Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsterapaut pga biting?


Missy-
 Share

Recommended Posts

I dag var vi hos vetrinæren med valpen vår Mir(boerboel på 24 kg) på 16 uker. Vi hadde en annen vetrinær enn hva tidligere. Jeg fikk raskt en liten mistanke om at hun var litt redd valpen vår. Hun spurte om han var grei å håndtere, så jeg sier at han er grei, men ikke veldig glad i å vise fram tennene sine, så han kan prøve å bite, men det er såklart noe vi jobber med. Samboeren min holder han fast så hun får sjekket ham, Mir snapper etter henne og hun skvetter. Så vi tar over og viser tennene til henne. Ellers så er han grei med ørene og øyne, men prøver å vri seg unna.

Etterpå foreslår hun at vi bør ta ham med til en adferdsterapaut.. Vi blir litt overrasket, og poengterer at han kun er en valp. Men hun mente at dette var alvorlig og vi burde gjøre noe med dette nå før det ble for sent.

Personlig så synes jeg dette var litt rart. Selvfølgelig ikke noe hyggelig at han prøver å snappe til henne, men han er jo en valp? Han er jo en god del større enn de fleste valper på 16 uker, men alikevel. Han er i "trassalderen" nå og biter oss gjerne om han ikke får viljen sin, men slik er vel valper?

Jeg lurer på hva dere mener om dette??

Endret av Missy-
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes trådstarter skal høre på de som faktisk kjenner rasen og vet hva man bør ta på alvor fra tidlig alder av. Det blir aldri feil å forebygge framfor å få seg en overraskelse når bikkjedyret bik

Takk for melding! Jeg vil anbefale deg på det sterkeste å ikke presse han til å "godta" at hvemsomhelst "tafser" på han i den alderen han er nå - han vil nok måtte godta det, men du kan risikere å ska

I beg your pardon?

Valper biter jo, men hva mener du med å snappe? Nå jeg hører snappe etter tenker jeg det er mer alvorlig, enn lekebiting som alle valper driver med. Men det kan jo bare være fordi jeg muligens definerer "snapping" annerledes enn deg? Jeg kan ikke huske at noen av våres snappet etter oss om vi skulle se tennene, heller vri seg vekk, og prøve å bite i stedet for å la oss se. Snappe høres for meg ut som om at hun tok vekk hendene, og valpen forsatt "snappet/beit" etter henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt normalt at valper biter. Men jeg ville jobbet med håndtering hvis han biter fordi han ikke synes noe er greit. Prøv å gjør det positivt med hender i munnen hans. :)

Ja, skal jobbe mye med det. Nå sjekker vi tennene hans før han får mat, men han krangler en del, kanskje det er bedre å ta det litt mer trinnvis? Hvis noen har noen forslag mottas det med takk :)

Valper biter jo, men hva mener du med å snappe? Nå jeg hører snappe etter tenker jeg det er mer alvorlig, enn lekebiting som alle valper driver med. Men det kan jo bare være fordi jeg muligens definerer "snapping" annerledes enn deg? Jeg kan ikke huske at noen av våres snappet etter oss om vi skulle se tennene, heller vri seg vekk, og prøve å bite i stedet for å la oss se. Snappe høres for meg ut som om at hun tok vekk hendene, og valpen forsatt "snappet/beit" etter henne?

Jeg snakker ikke om lekebiting nei. Han ville bite henne når hun var på vei inn i munnen hans igjen. Kanskje glefsing er et litt bedre ord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, men jeg vil ikke anse det å glefse og snappe i sinne/ frustrasjon som normal valpeatferd. Alle mine valper har selvfølgelig bitt. Men det var bare en av de som bet på den måten og han ble ikke normal for å si det slik. Å " slenge litt med kjeften" i mens man piper når noe er veldig ugreit er noe annet, men da gaper de gjerne mer enn de biter etter vedkommende etter min erfaring. Jeg aner jo ikke hva valper din gjør, men jeg ville faktisk sett på det som et problem hvis valpen min beit når den ikke fikk viljen sin.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, men jeg vil ikke anse det å glefse og snappe i sinne/ frustrasjon som normal valpeatferd. Alle mine valper har selvfølgelig bitt. Men det var bare en av de som bet på den måten og han ble ikke normal for å si det slik. Å " slenge litt med kjeften" i mens man piper når noe er veldig ugreit er noe annet, men da gaper de gjerne mer enn de biter etter vedkommende etter min erfaring. Jeg aner jo ikke hva valper din gjør, men jeg ville faktisk sett på det som et problem hvis valpen min beit når den ikke fikk viljen sin.

