Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferdsterapaut pga biting?


Recommended Posts

Skrevet (endret)

I dag var vi hos vetrinæren med valpen vår Mir(boerboel på 24 kg) på 16 uker. Vi hadde en annen vetrinær enn hva tidligere. Jeg fikk raskt en liten mistanke om at hun var litt redd valpen vår. Hun spurte om han var grei å håndtere, så jeg sier at han er grei, men ikke veldig glad i å vise fram tennene sine, så han kan prøve å bite, men det er såklart noe vi jobber med. Samboeren min holder han fast så hun får sjekket ham, Mir snapper etter henne og hun skvetter. Så vi tar over og viser tennene til henne. Ellers så er han grei med ørene og øyne, men prøver å vri seg unna.

Etterpå foreslår hun at vi bør ta ham med til en adferdsterapaut.. Vi blir litt overrasket, og poengterer at han kun er en valp. Men hun mente at dette var alvorlig og vi burde gjøre noe med dette nå før det ble for sent.

Personlig så synes jeg dette var litt rart. Selvfølgelig ikke noe hyggelig at han prøver å snappe til henne, men han er jo en valp? Han er jo en god del større enn de fleste valper på 16 uker, men alikevel. Han er i "trassalderen" nå og biter oss gjerne om han ikke får viljen sin, men slik er vel valper?

Jeg lurer på hva dere mener om dette??

Endret av Missy-
  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes trådstarter skal høre på de som faktisk kjenner rasen og vet hva man bør ta på alvor fra tidlig alder av. Det blir aldri feil å forebygge framfor å få seg en overraskelse når bikkjedyret bik

Takk for melding! Jeg vil anbefale deg på det sterkeste å ikke presse han til å "godta" at hvemsomhelst "tafser" på han i den alderen han er nå - han vil nok måtte godta det, men du kan risikere å ska

I beg your pardon?

Skrevet

Valper biter jo, men hva mener du med å snappe? Nå jeg hører snappe etter tenker jeg det er mer alvorlig, enn lekebiting som alle valper driver med. Men det kan jo bare være fordi jeg muligens definerer "snapping" annerledes enn deg? Jeg kan ikke huske at noen av våres snappet etter oss om vi skulle se tennene, heller vri seg vekk, og prøve å bite i stedet for å la oss se. Snappe høres for meg ut som om at hun tok vekk hendene, og valpen forsatt "snappet/beit" etter henne?

Skrevet

Helt normalt at valper biter. Men jeg ville jobbet med håndtering hvis han biter fordi han ikke synes noe er greit. Prøv å gjør det positivt med hender i munnen hans. :)

Ja, skal jobbe mye med det. Nå sjekker vi tennene hans før han får mat, men han krangler en del, kanskje det er bedre å ta det litt mer trinnvis? Hvis noen har noen forslag mottas det med takk :)

Valper biter jo, men hva mener du med å snappe? Nå jeg hører snappe etter tenker jeg det er mer alvorlig, enn lekebiting som alle valper driver med. Men det kan jo bare være fordi jeg muligens definerer "snapping" annerledes enn deg? Jeg kan ikke huske at noen av våres snappet etter oss om vi skulle se tennene, heller vri seg vekk, og prøve å bite i stedet for å la oss se. Snappe høres for meg ut som om at hun tok vekk hendene, og valpen forsatt "snappet/beit" etter henne?

Jeg snakker ikke om lekebiting nei. Han ville bite henne når hun var på vei inn i munnen hans igjen. Kanskje glefsing er et litt bedre ord.

Skrevet

Beklager, men jeg vil ikke anse det å glefse og snappe i sinne/ frustrasjon som normal valpeatferd. Alle mine valper har selvfølgelig bitt. Men det var bare en av de som bet på den måten og han ble ikke normal for å si det slik. Å " slenge litt med kjeften" i mens man piper når noe er veldig ugreit er noe annet, men da gaper de gjerne mer enn de biter etter vedkommende etter min erfaring. Jeg aner jo ikke hva valper din gjør, men jeg ville faktisk sett på det som et problem hvis valpen min beit når den ikke fikk viljen sin.

