Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaste pinne/ball til hund mens en er på tur med andre hunder


Barney

Recommended Posts

Lurer på en ting; kaster dere ball/pinne/leke /whatever til hunden deres mens dere går på tur med andre hunder? Evt syns dere det er greit at andre gjør det?

Vi er en gjeng som går tur sammen avogtil, og da er det en som kaster pinne til hunden sin igjennom hele turen. To av hundene vi går med reagerer på dette, den ene vil tydeligvis også ha pinnen, og den andre er nok er litt utrygg og helst vil at andre hunder skal ha alle fire beina på bakken, og takler derfor dårlig at en av de andre springer villmann med pinnen sin. De andre hundene reagerer ikke i det hele tatt.

Nerd som jeg er så syns jeg jo også det hadde vært interessant å vite hvilken av hundene som har en "normal" reaksjon. Jeg tenker vel at en hund skal tåle at en annen hund blir lekt med, og kastet ball osv med, men det er kanskje vanlig at de kan reagere på sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg setter pris på om folk spør først, ihvertfall. Jeg har en hund som forsvarer ting han har i munnen, og for andre hunder, så er det kanskje ikke så kult å bli kjefta på av 50 kg bullmastiff. Men han klarer å se på at andre leker, han er ikke veldig leken selv, men han har sine øyeblikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er en border collie på hundetreffene vi er på som er helt gal etter pinner. Om vi slipper hundene, så pleier eierne å kaste pinner til den. Om noen andre hunder da er i nærheten av pinnen, så glefser den border collien etter de andre hundene. Det skjedde med Laika en gang. Hun sto omtrent akkuratt der eierne kastet pinnen, så kom border collien, og den bet henne rett over øyet. Ikke noe alvorlig, men det kunne vel kanskje blitt det, om bittet hadde vært litt lavere og treft øyet.

Egentlig synes jeg det er greit, selv om jeg ikke har så sterke meninger om det. Det som er litt dumt er jo da om hunden er slik som den jeg skrev om over her, at den biter andre hunder som er i nærheten, spesielt når eierne ikke bryr seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge alle hundene synes det er greit, synes jeg det er greit å kaste pinner. Men ser man at en av de andre hundene reagerer, så mener jeg man bør slutte. Pinnekasting er heller ikke noe man bør drive med så veldig lenge om gangen heller; ett kast eller to, så holder det for mange hunder. Må man på død og liv kaste pinne til hunden sin, så synes jeg man kan gå alene og gjøre det da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres ganske greit ut jeg, uten at jeg har tatt så veldig stilling til dette.

Så lenge hunden med pinnen ikke glefser og er ufin mot de andre hundene om de prøver å ta pinnen, må det være greit.

Jeg synes nå en hund bør tåle at en annen hund får pinner og ikke har beina på bakken hele tiden, men synes den det er skikkelig ubehagelig så kan man ta litt hensyn iallefall, eller kanskje man kunne trent på å få hunden tryggere i slike situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker ikke kasting av leker eller pinner rundt hundene mine noe særlig jeg...Ikke på tur,trening er noe helt annet.

Arok har lett for å ville forsvare leker som blir handtert av folk han :aww: Noe helt annet med kongler/pinner hundene finner selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker ikke kasting av leker eller pinner rundt hundene mine noe særlig jeg...Ikke på tur,trening er noe helt annet.

Arok har lett for å ville forsvare leker som blir handtert av folk han :aww: Noe helt annet med kongler/pinner hundene finner selv..

Henger meg på den her jeg. Kahlo kan bli dritthund om pinner/leker. Bror er pinne/leke-fan, men i går så smalt det faktisk fra Truls sin side (han vendte vakkert det døve øret til da jeg sa han ikke skulle kaste - må jo skjønne at han kjenner min hund bedre enn meg... ) ble ikke noe alvorlig - men etter mye mas så fikk jeg han til å fjerne pinnen. Samme med leker, han insisterer på at "de må jo ha leker!" inne... Jeg blir gæern... Rydder dem bort med en gang han snur ryggen til. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg irriterer meg en smule over pinnekasting på tur må jeg innrømme, Nadira har nemlig en helt egen filosofi på hvordan pinnen blir baaare hennes - hun spiser den opp. :D Så blir det å spy opp trefliser i buret sitt på natta da. Argh. Kjempefestlig.

