Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer din hund...


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Hvis jeg ler vanlig, så bryr de seg ikke noe, men om jeg SKIKKELIG ler, sånn at tårene nesten spruter og slikt, ja da kommer som regel Nemi i en vill fart for å se hva som foregår og hva ho går glipp av. som regel skjønner ho jo ingenting, og da kommer ho fykendes opp i fanget!

Skrevet

Tulla bryr seg ikke så mye, Aynï blir fjonete! Hvis vi er ute på sparketur, og Tulla legger sjelen i å trekke sånn at det går himla fort, så ler jeg av og til fordi det er så gøy, og det virker som om hun tar som belønning, for da trekker hun bare enda mer. Aynï tar mer kontakt med meg når jeg ler; skal opp i ansiktet og slikke og nafse i ører og sånt, og blir helt vill. Det kommer litt an på hvordan jeg ler, hvis jeg bare fniser av de, er det sjelden de gidder å bry seg, spesielt hvis de ligger og døser.

Skrevet

My ler med meg, legger gjerne forlabbene på meg og "hiver seg med" på det morsomme :) Hun kan også hoppe opp i ansiktet på meg for å slikke eller nafse meg i nesa.. Også logrer hun da, på to forskjellige måter alt etter hvor "med" hun er: enten logrer hun med stumpen så den går som en propell bak på rumpa eller så logrer hun så ekstremt at hun ser ut som en banan. Da er stumpen nesten fremme med hodet hennes. Også gaper hun (ler?)

Emma stirrer på meg med de stoooore mørke øynene sine mens hun logrer. I værste fall kan hun reise seg på bakbeina og støtte seg opptil foten min og hoppe litt opp og ned hvis hun blir veldig ivrig :)

Skrevet

Hvis jeg ler sånn skikkelig så kommer hvertfall minstemann Felix bort og glor på meg med store øyne. Ike kikker han og,men kommer sjelden bort. Hvis jeg ler av dem derimot,blir de mer gira og "ojer" seg opp. Jeg ler ofte av dem når de leker,å da blir leken litt ekstra heftig samtidig som de kommer bort for å liksom få meg med.

Skrevet
My ler med meg, legger gjerne forlabbene på meg og "hiver seg med" på det morsomme :) Hun kan også hoppe opp i ansiktet på meg for å slikke eller nafse meg i nesa.. Også logrer hun da, på to forskjellige måter alt etter hvor "med" hun er: enten logrer hun med stumpen så den går som en propell bak på rumpa eller så logrer hun så ekstremt at hun ser ut som en banan. Da er stumpen nesten fremme med hodet hennes. Også gaper hun (ler?)

hehe, der har du Bridie! Jeg er helt sikker på at hun ler med meg!

Men, det som er moro med Bridie er at hvis vi er på tur, og jeg er stolt av åssen hu oppfører seg, så blir hu ENDA gladere, og ENDA flinkere! Hu virkelig ønsker å gjøre meg glad! Så jeg ler av henne da, og hu logrer avgårde med halen høyt og er virkelig stolt "Se, jeg klarte å få mamma til å le jeg da!"

Men beste hendelsen jeg har for å virkelig få bevis på at Bridie syns det er moro når jeg ler og at det endrer hele bikkja var når det var Gjøvik Marken her i høst.

Kan aldri innbille meg at Bridie har opplevd noe SÅNN før. Folk overalt, karuseller, høy musikk, fulle folk, unger som løp og en forvirret meg som nesten ikke ante hvor jeg selv var.

Bridie gikk rundt med halen ned, ørene litt bakover og virket veldig usikker. Det ble en stund så jeg vurderte å gå ut igjen med henne, fordi dette ble for mye. Men jeg stilte meg litt ut på siden av den værste folkemengden, og oppdaget etterhvert at de drev med ballkast på blikkbokser i bua ved siden av oss. Jeg tenkte Bridie kunne få se på det, og klappet forsiktig på benken og sa "opp" til henne. Altså, MIN plan var å få Bridie til å hoppe opp med framlabbene for å SE.

