Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du fysisk kontroll på hunden din?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har alltid vært svak for store hunder. Men har alltid også tenkt at det ikke går fordi det skremmer meg å kanskje ikke ha fysisk kontroll på hunden. Jeg merker bare nå på dachsen min,hvor mye styrke det er i henne når hun absolutt vil en annen vei el. Og det hender jo at man havner i situasjoner der man helst bør klare å holde igjen hunden.

Det optimale er jo selvfølgelig å få en såpass lydig hund at det holder å si til den at den ikke skal dra. Men det er man jo aldri garantert.

Så det jeg lurer på er: Klarer du holde igjen hunden din i slike situasjoner? Bør det at jeg mest sannsynlig ikke klarer å holde igjen en stor hund være en god nok grunn til å ikke skaffe seg en?

(Må også bare nevne at jeg er veldig liten og vekten min deretter,så jeg er nok lettere å dra etter seg en de fleste andre,er type 1,50 høy liksom :icon_redface: )

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har gått bra i alle år.... men det har nok mer med respekt og radar å gjøre enn rå styrke. Satser på at gutta vet hvem som er i motsatt ende av båndet jeg .

Helt ærlig tror jeg ikke det er så mye snakk om fysisk styrke, mer radar og teknikk. Klarte helt fint å holde igjen to kåte unghunder, en 55 kgs pyreneer og 25 kgs samojed på henholdsvis 18 og 19 mn

Oh yes, tok med meg granden, sankten, schäferen og boxeren på tur samtidig, i én og samme hånd jeg Og det er faktisk sant.

Skrevet

Jeg syns at man bør være fysisk sterk nok til å holde igjen hunden, hvis ikke bør man ikke ha en sterk hund. Nå finns det jo endel hjelpemidler som feks. grime som gjør det lettere å holde igjen en hund, men ved nødsituasjoner bør man kunne holde igjen en hund som setter i.

Jeg har selv sett mange jenter som henger på slep etter store beist og er i angrepsmodus mot en annen hund, og sånnt liker jeg ikke!

Jeg har to ganske sterke hunder selv, og spesiellt når jeg går med dem sammen, men jeg tar mine forhåndsregler og bruker grime på den ene for å ha maks kontroll. De to hundene veier jo mer enn meg tilsammen (og jeg er ingen lettvekter for å si det sånn), så da kan det lett bli tungt å holde igjen hvis det gjelder.

Guest Michellus
Skrevet

Vel, jeg har en belgergutt som begynner å bli ganske så sterk om dagene. Om han er veldig målbevisst og skal fram til et sted (altså at han løper mot et sted) så er det litt vanskelig å holde han igjen, men ikke vanskeligere enn at jeg planter bena i bakken, lener meg bakover og stritter imot. Eller så tar jeg båndet bak meg rundt bena. Da er det enda lettere å stritte imot.

Men spørs jo selvfølgelig hva du mener med stor hund? Grand danois stor? Eller? :P

Edit: for a svare på det andre spørsmålet også så synes jeg at du burde klare å holde igjen en stor hund om du vil ha en. Det er selvfølgelig best å ha supergod lydighet på den, men man veit aldri hva som kan skje. Plutselig vil den ikke høre etter ikke sant og da er det ikke så moro.

Skrevet

Vel, jeg har en belgergutt som begynner å bli ganske så sterk om dagene. Om han er veldig målbevisst og skal fram til et sted (altså at han løper mot et sted) så er det litt vanskelig å holde han igjen, men ikke vanskeligere enn at jeg planter bena i bakken, lener meg bakover og stritter imot. Eller så tar jeg båndet bak meg rundt bena. Da er det enda lettere å stritte imot.

Men spørs jo selvfølgelig hva du mener med stor hund? Grand danois stor? Eller? :P

Tror egentlig alt over Toller-størrelse blir stort for meg :sweat: Men har gått tur med større hunder,bl.a Gordon setter som dro MYE,da bandt jeg kobbelet rundt magen og det gikk greit,men tror ikke jeg hadde takle større ihvertfall. Så må nok gi fra meg drømmen om hund med størrelse :(

Skrevet

Det var en av de tingene som bekymret meg litt når jeg byttet rase fra 20 kg aussie til 30 kg labrador. Jeg er heller ikke verdens høyeste (eller sterkeste), så jeg synes det absolutt er noe man bør ta med i vurderingen når man velger rase. Jeg synes man skal kunne holde hunden sin igjen, det hører med til kontrollen man skal ha på den.

Jeg har ikke like god fysisk kontroll på hoppladoren som jeg hadde på aussiene, men nå som jeg har vent meg til det, går det bedre. Mye har jo også med oppdragelse å gjøre, men klart, jeg merker det er noen kg ekstra i andre siden av båndet.

