for meg en norsk spesialitet, og om den forsvinner så forsvinner også litt av det norske språks identitet på en måte (og nå uttaler jeg meg som vanlig om ting jeg overhodet ikke har peiling på, men jeg har sterke meninger om det likevel :lol:).

Jeg er en av de som ikke hører forskjell på disse lydene. Har aldri gjort det, og det er det eneste problemet jeg noen ganger har hatt når det gjelder lesing og skriving (jeg trengte noen ekstratimer, men straks jeg fikk noen regler for hva som var rett å skrive klarte jeg i det minste å skrive riktig - jeg hører fortsatt ikke forskjell, og sier nok feil hele tiden).

:lol: Nå kom jeg på at min tysklærer på videregående snakket mye om disse bergenserne som ikke skjønte forskjellen på ligg og legg :lol: Bergenserne sier ofte: Gå og LIGG i ommen, mens vi andre helst sier: gå og LEGG i ovnen.

*skyldig* :whistle:

Skrevet

Bokmål og nynorsk er offisielle, normerte skriftspråk, ikke tålemål. Tidligere var det påkrevd at programledere og nyhetsopplesere i NRK snakket normert bokmål ELLER nynorsk. Det er det ikke lenger. Så, dersom du klarer å identifisere 1 person her i landet som normalt snakker bokmål eller nynorsk, og ikke en dialekt, eller en blanding av dialekter, så vil jeg veldig gjerne vite hvem det er.

Liv Ullman snakker tilnærmet riksmål, men det er altså ikke en offisiell norsk skriftnorm, men en levning fra tiden da Norge var en dansk koloni.

Se om du finner et klipp med Ole Henrik Magga. Selv Norsk Språkråd sier han snakker bokmål. Slik snakker alle i min gen og eldre på hjemplassen min.

Skrevet

Er det noen som er fra Moldetraktene her? Jeg har en kollega som sier gidde og blidde. Ellers snakker hun det jeg kaller normalt (ja, hun sier i for jeg og sånt, men det er jo dialekt. Er gidde og blidde moldedialekt? Altså, jeg syns jo det er litt søtt, så jeg retter ikke på henne, men tenk om hun tror at det er riktig :huh:

Hehe, å si gidde i stedet for gav du tenkte på? det er ganske utbredt i hele møre og romsdal :P blidde skjønner jeg ikke hva skal bety! Men ja, maaaange merkelige ord som dukker opp utenfor storbyene, heldigvis vet vi somoftest at det ikke er "ekte" ord, og formulerer oss derfor litt annerledes når vi skriver ;)

Skrevet

EDIT: Dere som sier skjært og bært, sier dere skjærte og bærte i preteritum?

Nei, jeg bytter nok på, hører jeg. (Har nå prøvesnakka litt for meg sjøl på kontoret). Jeg kan si "skar du deg i finger'n?" og "skjærte du deg", men jeg vil aldri si at jeg bærte noe. :P
Skrevet

Jeg ville sagt "Jeg bar det opp trappa", men jeg kunne også funnet på å si "Har du bært opp tinga dine?" :P Fritt for å bytte på litt!

  • Like 2
Skrevet
Jeg er en av de som ikke hører forskjell på disse lydene. Har aldri gjort det, og det er det eneste problemet jeg noen ganger har hatt når det gjelder lesing og skriving (jeg trengte noen ekstratimer, men straks jeg fikk noen regler for hva som var rett å skrive klarte jeg i det minste å skrive riktig - jeg hører fortsatt ikke forskjell, og sier nok feil hele tiden).

Jeg greier jo ikke for mitt bare liv å skjønne at man ikke hører forskjell, jeg :). Men det blir kanskje litt som med musikk - noen bare hører ikke toner, om de er høyere eller lavere og er rett og slett tonedøve?

*skyldig* :whistle:

*fnis*

Skrevet

Ikke min denne, men vi hadde høytlesning på ungdomsskolen i engelskklassen. En gutt leste dette om Pocahontas, da de hadde reist med båt over havet og hun fikk gå i land: "...she was brought as hore". Skulle jo være ashore, Haha :D

  • Like 2
Skrevet

Jeg greier jo ikke for mitt bare liv å skjønne at man ikke hører forskjell, jeg :). Men det blir kanskje litt som med musikk - noen bare hører ikke toner, om de er høyere eller lavere og er rett og slett tonedøve?

Vel, jeg hører litt dårlig, men det kom ikke før etter militæret :P

Jeg hører forskjell når andre sier det (det skjer ganske ofte at min samboer skal forklare meg forskjellen - og da tror jeg at jeg hører en forskjell). Jeg hører bare ikke at jeg selv sier feil.

Skrevet

Min søster las en gang, da hun var en 13-14 år gammel, personifisering som person-fise-ring.

Jeg får litt pepper av en viss person for å si "mest sannsynlig vis". Jeg ser fortsatt ikke hva som er feilen med det. :icon_confused:

Skrevet

Jeg får litt pepper av en viss person for å si "mest sannsynlig vis". Jeg ser fortsatt ikke hva som er feilen med det. :icon_confused:

Holder det ikke å si "sannsynligvis"?

