Samboere og hund

[Kristina]

Hvor mye forventer du at din samboer skal trå til i ditt hundehold? Har dere hund sammen og fordeler alt likt, gjør han mye frivillig, eller vil han ikke ha så mye med hundeholdet å gjøre?

[Kaja]

Det var et av de store problemene med eksen min (stor grunn på hvorfor han er ex). Jeg hadde en hund før vi ble sammen, også kjøpte JEG en etter at vi ble sammen og flyttet sammen. JEG sto for alle utgifter med begge hundene og syntes selv at jeg da hadde førsterett til hva jeg ville trene med hunden, men neida, han skulle trene å ordne å gå turer... Vi hadde også veldig forskjellig syn på hvordan trene hund og kranglet ekstreeemt mye fordi vi var så uenige om akkurat det.

Neste samboer (om det noen gang blir) så kan han gjerne være hundeinteressert, like å gå tur osv, men skal han trene og holde på aktivt får han ha sin egen hund.

[Trulte70]

Min mann overlater hovedansvaret for dyrene (hund og hest) til meg, men trår til med å lufte/gå turer, fôre osv. Samt det viktigste: BETALE! Er egentlig fornøyd med den fordelingen

[*Marianne*]

Hos oss er det sånn at det er jeg som har hovedansvaret for både det økonomiske med hunden (mens han har hovedansvaret for det økonomiske på en del andre ting), og trening/aktivisering, MEN i hverdagen gjør vi det slik det er mest praktisk, dvs at når jeg drar tidlig på jobb (som jeg stort sett gjør fordi jeg jobber et stykke unna der vi bor) så tar han morgenturen fordi han har best tid om morgenen. De dagene hvor vi drar samtidig, er det jeg som tar turen. Hvis jeg må jobbe overtid, så tar han jobben på kvelden. Så det er ikke sånn at jeg er "alenemor" Men det er jeg som har det overordnede ansvaret, går på kurs, trener, går turer osv, men samboer er med på mye, og vi har kjøpt hunden sammen, så det er egentlig like mye han som min, men det har vært en felles forståelse helt fra starten at det er jeg som tar "jobben" fordi det er min hobby. For samboer er Linux mest en kompis:)

[Justisia]

Mine hunder = mitt ansvar

Den tid jeg hadde samboer hadde vi hver våre hunder, men der delte vi på tingene. Det fungerte da vi hadde samme syn på hold av hund innen de fleste områder.

Etter å ha vært alene i flere år nå, så er jeg blitt mer og mer sær, og skulle jeg (mot bedre viten) få samboer, så vil jeg holde meg til Min hund = Mitt ansvar.

[Maria]

Nå har ikke jeg hund på fulltid, men jeg har samboer og deltidshund.

Min samboer er egentlig utrolig grei i forhold til dette med hunden. Han er flink til å si ifra om det er grenser han har ift. hunden. Han vil ikke ha hunden i senga, og det synes jeg er helt greit. Men han sitter gjerne og koser med henne i sofaen i mange timer i strekk. Han er veldig snill med henne og lufter henne når jeg ikke har tid. Ikke blander han seg i treningsmetoder heller. Han og bikkja trives i hverandres selskap - som rent selskap uten at han tenker på at hunder må trenes osv.

Selv har han vokst opp med hund, så han er fortrolig med dem. Men han har aldri vært interessert i hundetrening, så han er veldig åpen for å lære om det. Dermed kan jeg overføre mine syn på trening av hund til ham - veldig kjekt

Sånn det er nå er jo Chessea min hund. Skulle vi hatt flere hunder blir det min hund i eierskapet og jeg som står for trening og hundeaktiviteter. Men han vil bidra, også økonomisk. Skulle han ønske sin egen hund på samme måten er jeg helt åpen for det

Jeg er altså veldig fornøyd med samboern jeg. Det viktigste for meg er at han og hunden går godt overens og at han er snill med hunden min - lille babyen liksom. Håper vi kan fortsette å ha det sånn om vi senere kjøper leilighet sammen og får flere hunder på heltid!

[Meg]

Hos oss var det slik at mannen fikk med hund på kjøpet. Senere har en hund blitt til flere, og mannen tar del i hundeholdet. Men det er jeg som betaler de fleste utgiftene, og til nå er det jeg som har konkurrert med dem. Han står som medeier på fire av hundene, de andre eier jeg alene.

