Gå til innhold
Hundesonen.no

Strider og Shy


TonjeM
 Share

Recommended Posts

  • 1 month later...
  • Svar 572
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og her kommer Shy - Maiskis Obsidia! Da er Shy på norsk jord, trygt forvart i Casa DeepEyes og jeg aner en medeier som kommer å ha tungt for å gi slipp.. Hun virker vanvittig fin - uredd,nysgjerrig,

Begynner å bli stor gutt Strider nå, muligens verste fjortis-alder. Han har markert inne en gang (fikk øyeblikkelig veldig negativ respons på det, og så langt, har det ikke gjentatt seg). Og så har vi

Idag har vi hatt med kamera på tur, så da må det jo inn i tråden her! Men starter med litt utenomsnakk. Vi har begynt å kalle Strider for Psykopaten (!) Han savner visst ikke Tomsingen i det hele t

Posted Images

Idag har vi hatt med kamera på tur, så da må det jo inn i tråden her! Men starter med litt utenomsnakk.

Vi har begynt å kalle Strider for Psykopaten (!) Han savner visst ikke Tomsingen i det hele tatt han. Hunden han vokste opp med liksom, snille snille Tomsingen. På den annen side, så kan jeg lure på om ikke Strider ante hvilken vei det bar, på slutten lot han Tomsingen være helt i fred, ikke snakk om å prøve å få han i lek eller noe mobbing heller. Nå er ihvertfall Strider alenehund og ser ut å trives helt utmerket med det. Nå har Strider vært med på en del aktiviteter uten at Tomsingen har vært med, så det er jo ikke helt ukjent for Strider å være uten Tomsingen. Det er bra at han var så uavhengig av Tomsingen, i uka som var har han vært alene mens vi var på jobb og det ser ut å ha gått utmerket.

Men vi har endelig fått tak i en kløv som passer sånn noenlunde - dvs den ligger riktig over skuldrene hans, men er fremdeles i innkjørings prosess for de stroppene er visst for megaomfangsrike hunder, og det er jo ikke Strider. Han veier fremdeles 16 kg han, hvilket han også gjorde i fjor vinter om jeg ikke husker feil.

Så idag har vi vært og lusket på hekkende fiskeørner, Strider med kløv inneholdende 1 kg hundemat, 05. kg på hver side. Kløv er veldig alright synes Strider. Han blir liksom så høytidelig og alvorlig når han går med den, viktig jobb å bære kløven ja!

Han kjedet seg veldig mens gubben forsøkte å ta bilder av ørnene. Gubben drasset med seg kamerastativ idag, rigget det til sånn at han kunne ta bilde av ørn i reir. Men ørnene hadde jo sett oss for lengst og var urolige og fløy litt rundt. Så da flyttet gubben stativet og pekte kameraet opp mot luften og ventet på at det skulle tilfeldigvis fly en ørn foran linsen liksom.. hahahaha! Det gjorde de jo aldri! (Men en la seg i reiret med en gang han hadde flyttet kameraet da, selvfølgelig). Videre er det bare å fastslå at det kreves nok litt spesielle kameraeer for å ta bilde av hekkende ørner på flere hundre meters avstand. Gubben kom hjem med ca 50 bilder av reirkvas og ca 150 bilder av tom himmel.. samt noen bilder av Strider. Strider og jeg kom hjem med myggestikk vi, bøttesvis av myggestikk..

youtalkingtome.jpg

Tror du vi må vente lenge til? Strider og jeg var helt i kanten av myra, og her satt vi og ventet og ventet og ble mer og mer spist.

wagthedog.jpg

Halen blir jo aldri skarp! Men her skal det lekes!

Iwillkillyou.jpg

DØD over pinnen!

youaresodead.jpg

Det er utfordrende å ta livet av så seige kjepper altså.

Som man skjønner, er ikke Strider den mest naturinteresserte i skauen. Han finnes ikke jaktinteressert - igår møtte vi brått på et rådyr, jeg trodde et øyeblikk at det var en brun schäfer som kom tutlende oss i møte på stien og lurte fælt, men på tide å sjekke øya skjønner jeg. Strider og rådyr bråstoppet 2 m fra hverandre ansikt til ansikt - og bråsnudde og stormet hver sin vei, Strider til meg og rådyret motsatt vei. Hadde det vært Tomsingen eller basenjien som hadde møtt på et rådyr slik, så hadde det blitt en voldsom jamring i bånd (de gikk i bånd i båndtvangtiden nettopp pga jaktlysten), og etterpå masse sporing av hvor kom rådyret fra? hva har det drevet med? hvor skulle det? Men Strider brydde seg overhode ikke om de ferske rådyr-sporene. Han synes det er mye morsommere å løpe rundt med digre stokker eller dreping av pinner og stokker, samt å rydde skogbunn for lyng og gress, såfremt vi ikke gjør noe morsomt noe da.. finne ting feks. Jeg må si jeg synes det er deilig med en sånn hund! (Unntaket er katter da.. tror Strider har samlet all jaktlyst til katter jeg. Ikke så rart da, vi har en nabokatt som ynder å sitte foran stuevinduet og vaske seg i skrittet mens Strider går bananas på innsiden.. :lol: )