Skrevet

Nå er ho mi så liten enda, hun blir jo nesten som schäfer strl tenker jeg. Jeg håper jo å ha ganske fysisk kontroll på henne etter hvert. Jeg er ikke så str jeg heller med mine 158 og 55 kg. Men er fysisk sterk så skal ha gå greit. Vant til store sterke hunder som jeg har holdt igjen :) . Så det går nok ganske greit. Er du usikker så holder du deg til en strl der du vet du kan klare å håndtere. Men lærer du hunden din god lydighet vil jeg tro det er sjelden sånt vil skje ?

Skrevet

Tja, jeg hadde jo to mutter som veide 90 kg til sammen, jeg veier 65, gikk fint det. De var sterke og jeg skal ikke skryte på meg at jeg kunne passert hva som helst, men jeg klarte da iallefall og stå da til problemet var borte eller snu og gå motsatt vei. :)

Skrevet

Helt ærlig tror jeg ikke det er så mye snakk om fysisk styrke, mer radar og teknikk.

Klarte helt fint å holde igjen to kåte unghunder, en 55 kgs pyreneer og 25 kgs samojed på henholdsvis 18 og 19 mnd, som begge ville bort til ei digg dame med løpetid på den andre siden av vegen. Du kan si de røkka rimelig greit (for ikke å snakke om målrettet) da, men det var likevel ikke noe problem - selv om jeg veier omtrent like mye som pyreneeren aleine. Det har mer med teknikk å gjøre enn rå styrke, egentlig; jeg hadde dem i sele og hoftebelte, skjønte hva de tenkte på og tok spenntak.

Samojeden aleine, når vi later som om vi går pent i bånd og jeg holder båndet fjongt i lanken der vi går gatelangs, kan derimot være et problem. Vips! ser han et ekorn/en katt/et rådyr/et imaginært dyr og klikker plutselig rett ut i vinkel - det er værre. Jeg klarer å holde ham igjen, men håndleddene mine tåler ikke mange sånne rykk der jeg ikke rekker å forberede meg. Han kunne likegjerne veid ti kilo, håndledda mine hadde forsatt klaga :P

  • Like 3
Skrevet

Nå er ho mi så liten enda, hun blir jo nesten som schäfer strl tenker jeg. Jeg håper jo å ha ganske fysisk kontroll på henne etter hvert. Jeg er ikke så str jeg heller med mine 158 og 55 kg. Men er fysisk sterk så skal ha gå greit. Vant til store sterke hunder som jeg har holdt igjen :) . Så det går nok ganske greit. Er du usikker så holder du deg til en strl der du vet du kan klare å håndtere. Men lærer du hunden din god lydighet vil jeg tro det er sjelden sånt vil skje ?

Neida,men man vet jo aldri hvor lydig man får hunden før man sitter i det,å jeg vet ikke om det er en sjanse jeg vil ta. Vil ikke ende opp med at bare mannfolket kan gå tur med hunden liksom. Jeg vet at mange av de største hundene er mer rolige en de små,men fortsatt så er man ikke sikker på at akkurat den hunden kommer til å være rolig. Og de fleste raser har sikkert perioder der de ikke vil høre etter og helst gjøre motsatt at det man sier.

Får nok holde meg til de små/medium-store ,så får jeg heller kosemose andre sine store hunder :P

Skrevet

Samojeden aleine, når vi later som om vi går pent i bånd og jeg holder båndet fjongt i lanken der vi går gatelangs, kan derimot være et problem. Vips! ser han et ekorn/en katt/et rådyr/et imaginært dyr og klikker plutselig rett ut i vinkel - det er værre. Jeg klarer å holde ham igjen, men håndleddene mine tåler ikke mange sånne rykk der jeg ikke rekker å forberede meg. Han kunne likegjerne veid ti kilo, håndledda mine hadde forsatt klaga :P

Ja,er akkurat sånne situasjoner jeg er mest redd for. Når man går å aner fred og ingen fare,å så nykker de plutselig til,da har man ikke alltid lett for å holde igjen. pluss,det er VONDT! :P Men jeg får tenke på det,det er ikke aktuelt nå uansett,det er bare noe jeg alltid har drømt om. Vi får se. :yes:

Skrevet

Dette var noe av det som ble vanskelig for meg med Kovu, og som gjorde at vi vurderte omplassering. Han veier nå noen og førti kilo, og vil fortsatt leke med alle hunder han ser. Vi har jobbet MYE med båndtrening, og så lenge det ikke er andre hunder i nærheten er han en engel å håndtere. Etterhvert går en del passeringer greit også, han ser på dem, trekker litt i deres generelle retning, men lar seg overtale til å gå videre. Og så er det de hundene han bare MÅ bort til...

