Skaffe omplassereingshund vs valp

[Fillerya]

Hvilke fordeler og ulemper er det ved å skaffe seg en voksen omplasseringshund? Jeg ser mange fordeler men også en del ulemper. Den største ulempen er at man ikke kan prege hunden selv fra den er valp. En annen ting jeg lurer på er om man blir like knyttet til en voksen omplasseringshund enn om man skaffer seg valp. Har jo hatt valp før og man blir fort knyttet til en liten valp som oppdrar. Bånd mellom hund eier må kanskje jobbes mer med når han skaffer seg en voksen hund?

[Kaja]

Nå har ikke jeg omplasseringshund da, men fikk henne som 8 mnd (fôravtale) og derfor ikke heelt voksen.

Fordeler og ulemper for MEG da jeg skulle ha ny hund.

Fordeler voksen

- Husren

- kan være alene

- vet gemytt mer enn med en valp

- ung nok til å kunne preges

ulemper voksen

- Har ikke kjent den siden den var valp

(eneste jeg kom på, hehe)

[Djervekvinnen]

Jeg har omplassering og føler vel at det har vært mest negativt. Altså hunden i seg selv er ikke så stort problem, men erfaringen har ikke vært så positiv som jeg hadde håpet.

Du får mye bagasje fra tidligere eiere. Alt det de ikke har gjort med hunden, eller alt det de har gjort feil med den. Alt dette tar lang tid å reparere, og noen ting går ikke an å reparere.

Det tar lengere tid å bygge opp et forhold med en voksen fremmed hund hund, kontra å få en fersk valp.

En voksen hund kan påvirkes av å bytte flere hjem, og få seperasjonsproblemer, selv om den ikke hadde det hos andre eiere.

Det er ikke alle de som omplasserer som er like ærlige og man kan få "katta i sekken", dette er ikke like ille med en valp, hvor man kan påvirke mye mer og rette opp på.

Positive ting med omplassering er at du kan få en ferdigtrent hund på mange områder, spesiellt hvis tidligere eiere har gjort en god jobb, og du vet endel hvordan hunden er i væremåten fra før.

Mange opplever det helt uproblematisk med å få omplasseringshund. Alt kommer an på type hund, bakgrunn, eiere osv.

Jeg vil selv ikke ha omplasseringshund igjen. Eneste mulighet hadde vært hvis jeg hadde møtt hunden over en periode og kjente hunden mer før overtagelse.

Jeg foretrekke valper, for det gir meg så mye mer kontroll over pregning og trening, syns jeg. Det kan være mer jobb, men det er verdt det. En omplasseringhund kan også være MYE jobb, og det er ingen garanti for at det er verdt det tilslutt.

[:)Kine]

Det kommer veldig ann på rase og hva du skal bruke den til tenker jeg. Hvis jeg for eksempel hadde hatt barn og ville hatt en trygg og grei familiehund til å gå tur med hver dag, så hadde jeg muligens valgt en omplasseringshund. Hvis jeg vil ha noe "ekstra", så synes jeg det er tryggere å velge valp. Jeg liker (vanligvis) ikke valper, men det er verdt det for min del! Spesielt siden jeg liker litt mer selvstendige raser, så synes jeg det er viktig at jeg får trent kontakt med de fra de er unge.

[Poter]

Det kommer veldig an på hvordan den voksne hunden er. Om det ikke er en problemhund eller den ikke har noen alvorlige diller, kan det gå riktig så bra! Pass på å finne ut hvordan den reagerer på det miljøet den skal leve i sammen med deg, er den vant til det samme (har den f.eks vokst opp på landet, men skal nå bo i by) og slike ting.

[Kristiin]

Jeg har omplasseringshund og det var jo greit og få en husrein hund med ok hverdagslydighet. Men hun hadde overskudd av stress som fører til napping, jobbet MYE med det.