  • Like 3
Skrevet

Beklager, men jeg vil ikke anse det å glefse og snappe i sinne/ frustrasjon som normal valpeatferd. Alle mine valper har selvfølgelig bitt. Men det var bare en av de som bet på den måten og han ble ikke normal for å si det slik. Å " slenge litt med kjeften" i mens man piper når noe er veldig ugreit er noe annet, men da gaper de gjerne mer enn de biter etter vedkommende etter min erfaring. Jeg aner jo ikke hva valper din gjør, men jeg ville faktisk sett på det som et problem hvis valpen min beit når den ikke fikk viljen sin.

Helt enig!

Skrevet

Adferdsterapeut høres litt i meste laget ut syns jeg, men det er noe som ikke bør få utvikle seg.

Tren på håndtering, gjerne når han er sliten og i en kosesituasjon. Sitt på gulvet med han og ha med godbiter. Mens du koser, tar du i labber, kikker i ører og tar litt på snuta og belønn masse med godbiter. Ikke driv på og åpne kjeften hans med en gang, men bare ta forsiktig på snuta. Etterhvert kan du begynne å løfte forsiktig på leppa hans. Når han er komfortabel/aksepterer det, kan du gå et steg videre. Snapper han eller reagerer negativt, går du for fort frem.

En hund bør absolutt tålerere at man kikker i munnen dens. Det kan være situasjoner hvor dette er nødvendig, f.eks om noe setter seg fast eller om de skader seg i munnen. De trenger ikke like det, men de må finne seg i det.

  • Like 2
Skrevet

Det er vel litt forskjell på om valpen faktisk glefser og biter eller om den bare glefser.. Det er det iallfall i min verden. Noen valper som er for fulle av seg selv og som finner ut at dette passer de ikke, kan fint prøve seg på glefsing det har jeg opplevd flere ganger. Det er ikke det samme som at de nødvendigvis blir drittbikkjer: Men de bør få en annen atferd enn denne fort ellers kan man ende opp med ei skikkelig drittbikkje. ...

  • Like 2
Skrevet
Beklager, men jeg vil ikke anse det å glefse og snappe i sinne/ frustrasjon som normal valpeatferd. Alle mine valper har selvfølgelig bitt. Men det var bare en av de som bet på den måten og han ble ikke normal for å si det slik. Å " slenge litt med kjeften" i mens man piper når noe er veldig ugreit er noe annet, men da gaper de gjerne mer enn de biter etter vedkommende etter min erfaring. Jeg aner jo ikke hva valper din gjør, men jeg ville faktisk sett på det som et problem hvis valpen min beit når den ikke fikk viljen sin.

Trenger ikke beklage, jeg vil ha ærlige svar her. Jeg har tidligere skrevet om bitingen hans, men da kanskje ikke godt nok, de fleste resonerer med at det er lekebiting, noe jeg absolutt ikke oppfatter det som(nå snakker jeg ikke om situasjonen hos vetrinær i dag). Når han enten blir veldig sliten eller har fått for lite trim får han ofte et anfall hvor han biter oss. Hvis vi sitter i sofaen hopper han opp og glefser tak i armen eller liknende. Det er vanskelig å forklare disse anfallene, og sikkert enda vanskeligere for dere å kun lese om de. Kan se om vi får filmet det neste gang.

Adferdsterapeut høres litt i meste laget ut syns jeg, men det er noe som ikke bør få utvikle seg. Tren på håndtering, gjerne når han er sliten og i en kosesituasjon. Sitt på gulvet med han og ha med godbiter. Mens du koser, tar du i labber, kikker i ører og tar litt på snuta og belønn masse med godbiter. Ikke driv på og åpne kjeften hans med en gang, men bare ta forsiktig på snuta. Etterhvert kan du begynne å løfte forsiktig på leppa hans. Når han er komfortabel/aksepterer det, kan du gå et steg videre. Snapper han eller reagerer negativt, går du for fort frem. En hund bør absolutt tålerere at man kikker i munnen dens. Det kan være situasjoner hvor dette er nødvendig, f.eks om noe setter seg fast eller om de skader seg i munnen. De trenger ikke like det, men de må finne seg i det.