Hvis Kovu overrasker meg har jeg ikke sjangs i verden. Jeg har gått på snørra et par ganger (heter det BARE to ganger, når man har så stor hund? :P ). Men jeg mener også at det er eiers plikt å ha kontroll på hunden, derfor jobbet vi en periode med grime da han var som verst. Men så lenge han har en sele jeg kan holde godt fast i så greier jeg fysisk å holde ham igjen, selv om det da tar all min konsentrasjon.

Planen er at i løpet av et års tid skal han gå like pent forbi alle hunder som han gjør med alt annet. :D

  • Like 1
Skrevet

Jeg har 45 kg boxer, og foreløpig ingen problemer med å holde ham...dvs han trekker kun i sele under trening, og det er tungt å holde ham da - på tur er det ingen problemer ;)

Skrevet

hunden min er definitivt sterkere enn meg, og han veier like mye som meg. men det har aldri vært noe problem. Skal sies at han er ganske lydig, relativt rolig og en stor mammadalt som helst ikke vil ha bråk med "mamma", haha...

Men jeg tror ikke det er størrelsen det kommer ann på, om man klarer å håndtere en hund rent fysisk eller ei. Min forrige hund veide 8 kg mindre enn den jeg har nå, men hun var mye vanskeligere å kontrollere rent fysisk. Hun var mer intens og viljesterk.

Skrevet

Klarer fint å holde igjen begge mine, både når jeg har dem sammen og aleine. Klarte også å holde igjen Nuffen min, men han begynte jeg med *gå pent i bånd* trening med en gang, så fort båndet strammet seg så stod han, han skjønte ikke at han kunne dra da :lol: Samme hva han så så dro han aldri i båndet. Snåle bikkja...

Skrevet

Jeg gikk på tryne når jeg hadde 14 mopser i bånd.. :icon_redface:

Men håper det hadde mer med antall bånd å gjøre enn hundene.. :P

Det skulle jeg likt å se ;)

  • Like 1
Skrevet

Det har gått bra i alle år.... men det har nok mer med respekt og radar å gjøre enn rå styrke. Satser på at gutta vet hvem som er i motsatt ende av båndet jeg :whistle: .

  • Like 4
Skrevet

Yepp. Hadde jeg ikke hatt det når han var på sitt værste, hadde han vært skummel for de rundt oss, og han hadde fått slippe. Heldigvis er det ikke sånn lenger, men jeg merker at jeg har blitt litt preget av dette - og hadde nok ikke vært komfortabel med å ha en større hund. Med mindre jeg var garantert at den ble snill og rolig da. :P

Skrevet

Jeg er ganske kort, men langt fra lett. Og jeg har alltid sett på meg selv som en 'sterk' person. All den tid jeg har håndtert både temte og heller utemte hester har jeg kun en gang følt meg uten kontroll.

Så kommer dalmisen Jubi på 30 kg, og hun er så sterk at jeg har store problemer med å holde henne. Er vi på tur og hun går i sele for å få bruke fysikken sin, så har jeg ikke sjanse til å holde henne igjen om hun ser en annen hund/dyr. Da må jeg enten sette meg ned, finne et tre eller noe annet og holde meg fast i.

Å gå med henne i bånd er heller ikke enkelt, og jeg må som andre lenger opp ta mine forhåndsregler. Jeg har ikke klart og lære henne å gå pent i bånd, det er hun som går tur med meg både titt og ofte... Jeg hadde aldri trodd at 30kg hund kunne være så sterk! Men som sagt, jeg har tydeligvis ikke vært flink nok med gå-pent-i-bånd-treningen!

Skrevet

Jeg tror også det har mye med oppdragelse å gjøre og ikke bare rå makt. Husker da jeg gikk på folkehøgskole på hundekjørerlinja og skulle håndtere svære alaska huskyer, som virkelig er sterke. På den tiden veide jeg 45 kg, men det var ikke noe problem å gå i skaller (sko av reinskinn uten såler) på hardpakket snø og manøvrere to huskyhanhunder i hvert sitt halsbånd forbi løpetidstisper. De visste rett og slett ikke at de kunne dra oss overende. Men jeg foretrekker likevel å vite at jeg kan holde igjen hunden min om jeg må. Tror ikke jeg hadde vært så komfortabel med en diger mastiff f.eks.

Skrevet

Som hundelufter hadde jeg inntil 10 hunder i bånd samtidig, og det var ikke umulig å holde igjen alle sammen. Ja i verste fall så må man ned på rumpa og nekte å flytte seg, men det gikk det. Dette var varierte størrelser, et par tollere, en basenji, noen dachser, en collie f.eks. og selvom jeg kanskje ikke er verdens letteste, så vil jeg kalle meg selv ganske normal.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...