[AnnikenK]

Hvilke fordeler og ulemper er det ved å skaffe seg en voksen omplasseringshund? Jeg ser mange fordeler men også en del ulemper. Den største ulempen er at man ikke kan prege hunden selv fra den er valp. En annen ting jeg lurer på er om man blir like knyttet til en voksen omplasseringshund enn om man skaffer seg valp. Har jo hatt valp før og man blir fort knyttet til en liten valp som oppdrar. Bånd mellom hund eier må kanskje jobbes mer med når han skaffer seg en voksen hund?

Jeg vil si at det kommer an på "historien" til hunden. Supra nærmet seg tre år da hun kom til oss og jeg kunne ikke fått en bedre hund Men det er selvfølgelig takket være ElinT, som har vært utrolig flink både når det gjelder lydighet og gemytt. Vi skulle ha Supra på prøve en stund, men det tok ikke mange dagene før hun var en del av familien og vi bestemte ar hun skulle bli.

Det viktigste når man overtar en voksen hund, er og vite hva slags "bagasje" hunden har. Er den trent i noen spesiell hundesport? Er den vokst opp med barn - stor familie? Har den noen "issues"? Hvordan har hverdagen til hunden vært?

Når det gjelder og knytte bånd, har det heller ikke vært noen sak. Supra er vår hund og vi er hennes familie. Man kan trygt si at hengivenheten er gjensidig. Vi var og besøkte Belgerpia (som hun bodde hos et halvt år før hun kom hit) her om dagen. Supra var glad og lykkelig for å se BP, men hun ga klart uttrykk for at "jeg var menneske hennes" Jeg kan med hånden på hjertet si at, selv om vi ikke hadde Supra som valp, så er vi ikke noe mindre knyttet til henne, enn det vi har vært til hunder vi har hatt fra valpestadiet. Men nå ER Supra spesiell da

Kanskje dette blir noe spesielt, siden jeg "kjente" Supra gjennom bloggen til ElinT og aktivitet her på sonen, men jeg hadde kun truffet Supra en gang tidligere og da var hun ca åtte måneder.

Nå er jeg kanskje litt bastant, men jeg har vært så ****** uheldig med de valpene jeg har kjøpt. Så om jeg skal ha en ny hund - om ca femten år, når Supra ikke er mer - vil jeg deffinitivt gå for en voksen hund

[MiO]

Med en omplasseringshund er det viktig å skaffe seg sannferdig info om hvorfor hunden ble omplassert. Dersom det er fordi den klikker fullstendig hver gang den blir etterlatt alene hjemme, så er det ikke noe vits å ta den til seg, i et fremtidig hjem der begge parter er i full jobb. Og kjipt å oppdage et slikt problem i etterkant...

Biting (av mennesker) i gitte situasjoner kan være en annen omplasseringsgrunn,f.eks. at den "ikke liker barn", eller at den reagerer voldsomt med sinne hver gang den ser en annen hund. Noen hunder blir aldri helt renslige heller, og da hender det folk får nok av det og legger ut annonse på dyret, men uten å fortelle fakta fullstendig.

Det er generelt mange grunner til at en hund omplasseres. Man er avhengig av å stole på at tidligere eiere sier sannheten og ikke stikker fakta under en stol for å bli kvitt den..

En tendens jeg ser på Finn.no er unge hannhunder som er i bajas-alderen, det er nesten typisk... de legges ofte ut til omplassering nettopp i den "vanskeligste" alderen. Det er jo ikke nødvendigvis hunder som vil være "vanskelige" for alltid.

[Raksha]

Jeg har overtatt to hunder på 14 mnd. Og har ikke hatt større problemer med å knytte meg til dem enn jeg har gjort med valper. Jeg vokser sammen med hunden, enten det er valp eller "voksen". Den ene kom fra oppdretter på foravtale, og den andre var "problembarn". Ble like glad i begge to, selv om sisteman trengte mer trening for å fungere som hund enn den første.

