Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Med en valp som aldri har vært med på nyttårsaften før, må jeg jo si jeg er litt spent på hvordan hunden tar dette med raketter.

Hva gjør dere med hundene deres på nyttårsaften?

Jeg har en cd her hjemme med rakettlyder og lurer på om jeg skal sette på denne sånn innimellom frem til nyttårsaften for å introdusere valpen for disse lydene. Noen som har erfaringer når det gjelder dette?

Hva bør man gjøre, og hva bør man absolutt ikke gjøre?

Skrevet

Hmm. Dette tenkte jeg aldri på engang den første nyttårsaften med hund. Tror det beste er å bare late som om alt er helt normalt, og ikke lage noe som helst oppstyr. Ingen av mine har reagert.

Skrevet

Jeg ville ikke brydd meg på nyttårsaften. Har hatt kun 1 stressa hund på nyttårsaften i alle år, og det pga han som liten hadde fått kinaputter mellom beina av noen drittunger...

Så jeg ville ikke brydd med meg noen cd å trene på en gang :)

Skrevet

Nå er ikke mine redde, men jeg har alltid hadd de på et rom hvor de ikke ser at det blinker og hvor det er litt isolert for lyd gjerne med radio på, men det er viss jeg skal bort. Er jeg hjemme så er de på stuen, eller hvor de har lyst til og være og det eneste jeg tenker på da er og ikke lage noe styr utav det. De bruker og være med meg ut på verandaen klokken 12 så ser vi på rakettene sammen :)

Skrevet (endret)

Det virker som det er veldig individavhengig når det kommer til fyrverkeri. Svigermor hadde en flatcoat som måtte helst være ut å se på for å roe seg, den kunne ikke bare være inne og høre lydene. Selv var Thia bare knappe 10 uker forrige nyttårsaften, og hun brydde seg egentlig veldig lite, grugleder meg til å se hvordan det går i år, men jeg tenker å være inne med henne, helst unngå lufting de siste timene før midnatt og oppføre meg som normalt. En JRT jeg vet om må være inne på badet så den ikke ser eller hører noe, men denne har fått skrekken fra en tidligere hendelse.

edit: jeg har hørt at cd lydene ikke alltid har noen effekt pga hundene merker forskjell på om det kommer utenfra eller fra cdspilleren.

Endret av Hapzen
Skrevet

Det beste hadde jo vært om hun kunne vært med ut ja. Ikke fordi at jeg absolutt må se rakettene sammen med hunden min, men når man først skal ut er det jo hyggelig om hun kan være med.

Fordelen med årets feiring er at vi er blitt bedt til noen venner som har unger og hund, og da blir det for litt annet å tenke på :) Dette stedet ligger også for seg selv, så det er nok ikke så voldsomt mye bråk.

Skrevet

Jeg bruker cd og har positiv erfaring med det. Som det også står på cd-en, så skal du gå ut i forbindelse med avspillingen slik at hunden ikke kobler lyden til noen spesiell hendelse ute. Når cd-en blir avspilt, så gjør jeg noe. Det er sånn at jeg ikke skal bli sittende å se på reaksjonen til hundene. Jeg har pleid å sette den på før jeg skal i dusjen, vaske opp, lese eller rydde. Jeg har hatt skuddredd hund før (familiehunden ble skremt av kinaputter), og det vil jeg ikke ha igjen! Det er ikke bare på nyttårsaften man merker at man har en skuddredd hund. Jeg får så utrolig vondt av hunder som er livredde. Jeg har ikke feiret nyttårsaften på 6 år nå. Heldigvis er samboeren min like opptatt av at hundene skal ha det bra som meg. :P Nå skal det vel også nevnes at Boris er ganske nervøs, så han kunne fort blitt redd for raketter. Han har veldig dårlig avreagering og blir aldri ferdig med noe, så da vil vi heller gjør alt for å unngå alt sånt.

Om cd-en ikke funker, og hundene en gang merker forskjell på lyd som kommer fra høytalerne og lyd som kommer utenifra, så har jo jeg den muligheten av at jeg kan spille cd-en inne mens det smeller ute, og da vil de ikke høre noe særlig forskjell.

Skrevet

Vi har byhunder som er miljøtrent med mye lyd rundt seg, så vi har tatt de med ut på nyttårsaften. Ikke oppi rakettene såklart, men med Odin så var det noen som skjøt opp en rakett 10 meter bak oss, en slik bakkerakett med MYE lyd, da vi var på vei inn igjen. Vi skvatt alle sammen, men det fikk heldigvis ikke noe mer konsekvenser enn det. Nyttårsaften er som en hvilken som helst annen kveld hos oss, hvis du ser på hundenes adferd.

Skrevet

Litt spent på nyttårsaften i år, da Ailo ble skremt av torden i sommer, fikk ett kraftig skrall rett over hodet på seg utendørs. Han reagerte også på skudd tidligere i sommer. Får bare krysse fingre for at han snorker seg gjennom det, sånn som han har gjort de andre årene.