Det skal vi absolutt gjøre oftere framover. Han finner ofte ting på gulvet som han spiser, vi er raske med å stikke en finger inn i munnen hans for å få det ut om det er noe farlig, kan jo være en grunn til at han assosierer finer i munn med noe negativt..

Det er vel litt forskjell på om valpen faktisk glefser og biter eller om den bare glefser.. Det er det iallfall i min verden. Noen valper som er for fulle av seg selv og som finner ut at dette passer de ikke, kan fint prøve seg på glefsing det har jeg opplevd flere ganger. Det er ikke det samme som at de nødvendigvis blir drittbikkjer: Men de bør få en annen atferd enn denne fort ellers kan man ende opp med ei skikkelig drittbikkje. ...

Han glefset, men selv om han ikke biter så kjenner man jo tennene hans godt. MEN, når han får de anfallene jeg snakker om, så biter han.

Litt vanskelig å vite hva man skal tro og gjøre her, det beste vil vel være å få en person med kompetanse til å faktisk se situasjonene for å vurdere.

Skrevet

Beklager, men jeg vil ikke anse det å glefse og snappe i sinne/ frustrasjon som normal valpeatferd. Alle mine valper har selvfølgelig bitt. Men det var bare en av de som bet på den måten og han ble ikke normal for å si det slik. Å " slenge litt med kjeften" i mens man piper når noe er veldig ugreit er noe annet, men da gaper de gjerne mer enn de biter etter vedkommende etter min erfaring. Jeg aner jo ikke hva valper din gjør, men jeg ville faktisk sett på det som et problem hvis valpen min beit når den ikke fikk viljen sin.

Signerer den her jeg og. Og det er bedre å være føre var. Vet ikke om adferdsterapeut er nødvendig, men snakk med en hundetrener dere feks går hos, kanskje går dere på valpekurs og har instruktører der dere kan spørre?

Skrevet

Trenger ikke beklage, jeg vil ha ærlige svar her. Jeg har tidligere skrevet om bitingen hans, men da kanskje ikke godt nok, de fleste resonerer med at det er lekebiting, noe jeg absolutt ikke oppfatter det som(nå snakker jeg ikke om situasjonen hos vetrinær i dag). Når han enten blir veldig sliten eller har fått for lite trim får han ofte et anfall hvor han biter oss. Hvis vi sitter i sofaen hopper han opp og glefser tak i armen eller liknende. Det er vanskelig å forklare disse anfallene, og sikkert enda vanskeligere for dere å kun lese om de. Kan se om vi får filmet det neste gang.

Det skal vi absolutt gjøre oftere framover. Han finner ofte ting på gulvet som han spiser, vi er raske med å stikke en finger inn i munnen hans for å få det ut om det er noe farlig, kan jo være en grunn til at han assosierer finer i munn med noe negativt..

Han glefset, men selv om han ikke biter så kjenner man jo tennene hans godt. MEN, når han får de anfallene jeg snakker om, så biter han.

Litt vanskelig å vite hva man skal tro og gjøre her, det beste vil vel være å få en person med kompetanse til å faktisk se situasjonene for å vurdere.

Hmmm, har ikke fått med meg at du har skrevet om bitingen hans før. Men dette høres jo ut som mer enn at han bare er ukomfortabel med håndtering. Sånn som du beskriver det her, tror kanskje jeg ville fått noen kyndige til å vurdere adferden hans. Ikke nødvendigvis en adferdsterapeut, men hva med å snakke med oppdretter?

