Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

Er sulten, kikker i fryseren og finner bare hundemat og bein...

Signerer den! Og det hjelper ikke at jeg har fire frysere i stallen og et fryseskap på badet (!). Sistnevnte var tiltenkt en rolle som oppbevaringsplass for menneskemat, mens de fire fryserne i stallen skulle være lagringsplass for hundefôr. Men neida! For i fryseskapet er det nemlig hundemat, hundemat og atter hundemat - og to stakkars, ensomme grønnsaksblandingsposer. Så det eneste stedet hvor frossen menneskemat finner et sted å "bo" her på garden, er i det lille fryseskapet øverst i kjøleskapet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar
Haha, JA.

Opp igjennom årene har jeg hatt både blodhund og pekingeser. Blant annet!

Edit: som lærere, altså

Lurer litt på om elevene min synes jeg ligner på en hund, og isåfall hvilken.... :ahappy:

Min siste "Du vet du er hundenerd når...":

- når du på skolens juleavslutning kikker bekymret på en elev som skal opp på scena og som holder på å veive skjerfet sitt borti levende lys (som noen smart nok har pyntet hele scena med) og du ikke aner hva eleven heter, men derimot vet godt at hun har en hund. Så du holder på å rope "Corneeeelia, pass opp!" (navnet til hunden). Heldigvis kommer en annen lærer deg i forkjøpet og roper til eleven (som definitivt ikke heter Cornelia, men jeg greier enda ikke å huske hva hun heter.... :ahappy: )! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.....når du planlegger sønnen sin dåpsdato utifra utstillings-terminlista......

Jepp, kjenner meg veldig igjen :ahappy: Også begge fødsler skled rett inn mellom to utstillinger :lol: Da jeg var gravid med eldstemann dro jeg på dobbelutstilling med kun en valp, med buss, og gikk et godt stykke til og fra den (Leangen og Lundamo). Nevnte jeg at jeg var 1 uke over termin? :ahappy: Riene begynte sent den søndagskvelden :ahappy: Det er timing!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, kjenner meg veldig igjen :) Også begge fødsler skled rett inn mellom to utstillinger :D Da jeg var gravid med eldstemann dro jeg på dobbelutstilling med kun en valp, med buss, og gikk et godt stykke til og fra den (Leangen og Lundamo). Nevnte jeg at jeg var 1 uke over termin? :D Riene begynte sent den søndagskvelden :) Det er timing!

Haha! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, kjenner meg veldig igjen :) Også begge fødsler skled rett inn mellom to utstillinger :o Da jeg var gravid med eldstemann dro jeg på dobbelutstilling med kun en valp, med buss, og gikk et godt stykke til og fra den (Leangen og Lundamo). Nevnte jeg at jeg var 1 uke over termin? :D Riene begynte sent den søndagskvelden :) Det er timing!

:D ... Husker jeg så deg både høygravid- og som skriver på utstilling (med ammende unge ved bysten).

Imponerende :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, så fantastisk bra tråd!

Samboer har vent seg til både SITT, BLI, NEI, og fliiiiiiink gutt:P

Ofte med et klapp eller to på hodet!

Jeg plystrer på folk, og kremter om de gjør noe jeg ikke liker:P

Jeg kommenterer absolutt alle hunder jeg treffer på /ser, utifra rasestandard og utstilling:P

Synest det er utrolig plagsom om samboer klenger, men om bikkja vil ligge på fanget å kose, så er det helt greit , stakkars liten, må jo få ligge fanget :)

Fremmede som jeg ikke kjenner, blir ofte bombadert med livshistorien til hundene mine, enten de vil eller ikke.

Når andre snakker om noe helt annet, har jeg en utrolig evne til å knytte det opp mot hund, og helst da mine egne.

Jeg har heller ikke ett bilde av meg alene, og 1o98239 av hundene.

Jeg ser alle filmer som gir anntydning til å ha en hund med, og stri-griner om hunden dør, eller må dra fra familien sin ol.

Så greatest american dog forleden dag, og satt med tårer i øyenkroken over de fantastiske hundene som virkelig turte å kaste seg utenfor stilaset.. (problemer med å forklare jah:P)

Kunne ikke falt meg inn å dr noen steder uten hunden, og ihvertfall ike på ferie..

