Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du fysisk kontroll på hunden din?


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Jeg har alltid vært svak for store hunder. Men har alltid også tenkt at det ikke går fordi det skremmer meg å kanskje ikke ha fysisk kontroll på hunden. Jeg merker bare nå på dachsen min,hvor mye styrke det er i henne når hun absolutt vil en annen vei el. Og det hender jo at man havner i situasjoner der man helst bør klare å holde igjen hunden.

Det optimale er jo selvfølgelig å få en såpass lydig hund at det holder å si til den at den ikke skal dra. Men det er man jo aldri garantert.

Så det jeg lurer på er: Klarer du holde igjen hunden din i slike situasjoner? Bør det at jeg mest sannsynlig ikke klarer å holde igjen en stor hund være en god nok grunn til å ikke skaffe seg en?

(Må også bare nevne at jeg er veldig liten og vekten min deretter,så jeg er nok lettere å dra etter seg en de fleste andre,er type 1,50 høy liksom :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det har gått bra i alle år.... men det har nok mer med respekt og radar å gjøre enn rå styrke. Satser på at gutta vet hvem som er i motsatt ende av båndet jeg .

Helt ærlig tror jeg ikke det er så mye snakk om fysisk styrke, mer radar og teknikk. Klarte helt fint å holde igjen to kåte unghunder, en 55 kgs pyreneer og 25 kgs samojed på henholdsvis 18 og 19 mn

Oh yes, tok med meg granden, sankten, schäferen og boxeren på tur samtidig, i én og samme hånd jeg Og det er faktisk sant.

Jeg syns at man bør være fysisk sterk nok til å holde igjen hunden, hvis ikke bør man ikke ha en sterk hund. Nå finns det jo endel hjelpemidler som feks. grime som gjør det lettere å holde igjen en hund, men ved nødsituasjoner bør man kunne holde igjen en hund som setter i.

Jeg har selv sett mange jenter som henger på slep etter store beist og er i angrepsmodus mot en annen hund, og sånnt liker jeg ikke!

Jeg har to ganske sterke hunder selv, og spesiellt når jeg går med dem sammen, men jeg tar mine forhåndsregler og bruker grime på den ene for å ha maks kontroll. De to hundene veier jo mer enn meg tilsammen (og jeg er ingen lettvekter for å si det sånn), så da kan det lett bli tungt å holde igjen hvis det gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Vel, jeg har en belgergutt som begynner å bli ganske så sterk om dagene. Om han er veldig målbevisst og skal fram til et sted (altså at han løper mot et sted) så er det litt vanskelig å holde han igjen, men ikke vanskeligere enn at jeg planter bena i bakken, lener meg bakover og stritter imot. Eller så tar jeg båndet bak meg rundt bena. Da er det enda lettere å stritte imot.

Men spørs jo selvfølgelig hva du mener med stor hund? Grand danois stor? Eller? :P

Edit: for a svare på det andre spørsmålet også så synes jeg at du burde klare å holde igjen en stor hund om du vil ha en. Det er selvfølgelig best å ha supergod lydighet på den, men man veit aldri hva som kan skje. Plutselig vil den ikke høre etter ikke sant og da er det ikke så moro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har en belgergutt som begynner å bli ganske så sterk om dagene. Om han er veldig målbevisst og skal fram til et sted (altså at han løper mot et sted) så er det litt vanskelig å holde han igjen, men ikke vanskeligere enn at jeg planter bena i bakken, lener meg bakover og stritter imot. Eller så tar jeg båndet bak meg rundt bena. Da er det enda lettere å stritte imot.

Men spørs jo selvfølgelig hva du mener med stor hund? Grand danois stor? Eller? :P

Tror egentlig alt over Toller-størrelse blir stort for meg :sweat: Men har gått tur med større hunder,bl.a Gordon setter som dro MYE,da bandt jeg kobbelet rundt magen og det gikk greit,men tror ikke jeg hadde takle større ihvertfall. Så må nok gi fra meg drømmen om hund med størrelse :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en av de tingene som bekymret meg litt når jeg byttet rase fra 20 kg aussie til 30 kg labrador. Jeg er heller ikke verdens høyeste (eller sterkeste), så jeg synes det absolutt er noe man bør ta med i vurderingen når man velger rase. Jeg synes man skal kunne holde hunden sin igjen, det hører med til kontrollen man skal ha på den.

