Strider og Shy

[Gjest]

Litt sent ute her, men han er så vakker! Og det er mye pga utstrålingen hans ja

[TonjeM]

Idag har vi hatt med kamera på tur, så da må det jo inn i tråden her! Men starter med litt utenomsnakk.

Vi har begynt å kalle Strider for Psykopaten (!) Han savner visst ikke Tomsingen i det hele tatt han. Hunden han vokste opp med liksom, snille snille Tomsingen. På den annen side, så kan jeg lure på om ikke Strider ante hvilken vei det bar, på slutten lot han Tomsingen være helt i fred, ikke snakk om å prøve å få han i lek eller noe mobbing heller. Nå er ihvertfall Strider alenehund og ser ut å trives helt utmerket med det. Nå har Strider vært med på en del aktiviteter uten at Tomsingen har vært med, så det er jo ikke helt ukjent for Strider å være uten Tomsingen. Det er bra at han var så uavhengig av Tomsingen, i uka som var har han vært alene mens vi var på jobb og det ser ut å ha gått utmerket.

Men vi har endelig fått tak i en kløv som passer sånn noenlunde - dvs den ligger riktig over skuldrene hans, men er fremdeles i innkjørings prosess for de stroppene er visst for megaomfangsrike hunder, og det er jo ikke Strider. Han veier fremdeles 16 kg han, hvilket han også gjorde i fjor vinter om jeg ikke husker feil.

Så idag har vi vært og lusket på hekkende fiskeørner, Strider med kløv inneholdende 1 kg hundemat, 05. kg på hver side. Kløv er veldig alright synes Strider. Han blir liksom så høytidelig og alvorlig når han går med den, viktig jobb å bære kløven ja!

Han kjedet seg veldig mens gubben forsøkte å ta bilder av ørnene. Gubben drasset med seg kamerastativ idag, rigget det til sånn at han kunne ta bilde av ørn i reir. Men ørnene hadde jo sett oss for lengst og var urolige og fløy litt rundt. Så da flyttet gubben stativet og pekte kameraet opp mot luften og ventet på at det skulle tilfeldigvis fly en ørn foran linsen liksom.. hahahaha! Det gjorde de jo aldri! (Men en la seg i reiret med en gang han hadde flyttet kameraet da, selvfølgelig). Videre er det bare å fastslå at det kreves nok litt spesielle kameraeer for å ta bilde av hekkende ørner på flere hundre meters avstand. Gubben kom hjem med ca 50 bilder av reirkvas og ca 150 bilder av tom himmel.. samt noen bilder av Strider. Strider og jeg kom hjem med myggestikk vi, bøttesvis av myggestikk..

Tror du vi må vente lenge til? Strider og jeg var helt i kanten av myra, og her satt vi og ventet og ventet og ble mer og mer spist.

Halen blir jo aldri skarp! Men her skal det lekes!

DØD over pinnen!

Det er utfordrende å ta livet av så seige kjepper altså.

Som man skjønner, er ikke Strider den mest naturinteresserte i skauen. Han finnes ikke jaktinteressert - igår møtte vi brått på et rådyr, jeg trodde et øyeblikk at det var en brun schäfer som kom tutlende oss i møte på stien og lurte fælt, men på tide å sjekke øya skjønner jeg. Strider og rådyr bråstoppet 2 m fra hverandre ansikt til ansikt - og bråsnudde og stormet hver sin vei, Strider til meg og rådyret motsatt vei. Hadde det vært Tomsingen eller basenjien som hadde møtt på et rådyr slik, så hadde det blitt en voldsom jamring i bånd (de gikk i bånd i båndtvangtiden nettopp pga jaktlysten), og etterpå masse sporing av hvor kom rådyret fra? hva har det drevet med? hvor skulle det? Men Strider brydde seg overhode ikke om de ferske rådyr-sporene. Han synes det er mye morsommere å løpe rundt med digre stokker eller dreping av pinner og stokker, samt å rydde skogbunn for lyng og gress, såfremt vi ikke gjør noe morsomt noe da.. finne ting feks. Jeg må si jeg synes det er deilig med en sånn hund! (Unntaket er katter da.. tror Strider har samlet all jaktlyst til katter jeg. Ikke så rart da, vi har en nabokatt som ynder å sitte foran stuevinduet og vaske seg i skrittet mens Strider går bananas på innsiden.. )

[pippin]

Så fin han er! Han høres helt herlig ut også!