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubben kom hjem med ca 50 bilder av reirkvas og ca 150 bilder av tom himmel.. samt noen bilder av Strider. Strider og jeg kom hjem med myggestikk vi, bøttesvis av myggestikk..

:lol: :lol: Og jeg ler ikke AV mannen altså - jeg ler av gjenkjennelse :lol:

Strider har jo bare blitt en sååå himla kjekk kar - og jeg elsker å lese historiene om ham og alt det dere driver med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk takk! Han er en meget kjekk ung mann ja.. men sexy blikk :lol: Han har dog en greie at ser han direkte på kamera myser han litt.. kan være det som gir "sex appealen" :lol:

Godt du ler med gubben min Siri, for jeg flirer litt av må jeg si...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Striders andre kaffe-slaberas

Vi har vært på kaffe-slaberas hos gammel dame, Strider og jeg. Det hadde jeg aldri trodd, etter vår første runde ifjor (nederst på side 6 i tråden her, jeg måtte friske opp minnet - og ja det var akkurat så grusomt som jeg husker det. Ikke for det, jeg var ikke så fryktelig lei meg, oppkjøret til jul var mye roligere når man slapp å flakse rundt på kaffebesøk med lille basenji..). Vi møtte henne her en gang da vi var på vei hjem fra tur. Strider hilste hyperbegeistret på henne men så ga jeg han beskjed om å sitte mens vi pratet. Og han satt som en liten alvorlig brun gnom mens vi pratet. Det var nok det som inspirerte henne til å be oss på kaffe neste dag..

Neste dag var det fint vær, så da Strider og jeg troppet opp kunne vi sitte ute på terassen/verandaen. Det er en litt høy veranda/terasse som man går langs et stykke før man kommer til trappa opp til verandaen. Bordet var fint dekket, og det var tydelig at det skulle komme en del fler også. Jeg bandt Strider i veranda-rekkverket og så satt jeg og drakk kaffe og spiste kake (nam!) og pratet med den gamle damen mens Strider tuslet litt rundt der i båndet, og stod på bakbeina og tittet over rekkverket og var i det hele tatt veldig fredelig.

Alt var kjempehyggelig inntil vi plutselig hørte et høyt vræl, var så man skvatt himmelhøyt. Det var den neste gjesten som vrælte. Han hadde gått langs verandaen der uten å se at det hang en liten kelpie over verandarekkverket over han. Og den lille kelpien rakk fint ned til å gi han en kraftig rundvask av hodebunn.. Gjesten var blitt litt overrasket av denne plutselige vasken og hadde derfor vrælt.

Og dermed var underholdningen sikret. Det var flere som skulle komme. Jeg sa jeg kunne flytte Strider, men neida, det var da overhode ikke nødvendig. Så vi satt der da, spenningen steg ettersom man ventet på de neste gjestene. Kaffen kjølnet, kakene stod urørt mens forventningen bare økte. Så kom neste gjest. Det var en dame, litt lavere enn førstemann - men du verden som hun kunne hyle! Strider hadde bare rukket ned med tungespissen for å gi sveisen hennes et lett slikk. Damen trodde hun hadde en flue i håret og tok opp hånden for å børste den vekk, hånden traff på en Strider-munn og en Strider-tunge, og da skreik hun da!

Hele slaberaset var riktig fornøyelig! Og Strider oppførte seg! Alle hilste på han, og etterhvert fikk han sitte litt på ymse fang, stemningen var ganske høy ettersom det var så vanvittig morsomt at alle som kom, hadde blitt skremt skiten av først (merkelig at det skal være så morsomt).

Så nå kan jeg vel bare begynne å grue meg til jul..

