Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken maskothund ville du hatt?


Recommended Posts

Skrevet

Når jeg tenker maskotrase så hører jeg alltid denne sangen inni hodet:

"Vi vil ha en drømmedame,en effen, fjelg og fin dame.

En sånn som man kan se på kino

En dame man er stolt av, en "kom og se på meg"-dame som ikke trenger å si no'."

(Trang Fødsel)

Og en sånn har jeg nå fått - en boston terrier.

Krever nærmest ikke noe annet enn et godt fang (eller varm hundeseng), null pelsstell, uproblematisk i matveien og billig i drift, krever ingenting av tankevirksomhet - men har et supergemytt, ALLTID glad og fornøyd, alltid klar for full aktivitet og er med på ALT hvis man tar henne med...

Jeg kan skjønne at det er lett å ende opp med både fem og ti sånne korthårede småttiser, altså. (Sjelden puppyfarms har 150 schäfere, liksom)

MEN mine andre drømmeraser, hvis'atte hus, tomt, bil, etc hadde tillatt det, haddec nok vært noe digert... Borzoi er jo bare fantastisk vakre, pyreneerhund om vakthund for alle boston'ene på gården eller kanskje en irsk ulvehund - majestetisk og flott hund med et herlig vesen.

Beardis og boston er ikke helt en perfekt mix, da de begge er veldig glade, utadvendte og halvskrullete. Men siden mine beardiser er "eldre", så er det en "match made in heaven" akkurat NÅ i alle fall. Lille bostondyr sørger for at sofapoteten beardisene er i full aktivitet ute i alle fall - der hun spoler rundt og biter dem i skjegget hvis de drister seg til å stå stille...

En beardisvalp oppi dette tror jeg kan bli en utfordring, for å si det pent! Ingen hadde fått ro på seg, mistenker jeg...

Men morsomt å drømme seg bort her, ja!

Susanne

  • Like 1
  • Svar 156
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er ikke en maskothund en hund som nødvendigvis ikke krever noenting, men en hund som skiller seg litt ut fra resten av flokken (om man har en) og liksom "representerer" dere. En hund som kansk

Glemte forresten helt: tulip har bestemt at samboeren min skal ha GD som maskothund, og da blir den jo litt min også? En feiltegnet hanne, og den skal hete Error

Kremt, jeg veit om en... Svært mange hundekjørere har shiba som maskothund, altså... Imouto har trukket trehjuling sammen med bestefaren sin, og her ser du onkelen hennes Manni, som har tatt kløvtes

Posted Images

Skrevet

Hm... nå har jeg en whippet allerede, da. Tror kanskje det måtte blitt basenji, men tror egentlig ikke det hadde blitt noe mer maskot enn whippeten allerede er.

Skrevet

Altså, en shiba kan gjerne være en attåthund, men en maskothund slik jeg leser det, er en kose-selskapshund som ikke krever noe av eier. Og der svikter shibadrømmen din, de må brukes til noe, men får de først løpt av seg energi eller tråla seg gjennom et spor eller lekt seg gjennom et lydighetsprogram, DA kan de ligge og kose i sofaen. :lol:

Ja, jeg tenkte likt som deg.

Nå har det gått et par uker der jeg har hatt eksamen og ikke har trent noe særlig med Kuma (hun har bare fått 1 time løs løping i skogen på tur om dagen), og det merker jeg på frøkna! Hun har en knall avknapp inne uansett, men på tur går hun nesten og maser etter utfordringer. :)

Nå er heldigvis eksamen over, sånn at hun får litt mer oppmerksomhet. :)

Guest Michellus
Skrevet

Hmm.. Tricky denne her.. Maskoten vår måtte nesten ha vært enten en akita, hokkaido, kai ken eller shiba da vi liker de japanske rasene godt, men klarer aldri helt bestemme oss for en av dem :P

Skrevet

Jeg kunne tenkt meg bullterrier eller fransk bulldog om jeg skulle hadt en maskot hund, og forhåpentlig vis blir det det en gang i fremtiden :) Men for øyeblikket vingler jeg veldig mellom maskot eller 'bruks' hund neste gang. Vi får se, masse tid og bestemme meg på enda.

Skrevet

Hmm...

Jeg er fascinert av löwchen, men tror det blir for mye pelsstell når framparten skal være flokefri og bakparten skal være barbert på de rette stedene.

Jeg synes westien er innmari søt, men er ikke så interessert i pelsstell, og synes det egentlig blir litt smått sammen med berner.

Jeg digger afghansk mynde - men nope til pelsstellet.