[Siri]

Gubben kom hjem med ca 50 bilder av reirkvas og ca 150 bilder av tom himmel.. samt noen bilder av Strider. Strider og jeg kom hjem med myggestikk vi, bøttesvis av myggestikk..

:lol: Og jeg ler ikke AV mannen altså - jeg ler av gjenkjennelse

Strider har jo bare blitt en sååå himla kjekk kar - og jeg elsker å lese historiene om ham og alt det dere driver med

[MegaMarie]

Strider er så kjekk at jeg syns blikket hans er sexy!

[TonjeM]

Takk takk! Han er en meget kjekk ung mann ja.. men sexy blikk Han har dog en greie at ser han direkte på kamera myser han litt.. kan være det som gir "sex appealen"

Godt du ler med gubben min Siri, for jeg flirer litt av må jeg si...!

[TonjeM]

Striders andre kaffe-slaberas

Vi har vært på kaffe-slaberas hos gammel dame, Strider og jeg. Det hadde jeg aldri trodd, etter vår første runde ifjor (nederst på side 6 i tråden her, jeg måtte friske opp minnet - og ja det var akkurat så grusomt som jeg husker det. Ikke for det, jeg var ikke så fryktelig lei meg, oppkjøret til jul var mye roligere når man slapp å flakse rundt på kaffebesøk med lille basenji..). Vi møtte henne her en gang da vi var på vei hjem fra tur. Strider hilste hyperbegeistret på henne men så ga jeg han beskjed om å sitte mens vi pratet. Og han satt som en liten alvorlig brun gnom mens vi pratet. Det var nok det som inspirerte henne til å be oss på kaffe neste dag..

Neste dag var det fint vær, så da Strider og jeg troppet opp kunne vi sitte ute på terassen/verandaen. Det er en litt høy veranda/terasse som man går langs et stykke før man kommer til trappa opp til verandaen. Bordet var fint dekket, og det var tydelig at det skulle komme en del fler også. Jeg bandt Strider i veranda-rekkverket og så satt jeg og drakk kaffe og spiste kake (nam!) og pratet med den gamle damen mens Strider tuslet litt rundt der i båndet, og stod på bakbeina og tittet over rekkverket og var i det hele tatt veldig fredelig.

Alt var kjempehyggelig inntil vi plutselig hørte et høyt vræl, var så man skvatt himmelhøyt. Det var den neste gjesten som vrælte. Han hadde gått langs verandaen der uten å se at det hang en liten kelpie over verandarekkverket over han. Og den lille kelpien rakk fint ned til å gi han en kraftig rundvask av hodebunn.. Gjesten var blitt litt overrasket av denne plutselige vasken og hadde derfor vrælt.

Og dermed var underholdningen sikret. Det var flere som skulle komme. Jeg sa jeg kunne flytte Strider, men neida, det var da overhode ikke nødvendig. Så vi satt der da, spenningen steg ettersom man ventet på de neste gjestene. Kaffen kjølnet, kakene stod urørt mens forventningen bare økte. Så kom neste gjest. Det var en dame, litt lavere enn førstemann - men du verden som hun kunne hyle! Strider hadde bare rukket ned med tungespissen for å gi sveisen hennes et lett slikk. Damen trodde hun hadde en flue i håret og tok opp hånden for å børste den vekk, hånden traff på en Strider-munn og en Strider-tunge, og da skreik hun da!