Bridie derimot tenkte OPP, og hoppet! OPP! HELE bikkja, rett opp på disken og på vei over og inn til de som stod med ballene. JEG knakk i latter, Bente knakk i latter, de so stod bak disken knakk i latter, og alle som gikk forbi og så meg kaste meg etter bikkja opp på disken lo. Og DETTE syns Bridie var moro!!

Hele bikkja endre holdning etterpå! JEg hadde LEDD av henne jo!

Etterpå gikk hun rundt med halen hevet, logret hele tiden, stakk nesen sin bort til alle, og virkelig så ut som hu stortrivdes! Bare fordi jeg hadde ledd av henne!

Her snakker vi KLOVN av vesen vettu, livet er topp når folk ler av hu! :)

Virkelig moro å se henne sånn!

Skrevet
Mona begynner å logre og "smiler", mens Siri begynner å stønne (ja, hun lager stønnelyder) og logrer som en villmann.

haha, hørt for mye på eiern hu vel... :)

Skrevet

Tja hvis du mener ler av. Vel, så kan jeg fortelle om setteren til tanten min. Vi dro på han denne kondomdressen (jegerens jaktdekken eller hva den nå enn heter), og vi måtte jo le av ham med sine edlere deler hengene ut under og en bustete hale ut bak. Han så jo forferdelig morsom ut så vi lo og lo, og da ble han skikkelig flau og gikk under bordet!

Men ellers så pleier familiehunden som regel og hoppe oss over ende hvis vi jentene i familien sitter på gulvet og ler! :)

Skrevet

Tessa hater at man ler av henne, og at folk har det morsomt generelt. Hun liker orden i rekkene :) Helst vil hun gå om det blir for mye latter. Vita synes som regel latter er en morsom aktivitet og kommer gjerne for å undersøke hva man ler av :)

Skrevet
haha, hørt for mye på eiern hu vel... :)

:) Grisejenta :)

Bonnie hopper rett opp i ansiktet mitt enten jeg ler, nyser, hoster eller lager noe som helst utbrudd.

Det blir sånn "skjer det noe!! Kan jeg også være med"

Skrevet
haha, hørt for mye på eiern hu vel... :P

Whaaaaat :blink:

Nei, men hun lager så utrolig mye rare lyder. Prøver stadig vekk å få det på film.

øff øff øf øøøøøøømnnhhhhh mmmmmhhh

Skrevet
Whaaaaat :blink:

Nei, men hun lager så utrolig mye rare lyder. Prøver stadig vekk å få det på film.

øff øff øf øøøøøøømnnhhhhh mmmmmhhh

jaa, som sagt... :P hehe

Skrevet

lol!

Luna driter i det. Som alt annet som skjer rundt a av bråk og ikke-kontakt-søkende prat / rop / synging i huset :blink:

Skrevet

Ler jeg av noe så kommer han løpende i full fart og lurer på hva han går glipp av. Legger hodet i fanget mitt og logrer som bare det.

Jeg ler av og til av han, når han gjør noe merkelig under trening og da lyser det frustrasjon lang vei.

Skrevet

Arn kommer som oftes løpende for å se hva jeg ler av og vil gjerne opp i fanget eller så vimser han rundt og logrer seg nesten av på midten ;) Ler jeg av ham skjer vel omtrent det samme, eller han øker atferden i intensitet. Ia på sin side stopper helt opp med det hun gjør og bare SER på meg. Noe ala: "Hva i huleste er det der slags grimaser?!" :)

Skrevet

Hm... har tenkt litt over dette nå og jeg kan igrunnen ikke si at jeg har merket noen særlig endring på hundene. Kanskje (med veldig "kanskje") så blir de gira.. men jeg er ikke så sikker på den. Høres kanskje søkt ut, men det er så sinnsykt mye latter og lyder i denne leiligheten at jeg tviler igrunnen på at en latterkule gjør særlig inntrykk på dem *flire*

Men det jeg har merket er at hvis jeg gråter, så er de der med en gang! Kanskje fordi jeg da med "ett" blir så stille?

