Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

Er sulten, kikker i fryseren og finner bare hundemat og bein...

Signerer den! Og det hjelper ikke at jeg har fire frysere i stallen og et fryseskap på badet (!). Sistnevnte var tiltenkt en rolle som oppbevaringsplass for menneskemat, mens de fire fryserne i stallen skulle være lagringsplass for hundefôr. Men neida! For i fryseskapet er det nemlig hundemat, hundemat og atter hundemat - og to stakkars, ensomme grønnsaksblandingsposer. Så det eneste stedet hvor frossen menneskemat finner et sted å "bo" her på garden, er i det lille fryseskapet øverst i kjøleskapet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar
Haha, JA.

Opp igjennom årene har jeg hatt både blodhund og pekingeser. Blant annet!

Edit: som lærere, altså

Lurer litt på om elevene min synes jeg ligner på en hund, og isåfall hvilken.... :ahappy:

Min siste "Du vet du er hundenerd når...":

- når du på skolens juleavslutning kikker bekymret på en elev som skal opp på scena og som holder på å veive skjerfet sitt borti levende lys (som noen smart nok har pyntet hele scena med) og du ikke aner hva eleven heter, men derimot vet godt at hun har en hund. Så du holder på å rope "Corneeeelia, pass opp!" (navnet til hunden). Heldigvis kommer en annen lærer deg i forkjøpet og roper til eleven (som definitivt ikke heter Cornelia, men jeg greier enda ikke å huske hva hun heter.... :ahappy: )! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.....når du planlegger sønnen sin dåpsdato utifra utstillings-terminlista......

Jepp, kjenner meg veldig igjen :ahappy: Også begge fødsler skled rett inn mellom to utstillinger :lol: Da jeg var gravid med eldstemann dro jeg på dobbelutstilling med kun en valp, med buss, og gikk et godt stykke til og fra den (Leangen og Lundamo). Nevnte jeg at jeg var 1 uke over termin? :ahappy: Riene begynte sent den søndagskvelden :ahappy: Det er timing!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, kjenner meg veldig igjen :) Også begge fødsler skled rett inn mellom to utstillinger :D Da jeg var gravid med eldstemann dro jeg på dobbelutstilling med kun en valp, med buss, og gikk et godt stykke til og fra den (Leangen og Lundamo). Nevnte jeg at jeg var 1 uke over termin? :D Riene begynte sent den søndagskvelden :) Det er timing!

Haha! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, kjenner meg veldig igjen :) Også begge fødsler skled rett inn mellom to utstillinger :o Da jeg var gravid med eldstemann dro jeg på dobbelutstilling med kun en valp, med buss, og gikk et godt stykke til og fra den (Leangen og Lundamo). Nevnte jeg at jeg var 1 uke over termin? :D Riene begynte sent den søndagskvelden :) Det er timing!

:D ... Husker jeg så deg både høygravid- og som skriver på utstilling (med ammende unge ved bysten).

Imponerende :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, så fantastisk bra tråd!

Samboer har vent seg til både SITT, BLI, NEI, og fliiiiiiink gutt:P

Ofte med et klapp eller to på hodet!

Jeg plystrer på folk, og kremter om de gjør noe jeg ikke liker:P

Jeg kommenterer absolutt alle hunder jeg treffer på /ser, utifra rasestandard og utstilling:P

Synest det er utrolig plagsom om samboer klenger, men om bikkja vil ligge på fanget å kose, så er det helt greit , stakkars liten, må jo få ligge fanget :)

Fremmede som jeg ikke kjenner, blir ofte bombadert med livshistorien til hundene mine, enten de vil eller ikke.

Når andre snakker om noe helt annet, har jeg en utrolig evne til å knytte det opp mot hund, og helst da mine egne.

Jeg har heller ikke ett bilde av meg alene, og 1o98239 av hundene.

Jeg ser alle filmer som gir anntydning til å ha en hund med, og stri-griner om hunden dør, eller må dra fra familien sin ol.