[simira]

Odin er min (fikk ham av gubben, da) og mitt ansvar. Jeg bestemmer over ham og tar alle avgjørelser. Mannen trår til og hjelper på lik linje som han ville hjulpet meg med noe som helst annet, dvs. når jeg trenger konstruktive innspill, han gjør meg en tjeneste ved å gå morgentur, osv. Og så spør han pent om å få låne Odin til å gå tur når han har lyst. Jeg har også dratt ham med på et par kurs, så han er bevisst på hvordan vi trener.

Dette ga jo mersmak, så da jeg planla hund nr. 2 ville han være medeier.

[Guest Michellus]

Hos oss står vi begge som eiere på Angus. Vi har helt likt ansvar når det kommer til å oppfylle kravene han stiller (tur, fôring, kos osv), men det er jeg som trener med han. Sambisen får ikke lov til å trene lydighet med han til vi er på et nivå hvor vi er langt unna innlæringsfasen. Han får dog lov til å lære han enkelte triks som rull rundt, gå bakover og sånt. Han har faktisk litt lyst til å kanskje konkurrere i freestyle med han etter hvert!

[JeanieVålerhaugen]

Her har hundene alltid vært mitt ansvar, både når jeg hadde samboer og nå Syns det er helt kurant slik.. mine hunder mitt ansvar.. dessuten så lot xn dem herje som de ville på tur

[tm100021]

Skjer det noe mellom oss er det mine hunder (Utenom Lyra, hun er hans med hele hjertet sitt.) Men så lenge vi bor sammen så er det våre hunder. Han har ansvaret for foringa, og han lufter hundene før han drar på jobb og tar de ofte med på fjellturer(Som regel er vi jo sammen om det.) og han som jogger/løper med de. Jeg tar meg av trening, men han er veldig intr og har gått noen kurs med Lyra og skal gå endel fremtidige kurs med henne for å lære Alt vi skaffer her hjemme er vi to om, ellers så skaffer vi det ikke. Det gjelder både hund, hester, katter og barn Jeg har perioder der jeg er veldig fysisk syk og trenger mye hjelp, så selvsagt må vi da være to om ting.

[SandyEyeCandy]

Vi var sammen om å planlegge kjøp og velge rase, men han trakk seg fort ut av det når det gikk opp for han at det var mer jobb med en valp enn å kose og leke. Begge hundene er mine, og han har aldri trent noe med dem utover at han har blitt veldig stolt hvis de venter når han gir beskjed, eller setter seg hvis han gir den kommandoen, hehe. Det hendte riktignok at han blei med på valpekurset med Aiko, mens med Imouto var han liksom ferdig med den interessen.

Når man bor sammen, synes jeg det må kunne forventes at man stiller opp for hverandre. Det gjorde ikke han (jeg gikk feks fortsatt 4 turer om dagen med Aiko i fjor høst mens jeg hadde svineinfluensa), og det var også en medvirkende årsak til han ikke lenger er min saboer...

Nå har vi et hyggelig vennskapsforhold hvor alle irritasjoner over kjefting (meg) og udugelighet (han) ikke lenger er et tema, og jeg opplever til min store overraskelse at det er lettere å be han om hjelp til å lufte jentene nå enn da vi var sammen. Han ringte meg feks her om dagen og lurte på om han kunne ha jentene. Selvsagt får han, de elsker jo hverandre alle tre.

[Mirai]

Interessant tema, vi skal jo ha valp neste år en gang. Denne gangen føler jeg at det er SÅ mye mer gjennomtenkt og begge tenker likt, sammenlignet med hvordan det var med eksen. Eksen ville egentlig ikke at jeg skulle ha nummer to, så da hun kom gjorde han de morsomme tingene som å leke med henne, kose osv, men han nektet å gå noe særlig tur, og hvertfall ikke vaske noe i huset (nei, aldri noenting, for alt som var møkkete i huset var jo hundene sin skyld må vite!).

Nå har vi valgt rase sammen, og nesten hver dag snakker vi om hva slags regler vi ønsker å ha, hvordan vi vil trene den, og hvordan vi ønsker at den skal bli oppdratt generelt. Ansvar med tur, mat osv kommer til å rullere fordi vi jobber skift og kan derfor planlegge at f. eks en er hjemme tidlig på dagen og den andre kommer hjem senere osv. Gleder meg mye mer til denne gangen

Det eneste jeg tror kan innebære litt krangel er at jeg har mine meninger fra tidligere av om hvordan jeg ønsker å trene/oppdra valpen, men det virker så langt som om mannen er åpen for å gjøre som jeg forslår

[Aussieglis]

Samboeren min hjelper alltid økonomisk, ettersom han tjener en god del mer enn meg. Bortsett fra det, så går han 1-5 turer sammen med meg og hundene i uka samt at han ofte lufter dem i hagen eller i nabolaget, spesielt om kveldene. Han er også grei og ordner til maten deres og mater dem, hvis jeg spør han.