Men dette er jo forsåvidt mitt/vårt problem, så jeg føler ikke jeg kan nekte folk å kaste pinner med bikkja si heller. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med de som sier en ihvertfall skal spør først. Og så må jeg jo si at jeg ikke helt skjønner vitsen med det, hvis det ikke er som belønning da, men vill kasting igjennom en hel tur er vel neppe ment som belønning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Nei, det er å lage bråk egentlig.

Jeg kaster til mine to, men somoftest da også satt i system. Da er det en søksøvelse, jeg bruker ball og de slipper en til og den andre trener "bli" eller de får begge to fri signal og konkurranse i søket.

Men kaste ting bare for å gjøre det; nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det trengs ikke noen pinnekasting, for hundene løper etter hverandre fra start til slutt uansett. Pinnekasting eller leker innblandet kan føre til krangling, og det er ikke vits. Hundene er nok aktivitserte sammen. Det som heller kan gjøres er å trene felles sitt, dekk og slike øvelsr, for å få et avbrekk i løpingen. Men noen ganger finner hundene stokker og ting som de løper rundt med, og det er greit, for jeg føler at hvis man selv blander seg inn og skal kaste pinner ol. blir det automatisk mer konkurranse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bridie er så eiesyk på sånne ting, at det er bare dumt med de vi går tur med. Så fint om folk spør først, tenker jeg.

Kan til nøøød gå å kaste leker, men da må det være bevisst for at EN hund skal få tak i det. Er det fare for at to hunder kommer frem likt, så er det bare dumt. Da smeller det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så veldig glad i pinnekasting, kaster ikke pinner selv. Jeg kaster litt, da - men bruker ball/kong/pipepinnsvin som lek, og i enkelte tilfeller som belønning u. trening (trening skjer selvsagt også under turene).

Tilbake til pinner:

Jeg lar henne bære litt rundt på de hun syns er spennende, og en sjelden gang får hun ta den med hjem (når hun har funnet en skikkelig GULLKVIST, som i en rottweilers øyne er i størrelsesorden "tømmerstokk" :aww: ).

Men - hun får ikke løpe med pinner i full galopp, og ikke ta dem med i lek. Unngår begge deler pga faren for at hun (eller den andre hunden om de løper og leker med pinner) ved et uhell skulle bli påført en "ny kroppsåpning" om pinnen skulle huke seg fast i fart på feil måte og spidde det stakkars dyret.

SPØR!

Ønsker man å kaste noe eller gi noe til en annen persons hund, SPØR man; med mindre det er helt åpenbart at det må være greit (siden personen gjør det samme selv, f.eks).

Jeg syns en liten kasterunde med en gruppe hunder en gang iblant er/kan være greit. Skal en gruppe leke med et bytte (ball/pinne/gammel sko) må ingen av dem gå i generell spenning overfor hverandre, og de må heller ikke vise overdrevent ressursforsvar overfor andre (om det så er fremmede-, "halvbekjente-" eller venne-hunder de må forholde seg til i akkurat den situasjonen). Under jaktleken (som det er) må man hele tiden holde øye med stressnivået, og ta inn ballen når det trengs både for midlertidige lekepauser, og for den upopulære "nå er vi ferdig med ballen for i dag". :)

Hadde en av eierne kastet pinne (eller andre ting) gjennom store deler av turen, hadde jeg kastet vedkommende tilslutt... LANGT! :D

Ikke for å være kjip, men jeg ønsker verken en fysisk skadet hund (ref. ovenfor), eller en psykisk skadet en; med en FIKSERING på ball/pinne/whatever de virkelig notoriske kasterne bruker for å brenne av litt energi på bikkja på en lettvint måte for dem selv.