Helt enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Adferdsterapeut høres litt i meste laget ut syns jeg, men det er noe som ikke bør få utvikle seg.

Tren på håndtering, gjerne når han er sliten og i en kosesituasjon. Sitt på gulvet med han og ha med godbiter. Mens du koser, tar du i labber, kikker i ører og tar litt på snuta og belønn masse med godbiter. Ikke driv på og åpne kjeften hans med en gang, men bare ta forsiktig på snuta. Etterhvert kan du begynne å løfte forsiktig på leppa hans. Når han er komfortabel/aksepterer det, kan du gå et steg videre. Snapper han eller reagerer negativt, går du for fort frem.

En hund bør absolutt tålerere at man kikker i munnen dens. Det kan være situasjoner hvor dette er nødvendig, f.eks om noe setter seg fast eller om de skader seg i munnen. De trenger ikke like det, men de må finne seg i det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel litt forskjell på om valpen faktisk glefser og biter eller om den bare glefser.. Det er det iallfall i min verden. Noen valper som er for fulle av seg selv og som finner ut at dette passer de ikke, kan fint prøve seg på glefsing det har jeg opplevd flere ganger. Det er ikke det samme som at de nødvendigvis blir drittbikkjer: Men de bør få en annen atferd enn denne fort ellers kan man ende opp med ei skikkelig drittbikkje. ...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, men jeg vil ikke anse det å glefse og snappe i sinne/ frustrasjon som normal valpeatferd. Alle mine valper har selvfølgelig bitt. Men det var bare en av de som bet på den måten og han ble ikke normal for å si det slik. Å " slenge litt med kjeften" i mens man piper når noe er veldig ugreit er noe annet, men da gaper de gjerne mer enn de biter etter vedkommende etter min erfaring. Jeg aner jo ikke hva valper din gjør, men jeg ville faktisk sett på det som et problem hvis valpen min beit når den ikke fikk viljen sin.

Trenger ikke beklage, jeg vil ha ærlige svar her. Jeg har tidligere skrevet om bitingen hans, men da kanskje ikke godt nok, de fleste resonerer med at det er lekebiting, noe jeg absolutt ikke oppfatter det som(nå snakker jeg ikke om situasjonen hos vetrinær i dag). Når han enten blir veldig sliten eller har fått for lite trim får han ofte et anfall hvor han biter oss. Hvis vi sitter i sofaen hopper han opp og glefser tak i armen eller liknende. Det er vanskelig å forklare disse anfallene, og sikkert enda vanskeligere for dere å kun lese om de. Kan se om vi får filmet det neste gang.

Adferdsterapeut høres litt i meste laget ut syns jeg, men det er noe som ikke bør få utvikle seg. Tren på håndtering, gjerne når han er sliten og i en kosesituasjon. Sitt på gulvet med han og ha med godbiter. Mens du koser, tar du i labber, kikker i ører og tar litt på snuta og belønn masse med godbiter. Ikke driv på og åpne kjeften hans med en gang, men bare ta forsiktig på snuta. Etterhvert kan du begynne å løfte forsiktig på leppa hans. Når han er komfortabel/aksepterer det, kan du gå et steg videre. Snapper han eller reagerer negativt, går du for fort frem. En hund bør absolutt tålerere at man kikker i munnen dens. Det kan være situasjoner hvor dette er nødvendig, f.eks om noe setter seg fast eller om de skader seg i munnen. De trenger ikke like det, men de må finne seg i det.

Det skal vi absolutt gjøre oftere framover. Han finner ofte ting på gulvet som han spiser, vi er raske med å stikke en finger inn i munnen hans for å få det ut om det er noe farlig, kan jo være en grunn til at han assosierer finer i munn med noe negativt..

Det er vel litt forskjell på om valpen faktisk glefser og biter eller om den bare glefser.. Det er det iallfall i min verden. Noen valper som er for fulle av seg selv og som finner ut at dette passer de ikke, kan fint prøve seg på glefsing det har jeg opplevd flere ganger. Det er ikke det samme som at de nødvendigvis blir drittbikkjer: Men de bør få en annen atferd enn denne fort ellers kan man ende opp med ei skikkelig drittbikkje. ...

Han glefset, men selv om han ikke biter så kjenner man jo tennene hans godt. MEN, når han får de anfallene jeg snakker om, så biter han.