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker Striderhistoriene dine, fantastiske! :lol: Og fyren selv, han er jo bare dritkul. Og med det blikket.. :wub:

Hihi, der ser du, Tonje! Flere enn meg som syns han har sexy blikk. I og med at Maria i en annen tråd skrev om en hund som en veltrent barsk kar som jobbet ute hele dagen og dermed hadde hard solbrun hud, så tenker jeg hun syns Strider har sexy og flørtende blikk :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker takker! Hmmm, kanskje Strider er en hundeverdens Hugh Jackman (aka Wolverine for de uinnvidde.. OK, har har spilt mot NIcole Kidman i Australia også, men det er som Wolverine han svinger altså..) Men jeg tror ikke Hugh Jackman er i nærheten så morsom som Strider er.. Men jeg er bare så vanvittig heldig som har Strider, for jepp - han er simpelthen dritkul!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Ferie juli 2012

Vel jeg fortsetter min Strider-dokumentasjon her (siden jeg ikke har noen blogg).

Da er det straks slutt på 4 uker med ferie, og det er veldig leit.

Strider har hatt herrens glade dager, han har vært med på absolutt alt. Det er veldig lettvint med bare en hund, og Strider er en veldig lettvint hund å ha med seg. Vi har dog litt å jobbe med når det gjelder å legge litt demper på entusiasme og livsglede og nysgjerrighet vedr nye steder, men han roer seg ihvertfall veldig fort selv om man har noen litt uverdige øyeblikk i det han kommer ut av bilen - han sitrer av spenning mens han venter på kommando å få lov å komme ut (lydig gutt nemlig, går ikke ut før han fårlov) men så kommer han ut som et prosjektil og man henger nærmest som et blafrende anker (man er jo mer anker-format enn fiol-format for å si det slik) i vinden etter han..

Vi har pusset opp kjøkken, noe som medførte turer til Bygg-butikker og Ikea. Og Strider har vært med. Jeg tok han ut hver eneste sted, en skogens kar behøver å smake på litt sivilisasjon og kjenne asfalt under potene! En dag spiste vi lunsj på Maxbo ved Hvam (jepp, vi vet å finne trivelige spisesteder med vakre utsikter mot parkeringsplasser). Da satt vi ute på "spisestedet" slik at Strider kunne se på livet og folk som gikk forbi og inn og ut av butikken eller drev på på parkeringsplassen. Først hadde vi en liten klargjøring av at hunder sitter ikke på benk til bords.. Vi satt inntil glassveggen av butikken, og kafeen var på innsiden. Der satt det en familie med 2 små gutter i 3-5 års alderen. De var helt fasinert av Strider og stod på innsiden og banket på vinduet til han. Strider var like fasinert av dem, og "kakket" tilbake med poten sin til ungenes jubel på innsiden.Så slikket han på vinduet og da kunne vi høre helt ut hvordan ungene hylte av latter der inne - tenker det var en flott stor rosa tunge de så på innsiden! Men vindus-slikking måtte vi sette en stopper for, man gjør ikke slikt når man er fra et møblert hjem :aww:

Vi har vært på flere bilturer til Sverige, stoppet en masse på veien og gått rundt på oppdagelsesferder.Det har gjerne vært 10-12 slike stopp på hver tur så Strider har skikkelig fått øvd seg på å komme ut på nye steder. Jeg hadde håpet han kunne tatt hver slikt sted med fattet ro, men han er vanvittig entusiastisk uansett han. Men han blokkerer ikke, lyder fint om enn litt hektisk, så jeg er egentlig veldig fornøyd med han allikevel, det er bra nok!

Og så har det vært masse skogsturer og sykkelturer kombinert med skogsturer. Gubben binder Strider i line på styret og lar det stå til. På de helt stille skogsveiene fungerer det fint og Strider jobber som en helt. På en skogstur fant vi helt ferske bjørnespor (gulp) og det syntes Strider var skrekkelig spennende, den ville han spore! Vi tok han i bånd da for sikkerhets skyld, hadde absolutt ikke lyst å spore bamsefar nei. Og så har vi for første gang fått han til å spore elg! Han har så langt hatt null interesse for viltsporing - unntatt ulv og nå bjørn (!). Men håpet er at han kunne være ettersøkshund her i omegn etterhvert. Vi var på vei til tur da vi skremte opp en elg fra veien. Skremte elger=stressa elger (viktig at han lærer forskjellen på spor fra rolig og stresset elg) så vi stoppa bilen. Sporutstyret ligger alltid i bilen så satte på sele og line og ba han spore elgen - vi kunne jo se elgsporet og satte han på det. Og han skjønte det var elgsporet som skulle følges! (Sporingen i seg selv var ikke noe å rope hurra for, helt ferskt og fuktig vær - han gikk jo gjennom rene luktkorridoren - men poenget her var at han rett og slett skulle følge elg og ikke menneskespor). Vi fulgte det ca.. tja.. 1 km? eller noe sånt.