Sofus er ekstrem på det der. Har også hatt besøk av endel venninner som har søkt "tilflukt" (ikke fra noe alvorlig altså, bare ja.. jenteintriger osv osv) og benyttet seg av kjøkkenet mitt for å gråte litt.. Og da er det hunder der på en, to, tre.... Og da skal det koses og trøstes og gjøres gla' igjen...

Søteste pelsene!

Skrevet
Whaaaaat :lol:

Nei, men hun lager så utrolig mye rare lyder. Prøver stadig vekk å få det på film.

øff øff øf øøøøøøømnnhhhhh mmmmmhhh

Litt OT men vi har en her og som lager slik lyd, dæven det er en merkelig lyd! :D

vi fjoller endel her hjemme, så da skal hundene "være" med...

Ellers bryr de seg sjeldent.

Skrevet

Kommer ann på.. Sitter jeg med venner etc og ler sammen med dem så bryr han seg ikke. Ler jeg når vi tuller sammen så ler han sammen med meg. Han flekker tennene og vifter med kjeften i mens han kommer med prustelyder. Dette blir alltid avløst av at han griper rundt armen min før han klør meg med fortenna. Noen ganger gir han meg et nuss med snuta (ikke tunga) når det er noe ekstra festlig...

Ler jeg av han så har han mye samme reaksjon bortsett fra hvis det er noe han synes er ubehagelig. Da får jeg et stygt blikk og han går vekk. Han er fryktelig lett å lese, som belgere flest.

Skrevet
Kommer ann på.. Sitter jeg med venner etc og ler sammen med dem så bryr han seg ikke. Ler jeg når vi tuller sammen så ler han sammen med meg. Han flekker tennene og vifter med kjeften i mens han kommer med prustelyder. Dette blir alltid avløst av at han griper rundt armen min før han klør meg med fortenna. Noen ganger gir han meg et nuss med snuta (ikke tunga) når det er noe ekstra festlig...

Ler jeg av han så har han mye samme reaksjon bortsett fra hvis det er noe han synes er ubehagelig. Da får jeg et stygt blikk og han går vekk. Han er fryktelig lett å lese, som belgere flest.

hehe... kjenner igjen den... Om de tøyser og klovner seg og jeg ler av det, gliser de med hele tanngarden og logrer med hele seg (lettere ekstatisk.... "mor syns vi er gøy") men om de har gjort noe "flaut", og jeg er så dum å le av det, får jeg furtne blikk og de lunter vekk og legger seg... Om jeg ler uten at de har noe med det å gjøre, gløtter de bort på meg og ser om det er noe gøy som skjer... Om det bare er av tv'en, så bryr de seg heller lite.. :)

Skrevet

Ler jeg av/med Chessea fordi hun er søt f.eks. så sitter hun og ser på meg og logrer sittende. Hele kroppen vugger som en båt, og bikkja smiler med hele ansiktet. Og da må jo selvsagt jeg le ennå mer av henne, så da hopper hun opp i ansiktet mitt. Noen ganger ser hun på meg heeelt oppe i ansiktet. Stikker snuta si opp i ansiktet mitt og ser på meg med mandeløynene sine, noen ganger med et sånt "hva ER det du egentlig driver du med?"-uttrykk (nesten litt sånn "du er dum du" :) ), og andre ganger med et skikkelig ivrig uttrykk, alltid mens hun logrer og spiller litt ekstra klovn (hun elsker å vise seg frem må skjønne). Søteste <3 Men hun har aldri vært typen som logrer med hele kroppen liksom. Hun logrer mer i "sirkler" om man kan kalle det det.

Jeg synes, nå som jeg kjenner henne ordentlig godt, at det er veldig moro å se hu skifte sinnstemning sånn generelt. Du ser veldig godt på uttrykkene hennes i hvilket humør hun er og på haleføringen. Hvis hun er skikkelig, skikkelig ivrig (sånn hun ofte er når hun driver og viser seg frem) er halen som en stram grisekrøll.

Skrevet

Det kommer an på hvordan jeg ler... om jeg ser på han og ler skikkelig så tar han av. Full turbo, halen går i hundre og han kommer omtrent klatrende opp på meg :whistle: Han blir giret og våken vil jeg si :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...