Hele slaberaset var riktig fornøyelig! Og Strider oppførte seg! Alle hilste på han, og etterhvert fikk han sitte litt på ymse fang, stemningen var ganske høy ettersom det var så vanvittig morsomt at alle som kom, hadde blitt skremt skiten av først (merkelig at det skal være så morsomt).

Så nå kan jeg vel bare begynne å grue meg til jul..

[SandyEyeCandy]

Hehe, jeg har sjøl den laaange tunga til Strider friskt i minne fra D4A i fjor, så jeg kan levende forestille meg rekkevidden over rekkverket (hæhæ)!

Og så er jeg imponert over at du blir bedt på kaffeslaberas som den mest selvfølgelige ting i verden, MED hund!

[MonicaT]

Herlige historier om Strider

Han virker som en virkelig flott og morsom hund, og så skriver du helt fantastisk

[Toril]

Det er så artig å lese om livet med en Strider .

[Lola Pagola]

Hahahahaha

[MegaMarie]

Hahaha, så ufattelig morsomt Hvordan kan han finne på å slikke folk på hodet!? Fniiis!

[Guest LXT]

Haha Strider er den artigste kelpien jeg vet om

[LinL]

Strider er jo bare helt rå da! For en artig type

[Poter]

Haha, det skulle vært filmet!

[Ganzie]

Herlige Strider, og herlige Tonje, du skriver så levende

[Ingvild]

Haha! Nok en herlig Strider-historie.

Hahaha, så ufattelig morsomt Hvordan kan han finne på å slikke folk på hodet!? Fniiis!

Man må da slikke på det man når tak i!

[Siri]

Å herregud - jeg tror jeg dævver :lol:

[Whoopsis]

Jeg elsker Striderhistoriene dine, fantastiske! Og fyren selv, han er jo bare dritkul. Og med det blikket..

[MegaMarie]

Jeg elsker Striderhistoriene dine, fantastiske! Og fyren selv, han er jo bare dritkul. Og med det blikket..

Hihi, der ser du, Tonje! Flere enn meg som syns han har sexy blikk. I og med at Maria i en annen tråd skrev om en hund som en veltrent barsk kar som jobbet ute hele dagen og dermed hadde hard solbrun hud, så tenker jeg hun syns Strider har sexy og flørtende blikk

[Bananen]

Pøbel sier at det er bra at Strider er fornuftig. Å sleike folk i hodebunnen er bare koselig!

[TonjeM]

Takker takker! Hmmm, kanskje Strider er en hundeverdens Hugh Jackman (aka Wolverine for de uinnvidde.. OK, har har spilt mot NIcole Kidman i Australia også, men det er som Wolverine han svinger altså..) Men jeg tror ikke Hugh Jackman er i nærheten så morsom som Strider er.. Men jeg er bare så vanvittig heldig som har Strider, for jepp - han er simpelthen dritkul!

[Raksha]

Fantastisk! En vakker dag SKAL jeg hilse på han!

[TonjeM]

Ferie juli 2012

Vel jeg fortsetter min Strider-dokumentasjon her (siden jeg ikke har noen blogg).

Da er det straks slutt på 4 uker med ferie, og det er veldig leit.

Strider har hatt herrens glade dager, han har vært med på absolutt alt. Det er veldig lettvint med bare en hund, og Strider er en veldig lettvint hund å ha med seg. Vi har dog litt å jobbe med når det gjelder å legge litt demper på entusiasme og livsglede og nysgjerrighet vedr nye steder, men han roer seg ihvertfall veldig fort selv om man har noen litt uverdige øyeblikk i det han kommer ut av bilen - han sitrer av spenning mens han venter på kommando å få lov å komme ut (lydig gutt nemlig, går ikke ut før han fårlov) men så kommer han ut som et prosjektil og man henger nærmest som et blafrende anker (man er jo mer anker-format enn fiol-format for å si det slik) i vinden etter han..