Skrevet

Signerer den her jeg og. Og det er bedre å være føre var. Vet ikke om adferdsterapeut er nødvendig, men snakk med en hundetrener dere feks går hos, kanskje går dere på valpekurs og har instruktører der dere kan spørre?

Vi tok opp dette med biteanfallene med instruktøren på valpekurset, hun mente at dette var helt normalt når han er sliten+ikke får viljen sin. At det kjennes voldsomt ut er ikke så rart da han er på størrelse med mange voksne mellomstore hunder, men det viktigste var at vi var konsekvente, og fikk avledet han. Vi er alltid konsekvente, og prøver med avledning først, går ikke det så må han stå på gangen til han har roet seg.

Vetrinæren idag var tydelig redd fra hun så hunden(selv om han kom logrende inn), og ville at vi skulle holde han fast(noe han ikke er vandt til å måtte bli) så derfor ble det til at han glefsa idag, så det er klart at det må trenes enda mer på håndtering.

Skrevet

Beklager, men jeg vil ikke anse det å glefse og snappe i sinne/ frustrasjon som normal valpeatferd. Alle mine valper har selvfølgelig bitt. Men det var bare en av de som bet på den måten og han ble ikke normal for å si det slik. Å " slenge litt med kjeften" i mens man piper når noe er veldig ugreit er noe annet, men da gaper de gjerne mer enn de biter etter vedkommende etter min erfaring. Jeg aner jo ikke hva valper din gjør, men jeg ville faktisk sett på det som et problem hvis valpen min beit når den ikke fikk viljen sin.

Det var det jeg og prøvde å si :) Enig.

Skrevet
Vi tok opp dette med biteanfallene med instruktøren på valpekurset, hun mente at dette var helt normalt når han er sliten+ikke får viljen sin. At det kjennes voldsomt ut er ikke så rart da han er på størrelse med mange voksne mellomstore hunder, men det viktigste var at vi var konsekvente, og fikk avledet han. Vi er alltid konsekvente, og prøver med avledning først, går ikke det så må han stå på gangen til han har roet seg. Vetrinæren idag var tydelig redd fra hun så hunden(selv om han kom logrende inn), og ville at vi skulle holde han fast(noe han ikke er vandt til å måtte bli) så derfor ble det til at han glefsa idag, så det er klart at det må trenes enda mer på håndtering.

Da synes jeg det høres ut som om dere tar dette seriøst. Bare følg nøye med. Kanskje instruktøren kan prøve det samme og tolke situasjonen? Ellers ville jeg trent MASSE på håndtering :-)

Skrevet

Er han likens til dere som han er til andre? Eller er han greiere til dere? Jeg vet ikke om jeg ville vurdert adferdsterapeut, enda, men samtidig så blir han jo stor og potensielt farlig så sånn sett er det kanskje greit og ta det tidlig? Trenger du at andre er med og hjelper til så kan jeg godt stille opp som nålepute :P Jeg er ikke redd for store lille Mir :) Jeg har jo en piraja selv ;)

Skrevet

Jeg ville iallefall tatt tak i problemet så fort som mulig! Han blir jo veldig fort veldig stor, og da blir det mye vanskeligere å håndtere. Og jeg ville for all del unngått at folk som er redde får håndtere han. For når han da biter/glefser og den personen trekker seg, så vinner han på det. Og det er jo absolutt ikke bra... Finn en veterinær som ikke er redd for den type hunder. Tren masse på håndtering. Også ville jeg tatt kontakt med den lokale hundeklubben o.l. Men du er jo litt avhengi av å få hjelp av noen som har kjennskap til denne type hund da..

Jeg vet selv hvor lite hyggelig (og mye jobb..) det er når valpen plutselig veier 50 kg, og man ikke har fått bukt med ting og tang :P

Valper er jo lettere å forme enn voksene hunder, så som sagt, ta tak i det med en gang.

