Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor har du vannskåla?


Recommended Posts

Skrevet

Jupp, enkelt spørsmål - hvor har du hundens vannskål plassert?

Jeg synes den alltid står i veien, og er lei av å snuble i den, tråkke oppi den, tråkke i vannsølet rundt, sparke borti så det skvulper over - og jeg skjønner ikke hvor jeg skal sette den så den ikke står i veien.

Dagens lille irritasjonsmoment...

  • Like 1
  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jupp, enkelt spørsmål - hvor har du hundens vannskål plassert? Jeg synes den alltid står i veien, og er lei av å snuble i den, tråkke oppi den, tråkke i vannsølet rundt, sparke borti så det skvulp

Hundene mine sin skål står ved siden av kjøleskapet. Ikke i veien for meg, men tydeligvis for hundene innimellom..

Huh... Det må vere eit langt trappetrinn, eller eit veldig smalt kjøpeskåp... . Her står vasskåla i eit stativ saman med matskåla, og stativet er plassert i yttergangen, inntil veggen rett innanf

Skrevet

Den står der den blir satt ned sist den ble fylt på. Noe som er helt tilfeldig, gjerne midt på gulvet slik at man lett skal kunne tråkke i den en travel morgen.

Skrevet

Akkurat nå står den midt i gangen faktisk, så man må tråkke over den om man skal på do, soverom eller kjøkken... ellers står den gjerne rett innenfor utgangsdøren, på stuen, eller på kjøkkenet. Alt ettersom egentlig. Nå står den på gangen fordi kjøkkenet er så søplete så han fikk ikke tilgang mens jeg var borte i dag :P

Men som regel har den plassen sin inntil veggen på kjøkkenet ved siden av matskålen, der er den iallefall aldri i veien for meg.

Skrevet

Når du går inn på kjøkkenet vårt står fryseren vår der (liten skapfryser) som lager et perfekt hjørne til å ha en forsekk og vannskål ved siden av. Ikke vært i veien hittil :) på Nøtterøy hadde vi de under vasken på vaskerommet (altså da et sted du ikke tråkket selv)

Skrevet

I en liten krok på kjøkkenet, og så har vi ei på lofstua så de skal slippe å gå ned for å drikke, eller det blir tomt i den nede uten at vi får de med oss (det går litt vann med 9 hunder..). Begge er plassert sånn at de skal stå minst mulig i veien til en hver tid :whistle:

Skrevet

Vi har et innhukk i veggen der kjøpeskapet står,og ved siden av det er det en liten vekk på en måte. Det står vannskål og matskål oppå en sånn "matte" som beskytter parketten mot fukt. :)

Så har vi en på soverommet der Zara er de timene jeg er på jobb. Der sliter jeg mer,soverommet har en tildens til å bli fort rotete,man hiver klær rundt seg når man er stresset og skal på jobb osv. :whistle: Jeg setter den inntil veggen,men den er uansett alltid i veien :sleep:

Skrevet

Vannskåla står på kjøkkenet inntil veggen, mellom kjøkkeninnredningen og en typ kommode som står på samme vegg. Altså står den helt usjenert. Matskålene derimot! De står i veien, 3 stykker som står inntil kjøkkenbordet, og som jeg gjerne snubler i innimellom :P

Skrevet

Ved siden av fryseren på kjøkkenet, inni i et "hjørnet" på hunderommet står den ved siden av skapet så blir også litt inni i et hjørne og på vårt soverom har vi en som er skrudd fast på veggen i et hjørne også.

Skrevet

Jeg lurer på om jeg har et lite kjøkken, for uansett hvor jeg steller skåla der, står den i veien så en eller annen dør ikke kan åpnes. Jeg har ingen ledig flekk den kan stå fast, og må i så fall sku den bort alt ettersom om jeg skal inn i oppvaskmaskinen, komfyren, skapet, en skuff, et annet skap, eller bare vil stå ved vasken.

Kanskje gangen kan fungere. Jeg har vurdert å hive ut et skostativ jeg har, fordi jeg ikke genererer så mange skopar i gangen alene. Så kanskje det kan stå ei vannskål der i stedet.

Matskålene her i huset står ikke framme hele tiden - de står framme mens hundene inhalerer maten, også taes de bort etterpå fordi jeg for tiden har to valper som løper rundt med og gjemmer alt av skåler (bortsett fra vannskåla, som de ikke får tak i til å løfte opp). Jeg savner fremdeles to skåler jeg ikke aner hvor er...

Men poenget er at plassering av matskåler er ikke noe problem, det er bare vannskåla jeg lurer på hvor bør stå.

Skrevet

Vannet serveres ute - de har mye utegang hvor de kan gå inn og ut,og de har god tumleplass på tomta,og liker å være ute og leke og får være ute store deler av dagen,så det er ikke noe problem og ha vannet ute.

På kalde vinteren når de ikke er så mye ute og tumler/soler seg/leker /sløver har de vann i gangen i tillegg til ute(pga vannet gjerne fryser),men vår,sommer og høst er det mye utegang så da er det som sagt ute.

Skrevet

Jeg har de stående mellom kjøkken og stua. Har matstaiv med to skåler som jeg bruker som vannskåler.

Matskålene tar jeg enten bort etter maten eller setter oppå hverandre.

Står i grunn ikke i veien og det er deilig. Kjedelig å snuble over vannskåla hele tiden

Skrevet

Jeg har to trappetrinn fra sovealkoven til kjøkkenet. Der står vannskåla, på nederste trinnet, inn mot veggen. Perfekt plassering, da kjøleskapet står på trinnet over, så det er null sjans for at jeg går på det :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...