Men hvor går grensen, da - mellom konstruktiv og destruktiv mengde "play catch"?

Jeg vil tro at den skapes i sammenheng med andre miljøfaktorer i hundens liv (Noen negative faktorer kan være: For mye høystress-trening kombinert med lange passive perioder, lite variert trening/liv/oppgaver, men også medfødte psykiske svakheter). Men du ber vel om trøbbel hvis du har en ukentlig greie med å gå til et pinnested og kaste med bikkja i et kvarter? Har dere erfaring med dette, del den gjerne her! :aww:

Jeg tror ikke at normalt godt aktiviserte hunder i løpet av noen få fellesturer med pinnekasteren vil bli avhengige av stress-rushet, og deretter bruke turene på febrilsk å hente pinner hele tiden, løpende inni bena på bena på folk med det stive "pinneblikket". For eieren vil jo ikke belønne og forsterke adferden med å bedrive kasteleker når hunden inviterer (en stund fremover, i alle fall). Og da vil hunden finne på noe mer interessant å gjøre. På eiers initiativ, eller med eiers velsignelse og støtte.

Men pinneturene kan ha potensialet til å øke stressnivået på kastelek såpass at det blir vanskeligere å bruke det på en god måte under trening. Og da må du avtrene fikseringen for å kunne ... ja, dere skjønner. :D (Igjen vil jeg anta at lekegleden går over i uheldig fiksering ved forskjellige grader/intensiteter/hyppigheter av eksponering for kastingen - avhengig av det individet/de individene eierne har i sitt firbeinte følge).

Det skal ikke være lett, men det er gøy å leke! :D

My 1000 cents worth! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

What?? :D:aww::D sier Fibi. Klarer jeg å lure noen til å hive eller sparke den kongla jeg finner og legger foran beina på dem, er dagen min redda. Klarer jeg det femogtredve ganger på en times tur, er det vel ikke min feil at de er så kørka. Tåler ikke bikkja deres eller andre av hundene i følget at det er ei kongle med på tur, er det vel for pokker ikke min feil. Finner'n vinner'n er en fin regel. :aww: Hilsen Fibi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke greit å kaste ting når man er flere som går tur med hunder sammen! Uansett egentlig, det er som å be om slosskamp!

Min hund er eiesyk, kaster man noe (pinne, snøball, kongle osv)så ber man om slosskamp.

Vi leker bare 'kastelek' når vi er alene, eller er sammen med hunder vi kjenner veldig godt (hunder i familien, nære venner), som vi vet ikke har noe ressurs forsvar.

Er man på treff med hunder og eiere man ikke kjenner så godt, så kan man iallefall spørre FØR man kaster en diger kjepp midt i mellom en eiesyk aussie og små aggressiv rottisblanding (som skjedde på hudetreff i dag, det var ikke pent, men gikk heldigvis bra). Og etter på spørre dumt, deler ikke hunden din på ting?

sukk... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå går ikke vi så mye tur med andre enn de vi kjenner, men blandt våre hunder og deres venner er det aldri noe tull whatsoever når det gjelder ressursforsvar på ting. Ikke på godbiter, heller. Fibi kommer vel inn under betegnelsen drittbikkje, men her er hun visst rene prinsessa. Har èn en pinne, er det kjempegøy hvis andre (hunder eller mennesker) gidder å springe etter og prøve å stjele den. Kastes det en ball, er det om å gjøre å være førstemann til ballen. Det nest beste er å få den som fikk tak i ballen til å slippe den, for så å nappe den, så fortsetter sten og jakten på ballen. Finner èn en diger kjepp, er de gjerne en to tre om å dra den med seg og gjerne gnage litt på hver sin ende, når de er lei av å dra på pinnen. Om de leker med hverandre, eller det er mennesker innvolvert i leken, har lite å si på gemytteligheten. Vanker det godbiter, er det plutselig en tre fire bikkjer som kan både fot og sitt og snurre litt :rolleyes2: . Hadde en hund vært sur, flydd på en annen for å forsvare "sin" tennisball, flydd på en annen for å rappe dennes pinne eller tennisball, er det i mine øyne denne hunden som har et problem, ikke mine. Her er leken slutt i det jeg putter ballen i lomma. Da er det ikke noe mer mas og bikkjene finner på noe annet å gjøre.