Så greatest american dog forleden dag, og satt med tårer i øyenkroken over de fantastiske hundene som virkelig turte å kaste seg utenfor stilaset.. (problemer med å forklare jah:P)

Kunne ikke falt meg inn å dr noen steder uten hunden, og ihvertfall ike på ferie..

Ferier blir hundene med på:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så greatest american dog forleden dag, og satt med tårer i øyenkroken over de fantastiske hundene som virkelig turte å kaste seg utenfor stilaset.. (problemer med å forklare jah:P)

Hehe, det gjorde jeg også... Var rørt til tårer over alt hunder gjør og tør for eierne sine... Og det verste var at jeg sendte mld til Psycholynx og fortalte at jeg satt her og nestensnufset og hun skjønte ikke hva jeg mente! :shocked:

:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du har hatt besøk av din 5 mnd. gamle nevø hele julen og ikke har hatt peiling på hva du skal gjøre med sånne. Han er jo ikke interessert i hverken kamplek, godbiter, turgåing eller lydighetstrening..

Og når du på toppen av det hele presterer å si til hans foreldre at, joda, han har godt gemytt, men dere må jobbe med belønningsutvikling.

Skadet jeg, neida!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du har hatt besøk av din 5 mnd. gamle nevø hele julen og ikke har hatt peiling på hva du skal gjøre med sånne. Han er jo ikke interessert i hverken kamplek, godbiter, turgåing eller lydighetstrening..

Og når du på toppen av det hele presterer å si til hans foreldre at, joda, han har godt gemytt, men dere må jobbe med belønningsutvikling.

Skadet jeg, neida!

HAHA! Den tok kaka :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ser noe "brukbart" i alt... Når man finner en bit av en veistikke på tur, og tenker "den tar jeg med hjem og teiper inn så bruker vi den som apportgjenstand en stund" eller "den tar vi med hjem og legger i feltsøk-eska" :wub: Eller når man finner en gammel line i skogen, og tenker at "dette var en perfekt sporline!" og løper hjem for å feste på en krok...

Eller når man ønsker seg fryseboks så man kan kjøpe inn bedre mat til hundene slik at de slipper å spise så kjedelig tørrfor dag inn og dag ut mens man selv spiser nesten like dårlig variert mat...

Når man begynner å snakke om seg selv som "vi" fordi man ikke føler seg som en "jeg" lengre, siden man alltid har to hundekropper innen en 10metersradius til enhver tid men alikevel trives og liker det sånn!

Når jeg var mindre og hadde kanin, og så en sykkelkurv tenkte jeg høyhekk :P

... når noen i sjette roper "Hundedama!" og "Hundepresidenten!" etter deg.

... når man har skrevet over 1000 innlegg på et hundeforum.

... når man skriver åtte sider om rasen sin i særemne - og klager over at det ikke var lov å skrive mer.

Særemne vårt skulle være 8-12 sider, mitt ble 14 om Vorstehere... :rolleyes:

Uff så mye man kjente seg heeelt igjen i.. :P

Og til alle dere unge, noen trøstens ord - dere må ikke tro dere blir noe mindre hundenerdete med årene!

Har jo drøssevis av slike ting.. få se .. ja hva med:

(Dette er x år siden altså, "pre-basenji-tid") Når man har besøk av ikke-hundemenneske som plutselig utbryter bestyrtet: "Å gud se hva hun gjør" og man snur seg for å se ens 3 år gamle datter dele isen sin med 2 ivrige flat-tisper, og med deling mener jeg "ett slikk til deg - og ett slikk til deg - og så ett slikk til meg" osv rullerende slikking. Og så sier man til sitt lille barn: "Pass på at Kita ikke får svelget pinnen når dere kommer så langt" (og et lite hint: dette er tydeligvis ikke naturlig respons for ikke-hundemennesker, de blir heller litt opphisset og kjaser om basiller og sånt..)