Vi har pusset opp kjøkken, noe som medførte turer til Bygg-butikker og Ikea. Og Strider har vært med. Jeg tok han ut hver eneste sted, en skogens kar behøver å smake på litt sivilisasjon og kjenne asfalt under potene! En dag spiste vi lunsj på Maxbo ved Hvam (jepp, vi vet å finne trivelige spisesteder med vakre utsikter mot parkeringsplasser). Da satt vi ute på "spisestedet" slik at Strider kunne se på livet og folk som gikk forbi og inn og ut av butikken eller drev på på parkeringsplassen. Først hadde vi en liten klargjøring av at hunder sitter ikke på benk til bords.. Vi satt inntil glassveggen av butikken, og kafeen var på innsiden. Der satt det en familie med 2 små gutter i 3-5 års alderen. De var helt fasinert av Strider og stod på innsiden og banket på vinduet til han. Strider var like fasinert av dem, og "kakket" tilbake med poten sin til ungenes jubel på innsiden.Så slikket han på vinduet og da kunne vi høre helt ut hvordan ungene hylte av latter der inne - tenker det var en flott stor rosa tunge de så på innsiden! Men vindus-slikking måtte vi sette en stopper for, man gjør ikke slikt når man er fra et møblert hjem

Vi har vært på flere bilturer til Sverige, stoppet en masse på veien og gått rundt på oppdagelsesferder.Det har gjerne vært 10-12 slike stopp på hver tur så Strider har skikkelig fått øvd seg på å komme ut på nye steder. Jeg hadde håpet han kunne tatt hver slikt sted med fattet ro, men han er vanvittig entusiastisk uansett han. Men han blokkerer ikke, lyder fint om enn litt hektisk, så jeg er egentlig veldig fornøyd med han allikevel, det er bra nok!

Og så har det vært masse skogsturer og sykkelturer kombinert med skogsturer. Gubben binder Strider i line på styret og lar det stå til. På de helt stille skogsveiene fungerer det fint og Strider jobber som en helt. På en skogstur fant vi helt ferske bjørnespor (gulp) og det syntes Strider var skrekkelig spennende, den ville han spore! Vi tok han i bånd da for sikkerhets skyld, hadde absolutt ikke lyst å spore bamsefar nei. Og så har vi for første gang fått han til å spore elg! Han har så langt hatt null interesse for viltsporing - unntatt ulv og nå bjørn (!). Men håpet er at han kunne være ettersøkshund her i omegn etterhvert. Vi var på vei til tur da vi skremte opp en elg fra veien. Skremte elger=stressa elger (viktig at han lærer forskjellen på spor fra rolig og stresset elg) så vi stoppa bilen. Sporutstyret ligger alltid i bilen så satte på sele og line og ba han spore elgen - vi kunne jo se elgsporet og satte han på det. Og han skjønte det var elgsporet som skulle følges! (Sporingen i seg selv var ikke noe å rope hurra for, helt ferskt og fuktig vær - han gikk jo gjennom rene luktkorridoren - men poenget her var at han rett og slett skulle følge elg og ikke menneskespor). Vi fulgte det ca.. tja.. 1 km? eller noe sånt.

