Gå til innhold
Hundesonen.no

Båndtvang


Linepip

Båndtvang  

100 stemmer

  1. 1. Enkelt og greit, bryter du loven?



Recommended Posts

For en gjeng altså! :)

Sommerstid brytes vel mer eller mindre aldri båndtvangen, unntaket er åpne plasser i skogen for å trene innkalling eller apport og da er jo hunden stort sett under såpass med dressur at han er i "bånd" alikevel. Så denne settern løper ialelfall ikke galemattis rundt i skauen. Prøver å benytte meg av friområder og treningsfelt når vi får sjangsen da, spesielt i august pleier vi å være en del på dovre.

Vi er snille og lovlydige vi :P

Edit: skrivefeil...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en gjeng altså! :)

Sommerstid brytes vel mer eller mindre alltid båndtvangen, unntaket er åpne plasser i skogen for å trene innkalling eller apport og da er jo hunden stort sett under såpass med dressur at han er i "bånd" alikevel. Så denne settern løper ialelfall ikke galemattis rundt i skauen. Prøver å benytte meg av friområder og treningsfelt når vi får sjangsen da, spesielt i august pleier vi å være en del på dovre.

Vi er snille og lovlydige vi :)

Så du bryter alltid båndtvangen sommerstid, unntatt på åpne plasser i skogen?

( :P:) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om jeg skal være pirkete så vil jeg jo si at "jeg bryter aldri båndtvangen" ikke passer sammen med "annet enn når at..."! Enten bryter du den aldri (som i ALDRI) eller så bryter du den! Hvor ofte eller "bare når" er jo egentlig litt likegyldig i denne sammenhengen da. Jeg kunne også lagt til på mitt svar at jeg kun gjør det når det ikke er dyr med små barn i skogen eller at jeg ikke gjør det når det er sauer i området eller at jeg tar hensyn på x antall måter, men det er båndtvang nå og jeg har mine løs nå! Ergo bryter jeg båndtvangen og svarer JA!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryter loven - ja!

Jeg er rimelig lite bekymret hva gjelder vilt i hvertfall - makan til lite jaktinnstinkt hos hund har jeg aldri sett før. Chessea har stått og glant på elg i hagen uten å vise andre tegn til interesse enn det å se. Teite hunden :) Og rent personlig synes jeg det er dritkjedelig å gå tur med bånd. Hele bikkja mister litt glød om hun tvinges avgårde ved min side synes jeg. Det hender vi bruker flexi, men er ikke helt fan av det heller. Langline er lite vits, for bikkjedyret går jo omtrent i beina på meg uansett hvor vi er. Frøken dilte...

Hadde jeg ikke hatt en hund jeg stoler på løs hadde saken vært en annen. Det viktigste for meg er ikke prinsippet om å ha hund i bånd, men at man har god kontroll på hunden. Og det er det jammen meg en del folk som ikke har selv om det ikke er båndtvang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poster det jeg postet i den andre tråden. Skjønte jo ikke at det var to forskjellige trådet :)

Ja jeg bryter båndtvangen, men jeg syns det blir feil å trene med langline når vi trener lydighet. Og ikke er jeg av dem som går opp i skogen for og ikke bli sett. Kjenner noen av de som går lengst inn i skogen, for der blir man nemlig ikke sett (og også har hunder som har stukket etter vilt flere ganger), og det gjør meg irritert.

Jeg også kan ha hundene mine løs i skogen for litt søk f.eks, men jeg føler jeg må ha full kontroll, og derfor har jeg aldri mine to løse sammen (da er jeg klar over at de kan lukke øra litt) eller med andre hunder jeg vet lett kan løpe etter vilt. Og jeg har de i synsvidde hele tiden. Hadde jeg mistet kontrollen èn gang, og en av dem hadde løpt etter vilt, da tror jeg nok jeg kuttet ut det også. Men helst oppsøker jeg som regel plasser med FULL oversikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryter den hver dag!

Men etter å ha kikka litt på et annet forum (ikke hundeforum) å ser hvordan folk reagerer på meg som sier jeg bryter båndtvangen må jeg innrømme at jeg er blitt livredd for å møte folk som ser at hunden er løs..

På dette forumet skal løse hunder slås med pinne, og eier skal anmeldes og burde ikke ha hund. Bikkja bør avlives osv osv.. For ikke å snakke om at eier blir skjelt ut etter nooooter.. Jiises.. Blir bekymra jeg asså..

Er ikke redd for vilt når jeg er ute å går meg bikkja løs, men er fryktelig redd for folk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha ja de er det jeg også er mest redd for å møte, folk.. Hvis jeg befinner meg i menneskeområde, er jeg dritnervøs og titter meg over skuldra hele tia :P Er så redd for å få kjeft. Da jeg bodde i byen var det alltids noen folk som kunne dukke opp, så var endel på alerten, prøvde å gå på steder hvor det var mest mulig øde. Nå flytta jeg på landet, og kan puste med magen igjen. Vet om mange steder som faktisk ER øde (for folk).

