Gå til innhold
Hundesonen.no

"daffedager"


Kaja

Recommended Posts

Mange forskjellige meninger ute å går. Har også fått skikkelig kjeft av en voksen dame fordi jeg ikke er på langtur med hunden hver dag, selvom han bare er 3 mnd og ikke blir noe mer hyper av å ha innedag. Er jo ute å lufter å går på do, men slapper av resten av dagen..

Er ikke alle dager man orker å gå flere timer på tur i skogen, selvom vi gjør det nesten hver dag.

Er jeg en slem hundeeier siden cosmo ikke får springe fritt og gå lange turer hver eneste dag? De dagene vi har daffedager har vi hjernetrening da. Men det holder vist ikke mener enkelte.

Hvordan har dere det hjemme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg innrømmer glatt at vi har "daffedager". I blant har vi et par dager i strekk, faktisk. Ganzie er vant til det, og har en suveren avknapp når vi er inne. Både hun og vår forrige hund var vant til det, og jeg synes det er veldig greit at de ikke skal forvente tre timer løpetur hver eneste dag. Det blir litt upraktisk dersom man blir syk noen dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er både sunt og bra for hunden å vende seg til rolige/daffe dager også

Når man eks blir syk etc så er det greit å ha hunder som takler det. Hunder er veldig tilpassnings dyktige og de har ingen problemer med en/noen rolige dager.

Jeg har også daffe dager innemellom.

Og har ikke dårlig samvittighet for det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En 3 mnd gammel hund skal da ikke gå lange turer i skogen daglig! En 3 mnd gammel hund skal sose rundt i hagen og fange fluer!

Etter min mening burde alle hunder tåle en dag i ro uten å gå på veggen. Odin tåler ihvertfall et par dager - et must da jeg fikk ham, siden jeg var delvis sykemeldt pga. utbrenthet. Nå har han fortsatt 1-2 dager i uken "fri", litt avhengig av hva vi gjør ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det et must at hunden fikser en daffedag nå og da. Plutselig blir en sjuk og ikke har andre som kan aktivisere hunden enormt, eller i en stressende eksamensperiode, og da er det greit at hunden ikke flipper.

Har bevisst lagt inn slike dager fra hunden kom i hus, og kommer til å fortsette med det med de kommende hundene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Daffedager er viktig det. Men jeg må innrømme at jeg får dårlig samvittighet om hun får flere daffedager etter hverandre.. Men en innimellom er helt greit, og når jeg får en hund med litt høyere energinivå enn Ella kommer jeg bevisst til å legge det inn. Viktig at de lærer å slappe av også, det trenger ikke alltid å skje noe :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det et must at hunden fikser en daffedag nå og da. Plutselig blir en sjuk og ikke har andre som kan aktivisere hunden enormt, eller i en stressende eksamensperiode, og da er det greit at hunden ikke flipper.

Har bevisst lagt inn slike dager fra hunden kom i hus, og kommer til å fortsette med det med de kommende hundene også.

Sånn har jeg også gjort det. Og syns det er viktig at de takler dager hvor det ikke skjer stort pga sykdom f.eks.

Så syns virkelig ikke at man skal sitte med dårlig samvittighet for at man ikke er ute flere timer om dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka har leddproblemer, så hun skal helst ha samme nivå trening hver dag, men hun fixer bra å ha en daffe dag innimellom, men flere dager på rad, da får jeg dårlig samvittighet.

Jeg skaffet meg hund fordi jeg liker å gå på tur, så det er nesten jeg som ikke klarer å daffe, husker egentlig ikke sist vi hadde en daffe dag med kun tisse turer.. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Daffedager er det faktisk ganske ofte her i huset. Når jeg jobber helg så er det faktisk bare hagen eller "tusletur" som gjøres. Når jeg jobbet natt så går jeg i min egen verden så da blir det heller ikke mye.

Så det betyr at ca 2 ganger i mnd så har jentene 3 daffedager på rad der jeg mer eller mindre bare sover og de er ute i hagen. Min rase er regnet som litt mer aktiv enn de fleste, men de har absolutt ingen problemer med dette. Går jeg i sengen så går de i sengen, ligger jeg på sofaen så gjør de det også.