Ferien har budt på en ny oppdagelse som jeg ikke har tenkt på før, Strider har aldri sett joggere før. Ingen som jogger her i skauen og ingen joggere på steder vi har vært. Vi ble bedt til svigerdatters foreldre i Drammen og gikk tur i Drammensmarka. Der var det masse hunder, turgåere, syklister - og joggere. Han var kjempeflink til å gå forbi andre hunder og kjempehyggelig med hundene han møtte som han fikk hilse på (vi så an eier - var det flexi og tilsynelatende ukontrollert hund fikk han hilse, hadde de hunden under kontroll gikk vi bare forbi uten hilsing. Ville ikke at han skulle bli bedt om å gå forbi uten å bry seg og så kom den andre hunden byksende på han allikevel liksom..). Joggerne derimot.. å så morsomme de var syntes Strider, å så gjerne han skulle vært med dem, dette var tydeligvis mennesker som hadde skjønt dette med å ha det moro! En gang møtte vi 4 stk som jogget med en flat, da la Strider seg ned og gråt når han fikk verken hilse eller være med dem - lille søte kelpielurven. Han går strålende sammen med tollertispen svigerfamilien har, hun synes Strider er en kjempekjekk fyr og han oppfører seg så pent med henne - ikke snakk om å være grisegutt og stikke snuten opp i intime steder - men heller veldig hyggelig lek og samvær. Jeg tror dog ikke sviger-familien liker han, de synes nok han er for aktiv og for intens og at han har litt nifse øyne! Unntaket er svigerdatter, jeg vet ikke om hun later som, men det virker som hun liker Strider veldig godt - hun tar han på fanget og koser han mye og synes det er så deilig med en kosete hund (tollertispen finnes nemlig ikke kjælen i det hele tatt).

Og så skjedde det som gjorde at jeg var så betenkt mht hannhund i sin tid. Gatas skrekk fløy på Strider. Møter med han har gått bra tidligere, men siden vi hadde ulv spaserende rundt her i fjor høst har eierne vært nøye på å ikke la han reke rundt løs og de har ikke møttes på lenge. I sommer gikkk vi forbi huset deres og Tikko slet seg og kom brølende ut til oss. Han stoppet et bittelite sekund og luktet på Strider. Strider hadde y-ører og logret, stod helt stille, og jeg tror ikke han var provoserende annet enn at han ikke la seg på rygg. Uansett, Tikko bare hev sine 50-60 kg (han er like stor som en leonberger, men litt lettere kroppsbygning) over Strider - og Strider lå på rygg under den digre hunden og bare skreik stakkars mens Tikko brølte. Gubben kastet seg over Tikko, jeg kastet meg over Tikko - forsøkte å løfte han i bakbeina men han var alt for tung - mannen til eieren (det er kona som eier Tikko) kom løpende og kastet seg over Tikko. Så fikk vi dratt av Tikko. Tikko har nok ikke ment å drepe eller skade, for det ble bare en masse skrammer på Strider, ingen bitt. Strider avreagerte øyeblikkelig og fortsatte turen som ingenting hadde hendt, men vi var skjelvne en god stund etterpå - og nå går vi aldri mer forbi huset, vi kjører (kjipt for det er en sånn fin sti opp i skogen like etter huset deres). Jeg vet ikke om Tikko ville være mer hard mot Strider skulle de møtes igjen, og jeg vet ikke om Strider ville svare han. Sånt vil jeg virkelig ikke finne ut.

Men det var verdens deiligste ferie i et nøtteskall. Litt elendige bilder følger jo med som vanlig:

Gutten til Pappa..

På tur i bjørneland. Vi har tatt på sele og skal til å ta på han langline. Vi var definitivt ikke interessert i å finne bjørnen selv om Strider gjerne ville det! Han ser så bred ut over rompa der, men han er faktisk nesten greyhound-tynn. Han har funnet ut at hundemat er for katter, og menneskemat er for Stridere - og der har vi ikke kommet til enighet enda. Så han er tynn!

Lunsj langs veien på Sverigetur. Strider har jo en greie med biler - her testet vi å sitte langs en vei hvor bilene kom ganske brått og i 80-90 km i timen. Strider brydde seg ikke han. Så det ser ut til at bilgreia kun gjelder smale trange skogsveier hvor vi går i veibanen.

På tur til Køla kirke. Ett av mange mange stopp, men sjekk - slakk line!

[Ingvild]

Så herlig lesning. :-) Jeg syns Strider er helt skjønn!