Og etter mennesker, er jeg redd for å treffe på andre hunder, sau eller katt, eller andre dyr som eies av mennesker. For det er det som er mest sannynlig at man kan støte på. Jeg har ferdes mye i naturen i mitt liv og nesten aldri sett vilt, og ihvertfall ikke med hund. Fugler bryr de seg ikke om, og Chanti har vel nesten tatt ei mus en gang. Jeg lar ikke hundene plage seg på fugler feks, og tar hensyn hvis jeg ser at jeg må. Jeg ferdes ikke ved sauejorder og når jeg hører sauebjellene så tar jeg båndet på. Rein er det ikke her, og kyr og hest er hundene redde, men er man i områder hvor det bor folk og har gårdsdyr utenfor, så har jeg bånd på. I sommersesongen er bånd på når man ferdes på strender, pga folk trekker dit.

Jeg føler at hundene mine ikke er til bry i naturen, og jeg har de løse så ofte anledningene byr seg. Langtau er også en lur måte å ha litt mer kontroll på hundene, og brukte det mye i byen da jeg bodde der. Naturen er stoooooor, og jeg føler jeg er av så liten betydning, at jeg ikke føler meg som en trussel der. (nå snakker jeg om mitt område da, og jeg bor veldig landlig. Kommunen er STOR og har bare litt over 2500 innbyggere)

Leste i avisa for en stund siden om to hunder (ikke i min kommune)som hadde jaget en elg og elgen falt ned i ei grøft og knakk foten og satte seg fast, og hundene gikk til angrep og bet masse på den stakkars elgen der den lå hjelpesløs sjokka. Huff jeg fikk helt vondt i meg! Hadde det vært mine hunder, vet jeg ikke om hva jeg ville ha gjort. :) Så man hører jo om slike fæle episoder iblandt som involverer hunder, og man tenker jo litt ekstra da.

Jeg har ikke møtt elg på nært hold på tur, for man bråker endel på turene somregel og hundene holder seg alltid i nærheten av oss. De gangene jeg har møtt elg i området har hunden vist redsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bryter båndtvangen ganske ofte.

Men jeg har en hund med et enormt jaktinnstinkt, og om han hadde plaget andre dyr med unger, hadde jeg ikke greid å leve med meg selv. Så i skogen er båndet på nå på denne tiden av året. Så han er bare løs på veldig oversiktlige steder, som på stranda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryter båndtvangen hver dag, flere ganger om dagen, fordi jeg bare slipper hundene ut så de kan lufte seg, også kan jeg stå og glo og være lat. Når vi skal gå tur, så har jeg på bånd eller langline, bare fordi jeg ikke orker å møte på andre hunder eller mennesker med tre løse hunder, hvorav en er ikke så blid på andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøss... er folk redde for å bli sett?

I og for seg fornuftig... men jeg har aldri tenkt over at jeg faktisk bryter en skikkelig lov jeg! Haha

Når jeg møter folk, kaller jeg inn hundene, slik at de gåt fot forbi mennesker og evt hundene deres. Da får jeg som regel bare et smil og ofte kommentaren "Oi, så lydige hunder!" Så smiler jeg, går vidre og sier "fri" så hundene kan løpe rundt igjen :icon_redface: Og dette er HVER dag...!

Jeg har sjeldent med meg båndet en gang, jeg. Går ofte omveien gjennom skogen når jeg skal til butikken, ber hunden om å ligge på utsiden, handler og går på gangveien hjem - hele turen uten å så mye som ha med bånd (men har ofte godbiter i lomma = bånd ;))... Så lenge det er tydelig at man har kontroll, tror jeg ikke det er mange som gidder å kjefte eller klage.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke redd for å bli sett, men for at hundene skal løpe bort til folk. De er så sosiale at det er ikke bare bare å si NEI :icon_redface: Og ikke alle som er glade for store hunder kommende løpende.. Så ja litt nervøs for å støte på noen. Men det har nesten alltid gått bra faktisk. Har somregel alltid sett menneskene før hundene(eller hørt) eller så har jeg hatt langtau på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bryter båndtvangen daglig med Hampus her hjemme i fjæra.

Linus har ei langline på slep, meeen er han i bånd da egentlig?

For han får jo løpe som han vil med lina på slep.

Ellers slipper vi bare Hampus på oversiktlige steder der det skjelden ferdes andre.

Så jeg går ikke rundt med noen angst for å bli ferska liksom... :icon_redface:

I fjæra her møter vi bare naboen, som er ute i samme ærend og med sine 2 damer løse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bryter loven hver dag, jeg. Men slipper kun Ganzie løs på steder hvor jeg har oversikt alle veier, og følger jeg omgivelsene med haukeblikk og hanker inn Ganzie straks jeg ser folk eller hunder. Vanker lite i områder med vilt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...