Tar gjerne inn omplasseringshund igjen, ting å jobbe med er det på alle hunder, enten de er valper eller voksne. Men vær klar på hvile "greier" du kan godta og ikke, og bruk god tid.

[Tonje]

Jeg har begge deler. En valp nå og en omplasseringshund på 4 år. Jeg fikk Felix da han var året og han hadde noen uvaner som jeg måtte jobbe en del med og dessverre hadde han vokst opp med og antakeligvis blitt litt preget av en nervøs hund. Ikke var det kjempeheldig at jeg hadde min forrige (fryktaggressive) whippet på det tidspunktet heller og han ble nok preget av han også. Men det til tross er han blitt en flott hund som fungerer stort sett supert og jeg er veldig glad for at jeg har fått han.

Nå valgte jeg jo valp denne gang (Det er forresten veldig lite sheltier til omplassering), men om den rette omplasseringshunden hadde dukket opp hadde nok ikke det stoppet meg.

[Fillerya]

Derom det blir en voksen hund, så blir det nok en omplasseringshund fra FOD eller lignende. Har ikke noen spesielle raser i bakhodet om jeg velger en voksen hund. Jeg har ikke tenkt til å ta til med en "problemhund". Ser at det er mange hunder, fler enn jeg trodde, der ute som har hatt eiere som har blitt syke eller falt fra. Tanken min er vel at jeg skal finne en hund som sjarmerer meg i senk

[Grim]

Som de andre sier, det kommer ann på bagasjen, hunden og hva du skal med den.

Jeg overtok mitt problembarn som 3'åring, og vi jobba knallhardt i to år med å få han til å fungere. Dette tredje året jeg har hatt han, har vært en fryd, og nesten litt kjedelig (jeg trenger en belger til ) - og jeg tror nettopp det at jeg har måtte jobbe så utrolig mye med han - gjør at vi har blitt veldig knyttet til hverandre.

Nå er kanskje ikke dissa belgærne så vanskelig å "kjøpe" heller? "Du gir meg tur, trening, mat og kos - da er du kulest i verden "

Men skal man overta en hund med diller, er det viktig at man vet hva man går til, og at den du får/kjøper hunden av er oppriktig.

Men ikke alle omplasseringshunder er tullinger heller - og jeg tror man kan finne drømmehunden på det planet på lik linje med å finne drømmevalpen - bare man velger riktig individ/kull osv.

Men min neste blir valp.

[Anette]

Jeg fikk en omplasseringshund nå i våres og angrer ikke

Det har vært mye jobb og mye frustrasjon med hvorfor hun reagerer slik og slik, og man merker jo etterslep fra forrige eier ol. Men så fin som hun har blitt etter 4 mnd nå så er det alt verdt det

Jeg viste lite om bakgrunnen og jeg får stadig høre ditt og datt her og der, men de som betyr noe nå er hvor fantastisk hun har blitt, og at hun har det bra.

[Mari]

Jeg har omplasseringshund med rævva historie, null trening, null sosialisering, null miljøtrening, neglisjert og nedprioritert, the works. Jeg kunne ikke bedt om en bedre hund. Fyda er bare dritkul. Hun hadde vært død om det ikke var for meg, om ikke det er tette bånd så vet ikke jeg. Jeg har ikke samme tilknytningen til henne som jeg hadde til min første hund, men jeg er realistisk i tanken om at det får jeg uansett aldri igjen. Jeg er ikke mindre glad i henne enn noen av de andre hundene jeg har hatt. Hun er (for meg) enkel, grei og ukomplisert.

Hennes største aber er at hun er åtte år og begynner å bli gammel dame.

Jeg er blitt stor fan av omplassering og velger nok det igjen. En hund jeg kan ha på prøve en tid slik at jeg vet hva jeg går til. Jeg har barn nå, så prioriteringene rundt hundekjøp er blitt noe annerledes. Sånn sett gir omplasseringshund en annen og ønskelig forutsigbarhet.