Lykke til :)

Skrevet (endret)

Da synes jeg det høres ut som om dere tar dette seriøst. Bare følg nøye med. Kanskje instruktøren kan prøve det samme og tolke situasjonen? Ellers ville jeg trent MASSE på håndtering :-)

Vi skal snakke med instruktøren neste uke og høre hva hun har å si :)

Er han likens til dere som han er til andre? Eller er han greiere til dere? Jeg vet ikke om jeg ville vurdert adferdsterapeut, enda, men samtidig så blir han jo stor og potensielt farlig så sånn sett er det kanskje greit og ta det tidlig? Trenger du at andre er med og hjelper til så kan jeg godt stille opp som nålepute :P Jeg er ikke redd for store lille Mir :) Jeg har jo en piraja selv ;)

Nå er det stort sett bare vi som er rundt han når han får "anfallene" sine, det er helst på kveldstid eller på tur når han er sliten. Så det er oss det går utover. Skal sies at han er veldig snill og god med fremmede både voksne og barn. Ang. det hos vetrinæren i dag, så har han ikke glefset etter meg når jeg har sjekket tennene, men jeg tipper det er fordi at da har han ikke blitt holdt hardt igjen. Nålpute takker vi ja til :D

Jeg ville iallefall tatt tak i problemet så fort som mulig! Han blir jo veldig fort veldig stor, og da blir det mye vanskeligere å håndtere. Og jeg ville for all del unngått at folk som er redde får håndtere han. For når han da biter/glefser og den personen trekker seg, så vinner han på det. Og det er jo absolutt ikke bra... Finn en veterinær som ikke er redd for den type hunder. Tren masse på håndtering. Også ville jeg tatt kontakt med den lokale hundeklubben o.l. Men du er jo litt avhengi av å få hjelp av noen som har kjennskap til denne type hund da..

Jeg vet selv hvor lite hyggelig (og mye jobb..) det er når valpen plutselig veier 50 kg, og man ikke har fått bukt med ting og tang :P

Valper er jo lettere å forme enn voksene hunder, så som sagt, ta tak i det med en gang.

Lykke til :)

Håndteringen tar vi skikkelig tak i, har allerede startet :) Hver gang vi har vært hos vetrinæren tidligere har vi vært hos samme person, bortsett fra i dag, (som vi har vært veldig fornøyd med), er det ikke slik at man har en fast vetrinær, egentlig? Jeg har tenkt å ringe oppdretter å høre litt med ham, han er en veldig hyggelig og hjelpsom type :)

Vi skal gjøre vårt beste og få bukt på dette så tidlig som mulig, og om vårt beste ikke er bra nok så finner vi noen som er det :)

Takk!

Endret av Missy-
Skrevet

Vi har brukt litt forkjellige veterinærer og til slutt finni en vi er veldig fornøyd med.

Når han er vandt med å bli håndert av dere, så få noen litt mer ukjente, som ikke er redd til å gjøre det samme.

Men når man har en rase med et godt bevart vaktinstinkt som er skeptisk til fremmede mennesker, så er det jo ikke alle individer som tollererer å vise tenna til fremmede personer, selv om dem er sosialisert. Men da mener jeg voksene hunder altså, ikke valper. Kjenner ikke så godt til boerboelen men. Det er iallefall min erfaring, og det kommer også veldig ann på kroppsspråket og fremgangsmåten til den fremmede personen da...

Guest Belgerpia
Skrevet

OK - du har en BoerBoel - mitt forslag til deg er at du sender en PM til Mene her på forumet som har rasen og som er svært engasjert i rasen. Hun er også instruktør, veldig dyktig og er vel en av svært få som faktisk trener aktivt med sin BB.

Dette høres nemlig ut for meg som noe du bør ta tak i - BB'er er ikke kjent for å være veldig sosiale og åpne men de skal ikke bite, og når han forsøker den løsningen allerede nå så ville jeg tatt tak i det. MEN - det må tas tak i på rett måte og det er derfor jeg mener Mene kan hjelpe deg. Hun har verdens herligste BB og det har hun fordi hun er vanvittig flink med den type hunder.