Tror ikke noen hund har vondt av det, iallefall ikke valper/unghunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ofte daffedager og det er slik jeg vil at hun skal fungere. Hun kan alltids ta det igjen på treningen og bruke maksimum energi da. Noen ganger har man mye skolearbeid, andre dager er det andre ting som tar hele dagen. I tillegg vil jeg at hun skal takle dager hvor jeg er syk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp på tre måneder skal vel ikke ha langturer i det hele tatt, sånn egentlig... Her daffer vi i et eneste kjør. Men vi kan også ha perioder der vi går langtur flere dager i strekk, trener spor flere dager i uka, trener masse freestyle eller AG. Vi gjør det jeg vil, vi :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har daffedager vi også. Jeg får dårlig samvittighet om det blir flere dager på rad (f eks i forbindelse med eksamen, ekstrajobbing, sykdom osv), men daffedager nå og da har de bare godt av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!Som flere sier er jo din så ung og skal uansett ikke ha så mye mosjon enda :icon_confused:

Ellers henger jeg meg på RenateA kjøpte hund for jeg liker gå turer så har aldri daff dager vi.Ved sykdom greier hun kjempe fint små turer noen dager ingen problem hun tilpasser seg lett som bare det.Men,ved sykdom har jeg som oftes noen som hjelper til med langturene så går jeg de korte.Fungerer fint :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Daffedager er helt greit synes jeg, og jeg synes også hunden skal kunne takle det. Har vært litt bevist på det fra starten av og, vil ikke ha en hund som maser etter klokken og skal ha det og det hver dag. Nå har det blitt litt klokkemasing når jeg kommer hjem fra jobb, men det får gå, men sånn ellers så går han ikke av hengslene om han ikke får kveldstur etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man bor alene og har hund, så MÅ det bli daffedager innimellom.

Selv for min særdeles aktive type hund, ser det likevel ut som at det viktigste er å være "i flokk".

Sove sammen f.eks er en typisk flokk "aktivitet".

Så det gikk forbausende bra da jeg for første gang (etter 3 års samliv) ble skikkelig syk forleden og bare maktet å få til tisselufting over flere dager. Hun fikk være på soverommet, ligge ved senge enden, tygde bein av og til,- ekstremt "daffete", syntes nå jeg, men hun fant seg fint til pass med det.

Det kan heller forekomme litt "mas" av og til - f.eks går til døren - komme med leker, osv - på hverdager når matmor ikke følger opp, men ellers er oppegående.

Dermed slenger jeg meg nå gjerne på sofaen med en god bok, video eller TV når vestlandsværet eller annet tilsier daffedager, og har lagt vekk alt om stressfaktorer for oss begge, og dårlig tursamvittighet for meg.

En inneaktivetetsøkt spanderes likevel gjerne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste dagene har vi hatt et bedagelig hundeliv. Det går helt bra forsåvidt, for Frost er med overalt, dvs om vi skal til svigers eller bort et sted, så er hu med, og så lenge hu får litt hjernetrim så tar hun det meget bra. Men så er hu jo bare 4mnd fortsatt, så noe lengre turer hver dag er det jo ikke til vanlig heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

N er 4 mnd gammel, så vi har nesten bare daffedager, vi :hmm: Vi går stort sett tisseturer, men også en litt ordentlig tur daglig der han lukter på blomstene, leker og løper litt løst. Og trener på ting, hihi. De turene varer kanskje 1 time, men da ligger han og gnager på ting minst 2/3 av tida, og at det tar så lang tid er mest fordi han sitter og ser på noe, at vi trener på ting, og den nevnte liggende gnaginga. En gang i blant møter han andre hunder og gjør ting som varer bittelitt lengre.

Men jeg også stresser litt med å ha rolige dager, der vi ikke har noen langturer, bare koser og daffer, går maks rundt kvartalet (bittesmå kvartaler her, altså) og stort sett holder oss inne for å bite i stykker møblene mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går helt fint med rolige dager her også. Blir vel litt hva en gjør det til tenker jeg.... Har vi feks hatt en uke med mye aktivitet og stimulering hver dag, kan Ace mase litt ekstra om det blir mer enn en daffedag. :hmm: Men synes han generelt er roligere og avslappet etter denne kastreringen for to mnd siden. Passer ypperlig i forhold til valpen nå også. Men gleder meg til de dagene hvor det blir full fres igjen og valpen tåler gode fjellturer osv osv :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Daffedager er meg den mest naturlige del av hundeholdet, på lik linje med gode turer og hjernetrim. Alt er med på å skape en fin hund som fungerer i et normalt samfunn, som kan passes av andre uten å ha sære behov og så videre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...