Og er man hundenerd så får ens barn en litt annerledes oppdragelse og litt annen adferd, som det er flerfoldige eksempler på så langt i denne tråden, kan ta med en til - da min lille datter skulle slutte med bleier, ville hun ikke på potte eller do - nei hun tok med seg hundepose og gikk ut i hagen som det mest naturlige i verden..

Og gjenglemte godbiter i alle lommer.. å gosh ja.... var på et alvorlig og formelt møte en gang (dette har jeg sikkert fortalt før, men tar den en gang til jeg). Jeg satt der i jobbskruden med jakke og matchende bukse og greier, var så ryddig og proff at det var ikke måte på. Så gikk det en stund og det ble diskutert saklig og seriøst oppad vegger og nedad stolper, det ble varmere og varmere i rommet. Etterhvert snek det inn en ubestemmelig, litt ubehagelig aroma som tiltok gradvis i styrke. Jeg satt og kjente lukten og fulgte interessert med på alle de skjulte faktene som foregikk blandt de andre møtedeltagerne, alle var klar over lukten og alle stresset om det kanskje kom fra dem.. det var "åndesjekking" i skjul bak hender løftet opp for som for å skjerme forsiktige gjesp, det var diskret duftkontroll av armhuler (og muligens skritt også..!). Noen foreslo å åpne et vindu for å få "litt luft" men det var et sånt rom med aircondition eller noe sånt, så vinduene kunne ikke åpnes. Så begynte folk å skule på hverandre - alt selvfølgelig uten at noen snakket om lukta som bare ble verre og verre. Så plutselig gikk det opp for meg at de andre satt og kastet mistenksomme blikk på meg - meg altså, godduftens keiserinne. Og så kjente jeg at den forferdelige lukten faktisk kom fra meg! Som dere aner, en hånd ned i lomma og der lå den posen med fiskepudding fra 2 uker siden - den jeg brukte da hundene skulle lære at det kunne vanke noe godt selv om jeg hadde på meg jobb-klær... Fiskepuddingen var mer eller mindre flytende og stank noe aldeles for j*****. (Og som den pervoen man er, dro jeg opp posen og viste forsamlingen hva det var som luktet.. og min anseelse som analytiker steg noen hakk, analytikere skal visst være snåle hvis de er dyktige.. og råtten fiskepudding i lomma ble faktisk regnet som litt aparte!)

Ble langt dette og litt OT, får avslutte med stil da:

Man vet man er basenji-nerd når man overhodet ikke stusser over at det spaserer en liten hund rundt på bordene..

Når jeg var mindre og spiste go'morgen yoghurt gjorde jeg slik: strødde muslien over, og tok en tygge pr. familiemedlem (det er hovedsaklig hunder) :P

Edit: Kom på en ting: Du vet du er hundenerd når du tilpasser døgnet etter doggis. Jeg er våken om natta, til 4 tiden, da er folk pålogget. Jeg sover til 12 tida, da logger folk på, også er jeg på doggis resten av døgnet... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- at man styrer for å få endret arbeidstid nyttårsaften for å rekke inn til HK til midnatt. Ikke for å feire nyttår med resten av skiftet, men for å sitte i en garasje sammen med hundene mens det verste pågår...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det gjorde jeg også... Var rørt til tårer over alt hunder gjør og tør for eierne sine... Og det verste var at jeg sendte mld til Psycholynx og fortalte at jeg satt her og nestensnufset og hun skjønte ikke hva jeg mente! :shocked:

Jeg tviler nå veldig på at hundene som hoppet tok særlig mye mot til seg og gjorde det for eieren. For meg (som ikke liker programmet overhodet) virket det som om de litt naive hundene hoppet (unge hopp-og-sprett hunder osv) og ikke visste faren ved det egentlig, mens hundene med litt sunn skepsis lot vær å hoppe. :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
    • Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere.  Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå.  Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder.  Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke.  Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv.  Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for.  Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode.  Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en. 
    • Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry.  Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 
    • Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden.    Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...