[Papillon]

Jeg har en omplasseringshund! Eller, kjøpte han av opdretter når han var 1 år og kun vært brukt som gjeterhund/gårdshund untatt i 2 uker (?) når han var liten da en klikkertrener eide han Jeg angrer absolutt ikke på det valget jeg tok Han kunne jo ingenting annet enn å gjete, men arbeidslysten, entusiasmen og kreativiteten hans og allt det lå bare i han Han er en personlighet som elsker å tilby ting og første gangen jeg trente med han tilbudte han masse forskjellig med stor entusiasme, selvom han kun trente det litt når han var en liten valp. Synes ikke det har vært noen ulemper med å kjøpe en unghund fremfor en valp, vet mere om personligheten da bla annet Eneste "ulempen" var jo kanskje at han aldri hadde gått i bånd hos opdretter, og det merkes

[JeanieVålerhaugen]

Vi har begge deler og jeg har stort sett bare positive erfaringer Jeg har en forkjærlighet for omplasseringer så vi har tatt til oss endel.

Ja,noen av omplasseringene har bydd på problemer,men her har familien og jeg sett på det som en utfording og en erfaring rikere

Stort sett alt blir hva du gjør det til.

Men man bør tenke seg nøye om og være helt sikker i sin sak før man tar inn en omplassering i hus, slik at hunden ikke ender opp som en kasteball mellom nye eiere fordi den var mer enn man hadde regnet med. Som flere har nevnt før meg så kommer ganske mange omplasseringer med bagasje.gjerne da bagasje som er lite hyggelig og som krever en god posjon tålmodighet

[ida]

De siste fire hundene vi har/har hatt i hus, har kommet som mer eller mindre voksne og med svært ulik bagasje. Det er selvfølgelig en stor fordel med en hund som tilpasser seg rutiner og husregler (eller mangel på slike ) på et par dager, framfor å bale med en valp i et års tid. Dessuten vokser man med hunden som Rak skrev og blir like glad i en voksen hund, som i en valp (minst).

Endret 27. August 2011 av ida

[plutte]

Både eg og pluttemannen har vokst opp med omplasseringshundar, og det var heilt naturleg å få ein via omplassering då me skulle skaffe oss hund i lag, og det er det me ser etter no og når me ser etter hund nr to. Dei aller aller fleste omplasseringshundar eg har kjent og møtt har vore heilt fantastiske hundar, men det har vore ulike hensyn å ta etter kva hunden har opplevd i livet.

Den me har no fekk me då han var åtte, og eg kunne absolutt ikkje vore meir glad i dyret, det einaste negative er at me ikkje har fått bli kjent med han før.

Ein gong i framtida vil me nok skaffe oss ein kvalp frå oppdrettar og, eg kunne godt tenkt meg den erfaringen frå hundeliver, samt støtte dei som driv seriøst med hund, men her og no kjennest det som meir arbeid med ein kvalp enn med omplassering.

[Mud]

Jeg har hatt flere omplasseringshunder enn valper. Jeg ser ingen grunn til å ikke velge omplasseringshund igjen. Faktisk vil jeg helst ikke ha valp. Ja, noen omplasseringshunder har bagasje (langt i fra så mange som folk tror), men så man jo huske på at det er ikke sikkert dyret hadde blitt perfekt om man sto for all oppdragelsen selv heller. Og all bagasje er ikke dårlig. Greit å ha noe å sette skylda på *ler*

Skulle jeg hatt en hund jeg ville nå opp i Elite i en eller annen hundesport ville jeg valgt valp, men det er faktisk den eneste grunnen jeg kan komme på.