Skrevet

Marvin vil helst være med ut sammen med meg han, selv om det smeller og bråker ute. (Men han må bli igjen inne selvsagt)

Men dette visste jeg ikke hvordan skulle bli første nyttårsaften, så jeg bestemte meg for at vi skulle gjøre alt som normalt og late som ingen ting. Vi dro bort på middag, hørte på litt musikk i bakgrunnen for stemningens skyld. Smelling ute gikk pelsen min hus forbi, og da vi skulle ut kl 24 la jeg ut godbiter litt over alt i stua og kjøkkenet der vi var på besøk mens jeg stod ute og koste meg med nyttårsbraket. Spionerte litt gjennom vinduet og så at hunden min var fullt opptatt med å ikke gå glipp av en eneste godbit. Så for vår det var det hele svært udramatisk :)

Skrevet

Har du en hund som er litt nervøs, eller har reagert på skudd før, ville jeg har brukt cd'en.

Selv har jeg aldri hatt noe problem med nyttårsaften, men det er du som kjenner hunden din best.

Skrevet

Jeg gjør ikke noe. Jeg har de innendørs og så er 1 person inne sammen med dem under oppskytingen. Jeg lar de være hvor de vil, om det så er under bordet, på loftet osv. Der de føler seg tryggere. Så ellers gjør vi ikke noe ut av det, men så er ikke mine så veldig redde heller da. Chanti er mest redd og er litt urolig og litt skjelven, viker litt forvirret rett og slett, ser opp i luften og sånn. Nitro er helt som normal.

Skrevet

jeg er også veldig spent. Hun har hørt raketter før, virket ikke som hun reagerte på dem. Mens andre smell igjen har hun reagert på.. Så det blir spennende. Syns det hadde vært koselig om hun ville være med oss ut og om hun hadde likt det. Lurer jo litt på hva som er best for henne og, spes siden det er første nyttårsaften. Er det best å bare hive henne uti det, eller skal jeg være inne med henne denne gangen, og se hvordan hun takler det? hun er jo ganske tøff, men samtidig vil jeg ikke ende opp med en hund som er livredd alt som smeller :P

Skrevet

Cosmo sto i vinduet og kikket på rakettene (de ble fyrt opp på jorde rett utenfor huset) han syns de var spennende :P

De to jeg har nå vet jeg ikke hvordan reagerer, men jeg regner ikke med at de bryr seg og jeg kommer ikke til å gjøre noe ut av det :) Mulig den lille blir igjen inne og jeg tar med den store ut å ser på, hun bryr seg ikke med smell og slikt.

Skrevet

Eneste reaksjonen Terho hadde når vi møtte jeger som skøyt i høst var at han ville være med å jakte sammen med den andre hunden! Han står også gjerne ved siden av saga når den går og leer ikke et øre på lyden engang. Han tar veldig fort etter meg så blir bare å ta det helt som vanlig her. Om han vil være med ut eller ikke bestemmer han selv!

Skrevet

Det er foskjell på støy og skudd, og raketter. Mine hunder er helt skuddfaste og ikke følsomme for støy ellers, men med rakettene er det anneledes siden det er hyl, gnist, lysblink, bombesmell, krutt lukt osv. Gjerne MYE på en gang. Dette kan gjøre hundene urolige, selv om de ellers er stødige.

Jeg syns man bør skåne hunden for raketter utendørs siden de hører mye mer enn oss. Noen hunder vil jo følge etter eieren sin overalt fordi de søker støtte, og da kan det se ut som at hunden "vil" være med ut. Jeg tror de har det bedre innendørs.

Min forrige hund ble mer og mer skeptisk for hvert år, fra å reagere mildt, til å bli mer urolig. Man må bare huske på at nyttårsrakketer ER spesiellt og det er normalt å reagere. Så fremst at hundene ikke har helt panikk og angst pga dette, klarer de fleste seg helt fint igjennom det. :)

Skrevet

Jeg ville aldri i verden tatt med hunden ut. Jeg vet om flere godt voksne og skuddfaste hunder som har fått rakettangst livet ut pga en rakett på avveie, bomber som plutselig smeller rett ved siden av osv. Det er faktisk noe av det dummeste jeg ser folk gjøre. Har man en hund som ikke bryr seg om sånt så skal man prise seg lykkelig og prøve å bevare det, ikke ødelegge det.

  • Like 3
Skrevet

Ja, raketter er "spesielt", men ikke mer spesielt for hunden enn andre ting den aldri har opplevd før, eller opplever sjelden. Jeg tror for mange folk gjør dette til en for stor greie. Og at de fleste normalt trygge hunder tåler raketter like godt som de tåler tog, biltrafikk, byggeplasser, ungeståk eller hva annet.

Skrevet

Eldste hunden var med på nyttårsaften i en storby i fjor (vi var inne i et hus, da), og han kunne ikke brydd seg mindre. Vi tok det som en helt vanlig sedvanlig dag, og det gjør jeg nok denne gangen med valpisen også. Men i år så er vi hjemme, og jeg tror ikke det skjer så innmari mye der at det gjør noe. :lol:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...