Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder i arbeid


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Det spørs jo litt fra år til år hvilken hunder som er med :P Men tja, de er vel like prestisjetunge alle sammen, jeg vet ikke hvordan det er med antallet på de andre landene når det kommer til utstilling all over. Det er jo ikke bare bare med toppplassering på bamselisten :)

Nei, for all del, hihi. Det er litt av en bragd å komme på Bamselisten. Jeg bare stusset over den kommentaren. For det er jo flere folk i Danmark og Sverige, og da regner jeg med at det også er flere hunder, og dermed flere utstillingshunder. Så jeg lurte oppriktig på om Bamselisten regner som bedre enn Sverige og Danmarks lister.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 228
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Amira er med i det programmet etterhvert, der jobben hennes er å være skuespiller i en hollywood-innspilling (Essential Killing). Haha! Fikk ikke sett idag, men er spent på å se programmet!

Synes det er et fint program, jeg. Det gir Ola Nordmann et meget godt inntrykk av at hunder både kan, og gjør, mer enn å være farlig for ungene dine, liksom... DET er udelt positivt! Men det er irr

Må dere være greie med chi'en og blÅndi da, alle vet jo at de beste treffene får man når man sitter på et kne! Dessuten må jeg berømme produsenten. Enhver serie med respekt for seg selv skal inneho

*fnise* Men han sa tidligere i programmet at han hadde levd som kvinne de siste 10 årene.

Joda. :P

Første episode jeg har fått sett. Likte det godt! Søte Cash!

Men vet ikke helt hva jeg syntes om weightpulling... Og at aggresjon var bra for hunder som holdt på med det? Jaha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil vel heller si at driv/arbeidsvilje er viktig for hunder som driver med wp.

Det er mange som er skeptisk til wp, men det er bra trening for hunden og de får bedre selvtillit av mestringsfølelsen. Altså hunden skal klare det og vinne hver gang. Klarer den det ikke får den hjelp.

På konkurranser er det alltid en veterinær til stede, og alle hundene blir sjekka før dem får lov til å delta. Hunden må være voksen for å få lov til å delta. unghunder kan delta, men veterinæren kan ta den ut av konkurransen når som helst. Hunder som viser aggressiv adferd blir disket.

Så det er ganske strenge regler rundt wp. Og det er jo ganske sjeldent man trekker vogn med så mange kilo, som regel går man bare lengere turer med kjetting for å bygge muskler og få hunden i god form :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var litt kjedelig å se at Cash hele tiden hadde ekstremt fokus på føttene til førern istedet for passasjerene osv da. Ble litt mye for henne tror jeg.

Jo, men de sa vel også at hun ikke var vant til å jobbe blant passasjerer. Pleide hun ikke å søke gjennom bagasje og pakker? Syntes hun var flink, jeg (og er sikkert litt farget av at jeg falt pladask for den hunden :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men vet ikke helt hva jeg syntes om weightpulling... Og at aggresjon var bra for hunder som holdt på med det? Jaha.

Aggresjon vet jeg ikke så mye om, men kamplysten er vesentlig for at hunden skal gidde liksom, det er det som kan drive den i en slik setting.

Edit: hva er galt med weightpulling forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aggresjon vet jeg ikke så mye om, men kamplysten er vesentlig for at hunden skal gidde liksom, det er det som kan drive den i en slik setting.

Edit: hva er galt med weightpulling forresten?

Jeg ser vel ikke helt poenget med det. Ser heller ikke noe gledesreaksjon i å få på seg arbeidsutstyret - noe jeg er vandt med. Betyr jo ikke at de ikke liker det, men jeg hang meg litt opp i det. Ellers tenker jeg på belastningsskader, og syntes det er for drøyt med 300kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser vel ikke helt poenget med det. Ser heller ikke noe gledesreaksjon i å få på seg arbeidsutstyret - noe jeg er vandt med. Betyr jo ikke at de ikke liker det, men jeg hang meg litt opp i det. Ellers tenker jeg på belastningsskader, og syntes det er for drøyt med 300kg.