Og man blir ikke mer glad i de man har hatt som valper. Valpen er en valp, den skikkelige hunden kommer senere. Hunden i mitt liv fikk jeg 17 mnd gammel. Ikke er en voksen hund "fiks ferdig" heller, det går helt fint å prege en voksen hund. Alle mine hunder - de jeg har fått som valper og voksne - har klart å ta til seg de tingene som er viktig i mitt dagligdagse liv. De stormet ikke ut åpne dører, vekket meg ikke om morgenen, bjeffet ikke inne, pep ikke, stresset ikke inne og tagg ikke med labben. Dette er sånne småting jeg ikke fikser, og de voksne har tatt tegningen før valpene faktisk... Den eldste omplasseringshunden min var 6 år når jeg fikk han og tilmed han tilpasset seg superfort.

Summasumarum: lurer du, så velg voksen *ler* Jeg ser som sagt ingen grunn overhodet til å velge valp for folk som ikke har høye ambisjoner. Med en voksen hund slipper du dotrening, valpebiting, hjemme alene - trening og det er en mye større sjanse for å få en frisk hund, mentalt og fysisk. Du har INGEN garantier med en valp.

[Drømme valpen]

Jeg har hatt 2 omplasseringshunder og har bare vært problemer. Men jeg tror ikke det gjelder alle. De har vært veldig snille hunder, men som nevnt tidligere i tråden, så kommer de med mye bagasje. En av dem var innalv og slet veldig. Man vet ikke hva man får. Jeg satser på valp. Hardt arbeid med valp, ja! men verdt det. De er ikke valper for alltid

[Natrisha]

Jeg har en av hver. En tispe jeg fikk som valp og en hanne jeg fikk som 13 mnd. Jeg har hatt flere omplasseringer og det har vært på både godt og vondt.

Husk at en unghund/voksen ikke viser sitt "sanne jeg" før det har gått litt tid. Hvis det er noen unoter er det ikke sikkert det sees før det har gått en stund og hunden er trygg i itt nye hjem. At den kan være hjemme alene der den kom fra betyr ikke at den nødvendigvis er det hos deg.

Det er dessverre mange som ikke er ærlige med hvorfor de omplasserer hunden og jeg har personlig gått på en real smell en gang. Det var en hund på 10 mnd som jeg faktisk kjøpte fordi han virket såååå fin. Så gikk det litt tid og han begynte å bli skikkelig ustabil. Når han hadde slått seg til ro. Han bet både kollegaen min, venninden min og meg. Det var et helv...i 1/2 år og det var mye fra/til tanker før jeg tok avgjørelsen om å la han slippe. Så for å si det sånn..de solgte et problem videre til meg.

Så min konklusjon er å sjekke ALT du kan sjekke før du bestemmer deg. Han jeg har nå gikk en venninde av meg god for så det var greit.

Jeg har knyttet meg like mye til mine omplasseringer og jeg har erfaring med å få veldig hengivne hunder.

Valper er jo bare deilige da! Masse jobb selvsagt, men da VET du hva de har vært med på hele veien. Du får formet de som du vil og lagt opp treningen utifra hva du vil trene med. Men hun jeg fikk som valp er hengiven på en annen måte enn omplas. hannen min.

Så det er fordeler og bakdeler med alt...

[ELH]

Jeg har hatt to hunder fra de var valp og har nå en omplassseringshund.

Enig med Natrisha, det er fordeler og ulemper ved alt, og som mange har skrevet før meg, det er viktig at den som omplasserer er ærlig og informerer om hundens positive og negative egenskaper. Har hunden uvaner/uønsket adferd er det viktig at man er realistisk på hva man selv kan håndtere av slikt og hva man kan leve med av uønsket adferd.

Jeg er like glad i denne hunden som jeg har vært i de forrige hundene. Jeg er ikke noe mindre knyttet til denne hunden enn de forrige hundene selv om jeg ikke har hatt den fra den var valp.

[tulip]

Har hatt begge deler, og det har vært fordeler og ulemper med begge. Kjøper nå voksen hund, men jeg kjenner "grunnpakken" godt, så jeg satser på at det eier og oppdretter sier om henne er sant.