Av og til får han et kick og trener med dem, men "koser" seg jo bare med å se på triksene jeg har lært de og belønne dem så det gjør ingenting *ler*

[tm100021]

Ja, forøvrig så står mannen 100% økonomisk for hundene, både forsikring, mat, utstyr og utstillinger og kjøp av nye hunder.

(Man kommer ikke langt når man har 970 kr som inntekt i mnd )

[Malamuten]

Samboeren min liker hunder, men har aldrig hadt en selv, og har ikke den helt store interessen i og delta aktivt. det er helt greit for meg. Det er mine hunder og mitt ansvar så jeg tar meg av trimmen og det økonomiske, men han kan godt lufte de om jeg jobber lenge, fore de og han passer de vis jeg skal bort på kurs eller noe gjennom jobb. Kunne godt ha tenkt meg en mann som har tatt enda større del i den delen av livet mitt, men forventer det ikke, og synes det er en grei ordning:)

[:)Kine]

Begge våre hunder er mine hunder. Det er jeg som har kjøpt de, eller fått de i gave. Og det er jeg som skal ha de hvis det blir slutt. Dette er mest pga at han må reise en del med jobben, så det blir vanskelig å ha en hund da. I hverdagen så betaler han som oftest veterinær-regninger og fôr.(Han tjener mer) Jeg betaler for det meste for kurs og halsbånd/annet utstyr.

Nå har vi jo kjøpt hund nummer 2. Og da var han med og valgte rase. Han er ikke noe interessert i å trene hund, men er med på kursene for å se på Kuma og meg. I tillegg så deler vi på småturene og går sammen så ofte vi kan. Vi liker begge å snakke om hund og er generelt sett veldig enige om hundeholdet.

Han er like glad i hundene som meg, så da forventer jeg helt klart at han trår til like mye.

Hvis jeg blir syk, så fikser han selvfølgelig alt med hunder for meg. Drar på kurs, går tur med de osv..

I Februar var jeg i Nicaragua i 4 uker mens han tok seg av hundeholdet hjemme. Det er veldig lett å ha hund med en sånn samboer!

Endret 23. September 2011 av :)Kine

[Hampus]

Hadde ikke gidda hatt hund om ikke gubben var med på hundeholdet.

Kunne heller ikke hatt ponniene uten hans hjelp.

Når det er sagt, så er det jeg som står for mesteparten av jobben, og alt av utgifter på dyrene.

Mens han tar alt av utgifter på hus osv, utenom mat som jeg betaler for.

Gubben går fast morratur før kl 7 på morran i all slags vær 5 dager i uka.

Og så går vi gjerne felles tur på kvelden og flere turer sammen i helgene.

Jeg forer, gjør alt av stell, aktiviserer hundene på dagtid med tur / trening / lek osv.

Siden jeg er kronisk syk, kan jeg ha perioder der min aktivitet begrenses.

Da tar han mer av oppgavene med hundene utendørs.

Han henger med på de fleste utstillinger, og er en super hjelper.

Flyr mellom ringene og passer på at vi kommer oss på rett sted til rett tid siden vi har 3-4 hunder av 3 forskjellige raser.

Hender seg han må en runde i ringen også, noe som er helt ok selv om utstilling er mer min greie.

Synes vi har en knallbra fordeling, og jeg blir likosm ikke mindre glad i han av den grunn...

[Ganzie]

Min hund, mitt ansvar. Og det er akkurat slik jeg vil ha det. Jeg betaler alt som har med hund å gjøre, fôr, forsikring, veterinær, kurs, konkurranser og utstyr.

Han er veldig, veldig glad i Ganzie, han koser og duller med henne, og tar henne gjerne med på fjelltur og lufter henne om jeg ikke kan. I blant blir jeg jo nesten sjalu over at bikkja får mer kos enn meg

Men pelsstell, trening etc er mitt ansvar. Hun er min hund, og den neste hunden vil også stå på meg. Rett og slett fordi jeg vil ha "kontrollen" og dersom det skulle bli noe tull i fremtiden så skal det vært helt klart at hunden(e) er min(e).

[Anette]

Skjer det noe mellom oss er det mine hunder (Utenom Lyra, hun er hans med hele hjertet sitt.) Men så lenge vi bor sammen så er det våre hunder. Han har ansvaret for foringa, og han lufter hundene før han drar på jobb og tar de ofte med på fjellturer(Som regel er vi jo sammen om det.) og han som jogger/løper med de. Jeg tar meg av trening, men han er veldig intr og har gått noen kurs med Lyra og skal gå endel fremtidige kurs med henne for å lære Alt vi skaffer her hjemme er vi to om, ellers så skaffer vi det ikke. Det gjelder både hund, hester, katter og barn Jeg har perioder der jeg er veldig fysisk syk og trenger mye hjelp, så selvsagt må vi da være to om ting.