Jeg har ikke like god fysisk kontroll på hoppladoren som jeg hadde på aussiene, men nå som jeg har vent meg til det, går det bedre. Mye har jo også med oppdragelse å gjøre, men klart, jeg merker det er noen kg ekstra i andre siden av båndet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ho mi så liten enda, hun blir jo nesten som schäfer strl tenker jeg. Jeg håper jo å ha ganske fysisk kontroll på henne etter hvert. Jeg er ikke så str jeg heller med mine 158 og 55 kg. Men er fysisk sterk så skal ha gå greit. Vant til store sterke hunder som jeg har holdt igjen :) . Så det går nok ganske greit. Er du usikker så holder du deg til en strl der du vet du kan klare å håndtere. Men lærer du hunden din god lydighet vil jeg tro det er sjelden sånt vil skje ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt ærlig tror jeg ikke det er så mye snakk om fysisk styrke, mer radar og teknikk.

Klarte helt fint å holde igjen to kåte unghunder, en 55 kgs pyreneer og 25 kgs samojed på henholdsvis 18 og 19 mnd, som begge ville bort til ei digg dame med løpetid på den andre siden av vegen. Du kan si de røkka rimelig greit (for ikke å snakke om målrettet) da, men det var likevel ikke noe problem - selv om jeg veier omtrent like mye som pyreneeren aleine. Det har mer med teknikk å gjøre enn rå styrke, egentlig; jeg hadde dem i sele og hoftebelte, skjønte hva de tenkte på og tok spenntak.

Samojeden aleine, når vi later som om vi går pent i bånd og jeg holder båndet fjongt i lanken der vi går gatelangs, kan derimot være et problem. Vips! ser han et ekorn/en katt/et rådyr/et imaginært dyr og klikker plutselig rett ut i vinkel - det er værre. Jeg klarer å holde ham igjen, men håndleddene mine tåler ikke mange sånne rykk der jeg ikke rekker å forberede meg. Han kunne likegjerne veid ti kilo, håndledda mine hadde forsatt klaga :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ho mi så liten enda, hun blir jo nesten som schäfer strl tenker jeg. Jeg håper jo å ha ganske fysisk kontroll på henne etter hvert. Jeg er ikke så str jeg heller med mine 158 og 55 kg. Men er fysisk sterk så skal ha gå greit. Vant til store sterke hunder som jeg har holdt igjen :) . Så det går nok ganske greit. Er du usikker så holder du deg til en strl der du vet du kan klare å håndtere. Men lærer du hunden din god lydighet vil jeg tro det er sjelden sånt vil skje ?

Neida,men man vet jo aldri hvor lydig man får hunden før man sitter i det,å jeg vet ikke om det er en sjanse jeg vil ta. Vil ikke ende opp med at bare mannfolket kan gå tur med hunden liksom. Jeg vet at mange av de største hundene er mer rolige en de små,men fortsatt så er man ikke sikker på at akkurat den hunden kommer til å være rolig. Og de fleste raser har sikkert perioder der de ikke vil høre etter og helst gjøre motsatt at det man sier.

Får nok holde meg til de små/medium-store ,så får jeg heller kosemose andre sine store hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samojeden aleine, når vi later som om vi går pent i bånd og jeg holder båndet fjongt i lanken der vi går gatelangs, kan derimot være et problem. Vips! ser han et ekorn/en katt/et rådyr/et imaginært dyr og klikker plutselig rett ut i vinkel - det er værre. Jeg klarer å holde ham igjen, men håndleddene mine tåler ikke mange sånne rykk der jeg ikke rekker å forberede meg. Han kunne likegjerne veid ti kilo, håndledda mine hadde forsatt klaga :P

Ja,er akkurat sånne situasjoner jeg er mest redd for. Når man går å aner fred og ingen fare,å så nykker de plutselig til,da har man ikke alltid lett for å holde igjen. pluss,det er VONDT! :P Men jeg får tenke på det,det er ikke aktuelt nå uansett,det er bare noe jeg alltid har drømt om. Vi får se. :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var noe av det som ble vanskelig for meg med Kovu, og som gjorde at vi vurderte omplassering. Han veier nå noen og førti kilo, og vil fortsatt leke med alle hunder han ser. Vi har jobbet MYE med båndtrening, og så lenge det ikke er andre hunder i nærheten er han en engel å håndtere. Etterhvert går en del passeringer greit også, han ser på dem, trekker litt i deres generelle retning, men lar seg overtale til å gå videre. Og så er det de hundene han bare MÅ bort til...