Forresten så må bikkjene alltid gjøre et eller annet for å få et kast med ball eller pinne. Itt'no kjem gratis. Om det da er fire hunder som løper etter ballen som èn jobbet for, driter vel jeg i. :rolleyes2:

Bruk av leker under trening er en helt annen historie enn å trene litt under lek. :)

EDIT: Jeg mener altså at hvis noen har en hund som ikke tåler at andre leker, bør si i fra på forhånd, slik at vi kan unngå tull. Det kunne ikke ramle meg inn å spørre om å få leke med mine egne hunder, men jeg respekterer selvfølgelig andres andres issues. Legg problemet der problemet hører hjemme og Skraperud om sommeren er nok ikke noen god plass for deres hunder. Der fyker baller, pinner, badehunder og landhunder om hverandre i en eneste stor tjo og hei flokk. Eller så kan man se på det som en ypperlig arena for å trene bort drittbikkjefakter :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

What?? :):):P sier Fibi. ... Tåler ikke bikkja deres eller andre av hundene i følget at det er ei kongle med på tur, er det vel for pokker ikke min feil. Finner'n vinner'n er en fin regel. :) Hilsen Fibi.

Hehe, Fibi!

Konglene dine skal du da få leke deg med! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

støtter tankene om at det er greit så lenge de andre hundene og eierne synes det er greit.

F.eks hadde det nok personlig vært greit for meg i de fleste sammenhenger med ball. Da hunden min ikke er overinterresert, men med hunden til mamma og pappa hadde det blitt farlig for alle om noen hadde begynt:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg kaster ting på tur, også sammen med andre hunder. Men jeg ser det an først, og kjenner jeg ikke hundene vi er rundt i det hele tatt lar jeg være eller spør eierne om det er greit, for jeg vil ikke at min hund skal bli utsatt for noe tøv om den andre hunden reagerer forskjellig enn min.. Min hund kan konkurrere med andre hunder om gjenstander og blir ikke eiesyk på den måten at hun gjør utfall. Hun er bare misunnelig når den andre hunden har noe, og kan prøve å være med på leken ved å bite fast i det den andre hunden har eller ved å jage hunden som har noe i munnen. Hun syns også drakamp med andre hunder er gøy..

Nei det er ikke greit å kaste ting når man er flere som går tur med hunder sammen! Uansett egentlig, det er som å be om slosskamp!

Dette syns jeg blir litt drøyt. Det er ikke som å be om slosskamp for min del ihvertfall, og jeg har da en "eiesyk" aussie jeg og som fort kan finne på å grumle fra nederst i magen hvis aussie-kompisen hennes vil ha stokken som My hentet i vannet. Men hun får ikke LOV til å gjøre noe mer enn det! Pinner, stokker, baller, leker og whatever er ikke HENNES - det er enten mitt eller "naturens eiendeler" og hun har ingen rett til å bli til en dritthund selv om en annen hund ser på det hun har imellom tennene..

Min hund er eiesyk, kaster man noe (pinne, snøball, kongle osv)så ber man om slosskamp.

Vi leker bare 'kastelek' når vi er alene, eller er sammen med hunder vi kjenner veldig godt (hunder i familien, nære venner), som vi vet ikke har noe ressurs forsvar.

Men her motsier du deg selv totalt, for der hvor jeg quotet deg over skriver du at man skal ikke kaste pinner - UANSETT! For det er bare å be om en slosskamp..

