Gå til innhold
Hundesonen.no

Sirkus Samurai - Photoshoot s. 15


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Bilde001.jpgAiko blei født 18.08.09 hos Najanin Kennel, etter NUCH Østbylia's Raske Nemo og NUCH Najanin's Kimi Musome. Hun var en av to tisper, og fikk tre brødre. Oppdretter Tonje Helene Bøe beholdt søsteren til sitt eget oppdrett, mens en hann dro til Finland, en til Bergen, mens Mio flytta til Ekeberg i Oslo. Det er vi veldig glade for, for da kan han og Aiko fortsette å være søsken!

 

379-1.jpg

 

I denne tråden vil jeg oppdatere med de av aktivitetene våre som kanskje er interessante for resten av sonen-gjengen.

 

Aiko er ekstremt kreativ, og finner stadig på nye ting å drive med dersom menneskene hennes er for kjedelige. Eksempler på dette kan være å hente seg en dorull og smyge seg inn på soverommet for å rive den opp i fred, å spre palmeblader utover hele stuegulvet, lage seg kjekke hull i teppet og deretter forsøke å legge potene oppi for å skjule udåden, hoppe opp på kleshaugen og hente seg den fineste sokken (i Aikos øyne) og deretter løpe lykkelig rundt og hive den opp i lufta, stille seg på to bein og gjøre seg til laang jente for å få tak i frukten til mamsen (som jeg trudde lå trygt i høyden), å "hjelpe til" med klesvask, rydding eller sortering av ting på gulvet, eller hoppe på bakfra og bite meg i rompa fordi bøffelen hennes henger i baklomma. I det hele tatt er hun veldig sjølgående når det gjelder å hente seg ting. Ser det kult ut, så tar hun det.

 

CIMG1173.jpg

 

Men det kuleste er kanskje hvor utrolig gøy det er å trene med henne! Jeg opplevde at valpekurset var nærmest bortkasta hva gjaldt innlærling av nye ting, for Aiko kunne alt allerede. Hun beveger seg kjapt og nøyaktig og holder full kontakt mens vi holder på. Hvis jeg shaper inn et nytt moment, er det veldig tydelig når hun ikke skjønner hva jeg mener, for da er det fortvila tråkking rundt og kasting på hodet, i tillegg til lyder som helt åpenbart betyr "Si det da! Vis meg da! Jeg skjønner ikke, jo!" Og det fantastiske er at dersom jeg er flink og har is i magen, så finner hun alltid ut hva som er poenget. Smartingen min! Jeg har kjøpt en hund som kan brukes til alt, og det skal hun få lov til å gjøre også! :blink:

 

DSC_0162.jpg

 

Alle valper er søte, men Aiko er eksepsjonelt vakker. Seriøst. Helt objektivt. :blink:

 

352.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 377
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi var ute på en helt fantastisk tur med @Arcticaa på lørdag, hvor jentene fikk gå løse og helt nakne i mange timer, og resultatet blei mildt sagt magisk. Gud hjelpe meg, jeg har så pene og flinke hun

Knertisen er fortsatt harkefri, og Aiko er så i storslag at hun framstår like sprek og aktiv som lillesøster. Jeg har gått 10 mil hittil i januar, og skulle gjerne gått lenger for å virkelig slite dem

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre si

Takk for fine kommentarer! :blink: Shibaer er utrolig gøyale og tydelige hunder, jeg trenger liksom aldri lure på hva Aiko tenker, hehe.

Vi stilte på dobbelt'en i Exporama, og blei BIG4 første dagen! Nå er målsetninga selvsagt å slå den plasseringa i Stangehallen... :blink:

Armagnac, var det ikke du som fikk beskjed av oppdretter at det var dumt å legge ut for mye info fra utstillinger, for da kunne dommere gå inn og se tidligere kritikker? Jeg føler det er bittelitt paranoid, og har helt fra starten lagt ut kritikker og resultater på hjemmesiden vår, dersom dere vil se. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fine kommentarer! :) Shibaer er utrolig gøyale og tydelige hunder, jeg trenger liksom aldri lure på hva Aiko tenker, hehe.

Vi stilte på dobbelt'en i Exporama, og blei BIG4 første dagen! Nå er målsetninga selvsagt å slå den plasseringa i Stangehallen... :blink:

Armagnac, var det ikke du som fikk beskjed av oppdretter at det var dumt å legge ut for mye info fra utstillinger, for da kunne dommere gå inn og se tidligere kritikker? Jeg føler det er bittelitt paranoid, og har helt fra starten lagt ut kritikker og resultater på hjemmesiden vår, dersom dere vil se. :blink:

ja det stemmer :blink: jeg har gjort det fra første utstilling og har fortsatt med dette, og han har ikke nevnt det noe mer :D

Mener dommeren er over middels interessert i akkurat min hund hvis de gidder å leite opp en hjemmeside for å se sterke/svake sider ved en hund :blink: Så jeg kommer ikke til å slutte med det :D Har ikke hatt noe negativt utslag ennå for å si det sånn :blink:

edit: Mye bra kritikker på frøkna da :D Lykke til på stange, kanskje vi ses der :P skal dit jeg og Kita også :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Aiko blei 2BTK begge dager på Stange 24. og 25. april, og avslutter med det sin valpeshowkarriere.

Hun har lagt seg til et sleivete ganglag på bakbeina, som i følge oppdretter kan være vekstrelatert. Det ser ut som senene i beina ikke har vokst like fort som sjølve beinet når hun går, for det blir litt krøkkete og med dårlig utstrekning. Ikke i galopp, da ligger hun gjerne vannrett i lufta for å få skikkelig fart, og hun ligger helst flatt på magen med beina utstrakt bak seg når hun tenker over ting. Så det er neppe HD, da hun er skikkelig spretten. Jeg teller likevel mnd til hun er ett år gammel, sånn at vi kan røntge henne.

