Gå til innhold
Hundesonen.no

NJV-11 Leading Angel's Piccadilly Circus


Caroline
 Share

Recommended Posts

Så er han endelig hjemme, Tíbrás lillebror (halvbror) og mitt nye håp i aussieringen! Han ble født 27.05.2010 som en av åtte, og har tre brødre og fire søstre. Oppdretter har selv beholdt ei tispe hjemme, samt ei på fôr, og hun er medeier i min lille blå da hun syntes han var altfor god til å selge helt.

Navnet har vel mange lurt på, så her kommer en liten oppsummering.. Hos oppdretter het han London (etter reg.navnet), men da jeg kjenner en sheltie som heter London ville jeg ikke blande sammen disse to og ville kalle ham noe annet. Etter litt (eller mye) om og men fikk jeg velge fritt, og brukte timevis foran skjermen og med nesa i bøkene og skrev så blekket sprutet. Hadde til slutt over 50 navn på lista, men ingen som liksom stakk seg ut som "hans" navn. Tilfeldigvis kom jeg over en gammel film jeg likte da jeg snoket på play.com, og etter et kjapt søk på google var jeg solgt. Navnet bare ropte på meg!

Avalon (probably from the Welsh word afal, meaning apple; see Etymology below) is a legendary island featured in the Arthurian legend, famous for its beautiful apples.

Som en fullblods Thornapple passet det utmerket med "apple" som betydning, samt at Avalon også er en øy, noe også hans far Cuba er oppkalt etter, og da Tíbrá er oppkalt etter mamma Mirage er det vel bare rett og rimelig at han skulle få noe etter pappaen :ahappy:

Det var ikke bestemt på forhånd at jeg skulle ha valp fra dette kullet, men Bitta ville ikke selge ham og kunne ikke beholde to valper hjemem fra samme kull, og spurte flere ganger om jeg ikke kunne vurdere ham. Jeg var på besøk da de var 6 uker, og allerede da var hun nokså sikker på at han ble den beste i kullet, noe han fortsatt er. Så ble det sånn da, og av det lille jeg har sett så langt er jeg utrolig fornøyd!

Før han flyttet har han opplevd litt av hvert, både hundelek med mange raser, bilturer og tur til byen, til stranda og to ganger har de også vært og prøvd gjeting. Så langt virker han veldig trygg både på folk, dyr og nye miljøer, og han er veldig rett fram og sjekker ut det meste som dukker opp. En kul luten fyr jeg gleder meg til å bli kjent med!

Flere bilder kommer straks, men her er han 8 uker gammel :ahappy:

38459_143423392350455_100000483840167_365361_2108367_n.jpg

36947_143423489017112_100000483840167_365363_2391408_n.jpg

38459_143423395683788_100000483840167_365362_1639258_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 184
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I dag har Avalon vært på MH på Hauerseter i regi av hovawartklubben. Jeg er strålende fornøyd og veldig stolt! Jeg fikk en liten overraskelse, men det var ikke akkurat noen krise at han hadde mindre j

Avalon er snart 18 mnd. gammel, og begynner å se voksen ut. Han har nettopp vært en periode hos oppdretteren sin, og da fikk han vært med på en utstilling i Danmark, der han fikk cert, og en i Tysklan

Verdens beste Avalon er snart 20 mnd., og fluene i hodet begynner endelig å roe seg, noe som betyr store framskritt i treningen Vi holder nå på i gruppe 2 i hundeklubben, som trener mot bronsemerkeøv

Posted Images

Aaaw, FOR en fining!! Gratulerer så mye med Avalon, han var veldig lekker altså. Og kjempesøt :ahappy: Nyyydelig navn også, det er en litt kul bokserie som heter Avalon og som handler om keltiske myter, kong arthur, merlin og litt sånt noe :ahappy: Du kunne jo forkortet navnet og kalt han Picc, men jeg skjønner jo kanskje hvorfor ikke det var en option :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk :ahappy: Ja, han har noen store storesøskensko å fylle, det er sikkert og visst! Både Tíbrás og hennes kullsøsken. 5 av 10 er nå certvinnere og 3 cacibvinnere, og den siste av dem som er utstilt (kun én gang) har også fått excellent.

Noen bilder, først fra 6-ukersvisitt og så fra i går:

2010-07-09025.jpg

2010-07-09065.jpg

2010-07-09162.jpg

2010-07-09172.jpg

2010-07-09179.jpg

2010-08-11011.jpg

2010-08-11015.jpg

2010-08-11022.jpg

2010-08-11036.jpg

2010-08-11003.jpg

Siste bilde er av tante Jada (mors kullsøster). Ikke vanskelig å se at de er i slekt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...