Gå til innhold
Hundesonen.no

Sirkus Samurai - Photoshoot s. 15


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

  • Svar 377
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi var ute på en helt fantastisk tur med @Arcticaa på lørdag, hvor jentene fikk gå løse og helt nakne i mange timer, og resultatet blei mildt sagt magisk. Gud hjelpe meg, jeg har så pene og flinke hun

Knertisen er fortsatt harkefri, og Aiko er så i storslag at hun framstår like sprek og aktiv som lillesøster. Jeg har gått 10 mil hittil i januar, og skulle gjerne gått lenger for å virkelig slite dem

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre si

Utrolig flotte bilder. De er veldig fine, elsker fargen de har :)

Tusen takk! Imouto er nok den rødeste shibaen i verden, men Aiko er ikke så verst hun heller. :)

Når jeg ser og leser om disse to, så er jeg sikker på at jeg skal bli shiba-eier en gang :wub:

Åh, det er nok det beste komplimentet jeg (de) kan få! :heart:

Nydelige skapninger, begge to :heart:

Tusen takk! :flowers:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fine jenter som alltid :heart:

Jeg prøver å bruke det litt mot Aiko. "Det er ikke lov å gruse lillesøstra si sånn!", sier jeg. Hun jobber med seg sjøl og blir stadig bedre. :P

Og veldig godt å høre at det ikke er bare meg som har slike samtaler med hundene :lol:

"Nei, man gjør ikke slikt med datteren sin"

"Nå må du være snill mot tante/niese i dag"

Osv :lol:

Og så tenkte jeg at jeg skulle legge ut et bilde av paps og tante som leikekrangla (for det der var nesten som å se de to), men a) kan ikke kuppe tråden din sånn, og b) de var visst ganske så ute av fokus gitt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hver gang jeg er innom tråden her må jeg ha en ganske så lang samtale med meg selv hvor jeg forklarer at nei, jeg kan ikke ha to hunder nå, økonomien tillater ikke det.. Selv om jeg vil at Kuma skal ha det damene dine har... Flotte snøbilder, ingenting som er finere enn shibaer i skauen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg må le av filosofien din om at "kan rådyrene gå her, kan vi". Hvor kommer det fra liksom? :lol:

Ser deilig ut å ha to slike fluffy jenter i senga :wub: Og de er selvølgelig superskjønne begge to :heart: Spesielt likte jeg Valpen til mamsen sin-bilde. *vil squeese de kinnene*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlige jentene! :D Hvordan er de når du har dem løse? Kommer de alltid når du roper, uansett hva eller kan de drøye den litt? :P Eller om det kommer hunder, hva gjør de da? Tørr du å ha de løse de fleste steder?

Vi har nok en ganske spesiell turform. :P Aiko viker aldri fra min side, og stopper ofte og venter på meg. Imouto har jo en helt egen agenda, men kommer alltid når jeg roper. Men jeg roper veldig sjelden, jeg forventer at de holder seg i nærheten, og de gangen Imouto stikker på jakt, så sier jeg ifra til henne hvilken retning jeg går, og så går Aiko og jeg dit. Ofte står Imouto da foran oss på stien og venter, hehe. Vi møter ekstremt sjelden andre hunder, for vi er veldig sjelden innom stier. Begge løper stort sett bort for å hilse, men fordi jeg ikke stoler på Aiko i møte med mindre og yngre hunder (som uansett aldri er på tur der vi er på tur, fordi det fysisk ikke ville gått), er jeg veldig flink til å være føre var og be henne vente heller enn å kalle henne inn. Merkelig nok fungerer det bedre. Imouto har jeg ikke sjans til å kalle inn dersom det dukker opp en hund, og ikke sjelden tar den møtende hunden og Imouto seg en gøyal svingom sammen. Det er jo bare fuglebikkjer som kan holde tritt med henne. :P Jeg har de feks ikke løse rundt Sognsvann nettopp fordi jeg ikke kan kalle dem inn i møte med andre hunder, men det er det dessverre bare jeg som tenker på akkurat på den runden. :P

Hver gang jeg er innom tråden her må jeg ha en ganske så lang samtale med meg selv hvor jeg forklarer at nei, jeg kan ikke ha to hunder nå, økonomien tillater ikke det.. Selv om jeg vil at Kuma skal ha det damene dine har... Flotte snøbilder, ingenting som er finere enn shibaer i skauen.

Nei, kanskje ikke akkurat nå, men en gang skal Kuma selvsagt ha en livspartner. :)

Haha, jeg må le av filosofien din om at "kan rådyrene gå her, kan vi". Hvor kommer det fra liksom? :lol:

Ser deilig ut å ha to slike fluffy jenter i senga :wub: Og de er selvølgelig superskjønne begge to :heart: Spesielt likte jeg Valpen til mamsen sin-bilde. *vil squeese de kinnene*

Ja, er hun ikke skjønn der? :heart: Jeg fikk jo Imouto som en kompensasjon fordi Aiko har en medfødt skjelettdefekt. Sommeren 2010 var jeg sikkert på at hun måtte avlives idet snøen kom, for jeg måtte bære henne ned alle trapper og hun var generelt ganske uttafor motorisk, blei ekstremt fort sliten og var ganske utilnærmelig og i sin egen verden. Men jeg bestemte meg for at jeg i alle fall ikke skulle gi henne opp uten å prøve alt, så vi satte i gang med et ganske vanvittig treningsregime. Fordi hun er en shiba må det jo legges opp til at hun skal lykkes og ikke minst bli motivert , da trening i seg sjøl ikke gir henne noe. Og hva slags fysisk trening passer for en shiba? Jo, det er selvsagt å løpe mongis i skogen og bygge både sjøltillit og motorikk ved å finne lure veier og løse utfordringer, og som en bonus vokser musklene som støtter opp skjelettet og gjør henne stødigere og friskere.