Litt vanskelig å vite hva man skal tro og gjøre her, det beste vil vel være å få en person med kompetanse til å faktisk se situasjonene for å vurdere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, men jeg vil ikke anse det å glefse og snappe i sinne/ frustrasjon som normal valpeatferd. Alle mine valper har selvfølgelig bitt. Men det var bare en av de som bet på den måten og han ble ikke normal for å si det slik. Å " slenge litt med kjeften" i mens man piper når noe er veldig ugreit er noe annet, men da gaper de gjerne mer enn de biter etter vedkommende etter min erfaring. Jeg aner jo ikke hva valper din gjør, men jeg ville faktisk sett på det som et problem hvis valpen min beit når den ikke fikk viljen sin.

Signerer den her jeg og. Og det er bedre å være føre var. Vet ikke om adferdsterapeut er nødvendig, men snakk med en hundetrener dere feks går hos, kanskje går dere på valpekurs og har instruktører der dere kan spørre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger ikke beklage, jeg vil ha ærlige svar her. Jeg har tidligere skrevet om bitingen hans, men da kanskje ikke godt nok, de fleste resonerer med at det er lekebiting, noe jeg absolutt ikke oppfatter det som(nå snakker jeg ikke om situasjonen hos vetrinær i dag). Når han enten blir veldig sliten eller har fått for lite trim får han ofte et anfall hvor han biter oss. Hvis vi sitter i sofaen hopper han opp og glefser tak i armen eller liknende. Det er vanskelig å forklare disse anfallene, og sikkert enda vanskeligere for dere å kun lese om de. Kan se om vi får filmet det neste gang.

Det skal vi absolutt gjøre oftere framover. Han finner ofte ting på gulvet som han spiser, vi er raske med å stikke en finger inn i munnen hans for å få det ut om det er noe farlig, kan jo være en grunn til at han assosierer finer i munn med noe negativt..

Han glefset, men selv om han ikke biter så kjenner man jo tennene hans godt. MEN, når han får de anfallene jeg snakker om, så biter han.

Litt vanskelig å vite hva man skal tro og gjøre her, det beste vil vel være å få en person med kompetanse til å faktisk se situasjonene for å vurdere.

Hmmm, har ikke fått med meg at du har skrevet om bitingen hans før. Men dette høres jo ut som mer enn at han bare er ukomfortabel med håndtering. Sånn som du beskriver det her, tror kanskje jeg ville fått noen kyndige til å vurdere adferden hans. Ikke nødvendigvis en adferdsterapeut, men hva med å snakke med oppdretter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer den her jeg og. Og det er bedre å være føre var. Vet ikke om adferdsterapeut er nødvendig, men snakk med en hundetrener dere feks går hos, kanskje går dere på valpekurs og har instruktører der dere kan spørre?

Vi tok opp dette med biteanfallene med instruktøren på valpekurset, hun mente at dette var helt normalt når han er sliten+ikke får viljen sin. At det kjennes voldsomt ut er ikke så rart da han er på størrelse med mange voksne mellomstore hunder, men det viktigste var at vi var konsekvente, og fikk avledet han. Vi er alltid konsekvente, og prøver med avledning først, går ikke det så må han stå på gangen til han har roet seg.

Vetrinæren idag var tydelig redd fra hun så hunden(selv om han kom logrende inn), og ville at vi skulle holde han fast(noe han ikke er vandt til å måtte bli) så derfor ble det til at han glefsa idag, så det er klart at det må trenes enda mer på håndtering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager, men jeg vil ikke anse det å glefse og snappe i sinne/ frustrasjon som normal valpeatferd. Alle mine valper har selvfølgelig bitt. Men det var bare en av de som bet på den måten og han ble ikke normal for å si det slik. Å " slenge litt med kjeften" i mens man piper når noe er veldig ugreit er noe annet, men da gaper de gjerne mer enn de biter etter vedkommende etter min erfaring. Jeg aner jo ikke hva valper din gjør, men jeg ville faktisk sett på det som et problem hvis valpen min beit når den ikke fikk viljen sin.

Det var det jeg og prøvde å si :) Enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tok opp dette med biteanfallene med instruktøren på valpekurset, hun mente at dette var helt normalt når han er sliten+ikke får viljen sin. At det kjennes voldsomt ut er ikke så rart da han er på størrelse med mange voksne mellomstore hunder, men det viktigste var at vi var konsekvente, og fikk avledet han. Vi er alltid konsekvente, og prøver med avledning først, går ikke det så må han stå på gangen til han har roet seg. Vetrinæren idag var tydelig redd fra hun så hunden(selv om han kom logrende inn), og ville at vi skulle holde han fast(noe han ikke er vandt til å måtte bli) så derfor ble det til at han glefsa idag, så det er klart at det må trenes enda mer på håndtering.

