Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

Er sulten, kikker i fryseren og finner bare hundemat og bein...

Signerer den! Og det hjelper ikke at jeg har fire frysere i stallen og et fryseskap på badet (!). Sistnevnte var tiltenkt en rolle som oppbevaringsplass for menneskemat, mens de fire fryserne i stallen skulle være lagringsplass for hundefôr. Men neida! For i fryseskapet er det nemlig hundemat, hundemat og atter hundemat - og to stakkars, ensomme grønnsaksblandingsposer. Så det eneste stedet hvor frossen menneskemat finner et sted å "bo" her på garden, er i det lille fryseskapet øverst i kjøleskapet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar
Haha, JA.

Opp igjennom årene har jeg hatt både blodhund og pekingeser. Blant annet!

Edit: som lærere, altså

Lurer litt på om elevene min synes jeg ligner på en hund, og isåfall hvilken.... :ahappy:

Min siste "Du vet du er hundenerd når...":

- når du på skolens juleavslutning kikker bekymret på en elev som skal opp på scena og som holder på å veive skjerfet sitt borti levende lys (som noen smart nok har pyntet hele scena med) og du ikke aner hva eleven heter, men derimot vet godt at hun har en hund. Så du holder på å rope "Corneeeelia, pass opp!" (navnet til hunden). Heldigvis kommer en annen lærer deg i forkjøpet og roper til eleven (som definitivt ikke heter Cornelia, men jeg greier enda ikke å huske hva hun heter.... :ahappy: )! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.....når du planlegger sønnen sin dåpsdato utifra utstillings-terminlista......

Jepp, kjenner meg veldig igjen :ahappy: Også begge fødsler skled rett inn mellom to utstillinger :lol: Da jeg var gravid med eldstemann dro jeg på dobbelutstilling med kun en valp, med buss, og gikk et godt stykke til og fra den (Leangen og Lundamo). Nevnte jeg at jeg var 1 uke over termin? :ahappy: Riene begynte sent den søndagskvelden :ahappy: Det er timing!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, kjenner meg veldig igjen :) Også begge fødsler skled rett inn mellom to utstillinger :D Da jeg var gravid med eldstemann dro jeg på dobbelutstilling med kun en valp, med buss, og gikk et godt stykke til og fra den (Leangen og Lundamo). Nevnte jeg at jeg var 1 uke over termin? :D Riene begynte sent den søndagskvelden :) Det er timing!

Haha! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, kjenner meg veldig igjen :) Også begge fødsler skled rett inn mellom to utstillinger :o Da jeg var gravid med eldstemann dro jeg på dobbelutstilling med kun en valp, med buss, og gikk et godt stykke til og fra den (Leangen og Lundamo). Nevnte jeg at jeg var 1 uke over termin? :D Riene begynte sent den søndagskvelden :) Det er timing!

:D ... Husker jeg så deg både høygravid- og som skriver på utstilling (med ammende unge ved bysten).

Imponerende :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, så fantastisk bra tråd!

Samboer har vent seg til både SITT, BLI, NEI, og fliiiiiiink gutt:P

Ofte med et klapp eller to på hodet!

Jeg plystrer på folk, og kremter om de gjør noe jeg ikke liker:P

Jeg kommenterer absolutt alle hunder jeg treffer på /ser, utifra rasestandard og utstilling:P

Synest det er utrolig plagsom om samboer klenger, men om bikkja vil ligge på fanget å kose, så er det helt greit , stakkars liten, må jo få ligge fanget :)

Fremmede som jeg ikke kjenner, blir ofte bombadert med livshistorien til hundene mine, enten de vil eller ikke.

Når andre snakker om noe helt annet, har jeg en utrolig evne til å knytte det opp mot hund, og helst da mine egne.

Jeg har heller ikke ett bilde av meg alene, og 1o98239 av hundene.