Hvis Kovu overrasker meg har jeg ikke sjangs i verden. Jeg har gått på snørra et par ganger (heter det BARE to ganger, når man har så stor hund? :P ). Men jeg mener også at det er eiers plikt å ha kontroll på hunden, derfor jobbet vi en periode med grime da han var som verst. Men så lenge han har en sele jeg kan holde godt fast i så greier jeg fysisk å holde ham igjen, selv om det da tar all min konsentrasjon.

Planen er at i løpet av et års tid skal han gå like pent forbi alle hunder som han gjør med alt annet. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hunden min er definitivt sterkere enn meg, og han veier like mye som meg. men det har aldri vært noe problem. Skal sies at han er ganske lydig, relativt rolig og en stor mammadalt som helst ikke vil ha bråk med "mamma", haha...

Men jeg tror ikke det er størrelsen det kommer ann på, om man klarer å håndtere en hund rent fysisk eller ei. Min forrige hund veide 8 kg mindre enn den jeg har nå, men hun var mye vanskeligere å kontrollere rent fysisk. Hun var mer intens og viljesterk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer fint å holde igjen begge mine, både når jeg har dem sammen og aleine. Klarte også å holde igjen Nuffen min, men han begynte jeg med *gå pent i bånd* trening med en gang, så fort båndet strammet seg så stod han, han skjønte ikke at han kunne dra da :lol: Samme hva han så så dro han aldri i båndet. Snåle bikkja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yepp. Hadde jeg ikke hatt det når han var på sitt værste, hadde han vært skummel for de rundt oss, og han hadde fått slippe. Heldigvis er det ikke sånn lenger, men jeg merker at jeg har blitt litt preget av dette - og hadde nok ikke vært komfortabel med å ha en større hund. Med mindre jeg var garantert at den ble snill og rolig da. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske kort, men langt fra lett. Og jeg har alltid sett på meg selv som en 'sterk' person. All den tid jeg har håndtert både temte og heller utemte hester har jeg kun en gang følt meg uten kontroll.

Så kommer dalmisen Jubi på 30 kg, og hun er så sterk at jeg har store problemer med å holde henne. Er vi på tur og hun går i sele for å få bruke fysikken sin, så har jeg ikke sjanse til å holde henne igjen om hun ser en annen hund/dyr. Da må jeg enten sette meg ned, finne et tre eller noe annet og holde meg fast i.

Å gå med henne i bånd er heller ikke enkelt, og jeg må som andre lenger opp ta mine forhåndsregler. Jeg har ikke klart og lære henne å gå pent i bånd, det er hun som går tur med meg både titt og ofte... Jeg hadde aldri trodd at 30kg hund kunne være så sterk! Men som sagt, jeg har tydeligvis ikke vært flink nok med gå-pent-i-bånd-treningen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror også det har mye med oppdragelse å gjøre og ikke bare rå makt. Husker da jeg gikk på folkehøgskole på hundekjørerlinja og skulle håndtere svære alaska huskyer, som virkelig er sterke. På den tiden veide jeg 45 kg, men det var ikke noe problem å gå i skaller (sko av reinskinn uten såler) på hardpakket snø og manøvrere to huskyhanhunder i hvert sitt halsbånd forbi løpetidstisper. De visste rett og slett ikke at de kunne dra oss overende. Men jeg foretrekker likevel å vite at jeg kan holde igjen hunden min om jeg må. Tror ikke jeg hadde vært så komfortabel med en diger mastiff f.eks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som hundelufter hadde jeg inntil 10 hunder i bånd samtidig, og det var ikke umulig å holde igjen alle sammen. Ja i verste fall så må man ned på rumpa og nekte å flytte seg, men det gikk det. Dette var varierte størrelser, et par tollere, en basenji, noen dachser, en collie f.eks. og selvom jeg kanskje ikke er verdens letteste, så vil jeg kalle meg selv ganske normal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...