Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ok, jeg skal oppdatere lista bittelitt! Ikke fordi jeg få gjort disse tingene før jeg dør, men fordi det er ting som vil gi meg enorm glede i livet. Om jeg ikke får til disse tingene så vil livet fremdeles være fullt av små og større gleder, som vil sørge for at livet mitt uansett blir perfekt! Jeg liker å leve, så positivitet finner jeg hver time i døgnet om jeg vil :wub: Men ja, her er mine virkelig store drømmer her i livet, som i tillegg er realistisk! Jeg har ingen urealistiske drømmer, tror jeg ikke...

-flytte mer landlig! Dette vil jeg utelukkende pga dyrene. For i det store og hele er det mer praktisk for meg å bo nært byen. men dyrene skal ha det bra, så da skal man flytte!

-ta planlagte tatoveringer. Jeg har 2 nå og foreløpig 3 som jeg drømmer om å få tatt + fikse på den ene jeg har! Det blir, bare man får litt penger.

-få en jobb der jeg tjener greit samtidig som kroppen tåler den fysiske belastningen. Men vandt til å leve med lite penger, så det gjøkke så mye om jeg tjener dårlig heller!

-få bukt med markangsten :lol: altså det er ikke en fobi, men jeg har skikkelig skikkelig noia for mark... Så det skal jeg få bukt med. Kjedelig å være redd hver gang det regner :icon_redface:

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Begynne å drømme igjen..

Jeg hadde en sånn ting jeg måtte se å få gjort. Det var å tappe Cane og fryse ned sæden hans så jeg kunne få en sønn etter han etterhvert. Er det ting dere vil gjøre, og dere kan få det til - gjør

Vi MÅ se å få teke den bryllaupsreisa vår. Planen var å reise til Botswana vinteren etter bryllaupet (i fjor), men vart det tingja noko tur? Neeeeida. Så då skulle vi ta det denne vinteren i staden. M

Skrevet

Jeg har noen ting jeg har lyst til å gjøre, og som til syvende og sist kun er avhengig av meg selv og mine egne prioriteringer - som å reise ordentlig rundt i Italia (kjøre bil rundt omkring, besøke masse småbyer, bli tryggere i italiensk, lære meg hemmeligheter fra det italienske kjøkkenet osv), dra til New York, kjøpe hus, kjøpe bil, jobbe godt med studiene og bli trygg i de fagene jeg skal gjennom, også videre. Men alt dette er ting som jeg på en måte regner med at vil få naturlige sjanser etterhvert som tiden går. Det er ikke meningen at jeg skal få til alt som student i begynnelsen av tjue-årene - jeg får da inderlig håpe at det ikke er nå jeg har flest muligheter og at de seksti siste årene av mitt liv blir dørgende kjedelige!

Men i lommeboken min går jeg rundt med en spå jeg lagde for ganske nøyaktig to år siden, hvor jeg har skrevet noen punkter som jeg syns jeg burde få til å gjennomføre i løpet av livet mitt, og som i grunnen er helt opp til meg selv:

- Se Gudfaren-trilogien (kanskje jeg endelig skal få gjort det denne julen?)

- Bruke frosne agurkbiter som isbiter (jeg er fryktelig nysgjerrig på om det fungerer, så neste gang jeg er på butikken skal jeg kjøpe en agurk og prøve)

- Bo en stund i Skottland (dette har jeg fryktelig lyst til! Men det tror jeg vil være lettest å gjennomføre hvis jeg drar på utveksling, og det har jeg i grunnen ingen store planer om, i alle fall ikke ennå)

- Reise til Buenos Aires med søsteren min (det regner jeg med vi får til en eller annen gang i løpet av de neste tyve-tretti årene!)

- Lære meg italiensk (jeg er på god vei! Men har et lite stykke igjen før jeg kan si at jeg snakker flytende...)

- Ta mastergrad (det håper jeg da inderlig at jeg får gjort, med tanke på at jeg har begynt på en femårig master nå. Fagene er interessante, studiemiljøet er bra og jeg er veldig motivert, så alt ligger til rette for at jeg skal få til dette!)

- Få en hund opp i høyeste klasse av lydighet eller bruks (kanskje med den lille krabaten som forhåpentligvis flytter hit til våren?)

- Melde meg inn i et treningssenter og være mer enn et støttemedlem (aiai... Jeg har vært medlem av treningssenteret til studentsamskipnaden i to uker og har vært på en spinningtime hver uke. Det er da en brukbar start, i det minste - så får vi se hvor lenge det varer. :lol: )

Men det aller, aller viktigste for meg er i grunnen å aldri miste interessen for å lære og bruke hodet mitt. Jeg blir så utrolig tilfreds av å få mentale utfordringer og likeledes av å mestre disse utfordringene, og det er helt opp til meg å fortsette å bryne meg på nye oppgaver.