Jeg ser alle filmer som gir anntydning til å ha en hund med, og stri-griner om hunden dør, eller må dra fra familien sin ol.

Så greatest american dog forleden dag, og satt med tårer i øyenkroken over de fantastiske hundene som virkelig turte å kaste seg utenfor stilaset.. (problemer med å forklare jah:P)

Kunne ikke falt meg inn å dr noen steder uten hunden, og ihvertfall ike på ferie..

Ferier blir hundene med på:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så greatest american dog forleden dag, og satt med tårer i øyenkroken over de fantastiske hundene som virkelig turte å kaste seg utenfor stilaset.. (problemer med å forklare jah:P)

Hehe, det gjorde jeg også... Var rørt til tårer over alt hunder gjør og tør for eierne sine... Og det verste var at jeg sendte mld til Psycholynx og fortalte at jeg satt her og nestensnufset og hun skjønte ikke hva jeg mente! :shocked:

:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du har hatt besøk av din 5 mnd. gamle nevø hele julen og ikke har hatt peiling på hva du skal gjøre med sånne. Han er jo ikke interessert i hverken kamplek, godbiter, turgåing eller lydighetstrening..

Og når du på toppen av det hele presterer å si til hans foreldre at, joda, han har godt gemytt, men dere må jobbe med belønningsutvikling.

Skadet jeg, neida!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du har hatt besøk av din 5 mnd. gamle nevø hele julen og ikke har hatt peiling på hva du skal gjøre med sånne. Han er jo ikke interessert i hverken kamplek, godbiter, turgåing eller lydighetstrening..

Og når du på toppen av det hele presterer å si til hans foreldre at, joda, han har godt gemytt, men dere må jobbe med belønningsutvikling.

Skadet jeg, neida!

HAHA! Den tok kaka :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ser noe "brukbart" i alt... Når man finner en bit av en veistikke på tur, og tenker "den tar jeg med hjem og teiper inn så bruker vi den som apportgjenstand en stund" eller "den tar vi med hjem og legger i feltsøk-eska" :wub: Eller når man finner en gammel line i skogen, og tenker at "dette var en perfekt sporline!" og løper hjem for å feste på en krok...

Eller når man ønsker seg fryseboks så man kan kjøpe inn bedre mat til hundene slik at de slipper å spise så kjedelig tørrfor dag inn og dag ut mens man selv spiser nesten like dårlig variert mat...

Når man begynner å snakke om seg selv som "vi" fordi man ikke føler seg som en "jeg" lengre, siden man alltid har to hundekropper innen en 10metersradius til enhver tid men alikevel trives og liker det sånn!

Når jeg var mindre og hadde kanin, og så en sykkelkurv tenkte jeg høyhekk :P

... når noen i sjette roper "Hundedama!" og "Hundepresidenten!" etter deg.

... når man har skrevet over 1000 innlegg på et hundeforum.

... når man skriver åtte sider om rasen sin i særemne - og klager over at det ikke var lov å skrive mer.

Særemne vårt skulle være 8-12 sider, mitt ble 14 om Vorstehere... :rolleyes:

Uff så mye man kjente seg heeelt igjen i.. :P

Og til alle dere unge, noen trøstens ord - dere må ikke tro dere blir noe mindre hundenerdete med årene!

Har jo drøssevis av slike ting.. få se .. ja hva med:

(Dette er x år siden altså, "pre-basenji-tid") Når man har besøk av ikke-hundemenneske som plutselig utbryter bestyrtet: "Å gud se hva hun gjør" og man snur seg for å se ens 3 år gamle datter dele isen sin med 2 ivrige flat-tisper, og med deling mener jeg "ett slikk til deg - og ett slikk til deg - og så ett slikk til meg" osv rullerende slikking. Og så sier man til sitt lille barn: "Pass på at Kita ikke får svelget pinnen når dere kommer så langt" (og et lite hint: dette er tydeligvis ikke naturlig respons for ikke-hundemennesker, de blir heller litt opphisset og kjaser om basiller og sånt..)