I mai skal vi debutere som junior, og de utstillingene er ute. Dersom ganglaget fortsatt er helt merkelig, begynner jeg å vurdere å droppe utstilling med henne, til tross for at samtlige dommere alltid kommer bort til meg etter bedømming og sier at hun er perfekt og hadde blitt BIR hadde det ikke vært for ganglaget. Og så sier noen at da må det øves, men jeg er i tvil. Uansett, jeg legger ut noen nye bilder av trollbolla:

67827.jpg

NajaninsAiko-Chan.jpg

67828.jpg

67816.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 3 months later...

Aiko har nå blitt en ung dame på litt over ett år, og i den anledning har jeg lagd en liten bildekavalkade. Hun har utvikla seg til å bli en fantastisk elskelig, morsom og aktiv frøken, som til tross for sammenvoks korsrygg og ryggrad, fortsatt er med på alt som er gøy (med litt tilrettelegging), stadig får nye venner og som hver eneste dag beriker livet mitt i en sånn utstrekning at jeg aldri trudde jeg skulle få oppleve det. :frantics:

Gratulerer med dagen som var, trollbolla mi!

CIMG0953-horz.jpg

Lille luring

CIMG0686-vert.jpg

Tvangskosing som liten - frivillig etter løpetid...

DSC_0099-vert.jpg

Fra bekymra til overlegen

CIMG1476-vert.jpg

Kiyomi og Aiko med 5 mnds mellomrom

CIMG1080-vert.jpg

Mio tøffer seg øverst, og Aiko passer på bror nederst..

CIMG0785-vert.jpg

De har alltid vært flinke til å dele

CIMG0752-vert.jpg

Tidlig krøkes! Aiko 14 uker på spontanspor i parken, og 10 mnd på sportrening på Sølen

CIMG0736-vert.jpg

Alltid vært god på kontakt!

CIMG0708-horz.jpg

Stadig like elegant sittestilling, hehe

CIMG0610-vert.jpg

Alltid vært en selvstendig type

Bild-vert.jpg

Fra popcorn til trollbolle

Bildeg40-vert.jpg

Fortsatt ikke redd for ulikt underlag

Bilde0372-vert.jpg

Koser med papsen

Bilde025-vert.jpg

Mio og Aiko 13 uker, og 13 mnd!

Bilde024-horz.jpg

Merkelig hvor liten pandaen Pó har blitt...

Bilde000-vert.jpg

Har litt mer å strekke på nå.

:icon_clapping:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en fin og morsom bildeserie, artig å se hvordan hun har vokst, men så lik hun er seg selv :icon_clapping: og kjenner meg sånn igjen i det du skriver, hadde aldri trodd livet kunne bli så beriket som det har blitt etter jeg fikk Casper. Vidunderlige dyr!

Veldig synd det med ryggen :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grå hår, og myye latter er stikkordene for livet med trollbolla!

Hahaha, dette skal bli spennende å få i hus :icon_confused: Så lenge kjæresten vet hva han får så :no: Det er ingen lydighets sjampijong akkurat.

Hun er utrolig søt da! Det blir nok ofte at de kommer seg unna med et så søtt utrykk. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Halloooo! kom da!

HAHAHAHAHA :wub: :wub: :wub:

Ja, fy søren, jeg blir helt gal til tider! Håper dere legger merke til at at jeg både har jakke og ferdig pakka sekk på meg, så hun har hatt mer enn god nok tid på seg til å få ræva inn på gangen... :wub:

Sjøl om ikke jeg trener avansert lydighet med Aiko, så er hun veldig god på triks, frishaping, lek og hverdagslydighet (til tider...). Og hun har en så stor personlighet at vi interagerer på alle plan hver eneste dag, til tross for at vi ikke har den kontakten og lysten til samarbeid som feks en LP-hund blir drevet av. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24. september 2010 blei det født fire små, røde fare hos Najanin kennel på Espa. Dette kullet er halvsøskene til Aiko (som har egen tråd her).

Jeg har alltid sagt at jeg ikke skal ha noen ny hund før Aiko er minst 2 år gammel, men oppdretter har gitt meg et tilbud jeg ikke kan avslå. Jeg vil så gjerne ha en valp etter denne kombinasjonen, som har blitt foretatt en gang tdligere med svært gode resultater.

Aiko har noen fysiske begrensninger som gjør at jeg ikke veit hvor lenge jeg får beholde henne, og som også gjør at bruksområdene blir begrensa. Derfor skal lille Imouto komme til oss i slutten av november. Aiko og jeg gleder oss sånn til å vise henne verden!

Imouto har samme mor som Aiko, mens faren heter Birk og er godkjent ettersøkshund. Jeg håper dermed at jeg i denne hunden får både ustillings- og bruksmuligheter. Hun er allerede påmeldt verdensutstillinga i Paris... :wub: :wub:

Imouto betyr lillesøster på japansk, og jeg er veldig spent på hva framtida vil bringe. Søsteren hennes er mildt sagt en personlighet, og jeg håper denne lille rynkepadda vil passe godt inn hos oss etterhvert. Det er enda ikke bestemt hvem av tispene som skal bli Imouto, men hun er allerede en så stor del av hverdagen min at jeg lager tråd likevel! :wub:

6 timer gamle:

IMAG0186.jpg

1.5 uker gamle:

IMAG0234_2.jpg

IMAG0232.jpg

Jeg trur jeg liker henne til høyre på hodebildene best... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...