Skrevet

Vi har brukt litt forkjellige veterinærer og til slutt finni en vi er veldig fornøyd med.

Når han er vandt med å bli håndert av dere, så få noen litt mer ukjente, som ikke er redd til å gjøre det samme.

Men når man har en rase med et godt bevart vaktinstinkt som er skeptisk til fremmede mennesker, så er det jo ikke alle individer som tollererer å vise tenna til fremmede personer, selv om dem er sosialisert. Men da mener jeg voksene hunder altså, ikke valper. Kjenner ikke så godt til boerboelen men. Det er iallefall min erfaring, og det kommer også veldig ann på kroppsspråket og fremgangsmåten til den fremmede personen da...

Er det normalt å ha en fast vetrinær? Vi var veldig fornøyde med hun vi hadde, så håper hun vi var hos i går bare tok over pga sykdom eller noe. :)

Ingen tvil om at vi skal jobbe mye med håndtering framover, men føler at jeg må nevne at jeg har renset og medisinert ørene hans i 14 dager uten problem, så lenge jeg tar det når han er rolig så er han kjempeflink. Så helt uhåndterlig er han ikke.

OK - du har en BoerBoel - mitt forslag til deg er at du sender en PM til Mene her på forumet som har rasen og som er svært engasjert i rasen. Hun er også instruktør, veldig dyktig og er vel en av svært få som faktisk trener aktivt med sin BB.

Dette høres nemlig ut for meg som noe du bør ta tak i - BB'er er ikke kjent for å være veldig sosiale og åpne men de skal ikke bite, og når han forsøker den løsningen allerede nå så ville jeg tatt tak i det. MEN - det må tas tak i på rett måte og det er derfor jeg mener Mene kan hjelpe deg. Hun har verdens herligste BB og det har hun fordi hun er vanvittig flink med den type hunder.

Melding er sendt :) Tusen takk for tipset!

Skrevet

Er det normalt å ha en fast vetrinær? Vi var veldig fornøyde med hun vi hadde, så håper hun vi var hos i går bare tok over pga sykdom eller noe. :)

Jeg vet ikke hva som er vanlig, men du kan uansett spørre om å få time med den veterinæren du liker. Jeg hadde ikke dratt noe mer til hun som er redd. :)

Skrevet

Er det normalt å ha en fast vetrinær? Vi var veldig fornøyde med hun vi hadde, så håper hun vi var hos i går bare tok over pga sykdom eller noe. :)

Ingen tvil om at vi skal jobbe mye med håndtering framover, men føler at jeg må nevne at jeg har renset og medisinert ørene hans i 14 dager uten problem, så lenge jeg tar det når han er rolig så er han kjempeflink. Så helt uhåndterlig er han ikke.

Melding er sendt :) Tusen takk for tipset!

Jeg tror det er en god idè det å holde på gode veterinærer, absolutt :D

Jeg tror også at man kan komme til å måtte kysse noen frosker innimellom også med disse veterinærene, og jeg tok selv valget med å gå til en annen veterinær basert på at en veterinær ba meg ta snutebind på dyret straks denne så hunden komme inn døra, dette var med min forrige Riesen ved en rutinekontroll, en gedigen koseklump som bare eeelsket veterinærer (på en bra måte altså). Snutebånd fnyste jeg av, og etterpå ble det ny og kjekk veterinær på oss igjen :) Jeg synes det fungerer dårlig med en veterinær som er redd hunden min basert på null grunn. Jeg forventer også at de er flinke til å håndtere forskjellige småproblemer som KAN oppstå de gangene du kommer med hund som kanskje må avledes, lures, roes eller bare MÅ - dette ser jeg ikke for meg at en veterinær som er redd hunden klarer å gjøre hvis den dagen kommer at man trenger noe "lureri" for å få til en blodprøve eller noe annet som hunden helst ikke vil. Slike ubehagelige ting går så mye bedre hos en dreven og selvsikker veterinær :)

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...