Veldig som vi har det:)

Amiga skaffet vi sammen - men hun står i mitt navn. Thorstein var med på valpekurs og gjorde en del der. Han går tur med de og koser og forer de. Jeg trener og går tur og forer kveld. De er våre hunder og vi har de sammen. Men om vi splitter blir hundene med meg. Er jeg syk ordner han alt en dag. Noen kvelder går han 2 timer turer alene med de og synes det er kjempekoselig og spesielt siden jeg blir dårligere og dårligere nå går han de lange turene og jeg trener og tar korte turer og utflukter og sånt.

Greit de står på meg men alle i husholdet får bidra sånn er jeg vokst opp også.

Pappa gikk morgentur, jeg gikk ettermiddag, mammma kveldstur, alle koset med hunden. Pappa foret og jeg trente og de kjørte oss dit. Faller meg ikke inn å si at jeg skal gjøre alt med hundene, han er like glad i de som jeg er, eneste at han overhodet ikke vil trene de så det er da heldigvis min jobb

Thorstein hjelper til med å bade og føne hundene, kloklipp og klipping har en ganske veloppdratt mann jeg

[Red Merle]

Hehe, er ikke uten grunn at vi har hver vår hund ... Jeg synes det er fint at samboeren har like stor interesse for hund som det jeg har, men vi har samtidig veldig forskjellig syn på hundehold og hundetrening. Blir jo noen diskusjoner, men heller det enn at jeg hadde vært alene om hundeholdet..

[MegaMarie]

Nå har jeg ikke samboer da, enda. Men en forhåpentligvis fremtidig samboer!

Blondie var der jo lenge før forholdet vårt startet, så hun ble med på kjøpet. Tidlig i forholdet gjorde jeg det klart at jeg skulle ha en til hund i nærmeste fremtid, og det ble godkjent etter litt om og men rundt rasevalget (kelpie var mye kulere enn en pyrre må vite, og heldigvis ble jeg enig på den). Jeg tar meg av så og si alt. Jeg turer hunden, jeg gir hun mat, jeg lufter hun og jeg trener hun. Og det er slik jeg vil ha det. Hund er noe jeg vil drive med, og da putter jeg ikke ansvaret over på noen andre. Utgiftene tar mamma foreløpig . Men han syns det er morro å trene triks med henne, og er med på treninger, tur og konkurranser av og til. Om jeg hadde vært for syk til å gå tur i flere dager, så håper jeg og tror at han hadde gått tur med hunden for meg. Nå har ikke det skjedd enda, så jeg har ikke fått testet ut det enda

Nå har han jo lenge ønsket seg hund selv, så da kommer han jo til å ha ansvaret for en hund på egenhånd. Da vil jeg selvfølgelig være behjelpelig med å ture hund for han om han ikke kan en gang og slikt

[pippin]

Hehe... Skal vi se.. Fôring, tur, stell osv er det jeg som står for. Mana er vel helt min, sånnsett. Håvard liker å ha hund, men ikke noe av ansvaret.. Så han står for herjing (innimellom) og litt kjefting.

[HeleneFS]

Akkurat her har meg og samboer hatt diskusjoner frem og tilbake og i mente. Det er min hund, den kom inn i hus etter jeg ble sammen med han, og jeg lovte å ta på meg fulle ansvaret. Dette har han tatt på ordet, og lufter ikke bikja om morgenen, så jeg må stå opp og lufte den når HAN står opp. Noe som er utrolig irriterende fordi det tar han 2 minutter å slippe henne ut på gresset for å tisse, istedenfor tisset hun jo inne...

Etter 7 mnd med krangling har han nå begynt å gjøre det. Utenom det så har jeg alt annet ansvar.

[sham]

Vi er ikke helt samboere enda, (men ikke langt unna) og vi har delt ansvar. Vi hadde hver vår hund før vi traff hverandre, og vi deler på ansvaret Jeg ser på begge hundene som våres og vi bytter derfor på å fore/gå tur osv. Langturer tar vi som oftest sammen

Veldig greit egentlig

Edit: Treningen av hund gjør han ikke, han er ikke noe spesielt interessert i det. Så jeg trener de begge og tar de med på forskjellige treninger og slik. Han blir med noen ganger, men syntes ikke det er så morsomt å se på. :/

Endret 23. September 2011 av sham