  • Like 2
Skrevet

Jeg trodde inntil for noen år siden at det het stripend, ikke stipend... uttaler alltid insekt feil, eller riktig på Dansk da. Egentlig har jeg sagt veldig mye feil, men kom plutselig ikke på det nå..

Skrevet

Som Hermes seier, det er ein rein Rogalandsting, og ikkje eingong eg, med ganske sterke rogalandstrekk i dialekta, byggjer opp spørsmål slik. Kona mi og hennar familie som er frå Haugesund, derimot, dei byrjar alle spørsmål med "om", og du kan tru ho fekk høyre det når ho kom inn i min familie, særleg av søskna mine :lol:

:lol: Ja, jeg fikk høre det da jeg begynte på folkehøgskole, spesielt av østlendingene. Men de gav seg med masinga da jeg spurte om filmen var en person, siden de sa "hvem film" ol. :lol:

Skrevet

Min søster las en gang, da hun var en 13-14 år gammel, personifisering som person-fise-ring.

Jeg får litt pepper av en viss person for å si "mest sannsynlig vis". Jeg ser fortsatt ikke hva som er feilen med det. :icon_confused:

Holder det ikke å si "sannsynligvis"?

Nettopp! Man trenger ikke dobbelt opp! :P

Skrevet

Puttslig HETER puttslig. Hva er plutselig liksom?

Hunden ligger ved siden FRA peisen (Alldeles ikke ved siden av)

Og uansett hvor jeg skal skal jeg OPP. Jeg skal opp til Danmark, opp til Australia, opp til Oslo.

  • Like 1
Skrevet

Og uansett hvor jeg skal skal jeg OPP. Jeg skal opp til Danmark, opp til Australia, opp til Oslo.

Min mor skal alltid ned. Det er kanskje logisk, når man bor i Norge, men ikke alltid...

  • Like 1
Skrevet

I familyen min tuller vi mye med språket. Jeg kan feks (greier heller, så ikke gidd å prøv) forskjellene på og/å.

LENGE trodde jeg at en vedkubbe het gubbe, fordi mams og paps sier alltid "Hiver du en gubbe i ovnen eller?" Tror jeg var oppi ungdomsskolealder før jeg skjønte at det het kubbe, og ikke gubbe... :icon_redface::lol:

Skrevet

Og uansett hvor jeg skal skal jeg OPP. Jeg skal opp til Danmark, opp til Australia, opp til Oslo.

Vet du, her på Toten sier alle at de skal OPP til noe. Eller oppat. Uansett hvor de skal. :lol:

  • Like 2
Skrevet
Vel, jeg hører litt dårlig, men det kom ikke før etter militæret :P

Du hører sannsynligvis litt dårlig ETTER, tenker jeg vi sier - det er helt vanlig med menn når de blir voksne, har jeg hørt :P.

  • Like 1
Skrevet
De har ingen skrift rett og slett.

De har ingen skrift komma rett og slett.

Flerparten av mine elever har ikke pennal en gang.

Flerparten (er "flerparten" egentlig et ord? Heter det ikke "flesteparten"?) av mine elever har ikke pennal komma en gang engang.

:innocent:

:hmm:

:icon_redface:

:flowers:

  • Like 4
Skrevet

Jeg kan fortelle en morsom skrivevanske jeg har. Jeg blander alltid bokstavene K og G. Av og til D og T og andre bokstaver også, men jeg har størst problemer med K og G.

En dag skrev jeg en hel dag at jeg hadde fått "knagsår på foten". I mine øyne var det helt rett skrevet, før jeg omsider så tilbake på det jeg hadde skrevet noen dager etterpå, og innså feilen. Jeg kan også skrive "jeg kikk en tur". Eller "jeg skal ganskje feire jul hjemme i år".

Jeg husker jeg fortalte dette til musikklæreren min som var vakt på en tentamen vi hadde på ungdomskolen. Alle de andre i klassen lo av meg, mens han tok det veldig seriøst! I ettertid fikk jeg ta en dysleksi test som visste at jeg ikke hadde noe dysleksi, men at det kunne være en for mild form til at testen "fanget det opp". Nå den dag i dag, er det egentlig bare veldig morsomt, men jeg lurer veldig på hvorfor jeg gjør det, for de bokstavene ligner ikke på hverandre på hverken utseende eller lyd :lol:

Skrevet

De har ingen skrift komma rett og slett.

Flerparten (er "flerparten" egentlig et ord? Heter det ikke "flesteparten"?) av mine elever har ikke pennal komma en gang engang.

:innocent:

:hmm:

:icon_redface:

:flowers:

Haha! Busted!

Jeg har brent meg så mange ganger når jeg har begitt meg utpå grammatiske diskusjoner, at jeg ikke tørr å kritisere andre som gjør feil. (Med mindre det er en lærer da, selvfølgelig :D .)

Skrevet

Åh, nå kom jeg på at jeg i tale har en tendens til å bytte på "i går" og "i fjor". Det kommer helt spontant og automatisk ut at jeg ikke har sovet siden i fjor, for eksempel. Hvilket er drøyt om det ikke er helt i begynnelsen av januar.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...