Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken maskothund ville du hatt?


Recommended Posts

Skrevet

Når jeg tenker maskotrase så hører jeg alltid denne sangen inni hodet:

"Vi vil ha en drømmedame,en effen, fjelg og fin dame.

En sånn som man kan se på kino

En dame man er stolt av, en "kom og se på meg"-dame som ikke trenger å si no'."

(Trang Fødsel)

Og en sånn har jeg nå fått - en boston terrier.

Krever nærmest ikke noe annet enn et godt fang (eller varm hundeseng), null pelsstell, uproblematisk i matveien og billig i drift, krever ingenting av tankevirksomhet - men har et supergemytt, ALLTID glad og fornøyd, alltid klar for full aktivitet og er med på ALT hvis man tar henne med...

Jeg kan skjønne at det er lett å ende opp med både fem og ti sånne korthårede småttiser, altså. (Sjelden puppyfarms har 150 schäfere, liksom)

MEN mine andre drømmeraser, hvis'atte hus, tomt, bil, etc hadde tillatt det, haddec nok vært noe digert... Borzoi er jo bare fantastisk vakre, pyreneerhund om vakthund for alle boston'ene på gården eller kanskje en irsk ulvehund - majestetisk og flott hund med et herlig vesen.

Beardis og boston er ikke helt en perfekt mix, da de begge er veldig glade, utadvendte og halvskrullete. Men siden mine beardiser er "eldre", så er det en "match made in heaven" akkurat NÅ i alle fall. Lille bostondyr sørger for at sofapoteten beardisene er i full aktivitet ute i alle fall - der hun spoler rundt og biter dem i skjegget hvis de drister seg til å stå stille...

En beardisvalp oppi dette tror jeg kan bli en utfordring, for å si det pent! Ingen hadde fått ro på seg, mistenker jeg...

Men morsomt å drømme seg bort her, ja!

Susanne

  • Like 1
  • Svar 156
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For meg er ikke en maskothund en hund som nødvendigvis ikke krever noenting, men en hund som skiller seg litt ut fra resten av flokken (om man har en) og liksom "representerer" dere. En hund som kansk

Glemte forresten helt: tulip har bestemt at samboeren min skal ha GD som maskothund, og da blir den jo litt min også? En feiltegnet hanne, og den skal hete Error

Kremt, jeg veit om en... Svært mange hundekjørere har shiba som maskothund, altså... Imouto har trukket trehjuling sammen med bestefaren sin, og her ser du onkelen hennes Manni, som har tatt kløvtes

Posted Images

Skrevet

Hm... nå har jeg en whippet allerede, da. Tror kanskje det måtte blitt basenji, men tror egentlig ikke det hadde blitt noe mer maskot enn whippeten allerede er.

Skrevet

Altså, en shiba kan gjerne være en attåthund, men en maskothund slik jeg leser det, er en kose-selskapshund som ikke krever noe av eier. Og der svikter shibadrømmen din, de må brukes til noe, men får de først løpt av seg energi eller tråla seg gjennom et spor eller lekt seg gjennom et lydighetsprogram, DA kan de ligge og kose i sofaen. :lol:

Ja, jeg tenkte likt som deg.

Nå har det gått et par uker der jeg har hatt eksamen og ikke har trent noe særlig med Kuma (hun har bare fått 1 time løs løping i skogen på tur om dagen), og det merker jeg på frøkna! Hun har en knall avknapp inne uansett, men på tur går hun nesten og maser etter utfordringer. :)

Nå er heldigvis eksamen over, sånn at hun får litt mer oppmerksomhet. :)

Guest Michellus
Skrevet

Hmm.. Tricky denne her.. Maskoten vår måtte nesten ha vært enten en akita, hokkaido, kai ken eller shiba da vi liker de japanske rasene godt, men klarer aldri helt bestemme oss for en av dem :P

Skrevet

Jeg kunne tenkt meg bullterrier eller fransk bulldog om jeg skulle hadt en maskot hund, og forhåpentlig vis blir det det en gang i fremtiden :) Men for øyeblikket vingler jeg veldig mellom maskot eller 'bruks' hund neste gang. Vi får se, masse tid og bestemme meg på enda.

Skrevet

Hmm...

Jeg er fascinert av löwchen, men tror det blir for mye pelsstell når framparten skal være flokefri og bakparten skal være barbert på de rette stedene.

Jeg synes westien er innmari søt, men er ikke så interessert i pelsstell, og synes det egentlig blir litt smått sammen med berner.

Jeg digger afghansk mynde - men nope til pelsstellet.