Jeg synes en god american akita er lekker, men tror det er for mye hund for meg.

Jeg er fascinert av boston terrier/fransk bulldog/mops, men igjen, litt liten maskot.

Det mest realistiske maskot er nok en av de andre sennenhundrasene. Med sine fordeler og ulemper.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Altså, en shiba kan gjerne være en attåthund, men en maskothund slik jeg leser det, er en kose-selskapshund som ikke krever noe av eier. Og der svikter shibadrømmen din, de må brukes til noe, men får de først løpt av seg energi eller tråla seg gjennom et spor eller lekt seg gjennom et lydighetsprogram, DA kan de ligge og kose i sofaen. :lol:

I mitt hode blir en maskot en hund som ikke krever noe spesielt utover det de større brukshundene krever i daglige turer osv (om det er jakt, bruks, hundekjøring eller lydighet man egentlig driver med). Om jeg skulle hatt en maskot ville den fortsatt fått være med på alle turer og aktiviteter vi driver med, men jeg ville ikke brukt tid på å trene den aktivt i hverken lydighet eller bruks. Den ville sikkert fått bruke hode sitt og småtrene litt, men jeg ville ikke lagt noen stor energi i å trene den til konkurranse. Jeg vet du skriver at f.eks. shibaen krever fryktelig mye, men jeg er rimelig sikker på at om en shiba ble med meg på alle turer vi går utenom trening, vil den fortsatt få minst like mye aktivitet som den gjennomsnittlige shibaen i Norge. Så ja, sånn sett ville det blitt en maskot hos meg. Det er ikke en hund du trener aktivt mot noe og den vil ikke føre meg seg spesielt mye ekstraarbeid (utover at det selvfølgelig er en hund til og at de ikke alltid har et enkelt gemytt hvis vi tar den rasen som eksempel).

Om jeg skulle hatt en maskott tror jeg det måtte blitt shiba eller lundehund. Shibaen skremmer meg litt med at jeg har møtt veldig mange eksemplarer som ikke akkurat har bra gemytt, og lundehunden skremmer meg pga mye sykdom. Men kanskje en gang... De er ihvertfall veldig fasinerende raser begge to. Men ettersom jeg ikke har lyst på mer enn to hunder, og vil ha en terv til så.... det blir nok lenge til det evt kommer noen maskot i hus her. Men det er lov å drømme da :P

Skrevet

Nå blir det jo sikkert et par shibaer til først, men når tiden kommer for en maskot så trur jeg at jeg vil gå for en lundehund, eller kanskje en buhund (hvis det viser seg at det folk sier med at de bjeffer så mye bare er tull)... eller kanskje en akita? For meg blir en maskott en annen rase enn det som er "min" rase, så alt annet enn en shiba vil være en maskott.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har den ulitmate maskothunden - Fransk Bulldog

391734_1943398119685_1684459348_1373888_626912314_n.jpg

Liten, men ikke så liten at den dør av å bli tråkket på av en terv

Aktiv nok til at den holder følge på like lange turer som terven

Lite krevende, men morsom å utfordrende å jobbe litt med

Passe liten til at den er god å ha innat seg i sofaen OG den liker det

Sosial og velfungerende i forhold til andre hunder OG folk

Morsom på grensen til det vanvittige - det er aldri kjedelig med en Hermine i huset...

Jeg drømte om Boston Terrier som attåthund, men var samtidig fasinert av frallene - og jeg må jo bare innrømme at jeg tror dette er drømmemaskoten for meg - helt aldeles herlig...

Skrevet

Jeg vet du skriver at f.eks. shibaen krever fryktelig mye, men jeg er rimelig sikker på at om en shiba ble med meg på alle turer vi går utenom trening, vil den fortsatt få minst like mye aktivitet som den gjennomsnittlige shibaen i Norge. Så ja, sånn sett ville det blitt en maskot hos meg. Det er ikke en hund du trener aktivt mot noe og den vil ikke føre meg seg spesielt mye ekstraarbeid (utover at det selvfølgelig er en hund til og at de ikke alltid har et enkelt gemytt hvis vi tar den rasen som eksempel).

