Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Her var samboeren litt skeptisk til hund, men det har gått veldig bra. Han var redd for at vi skulle bli for bundet etc. men vi har tre katter som binder oss godt nok som det er :P Jeg valgte oppdretter og betalte, så hun står i mitt navn. Vi var sammen om å velge rase. Jeg plukket ut noen raser jeg kunne tenke meg, så hadde vi en diskusjon og besøkte oppdretter, før vi tok en avgjørelse. Jeg sørger for alt det praktiske som forsikring, mat, utstyr etc.

Han lufter henne hver morgen i den uken han jobber natt, og når han står opp den uken han har fri. I praksis betyr dette at jeg slipper unna morgenturen annenhver uke, det tror jeg ikke har gått opp for han enda :P Han lufter hunden, men går aldri tur alene. Han går til hunden tisser og driter, så snur han :P Vil tro flere her inne han halvdeler som gjør det samme hehe. Han blir gjerne med på lengre turer på en-to timer, men da vil han gjerne kjøre ett sted og vi må ha med boller og brus :icecream:

Hun klarer ikke være alene mer enn 1-3 timer avhengig av når på døgnet det er, så hun kjøres til familie som passer henne hvis vi skal på kino, fest etc. Hun er med oss overalt hvor vi drar, noe jeg tror han synes er hyggelig og ikke stress. Har opplevd flere ganger at jeg har jobbet mens han har fri og skal bort til noen som ikke liker hund etc. Da kjører han henne bort på eget initiativ, sånt setter jeg pris på! :) Går vi fra hverandre er hun selvfølgelig min, dør jeg hadde nok søsteren min tatt henne over. Han gir uttrykk for at det er litt stress noen ganger, siden hun er fryktagressiv og ikke går så pent med han på tur, men jeg tror han er veldig glad i henne og ldri kunne ha gitt henne bort.

Skrevet

Jeg og gubben er begge hundeelskere, og deler på både utgifter og trening. Men litt fordeling er det jo. Jeg eier shibaene, og hovedfokuset mitt er der. Han eier elghundene, og har hovedfokuset der. Fungerer som bare det. Noen treningsdiskusjoner blir det jo, men det er jo bare sunt :)

Skrevet

Her er det min hund, mitt ansvar, min utgift. Typen er glad i hunder, og koser gjerne, slipper han ut i bånd når han kommer fra jobb osv.

Men turer, foring, betaling osv er alt på meg.

Han er også blitt litt drittlei av pipebikkja jeg har, men det går forhåpentligvis over når han vokser seg ut av puberteten.

Typen har egentlig lyst på hund, men revurderer nå som han ser hvor mye arbeid det er. Han går dessuten på skole etter jobb, så hadde jo ikke hatt tid nå.

Skrevet

Eg synst eigentleg dette var eit merkeleg tema, og svara som kjem synst eg er enno merkelegare. Trudde ikkje folk som budde saman (og hadde planar om at det skal vere slik for all framtid) gjekk og skaffa seg hund med mindre begge ønska seg hund og det som følgjer med. Her i huset var sjølvsagt (det var iallefall sjølvsagt for meg før eg las denne tråden) begge lystne på å skaffe oss hund då vi gjorde det, og begge gjer det som skal gjerast med hunden. Økonomien er jo felles når ein er gift, så den er jo ikkje noko å fordele :ahappy: .

men det går forhåpentligvis over når han vokser seg ut av puberteten.

Typen eller hunden? :P

  • Like 3
Skrevet

Vi deler 50% på alt. Hundene har begge våre navn på stamtavlen, vi går hver våre turer om dagene, gir de hvert vårt måltid så og si daglig (noen dager gir han eller jeg begge gangene), vi deler på forsikringen og utgift på hundematen. Vi begge deler jo på hundene, så da må man dele på ansvaret syns jeg.

Men det er jeg som dusjer dem da, for det gidder ikke han hehe. Og jeg går kurs, er på hundetreninger, utstillinger osv. det interesserer han seg ikke. Og så kjøper jeg det meste av utstyr.

Heldigvis var jeg jeg som fikk viljen på raser :D

Skrevet

Jeg hadde hund før vi ble sammen, så hunden ble med på kjøpet. Det er jo mitt ansvar, men vi deler vell så å si på ansvaret. Noen ganger mater jeg og noen ganger han. Den som er på kjøkkenet rundt mat tid mater hunden. :P Turer er det jeg som tar meg av i ukedagene mens han er på jobb, i helgene går vi for det meste sammen. :D Vi deler også på det økonomisk, han betaler dyre ting og jeg billige ting.. :devilbanana: Som mat og revaksinasjon og slike små ting.. Er veldig fornøyd med att han stiller opp så my som han gjør, men han må som regel få beskjed om å gjøre ting da, men det må han uansett om det gjelder hunden eller husarbeid.. :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...