Gå til innhold
Hundesonen.no

Kule hundenavn


Drømme valpen
 Share

Recommended Posts

:thumbs:

Har hatt undulatene Nemi og Pondus. Min nåværende heter Frank.

Også glemte jeg jo helt barndomshunden Bimbo :lol: Lurer fortsatt litt på hva mamma tenkte da hun lot 5-åringen velge navn :rolleyes2:

Så morsomt å se at du har en undulat som heter Frank. :D . Jeg skal få meg hund til våren håper jeg, og den skal hete Frank.

En liten bichon frise. :devilbanana: . Gleder meg allerede..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*fnis*

Kuleste navnekombinasjonen jeg har hørt må være bcene til en nabo her. Gamlingen heter Moss og hva ble da mer naturlig enn å kalle valpen for Horten?

Bullterrieren min het Betong. Han var en kul fyr, kledde navnet sitt. Falt i sjøen en gang, sank som... ja, som betong..! Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Første katten vi hadde når jeg var bitteliten het RolfOttarNikolinePussiBlantVenner... :whistle: Aner ikke lenger hvor Rolf og Ottar kom fra, men tydeligvis skifta'n kjønn underveis til Nikoline før han (for det var en han likevel) endte opp som Pussi. (Blant Venner fordi det var venner som fikk kalle han Pussi ;) )

Utover det het første shetlandsponnien min Truls og shettis nr to ble da selvsagt Trulla. Ellers er vel kuleste hestenavnet jeg vet om Dibben.

Merkeligste hundenavnet jeg kommer på i farta er vel Sorry, blanding av rottis og cane corso. Samme eier har nå boerbolen Mini. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt kjære lam som het Bobb helt til vi fant ut at det var en jente og da ble hun omdøpt til Bobb Kari av min samboer. Katten min heter visst Gerhard, også samboer sin ide noe jeg er sterkt i mot men siden jeg ikke har klart å komme med en fornuftig navn så har det blitt Gerhard selv om det er en jente, men blir bare kaldt pus da av oss andre.

Vi har hatt et kull der det ble 2 nydelige tibbergutter ene ble Fommle og den andre Migo. Fommle for jeg synes at det passet så bra og Migo siden moren het Amy og hun var igjen kaldt opp etter den forgje hunden My. Men sånn ble det ikke for nåkk en gang så ble jeg stemt ned så da ble Fommle til Dennis noe jeg var enig i siden han skulle selges, og Migo ble til Nusse. JA Nusse er en hund og ikke nåkk med det en hannhund. Alle tror det er en jentepus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nevnes må også skilpadden "Lynet", selvfølgelig :)

- Og bestisens pusekatter som het Ødipus og Katekismus... :lol:

Ellers har jeg pleid et nært vennskap med hunden "Madammen", hvis matfar har partnerpreferanser som gjør at han aldri kom til å etablere seg med ei dame - ganske morsomt når han brøt opp fra festlig lag fordi han skulle hjem til, ja, Madammen ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

vet om en som ikke fant navn til ene valpen i et kull, og endte opp med Agurk :lol:

mine egne trodde jeg hadde ganske normale navn, men virker ikke slik når jeg møter en del hundefolk, og enda verre blir det med ikke hundefolk. En sa til og med "stakkar så stygge navn" til Denali og Freke :lol:

Freke har dessverre en tendens til å bli kalt "Freak" hvis navnet skal leses opp over en høytaller på utstilling da :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har jo en Gry da. Ikke jeg som har døpt henne. Ellers er jo stamtavlenavnet til Bridie det aller beste. Better Behave Bridie. Kunne ikke passet bedre.

En av de yngste katteslaskene heter AdiTass. Fordi sambo syns det så ut som hadde adidas striper på ryggen da han ble født.

En kampfisk vi hadde het Haien.

Og en av kattene vi hadde da jeg var liten prøvde jeg å døpe Durex. Jeg visste ikke HELT hva det var for noe, men pus duret og duret, så da tenkte jeg at Durex var bra. Han ble hetende Putte...... Pappa ville ikke stå på trappa og rope Durex...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yaris var jo ganske så orignalt og det gjelder jo resten av søskenflokken som beholdt stamtavlenavn. Avensis og Auris bl.a.

Det så litt dumt ut å rope Yaris, jeg tror noen trodde jeg faktisk ropte på bilen min.

Ellers kjenner jeg en dachs som heter Karsten, han passer innmari godt til det. Også har vi jo hannkatten til sviger or som de trodde var jente, for han heter Nikita og har bare beholdt navnet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En liten nabojente kalte kattungen sin for Jesus... Nærmeste naboene, to eldre ektepar, stusset bra i starten da jenta på ca 5 år stadig gikk rundt å ropte på Jesus!! Hoho.. Litt søtt! Forøvirg lo jeg meg skakk ihjel da jeg engang møtte en dame i Thorsovparken med en diger, smågæærn boxertispe om het..Anne-Berit !!!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stilken het egentlig Sita da jeg overtok henne, men siden whippetene er små tynne stilker har det blitt til Stilken med tida.. Da vi kjøpte en liten frøken til var vi ikke helt enige om navn, men endte med Flora, uten at jeg husker helt hvorfor, annet enn at jeg synes det er pent..

Jeg hadde overhodet ikke tenkt på at vi nå har "Blomsten og Stilken" og blir like perpleks hver gang folk sier litt tvilende "Ah, ja dere har valgt temanavn, ja..." ARGH! Det var jo ikke meningen!!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min BC/Groendal blanding het Nina.. Kanskje ikke så orginalt.

Men etter at hun hadde hete Nina noen uker gjorde ungene mine meg oppmerksom på at samboeren til

deres pappa (min eks selfølgeig) heter Janne Nina (og bruker begge navn).

Byttet ikke navn på hunden.

Og Janne Nina er fortsatt samboer med "far" 15 år etter.Og ei trivelig dame.

(vi "landet" på Nina ved å starte med navnet Tanika. og tok lyd og bokstaver der fra..og droddlet til det ble NIna.

Har hatt en Engelsk setter som het Rulle for over 20 år siden.

Rulle var langbeint og svært tynn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Potato og Olive Oil (samme eier). Sammen blir de pommes frites?

Gummi, kanskje en her inne sin hund, evt. annet forum jeg har hørt om det navnet.

Kona må være noe av det kuleste derimot, ser bare for meg at eieren (mann) forteller om Kona til intetanende. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ei papegøye som het Benjamin. Forrige eier trodde hun var en gutt. Hun kom når vi ropte det også :) Ellers har jeg en hund som heter Anton. Jeg syns det er søtt, men mange ler når de hører det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...