Da synes jeg det høres ut som om dere tar dette seriøst. Bare følg nøye med. Kanskje instruktøren kan prøve det samme og tolke situasjonen? Ellers ville jeg trent MASSE på håndtering :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er han likens til dere som han er til andre? Eller er han greiere til dere? Jeg vet ikke om jeg ville vurdert adferdsterapeut, enda, men samtidig så blir han jo stor og potensielt farlig så sånn sett er det kanskje greit og ta det tidlig? Trenger du at andre er med og hjelper til så kan jeg godt stille opp som nålepute :P Jeg er ikke redd for store lille Mir :) Jeg har jo en piraja selv ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville iallefall tatt tak i problemet så fort som mulig! Han blir jo veldig fort veldig stor, og da blir det mye vanskeligere å håndtere. Og jeg ville for all del unngått at folk som er redde får håndtere han. For når han da biter/glefser og den personen trekker seg, så vinner han på det. Og det er jo absolutt ikke bra... Finn en veterinær som ikke er redd for den type hunder. Tren masse på håndtering. Også ville jeg tatt kontakt med den lokale hundeklubben o.l. Men du er jo litt avhengi av å få hjelp av noen som har kjennskap til denne type hund da..

Jeg vet selv hvor lite hyggelig (og mye jobb..) det er når valpen plutselig veier 50 kg, og man ikke har fått bukt med ting og tang :P

Valper er jo lettere å forme enn voksene hunder, så som sagt, ta tak i det med en gang.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da synes jeg det høres ut som om dere tar dette seriøst. Bare følg nøye med. Kanskje instruktøren kan prøve det samme og tolke situasjonen? Ellers ville jeg trent MASSE på håndtering :-)

Vi skal snakke med instruktøren neste uke og høre hva hun har å si :)

Er han likens til dere som han er til andre? Eller er han greiere til dere? Jeg vet ikke om jeg ville vurdert adferdsterapeut, enda, men samtidig så blir han jo stor og potensielt farlig så sånn sett er det kanskje greit og ta det tidlig? Trenger du at andre er med og hjelper til så kan jeg godt stille opp som nålepute :P Jeg er ikke redd for store lille Mir :) Jeg har jo en piraja selv ;)

Nå er det stort sett bare vi som er rundt han når han får "anfallene" sine, det er helst på kveldstid eller på tur når han er sliten. Så det er oss det går utover. Skal sies at han er veldig snill og god med fremmede både voksne og barn. Ang. det hos vetrinæren i dag, så har han ikke glefset etter meg når jeg har sjekket tennene, men jeg tipper det er fordi at da har han ikke blitt holdt hardt igjen. Nålpute takker vi ja til :D

Jeg ville iallefall tatt tak i problemet så fort som mulig! Han blir jo veldig fort veldig stor, og da blir det mye vanskeligere å håndtere. Og jeg ville for all del unngått at folk som er redde får håndtere han. For når han da biter/glefser og den personen trekker seg, så vinner han på det. Og det er jo absolutt ikke bra... Finn en veterinær som ikke er redd for den type hunder. Tren masse på håndtering. Også ville jeg tatt kontakt med den lokale hundeklubben o.l. Men du er jo litt avhengi av å få hjelp av noen som har kjennskap til denne type hund da..

Jeg vet selv hvor lite hyggelig (og mye jobb..) det er når valpen plutselig veier 50 kg, og man ikke har fått bukt med ting og tang :P

Valper er jo lettere å forme enn voksene hunder, så som sagt, ta tak i det med en gang.

Lykke til :)

Håndteringen tar vi skikkelig tak i, har allerede startet :) Hver gang vi har vært hos vetrinæren tidligere har vi vært hos samme person, bortsett fra i dag, (som vi har vært veldig fornøyd med), er det ikke slik at man har en fast vetrinær, egentlig? Jeg har tenkt å ringe oppdretter å høre litt med ham, han er en veldig hyggelig og hjelpsom type :)

Vi skal gjøre vårt beste og få bukt på dette så tidlig som mulig, og om vårt beste ikke er bra nok så finner vi noen som er det :)

Takk!

Endret av Missy-
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har brukt litt forkjellige veterinærer og til slutt finni en vi er veldig fornøyd med.

Når han er vandt med å bli håndert av dere, så få noen litt mer ukjente, som ikke er redd til å gjøre det samme.

Men når man har en rase med et godt bevart vaktinstinkt som er skeptisk til fremmede mennesker, så er det jo ikke alle individer som tollererer å vise tenna til fremmede personer, selv om dem er sosialisert. Men da mener jeg voksene hunder altså, ikke valper. Kjenner ikke så godt til boerboelen men. Det er iallefall min erfaring, og det kommer også veldig ann på kroppsspråket og fremgangsmåten til den fremmede personen da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

OK - du har en BoerBoel - mitt forslag til deg er at du sender en PM til Mene her på forumet som har rasen og som er svært engasjert i rasen. Hun er også instruktør, veldig dyktig og er vel en av svært få som faktisk trener aktivt med sin BB.

