Gå til innhold
Hundesonen.no

"daffedager"


Kaja

Recommended Posts

Skrevet

Mange forskjellige meninger ute å går. Har også fått skikkelig kjeft av en voksen dame fordi jeg ikke er på langtur med hunden hver dag, selvom han bare er 3 mnd og ikke blir noe mer hyper av å ha innedag. Er jo ute å lufter å går på do, men slapper av resten av dagen..

Er ikke alle dager man orker å gå flere timer på tur i skogen, selvom vi gjør det nesten hver dag.

Er jeg en slem hundeeier siden cosmo ikke får springe fritt og gå lange turer hver eneste dag? De dagene vi har daffedager har vi hjernetrening da. Men det holder vist ikke mener enkelte.

Hvordan har dere det hjemme?

Skrevet

Jeg innrømmer glatt at vi har "daffedager". I blant har vi et par dager i strekk, faktisk. Ganzie er vant til det, og har en suveren avknapp når vi er inne. Både hun og vår forrige hund var vant til det, og jeg synes det er veldig greit at de ikke skal forvente tre timer løpetur hver eneste dag. Det blir litt upraktisk dersom man blir syk noen dager.

Skrevet

Jeg tror det er både sunt og bra for hunden å vende seg til rolige/daffe dager også

Når man eks blir syk etc så er det greit å ha hunder som takler det. Hunder er veldig tilpassnings dyktige og de har ingen problemer med en/noen rolige dager.

Jeg har også daffe dager innemellom.

Og har ikke dårlig samvittighet for det heller.

Skrevet

En 3 mnd gammel hund skal da ikke gå lange turer i skogen daglig! En 3 mnd gammel hund skal sose rundt i hagen og fange fluer!

Etter min mening burde alle hunder tåle en dag i ro uten å gå på veggen. Odin tåler ihvertfall et par dager - et must da jeg fikk ham, siden jeg var delvis sykemeldt pga. utbrenthet. Nå har han fortsatt 1-2 dager i uken "fri", litt avhengig av hva vi gjør ellers.

Skrevet

For meg er det et must at hunden fikser en daffedag nå og da. Plutselig blir en sjuk og ikke har andre som kan aktivisere hunden enormt, eller i en stressende eksamensperiode, og da er det greit at hunden ikke flipper.

Har bevisst lagt inn slike dager fra hunden kom i hus, og kommer til å fortsette med det med de kommende hundene også.

Skrevet

Daffedager er viktig det. Men jeg må innrømme at jeg får dårlig samvittighet om hun får flere daffedager etter hverandre.. Men en innimellom er helt greit, og når jeg får en hund med litt høyere energinivå enn Ella kommer jeg bevisst til å legge det inn. Viktig at de lærer å slappe av også, det trenger ikke alltid å skje noe :icon_confused:

Skrevet

For meg er det et must at hunden fikser en daffedag nå og da. Plutselig blir en sjuk og ikke har andre som kan aktivisere hunden enormt, eller i en stressende eksamensperiode, og da er det greit at hunden ikke flipper.

Har bevisst lagt inn slike dager fra hunden kom i hus, og kommer til å fortsette med det med de kommende hundene også.

Sånn har jeg også gjort det. Og syns det er viktig at de takler dager hvor det ikke skjer stort pga sykdom f.eks.

Så syns virkelig ikke at man skal sitte med dårlig samvittighet for at man ikke er ute flere timer om dagen.

Skrevet

Chicka har leddproblemer, så hun skal helst ha samme nivå trening hver dag, men hun fixer bra å ha en daffe dag innimellom, men flere dager på rad, da får jeg dårlig samvittighet.

Jeg skaffet meg hund fordi jeg liker å gå på tur, så det er nesten jeg som ikke klarer å daffe, husker egentlig ikke sist vi hadde en daffe dag med kun tisse turer.. :icon_confused:

Skrevet

Daffedager er det faktisk ganske ofte her i huset. Når jeg jobber helg så er det faktisk bare hagen eller "tusletur" som gjøres. Når jeg jobbet natt så går jeg i min egen verden så da blir det heller ikke mye.

Så det betyr at ca 2 ganger i mnd så har jentene 3 daffedager på rad der jeg mer eller mindre bare sover og de er ute i hagen. Min rase er regnet som litt mer aktiv enn de fleste, men de har absolutt ingen problemer med dette. Går jeg i sengen så går de i sengen, ligger jeg på sofaen så gjør de det også.

Tror ikke noen hund har vondt av det, iallefall ikke valper/unghunder.

Skrevet

Jeg har ofte daffedager og det er slik jeg vil at hun skal fungere. Hun kan alltids ta det igjen på treningen og bruke maksimum energi da. Noen ganger har man mye skolearbeid, andre dager er det andre ting som tar hele dagen. I tillegg vil jeg at hun skal takle dager hvor jeg er syk.