Jeg synes en god american akita er lekker, men tror det er for mye hund for meg.

Jeg er fascinert av boston terrier/fransk bulldog/mops, men igjen, litt liten maskot.

Det mest realistiske maskot er nok en av de andre sennenhundrasene. Med sine fordeler og ulemper.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Altså, en shiba kan gjerne være en attåthund, men en maskothund slik jeg leser det, er en kose-selskapshund som ikke krever noe av eier. Og der svikter shibadrømmen din, de må brukes til noe, men får de først løpt av seg energi eller tråla seg gjennom et spor eller lekt seg gjennom et lydighetsprogram, DA kan de ligge og kose i sofaen. :lol:

I mitt hode blir en maskot en hund som ikke krever noe spesielt utover det de større brukshundene krever i daglige turer osv (om det er jakt, bruks, hundekjøring eller lydighet man egentlig driver med). Om jeg skulle hatt en maskot ville den fortsatt fått være med på alle turer og aktiviteter vi driver med, men jeg ville ikke brukt tid på å trene den aktivt i hverken lydighet eller bruks. Den ville sikkert fått bruke hode sitt og småtrene litt, men jeg ville ikke lagt noen stor energi i å trene den til konkurranse. Jeg vet du skriver at f.eks. shibaen krever fryktelig mye, men jeg er rimelig sikker på at om en shiba ble med meg på alle turer vi går utenom trening, vil den fortsatt få minst like mye aktivitet som den gjennomsnittlige shibaen i Norge. Så ja, sånn sett ville det blitt en maskot hos meg. Det er ikke en hund du trener aktivt mot noe og den vil ikke føre meg seg spesielt mye ekstraarbeid (utover at det selvfølgelig er en hund til og at de ikke alltid har et enkelt gemytt hvis vi tar den rasen som eksempel).

Om jeg skulle hatt en maskott tror jeg det måtte blitt shiba eller lundehund. Shibaen skremmer meg litt med at jeg har møtt veldig mange eksemplarer som ikke akkurat har bra gemytt, og lundehunden skremmer meg pga mye sykdom. Men kanskje en gang... De er ihvertfall veldig fasinerende raser begge to. Men ettersom jeg ikke har lyst på mer enn to hunder, og vil ha en terv til så.... det blir nok lenge til det evt kommer noen maskot i hus her. Men det er lov å drømme da :P

Skrevet

Nå blir det jo sikkert et par shibaer til først, men når tiden kommer for en maskot så trur jeg at jeg vil gå for en lundehund, eller kanskje en buhund (hvis det viser seg at det folk sier med at de bjeffer så mye bare er tull)... eller kanskje en akita? For meg blir en maskott en annen rase enn det som er "min" rase, så alt annet enn en shiba vil være en maskott.

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg har den ulitmate maskothunden - Fransk Bulldog

391734_1943398119685_1684459348_1373888_626912314_n.jpg

Liten, men ikke så liten at den dør av å bli tråkket på av en terv

Aktiv nok til at den holder følge på like lange turer som terven

Lite krevende, men morsom å utfordrende å jobbe litt med

Passe liten til at den er god å ha innat seg i sofaen OG den liker det

Sosial og velfungerende i forhold til andre hunder OG folk

Morsom på grensen til det vanvittige - det er aldri kjedelig med en Hermine i huset...

Jeg drømte om Boston Terrier som attåthund, men var samtidig fasinert av frallene - og jeg må jo bare innrømme at jeg tror dette er drømmemaskoten for meg - helt aldeles herlig...

Skrevet

Jeg vet du skriver at f.eks. shibaen krever fryktelig mye, men jeg er rimelig sikker på at om en shiba ble med meg på alle turer vi går utenom trening, vil den fortsatt få minst like mye aktivitet som den gjennomsnittlige shibaen i Norge. Så ja, sånn sett ville det blitt en maskot hos meg. Det er ikke en hund du trener aktivt mot noe og den vil ikke føre meg seg spesielt mye ekstraarbeid (utover at det selvfølgelig er en hund til og at de ikke alltid har et enkelt gemytt hvis vi tar den rasen som eksempel).