Er man på treff med hunder og eiere man ikke kjenner så godt, så kan man iallefall spørre FØR man kaster en diger kjepp midt i mellom en eiesyk aussie og små aggressiv rottisblanding (som skjedde på hudetreff i dag, det var ikke pent, men gikk heldigvis bra). Og etter på spørre dumt, deler ikke hunden din på ting?

De skulle absolutt spurt først, det er jeg helt enig i. Men har du vurdert å kontrollere hunden din litt i slike settinger? Det kan lønne seg å snakke litt til hunden og kanskje ta den i bånd så den skjønner at man ikke bare kan jage vekk alt og alle som kanskje har lyst på pinnen deres.. Selv om man har en rase som ofte kommer med en god posjon ressursforsvar, så trenger man ikke "fyre oppunder" - man kan jo heller prøve å helle litt vann på bålet istedenfor syns jeg. Det har jeg gjort (jeg så TIDLIG ressursforsvar hos My og jobbet med det fra dag 1) og jeg angrer ikke. Det er veldig greit å kunne avbryte eventuelle slosskamper bare ved å kalle inn hunden eller gi den et "AAA-AAAA!" eller et "NEI" og vite at hunden selv henter seg inn.

Nå går ikke vi så mye tur med andre enn de vi kjenner, men blandt våre hunder og deres venner er det aldri noe tull whatsoever når det gjelder ressursforsvar på ting. Ikke på godbiter, heller. Fibi kommer vel inn under betegnelsen drittbikkje, men her er hun visst rene prinsessa. Har èn en pinne, er det kjempegøy hvis andre (hunder eller mennesker) gidder å springe etter og prøve å stjele den. Kastes det en ball, er det om å gjøre å være førstemann til ballen. Det nest beste er å få den som fikk tak i ballen til å slippe den, for så å nappe den, så fortsetter sten og jakten på ballen. Finner èn en diger kjepp, er de gjerne en to tre om å dra den med seg og gjerne gnage litt på hver sin ende, når de er lei av å dra på pinnen. Om de leker med hverandre, eller det er mennesker innvolvert i leken, har lite å si på gemytteligheten. Vanker det godbiter, er det plutselig en tre fire bikkjer som kan både fot og sitt og snurre litt :icon_redface: . Hadde en hund vært sur, flydd på en annen for å forsvare "sin" tennisball, flydd på en annen for å rappe dennes pinne eller tennisball, er det i mine øyne denne hunden som har et problem, ikke mine. Her er leken slutt i det jeg putter ballen i lomma. Da er det ikke noe mer mas og bikkjene finner på noe annet å gjøre.

Forresten så må bikkjene alltid gjøre et eller annet for å få et kast med ball eller pinne. Itt'no kjem gratis. Om det da er fire hunder som løper etter ballen som èn jobbet for, driter vel jeg i. :innocent:

Bruk av leker under trening er en helt annen historie enn å trene litt under lek. :innocent:

EDIT: Jeg mener altså at hvis noen har en hund som ikke tåler at andre leker, bør si i fra på forhånd, slik at vi kan unngå tull. Det kunne ikke ramle meg inn å spørre om å få leke med mine egne hunder, men jeg respekterer selvfølgelig andres andres issues. Legg problemet der problemet hører hjemme og Skraperud om sommeren er nok ikke noen god plass for deres hunder. Der fyker baller, pinner, badehunder og landhunder om hverandre i en eneste stor tjo og hei flokk. Eller så kan man se på det som en ypperlig arena for å trene bort drittbikkjefakter :hmm:

Veldig enig med deg jeg! :whistle: Spesielt det jeg har uthevet. Jeg tror også at ressursforvar kan trenes på og jeg tror også at mange hunder ikke engang har noe særlig ressursforsvar i seg - de er bare litt usikre på seg selv og det rundt seg og har funnet ut at de kan få mer selvtillit av å "briefe" rundt med noe i munnen og bli sint på andre hunder som nærmer seg. Da føler de seg litt tøffe gitt :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...