Skrevet

En valp på tre måneder skal vel ikke ha langturer i det hele tatt, sånn egentlig... Her daffer vi i et eneste kjør. Men vi kan også ha perioder der vi går langtur flere dager i strekk, trener spor flere dager i uka, trener masse freestyle eller AG. Vi gjør det jeg vil, vi :icon_confused:

Skrevet

Vi har daffedager vi også. Jeg får dårlig samvittighet om det blir flere dager på rad (f eks i forbindelse med eksamen, ekstrajobbing, sykdom osv), men daffedager nå og da har de bare godt av.

Skrevet

Hei!Som flere sier er jo din så ung og skal uansett ikke ha så mye mosjon enda :icon_confused:

Ellers henger jeg meg på RenateA kjøpte hund for jeg liker gå turer så har aldri daff dager vi.Ved sykdom greier hun kjempe fint små turer noen dager ingen problem hun tilpasser seg lett som bare det.Men,ved sykdom har jeg som oftes noen som hjelper til med langturene så går jeg de korte.Fungerer fint :icon_redface:

Skrevet

Daffedager er helt greit synes jeg, og jeg synes også hunden skal kunne takle det. Har vært litt bevist på det fra starten av og, vil ikke ha en hund som maser etter klokken og skal ha det og det hver dag. Nå har det blitt litt klokkemasing når jeg kommer hjem fra jobb, men det får gå, men sånn ellers så går han ikke av hengslene om han ikke får kveldstur etc.

Skrevet

Når man bor alene og har hund, så MÅ det bli daffedager innimellom.

Selv for min særdeles aktive type hund, ser det likevel ut som at det viktigste er å være "i flokk".

Sove sammen f.eks er en typisk flokk "aktivitet".

Så det gikk forbausende bra da jeg for første gang (etter 3 års samliv) ble skikkelig syk forleden og bare maktet å få til tisselufting over flere dager. Hun fikk være på soverommet, ligge ved senge enden, tygde bein av og til,- ekstremt "daffete", syntes nå jeg, men hun fant seg fint til pass med det.

Det kan heller forekomme litt "mas" av og til - f.eks går til døren - komme med leker, osv - på hverdager når matmor ikke følger opp, men ellers er oppegående.

Dermed slenger jeg meg nå gjerne på sofaen med en god bok, video eller TV når vestlandsværet eller annet tilsier daffedager, og har lagt vekk alt om stressfaktorer for oss begge, og dårlig tursamvittighet for meg.

En inneaktivetetsøkt spanderes likevel gjerne.

Skrevet

De siste dagene har vi hatt et bedagelig hundeliv. Det går helt bra forsåvidt, for Frost er med overalt, dvs om vi skal til svigers eller bort et sted, så er hu med, og så lenge hu får litt hjernetrim så tar hun det meget bra. Men så er hu jo bare 4mnd fortsatt, så noe lengre turer hver dag er det jo ikke til vanlig heller.

Skrevet

N er 4 mnd gammel, så vi har nesten bare daffedager, vi :hmm: Vi går stort sett tisseturer, men også en litt ordentlig tur daglig der han lukter på blomstene, leker og løper litt løst. Og trener på ting, hihi. De turene varer kanskje 1 time, men da ligger han og gnager på ting minst 2/3 av tida, og at det tar så lang tid er mest fordi han sitter og ser på noe, at vi trener på ting, og den nevnte liggende gnaginga. En gang i blant møter han andre hunder og gjør ting som varer bittelitt lengre.

Men jeg også stresser litt med å ha rolige dager, der vi ikke har noen langturer, bare koser og daffer, går maks rundt kvartalet (bittesmå kvartaler her, altså) og stort sett holder oss inne for å bite i stykker møblene mine.

Skrevet

Går helt fint med rolige dager her også. Blir vel litt hva en gjør det til tenker jeg.... Har vi feks hatt en uke med mye aktivitet og stimulering hver dag, kan Ace mase litt ekstra om det blir mer enn en daffedag. :hmm: Men synes han generelt er roligere og avslappet etter denne kastreringen for to mnd siden. Passer ypperlig i forhold til valpen nå også. Men gleder meg til de dagene hvor det blir full fres igjen og valpen tåler gode fjellturer osv osv :hmm:

Skrevet

Vi daffer vi også :hmm: Jeg skal ha et tonn av eksamener i vår og det er dermed viktig at de takler å være i ro. Dessuten sliter jeg med migrene som kommer et par ganger i mnd og det er viktig at jeg da har hunder som takler det!

Skrevet

Daffedager er meg den mest naturlige del av hundeholdet, på lik linje med gode turer og hjernetrim. Alt er med på å skape en fin hund som fungerer i et normalt samfunn, som kan passes av andre uten å ha sære behov og så videre...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...