Og er man hundenerd så får ens barn en litt annerledes oppdragelse og litt annen adferd, som det er flerfoldige eksempler på så langt i denne tråden, kan ta med en til - da min lille datter skulle slutte med bleier, ville hun ikke på potte eller do - nei hun tok med seg hundepose og gikk ut i hagen som det mest naturlige i verden..

Og gjenglemte godbiter i alle lommer.. å gosh ja.... var på et alvorlig og formelt møte en gang (dette har jeg sikkert fortalt før, men tar den en gang til jeg). Jeg satt der i jobbskruden med jakke og matchende bukse og greier, var så ryddig og proff at det var ikke måte på. Så gikk det en stund og det ble diskutert saklig og seriøst oppad vegger og nedad stolper, det ble varmere og varmere i rommet. Etterhvert snek det inn en ubestemmelig, litt ubehagelig aroma som tiltok gradvis i styrke. Jeg satt og kjente lukten og fulgte interessert med på alle de skjulte faktene som foregikk blandt de andre møtedeltagerne, alle var klar over lukten og alle stresset om det kanskje kom fra dem.. det var "åndesjekking" i skjul bak hender løftet opp for som for å skjerme forsiktige gjesp, det var diskret duftkontroll av armhuler (og muligens skritt også..!). Noen foreslo å åpne et vindu for å få "litt luft" men det var et sånt rom med aircondition eller noe sånt, så vinduene kunne ikke åpnes. Så begynte folk å skule på hverandre - alt selvfølgelig uten at noen snakket om lukta som bare ble verre og verre. Så plutselig gikk det opp for meg at de andre satt og kastet mistenksomme blikk på meg - meg altså, godduftens keiserinne. Og så kjente jeg at den forferdelige lukten faktisk kom fra meg! Som dere aner, en hånd ned i lomma og der lå den posen med fiskepudding fra 2 uker siden - den jeg brukte da hundene skulle lære at det kunne vanke noe godt selv om jeg hadde på meg jobb-klær... Fiskepuddingen var mer eller mindre flytende og stank noe aldeles for j*****. (Og som den pervoen man er, dro jeg opp posen og viste forsamlingen hva det var som luktet.. og min anseelse som analytiker steg noen hakk, analytikere skal visst være snåle hvis de er dyktige.. og råtten fiskepudding i lomma ble faktisk regnet som litt aparte!)

Ble langt dette og litt OT, får avslutte med stil da:

Man vet man er basenji-nerd når man overhodet ikke stusser over at det spaserer en liten hund rundt på bordene..

Når jeg var mindre og spiste go'morgen yoghurt gjorde jeg slik: strødde muslien over, og tok en tygge pr. familiemedlem (det er hovedsaklig hunder) :P

Edit: Kom på en ting: Du vet du er hundenerd når du tilpasser døgnet etter doggis. Jeg er våken om natta, til 4 tiden, da er folk pålogget. Jeg sover til 12 tida, da logger folk på, også er jeg på doggis resten av døgnet... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- at man styrer for å få endret arbeidstid nyttårsaften for å rekke inn til HK til midnatt. Ikke for å feire nyttår med resten av skiftet, men for å sitte i en garasje sammen med hundene mens det verste pågår...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det gjorde jeg også... Var rørt til tårer over alt hunder gjør og tør for eierne sine... Og det verste var at jeg sendte mld til Psycholynx og fortalte at jeg satt her og nestensnufset og hun skjønte ikke hva jeg mente! :shocked:

Jeg tviler nå veldig på at hundene som hoppet tok særlig mye mot til seg og gjorde det for eieren. For meg (som ikke liker programmet overhodet) virket det som om de litt naive hundene hoppet (unge hopp-og-sprett hunder osv) og ikke visste faren ved det egentlig, mens hundene med litt sunn skepsis lot vær å hoppe. :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...