Ferien har budt på en ny oppdagelse som jeg ikke har tenkt på før, Strider har aldri sett joggere før. Ingen som jogger her i skauen og ingen joggere på steder vi har vært. Vi ble bedt til svigerdatters foreldre i Drammen og gikk tur i Drammensmarka. Der var det masse hunder, turgåere, syklister - og joggere. Han var kjempeflink til å gå forbi andre hunder og kjempehyggelig med hundene han møtte som han fikk hilse på (vi så an eier - var det flexi og tilsynelatende ukontrollert hund fikk han hilse, hadde de hunden under kontroll gikk vi bare forbi uten hilsing. Ville ikke at han skulle bli bedt om å gå forbi uten å bry seg og så kom den andre hunden byksende på han allikevel liksom..). Joggerne derimot.. å så morsomme de var syntes Strider, å så gjerne han skulle vært med dem, dette var tydeligvis mennesker som hadde skjønt dette med å ha det moro! En gang møtte vi 4 stk som jogget med en flat, da la Strider seg ned og gråt når han fikk verken hilse eller være med dem - lille søte kelpielurven. Han går strålende sammen med tollertispen svigerfamilien har, hun synes Strider er en kjempekjekk fyr og han oppfører seg så pent med henne - ikke snakk om å være grisegutt og stikke snuten opp i intime steder - men heller veldig hyggelig lek og samvær. Jeg tror dog ikke sviger-familien liker han, de synes nok han er for aktiv og for intens og at han har litt nifse øyne! Unntaket er svigerdatter, jeg vet ikke om hun later som, men det virker som hun liker Strider veldig godt - hun tar han på fanget og koser han mye og synes det er så deilig med en kosete hund (tollertispen finnes nemlig ikke kjælen i det hele tatt).

Og så skjedde det som gjorde at jeg var så betenkt mht hannhund i sin tid. Gatas skrekk fløy på Strider. Møter med han har gått bra tidligere, men siden vi hadde ulv spaserende rundt her i fjor høst har eierne vært nøye på å ikke la han reke rundt løs og de har ikke møttes på lenge. I sommer gikkk vi forbi huset deres og Tikko slet seg og kom brølende ut til oss. Han stoppet et bittelite sekund og luktet på Strider. Strider hadde y-ører og logret, stod helt stille, og jeg tror ikke han var provoserende annet enn at han ikke la seg på rygg. Uansett, Tikko bare hev sine 50-60 kg (han er like stor som en leonberger, men litt lettere kroppsbygning) over Strider - og Strider lå på rygg under den digre hunden og bare skreik stakkars mens Tikko brølte. Gubben kastet seg over Tikko, jeg kastet meg over Tikko - forsøkte å løfte han i bakbeina men han var alt for tung - mannen til eieren (det er kona som eier Tikko) kom løpende og kastet seg over Tikko. Så fikk vi dratt av Tikko. Tikko har nok ikke ment å drepe eller skade, for det ble bare en masse skrammer på Strider, ingen bitt. Strider avreagerte øyeblikkelig og fortsatte turen som ingenting hadde hendt, men vi var skjelvne en god stund etterpå - og nå går vi aldri mer forbi huset, vi kjører (kjipt for det er en sånn fin sti opp i skogen like etter huset deres). Jeg vet ikke om Tikko ville være mer hard mot Strider skulle de møtes igjen, og jeg vet ikke om Strider ville svare han. Sånt vil jeg virkelig ikke finne ut.

Men det var verdens deiligste ferie i et nøtteskall. Litt elendige bilder følger jo med som vanlig:

Gutten til Pappa..

strider_j2.jpg

På tur i bjørneland. Vi har tatt på sele og skal til å ta på han langline. Vi var definitivt ikke interessert i å finne bjørnen selv om Strider gjerne ville det! Han ser så bred ut over rompa der, men han er faktisk nesten greyhound-tynn. Han har funnet ut at hundemat er for katter, og menneskemat er for Stridere - og der har vi ikke kommet til enighet enda. Så han er tynn!

strider_ferie2.jpg

Lunsj langs veien på Sverigetur. Strider har jo en greie med biler - her testet vi å sitte langs en vei hvor bilene kom ganske brått og i 80-90 km i timen. Strider brydde seg ikke han. Så det ser ut til at bilgreia kun gjelder smale trange skogsveier hvor vi går i veibanen.

sverige1.jpg

På tur til Køla kirke. Ett av mange mange stopp, men sjekk - slakk line!

strider_kirke.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...