Jeg trur nok at jeg innimellom glemmer hvor jeg skriver mest om jentene mine. :) Jeg trur feks de færreste på sonen hadde hatt noen problemer med å ha shibaer i hus mtp aktivitetsnivå, fordi vi alle for det meste har aktive hundeliv allerede. Jeg har et meget problemfritt hundehold, det er ikke noe som helst stress. Aiko er en perle og krever overhodet ingenting, mens Imouto MÅ ha mye tur og få brukt kroppen ordentlig. Dette gjelder i varierende grad de aller fleste shibaer, men som de fleste hunder tilpasser de seg eieren sin. Det viktigste for Aiko er å være nær, mens det viktigste for Imouto er at det skjer noe. :P Jeg trener heller ikke mot noe spesielt med mine, med unntak av blodspor, men det er mest fordi det tar så himla kort tid å lære dem nye ting, mens pirking er helt bortkasta. Vi koser oss på tur, vi, DET er stas, det! For en med et allerede aktivt hundeliv, trur jeg nok at en shiba etter din og Benedictes definisjoner kunne fungert supert som en maskot, for de er helt vanvittig festlige og gjør seg meget bemerka. :P Men de jeg treffer på rasestander som feks har mops eller cavalier fra før, og som er interessert fordi shibaen er så søt og fordi Aiko har så snille øyne og Imouto er så stolt og vakker, de pleier vi å ta en lang prat med. Det bor ekstremt mange med selskapshunder rundt oss, og mens de har stått pal i parken i en halvtime mens hundene vikler seg inn i hverandre og kommer med spede lekeinvitter, har vi sykla forbi dem 6 ganger med jentene i trekk.

Grunnen til at jeg stadig trekker fram at de har et høyt aktivitetsnivå, er at de pga utseende og størrelsen ofte vurderes nettopp som kose- og selskapshund, som ikke nødvendigvis passer så innmari godt som funksjon aleine. Det er tilsynelatende så utrolig mange fryktelige shibaer der ute (fordi de gjerne både synes og høres litt ekstra godt når de sier ifra om hva de har bestemt seg for), og jeg trur at mye av drittatferden kunne vært håndtert mye bedre dersom bikkja ikke blei sluppet løs i parken etter 10 minutters tur langs asfalt fordi den skal "sosialiseres", eller aldri får løpe løs i skogen og gro litt sjøltillit av det "fordi den kan stikke av". Det er mange shibaer som lever som byhunder, og for mange fungerer det strålende. Men noen av dem blir ekstremt passive (sammenligna med mine som er fulle av liv på godt og vondt, hehe), og noen utagerer og lager seg "festlige" strategier for å gjøre livet litt mer spennende. Men jeg vil faktisk påstår at de er ganske ukompliserte hunder, fordi du aldri lurer på hva de mener eller føler om ting. :)

Om jeg skulle hatt en maskott tror jeg det måtte blitt shiba eller lundehund. Shibaen skremmer meg litt med at jeg har møtt veldig mange eksemplarer som ikke akkurat har bra gemytt, og lundehunden skremmer meg pga mye sykdom. Men kanskje en gang... De er ihvertfall veldig fasinerende raser begge to. Men ettersom jeg ikke har lyst på mer enn to hunder, og vil ha en terv til så.... det blir nok lenge til det evt kommer noen maskot i hus her. Men det er lov å drømme da :P

Man må vite hva man får i hus, og ha en plan for hvordan hund man vil ha (som med alle andre raser). Og så må man tåle at den ikke nødvendigvis går overens med alle, og at den er veldig bestemt, men ekstremt hengiven. Når poletten ramler ned hos den vrange drittbikkja om at det er du og den som hører sammen, er det som en verden av kjærlighet, moro og uendelige med eventyr sammen åpner seg opp. Jeg skal aldri være uten shiba, og jeg skal bruke resten av livet mitt på å bidra til et bedre rykte for rasen. :wub:
  • Like 1
Skrevet

Jeg ville hatt Monti som maskot, men han MÅ være valp hele tiden, han er så SØT!! :heart:

Ellers så ville jeg hatt langhåret Chihuahua, Border Terrier eller Mops :)

Skrevet

en liten, sporty hund som kunne løpt løs eller sittet på vogn/slede under trening... har ikke funnet rasen enda :)

Kremt, jeg veit om en... :jump: Svært mange hundekjørere har shiba som maskothund, altså... :whistle: Imouto har trukket trehjuling sammen med bestefaren sin, og her ser du onkelen hennes Manni, som har tatt kløvtesten og trekktesten (uoff. for raser som ikke er trekkhunder, dessverre) sammen med familiens malamutter:

manni-pulk20II.jpg

Foto: www.freewebs.com/najanin

  • Like 4
Skrevet

Jeg har jo på en måte bare maskothund jeg, men mangler ikke-maskothunden.

Hva kaller man de hundene som ikke er maskothund da? Hovedhund?

Jeg vil ha selma som maskot og så en beardis som hovedhund. Huff, Selma hørtes så nedprioritert ut når jeg kaller den andre hunden for hovedhund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...