300 kg er ingenting, "hobby" WP staffene trekker over 600 kg... Det er ikke en sport for meg, men hver sin lyst.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke problemet med wp jeg altså. Det er jo mange hunder som liker å få brukt seg. Hvis ikke hunden liker det, så gidder den jo ikke å trekke tungt. Selvfølgelig må man være forsiktig med overbelastning, men sånn sett så er jo ikke wp noe verre enn kløv.

Edit: Og når det gjelder gledesreaksjon, så hater frøkna å ha på seg tursele, men hun eeeelsker å gå tur! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser vel ikke helt poenget med det. Ser heller ikke noe gledesreaksjon i å få på seg arbeidsutstyret - noe jeg er vandt med. Betyr jo ikke at de ikke liker det, men jeg hang meg litt opp i det. Ellers tenker jeg på belastningsskader, og syntes det er for drøyt med 300kg.

Hva er poenget med alle andre hundesporter? Hva er poenget med lydighet for eksempel? Og belastninger vil jo hunden få gjennom mange typer hunderelaterte aktiviteter, jeg tror slett ikke wp er verstingen der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er poenget med alle andre hundesporter? Hva er poenget med lydighet for eksempel? Og belastninger vil jo hunden få gjennom mange typer hunderelaterte aktiviteter, jeg tror slett ikke wp er verstingen der.

det var akkurat det jeg også tenkte. Og som sagt så er det strenge regler rundt konkurransene, og man anbefaler ikke å trekker maksvekt mer enn hver fjerde uke ca. Overdriver man vil hunden uansett miste lysten, og da ødelegger man for seg selv. WP-miljøet i Norge er kjempekoselig med masse fornuftige folk, som oppfordrer til å ta museskritt og ikke overdrive.

Og å trekke litt kjetting på tur, det har ingen vondt av :P blir jo det samme som en vanlig trekkhund som trekker noe annet.

Har trent wp selv (bare med kjetting) med alle de fire hundene vi har hatt, og ingen av de har hatt noe imot det. Det ser ut som om de trives når de jobber i selen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er poenget med alle andre hundesporter? Hva er poenget med lydighet for eksempel? Og belastninger vil jo hunden få gjennom mange typer hunderelaterte aktiviteter, jeg tror slett ikke wp er verstingen der.

Har aldri sagt at det er en værsting heller.

300 kg er ingenting, "hobby" WP staffene trekker over 600 kg... Det er ikke en sport for meg, men hver sin lyst.

Oi. :huh:

det var akkurat det jeg også tenkte. Og som sagt så er det strenge regler rundt konkurransene, og man anbefaler ikke å trekker maksvekt mer enn hver fjerde uke ca. Overdriver man vil hunden uansett miste lysten, og da ødelegger man for seg selv. WP-miljøet i Norge er kjempekoselig med masse fornuftige folk, som oppfordrer til å ta museskritt og ikke overdrive.

Og å trekke litt kjetting på tur, det har ingen vondt av :P blir jo det samme som en vanlig trekkhund som trekker noe annet.

Har trent wp selv (bare med kjetting) med alle de fire hundene vi har hatt, og ingen av de har hatt noe imot det. Det ser ut som om de trives når de jobber i selen.

Kjettingtrekkinga har jeg heller ikke sagt noe om. Det var de virkelig tunge lassa jeg tenkte på. Så du ikke at jeg likte forrige innlegget ditt, eller? :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har reagert på klippene om trekkhundene før, det er noe med hvordan de fremstiller hundeadferd veldig bastant som ikke hører hjemme i 2011.

Men idag ble jeg direkte uvel. Hunden måtte løpe med skade, måtte slåss for maten (de andre syntes han var svak når han var skadet ifølge programmet), fikk ikke noe stell eller ekstra omsorg. Og blir avlivet om han ikke bare på magisk vis blir frisk av seg selv? Og hva er poenget med å binde hundene så tett at det oppfordrer til slossing rundt maten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...