Skrevet

Gidder ikke å utdype hovedoppgaven noe særlig, utover det at jeg må slutte å være stuck. Enkelt og greit :P

Sånn ellers, så må jeg begynne å kjøpe julegaver snart. Sier alltid at "i år SKAL jeg begynne tidlig", men nå er det midten av november, og det kvalifiserer vel ikke som tidlig lenger?

Alt før 23. desember er tidlig. Jeg handler aldri tidlig.

  • 2 months later...
Skrevet

Tenkte bare å si at jeg nå har fått gjort unna disse to punktene:

- Se Gudfaren-trilogien (kanskje jeg endelig skal få gjort det denne julen?)

- Bruke frosne agurkbiter som isbiter (jeg er fryktelig nysgjerrig på om det fungerer, så neste gang jeg er på butikken skal jeg kjøpe en agurk og prøve)

Gudfaren-trilogien var helt fantastisk, virkelig et mesterverk. Likte den veldig godt, og alle som ikke har sett den ennå bør gjøre det pronto!

Og å bruke frosne agurkbiter som isbiter var helt genialt. Vannet ble kaldt og fikk en frisk agurksmak. Dessuten er det sikkert mulig å fryse ned agurkbitene på nytt om man vil det.

Kanskje det neste jeg må gjøre er å begynne å terpe italienskferdighetene mine? Da blir jeg sikkert nødt til å ta en liten studietur for å friske opp litt, uff så synd.

Skrevet

Det å hoppe i fallskjerm er noe jeg har tenkt ganske lenge på. Ellers har jeg tenkt til å forbedre karakterene mine.

Edit: Også har jeg lyst til å gå til Preikestolen og Kjerag.

Og ellers reise til steder i Norge jeg ikke har vert før.

  • 1 year later...
Skrevet

Inspirert av min egen uttalelse "jeg har ingen ting på bucket lista mi" - hva har DU? :) Kanskje noen kan inspirere meg til å få noe :P

Jeg har ting jeg "har lyst til"; feks fly helikopter og besøke Grønland. Men det er ikke ting jeg MÅ gjøre før jeg dør liksom. Og det blir vel ikke helt det samme som ei bucket-liste?

Skrevet

Jeg vil også gjerne dykke med hvithai. Jeg har dykket med (ville) haier flere ganger, og også klappet en del, men aldri hvithai. Var VELDIG nære en gang da, når vi var på "walkabout" i Australia og lurte på om vi ikke skulle bli med Rodney Fox ut på hvithaidykking i en ukes tid, men fant ut at to unge jenter sammen med ørten ølglade mannfolk i ei uke kanskje var litt i overkant, så vi avslo i siste liten, men mulig jeg angrer litt.

Andre ting... hmm.... vil tilbake til Tahiti! Og Australia. Ellers har jeg lyst til å reise mye og ofte sånn generelt, og ikke kun charter.

Skrevet

nei, det gjelder alt fra å bestige fjelltopper, via å holde taler, til å gifte seg, få 5 barn eller bare lære seg kinesisk :P

Skrevet

Glemte litt:

-Lære latin (kom så langt at jeg tok et semester)

-Lære fransk utover det å kunne lese utst.kritikker og belgerbøker (har fått beskjed av noen venner i Belgia at tilbringer jeg tre uker hos dem skal det sitte, det spørs, men kanskje?)

-Ha hest igjen (savner veldig)

-Skrive og illustrere en barnebok (av alle ting)

Guest Gråtass
Skrevet

svømme med delfiner

reise til Montana på ranch ferie

skrive en bacheloroppgave som er ultrafantastisk

Skrevet

Vintersafari i Alaska med hund og telt og og og (aner ikke om det finnes, men høres fint ut)

Safari i Afrika

Tur til Island for å ri på islendinger og bade i varme kilder

Tur til Grønnland for å hilse på Isbjørn om jeg ikke får hilst på den i Alaska.

Dykke med hvithai kan jeg styre meg for, men jeg vil gjerne dykke med ville delfiner.

En mann som vil være med på alt dette uten å dø pga mangel på solsenger

Skrevet

Eg MÅ attende til nordlege Botswana og køyre firhjulstrekkjar i bushen. Eg og LK var jo der no i januar, men på grunn av mykje regn, dårleg rygg og det at vi var åleine utan mobildekning trivdes ikkje LK der, dermed vart det berre å køyre rett gjennom. Her har eg lyst til å bruke minst ei veke og snirkle rundt i området. Satsar på å arrangere ein tur for venner og familie, og dermed vere fleire bilar (=tryggare om det skulle skje noko).

Elles har eg VELDIG lyst til å prøve å køyre Road Train i Australia. Spørs om det kan la seg gjennomføre, men vi kan jo draume...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...