Dette høres nemlig ut for meg som noe du bør ta tak i - BB'er er ikke kjent for å være veldig sosiale og åpne men de skal ikke bite, og når han forsøker den løsningen allerede nå så ville jeg tatt tak i det. MEN - det må tas tak i på rett måte og det er derfor jeg mener Mene kan hjelpe deg. Hun har verdens herligste BB og det har hun fordi hun er vanvittig flink med den type hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har brukt litt forkjellige veterinærer og til slutt finni en vi er veldig fornøyd med.

Når han er vandt med å bli håndert av dere, så få noen litt mer ukjente, som ikke er redd til å gjøre det samme.

Men når man har en rase med et godt bevart vaktinstinkt som er skeptisk til fremmede mennesker, så er det jo ikke alle individer som tollererer å vise tenna til fremmede personer, selv om dem er sosialisert. Men da mener jeg voksene hunder altså, ikke valper. Kjenner ikke så godt til boerboelen men. Det er iallefall min erfaring, og det kommer også veldig ann på kroppsspråket og fremgangsmåten til den fremmede personen da...

Er det normalt å ha en fast vetrinær? Vi var veldig fornøyde med hun vi hadde, så håper hun vi var hos i går bare tok over pga sykdom eller noe. :)

Ingen tvil om at vi skal jobbe mye med håndtering framover, men føler at jeg må nevne at jeg har renset og medisinert ørene hans i 14 dager uten problem, så lenge jeg tar det når han er rolig så er han kjempeflink. Så helt uhåndterlig er han ikke.

OK - du har en BoerBoel - mitt forslag til deg er at du sender en PM til Mene her på forumet som har rasen og som er svært engasjert i rasen. Hun er også instruktør, veldig dyktig og er vel en av svært få som faktisk trener aktivt med sin BB.

Dette høres nemlig ut for meg som noe du bør ta tak i - BB'er er ikke kjent for å være veldig sosiale og åpne men de skal ikke bite, og når han forsøker den løsningen allerede nå så ville jeg tatt tak i det. MEN - det må tas tak i på rett måte og det er derfor jeg mener Mene kan hjelpe deg. Hun har verdens herligste BB og det har hun fordi hun er vanvittig flink med den type hunder.

Melding er sendt :) Tusen takk for tipset!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det normalt å ha en fast vetrinær? Vi var veldig fornøyde med hun vi hadde, så håper hun vi var hos i går bare tok over pga sykdom eller noe. :)

Jeg vet ikke hva som er vanlig, men du kan uansett spørre om å få time med den veterinæren du liker. Jeg hadde ikke dratt noe mer til hun som er redd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det normalt å ha en fast vetrinær? Vi var veldig fornøyde med hun vi hadde, så håper hun vi var hos i går bare tok over pga sykdom eller noe. :)

Ingen tvil om at vi skal jobbe mye med håndtering framover, men føler at jeg må nevne at jeg har renset og medisinert ørene hans i 14 dager uten problem, så lenge jeg tar det når han er rolig så er han kjempeflink. Så helt uhåndterlig er han ikke.

Melding er sendt :) Tusen takk for tipset!

Jeg tror det er en god idè det å holde på gode veterinærer, absolutt :D

Jeg tror også at man kan komme til å måtte kysse noen frosker innimellom også med disse veterinærene, og jeg tok selv valget med å gå til en annen veterinær basert på at en veterinær ba meg ta snutebind på dyret straks denne så hunden komme inn døra, dette var med min forrige Riesen ved en rutinekontroll, en gedigen koseklump som bare eeelsket veterinærer (på en bra måte altså). Snutebånd fnyste jeg av, og etterpå ble det ny og kjekk veterinær på oss igjen :) Jeg synes det fungerer dårlig med en veterinær som er redd hunden min basert på null grunn. Jeg forventer også at de er flinke til å håndtere forskjellige småproblemer som KAN oppstå de gangene du kommer med hund som kanskje må avledes, lures, roes eller bare MÅ - dette ser jeg ikke for meg at en veterinær som er redd hunden klarer å gjøre hvis den dagen kommer at man trenger noe "lureri" for å få til en blodprøve eller noe annet som hunden helst ikke vil. Slike ubehagelige ting går så mye bedre hos en dreven og selvsikker veterinær :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...