Idet Imouto kom kunne jeg jo ikke slutte å trene med Aiko, så jeg putta knertis i sekken og dro ut i skauen som vanlig og prøvde å være flink til å fortsette å trene. Det viste seg jo fort at forskjellene på de to var ganske formidable, for ikke bare er Imouto en frisk og sunn shiba, hun er også på den mer ekstreme enden av skalaen hva gjelder fysikk, energinivå og ikke minst motorikk. Hun har virkelig INGEN fysiske begrensninger, og sjøl om Aiko og jeg var på tunge og krevende turer mens knertis var valp og satt mye i sekken, er det først etter at Imouto fikk vise oss sin verden at turene virkelig har tatt av. :P Mens jeg må rappellere Aiko ned skrenter, stuper Imouto ned med nesa først, og idet vi møter en vegg, trenger jeg bare si "opp" og se hvordan de begge kravler oppover. Aiko må kanskje få et puff i stumpen fra tid til annen, mens Imouto bare gjør ting. Vi følger jo ofte spor, og rådyr er ganske mye kulere å følge etter enn elger, så derav mottoet om at hvis rådyret kan, så kan vi. Flinke ettersøkshunder finner nemlig veien uansett. :)

De ser så supermyke og herlige ut :D Er pelsen så myk og bamsette som den ser ut som på bildene? :innocent:

Dekkhåra er jo strie og stive, mens underulla er veldig mjuk og deilig. Du kan sammenligne pelsen til Aiko med en sånn lodden, gammel teddybjørn, og hvis jeg stikker fingrene inn i låra hennes, så blir det stående igjen hull i pelsen. :lol: Imouto blei kalt fleeceløven som valp fordi hun var helt hinsides deilig å ta på, og hun er fortsatt ekstremt mjuk, fluffy og deilig. Jeg bruker ca 15-20 min hver morgen på å ligge og stryke, kose og dyppe fjeset i kroppene deres. :wub:

Shibaer er utrolig vakre hunder. Har virkelig sansen for de små tøffe røde hundene :)

Så hyggelig. :flowers:
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får oppdatere litt fra trening også, sånn at dere ikke trur at vi bare går tur. :P

I går var Imouto med på trening på Bogstad. Jeg øver korte strekker med lineføring med henne, hvor hun ligger altfor langt foran, men nå faktisk klarer å gå sakte ved siden av meg med kontakt. Flinka! Målsetninga med treninga var at hun skulle fortsette å ha kontakt og kunne jobbe også mens fremmede hunder var ute rundt henne i mørket. Issi fikk litt grevling, men etter det var det helt knyst.

Kl17b.jpg

I det hele tatt var hun helt fantastisk i går! :banana: Hun satt med kontakt og fullt fokus idet Balrog kom travende bort, og hun kasta bare et rolig blikk på han før fokus igjen var hos meg. Ingen lyd, ingen respons, bare flink jente! :wub: Både Aiko og Imouto hadde kjempekontakt mens Marvin og Ellie hoppa hinder og lekte, og jeg må si jeg gleder meg til å begynne på kurs med knertis i april, for det bor mye kapasitet i den hunden jeg rett og slett aldri tar i bruk. Marie lekte med henne, og hun lot ikke til å merke at det var et nytt menneske i enden av tauet engang, for ballen skulle dø uansett! :lol:

Vi trente litt på utstilling på slutten, og Imouto var demohund når jeg forklarte og instruerte Marie, og hun er så utrolig pålitelig og stødig og beveger seg som en araberhest uansett om hun er foran, bak eller i midten. Anette gikk over henne på bakken, stor, fremmed dame i mørket, og hun sto som ei påle og nøyt oppmerksomheten. Og det beste med det hele var at hun var akkurat så blid som hun pleier, logra, lekte, dansa og var skjønn. :wub:

Jeg elsker den hunden så utrolig masse, hun gir meg så utrolig mye respons, oppmerksomhet og kjærlighet, det er rett og slett helt fantastisk. :heart:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelige hunder! Shiba står på listen over raser som skal vurderes hvis jeg plutselig blir lut lei av å børste langhårete hunder. Jeg er så vant til å forbinde rasen shiba med Aiko og Imouto at jeg sikkert ikke kobler at det er shiba hvis jeg ser en med annen farge en dag.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri noe mer fornuftig å si i denne tråden enn :heart::wub: jeg.

Du gjør en kjempejobb med jentene, og jeg er så glad at Imouto kom til deg!

Og så blir jeg alltid litt sånn kvalmt stolt på Birk sine vegne, at han har fått noen veldige pene og koselig barn etter seg er jo helt herlig :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri noe mer fornuftig å si i denne tråden enn :heart::wub: jeg.

Du gjør en kjempejobb med jentene, og jeg er så glad at Imouto kom til deg!

Og så blir jeg alltid litt sånn kvalmt stolt på Birk sine vegne, at han har fått noen veldige pene og koselig barn etter seg er jo helt herlig :wub:

Så veldig hyggelig sagt! Tusen takk! :icon_redface: Imouto er en helt utrolig hund, med en fascinerende spekter. Så mjuk, skjønn og hengiven, og så grevling (uten å mene det) på samme tid. Det går rett og slett ikke an å ikke bli forelska! :heart:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...