Jeg trur nok at jeg innimellom glemmer hvor jeg skriver mest om jentene mine. :) Jeg trur feks de færreste på sonen hadde hatt noen problemer med å ha shibaer i hus mtp aktivitetsnivå, fordi vi alle for det meste har aktive hundeliv allerede. Jeg har et meget problemfritt hundehold, det er ikke noe som helst stress. Aiko er en perle og krever overhodet ingenting, mens Imouto MÅ ha mye tur og få brukt kroppen ordentlig. Dette gjelder i varierende grad de aller fleste shibaer, men som de fleste hunder tilpasser de seg eieren sin. Det viktigste for Aiko er å være nær, mens det viktigste for Imouto er at det skjer noe. :P Jeg trener heller ikke mot noe spesielt med mine, med unntak av blodspor, men det er mest fordi det tar så himla kort tid å lære dem nye ting, mens pirking er helt bortkasta. Vi koser oss på tur, vi, DET er stas, det! For en med et allerede aktivt hundeliv, trur jeg nok at en shiba etter din og Benedictes definisjoner kunne fungert supert som en maskot, for de er helt vanvittig festlige og gjør seg meget bemerka. :P Men de jeg treffer på rasestander som feks har mops eller cavalier fra før, og som er interessert fordi shibaen er så søt og fordi Aiko har så snille øyne og Imouto er så stolt og vakker, de pleier vi å ta en lang prat med. Det bor ekstremt mange med selskapshunder rundt oss, og mens de har stått pal i parken i en halvtime mens hundene vikler seg inn i hverandre og kommer med spede lekeinvitter, har vi sykla forbi dem 6 ganger med jentene i trekk.

Grunnen til at jeg stadig trekker fram at de har et høyt aktivitetsnivå, er at de pga utseende og størrelsen ofte vurderes nettopp som kose- og selskapshund, som ikke nødvendigvis passer så innmari godt som funksjon aleine. Det er tilsynelatende så utrolig mange fryktelige shibaer der ute (fordi de gjerne både synes og høres litt ekstra godt når de sier ifra om hva de har bestemt seg for), og jeg trur at mye av drittatferden kunne vært håndtert mye bedre dersom bikkja ikke blei sluppet løs i parken etter 10 minutters tur langs asfalt fordi den skal "sosialiseres", eller aldri får løpe løs i skogen og gro litt sjøltillit av det "fordi den kan stikke av". Det er mange shibaer som lever som byhunder, og for mange fungerer det strålende. Men noen av dem blir ekstremt passive (sammenligna med mine som er fulle av liv på godt og vondt, hehe), og noen utagerer og lager seg "festlige" strategier for å gjøre livet litt mer spennende. Men jeg vil faktisk påstår at de er ganske ukompliserte hunder, fordi du aldri lurer på hva de mener eller føler om ting. :)

Om jeg skulle hatt en maskott tror jeg det måtte blitt shiba eller lundehund. Shibaen skremmer meg litt med at jeg har møtt veldig mange eksemplarer som ikke akkurat har bra gemytt, og lundehunden skremmer meg pga mye sykdom. Men kanskje en gang... De er ihvertfall veldig fasinerende raser begge to. Men ettersom jeg ikke har lyst på mer enn to hunder, og vil ha en terv til så.... det blir nok lenge til det evt kommer noen maskot i hus her. Men det er lov å drømme da :P

Man må vite hva man får i hus, og ha en plan for hvordan hund man vil ha (som med alle andre raser). Og så må man tåle at den ikke nødvendigvis går overens med alle, og at den er veldig bestemt, men ekstremt hengiven. Når poletten ramler ned hos den vrange drittbikkja om at det er du og den som hører sammen, er det som en verden av kjærlighet, moro og uendelige med eventyr sammen åpner seg opp. Jeg skal aldri være uten shiba, og jeg skal bruke resten av livet mitt på å bidra til et bedre rykte for rasen. :wub:
  • Like 1
Skrevet

Jeg ville hatt Monti som maskot, men han MÅ være valp hele tiden, han er så SØT!! :heart:

Ellers så ville jeg hatt langhåret Chihuahua, Border Terrier eller Mops :)

Skrevet

en liten, sporty hund som kunne løpt løs eller sittet på vogn/slede under trening... har ikke funnet rasen enda :)

Kremt, jeg veit om en... :jump: Svært mange hundekjørere har shiba som maskothund, altså... :whistle: Imouto har trukket trehjuling sammen med bestefaren sin, og her ser du onkelen hennes Manni, som har tatt kløvtesten og trekktesten (uoff. for raser som ikke er trekkhunder, dessverre) sammen med familiens malamutter:

manni-pulk20II.jpg

Foto: www.freewebs.com/najanin

  • Like 4
Skrevet

Jeg har jo på en måte bare maskothund jeg, men mangler ikke-maskothunden.

Hva kaller man de hundene som ikke er maskothund da? Hovedhund?

Jeg vil ha selma som maskot og så en beardis som hovedhund. Huff, Selma hørtes så nedprioritert ut når jeg kaller den andre hunden for hovedhund.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...