Ferier blir hundene med på:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så greatest american dog forleden dag, og satt med tårer i øyenkroken over de fantastiske hundene som virkelig turte å kaste seg utenfor stilaset.. (problemer med å forklare jah:P)

Hehe, det gjorde jeg også... Var rørt til tårer over alt hunder gjør og tør for eierne sine... Og det verste var at jeg sendte mld til Psycholynx og fortalte at jeg satt her og nestensnufset og hun skjønte ikke hva jeg mente! :shocked:

:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du har hatt besøk av din 5 mnd. gamle nevø hele julen og ikke har hatt peiling på hva du skal gjøre med sånne. Han er jo ikke interessert i hverken kamplek, godbiter, turgåing eller lydighetstrening..

Og når du på toppen av det hele presterer å si til hans foreldre at, joda, han har godt gemytt, men dere må jobbe med belønningsutvikling.

Skadet jeg, neida!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du har hatt besøk av din 5 mnd. gamle nevø hele julen og ikke har hatt peiling på hva du skal gjøre med sånne. Han er jo ikke interessert i hverken kamplek, godbiter, turgåing eller lydighetstrening..

Og når du på toppen av det hele presterer å si til hans foreldre at, joda, han har godt gemytt, men dere må jobbe med belønningsutvikling.

Skadet jeg, neida!

HAHA! Den tok kaka :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ser noe "brukbart" i alt... Når man finner en bit av en veistikke på tur, og tenker "den tar jeg med hjem og teiper inn så bruker vi den som apportgjenstand en stund" eller "den tar vi med hjem og legger i feltsøk-eska" :wub: Eller når man finner en gammel line i skogen, og tenker at "dette var en perfekt sporline!" og løper hjem for å feste på en krok...

Eller når man ønsker seg fryseboks så man kan kjøpe inn bedre mat til hundene slik at de slipper å spise så kjedelig tørrfor dag inn og dag ut mens man selv spiser nesten like dårlig variert mat...

Når man begynner å snakke om seg selv som "vi" fordi man ikke føler seg som en "jeg" lengre, siden man alltid har to hundekropper innen en 10metersradius til enhver tid men alikevel trives og liker det sånn!

Når jeg var mindre og hadde kanin, og så en sykkelkurv tenkte jeg høyhekk :P

... når noen i sjette roper "Hundedama!" og "Hundepresidenten!" etter deg.

... når man har skrevet over 1000 innlegg på et hundeforum.

... når man skriver åtte sider om rasen sin i særemne - og klager over at det ikke var lov å skrive mer.

Særemne vårt skulle være 8-12 sider, mitt ble 14 om Vorstehere... :rolleyes:

Uff så mye man kjente seg heeelt igjen i.. :P

Og til alle dere unge, noen trøstens ord - dere må ikke tro dere blir noe mindre hundenerdete med årene!

Har jo drøssevis av slike ting.. få se .. ja hva med:

(Dette er x år siden altså, "pre-basenji-tid") Når man har besøk av ikke-hundemenneske som plutselig utbryter bestyrtet: "Å gud se hva hun gjør" og man snur seg for å se ens 3 år gamle datter dele isen sin med 2 ivrige flat-tisper, og med deling mener jeg "ett slikk til deg - og ett slikk til deg - og så ett slikk til meg" osv rullerende slikking. Og så sier man til sitt lille barn: "Pass på at Kita ikke får svelget pinnen når dere kommer så langt" (og et lite hint: dette er tydeligvis ikke naturlig respons for ikke-hundemennesker, de blir heller litt opphisset og kjaser om basiller og sånt..)

Og er man hundenerd så får ens barn en litt annerledes oppdragelse og litt annen adferd, som det er flerfoldige eksempler på så langt i denne tråden, kan ta med en til - da min lille datter skulle slutte med bleier, ville hun ikke på potte eller do - nei hun tok med seg hundepose og gikk ut i hagen som det mest naturlige i verden..

Og gjenglemte godbiter i alle lommer.. å gosh ja.... var på et alvorlig og formelt møte en gang (dette har jeg sikkert fortalt før, men tar den en gang til jeg). Jeg satt der i jobbskruden med jakke og matchende bukse og greier, var så ryddig og proff at det var ikke måte på. Så gikk det en stund og det ble diskutert saklig og seriøst oppad vegger og nedad stolper, det ble varmere og varmere i rommet. Etterhvert snek det inn en ubestemmelig, litt ubehagelig aroma som tiltok gradvis i styrke. Jeg satt og kjente lukten og fulgte interessert med på alle de skjulte faktene som foregikk blandt de andre møtedeltagerne, alle var klar over lukten og alle stresset om det kanskje kom fra dem.. det var "åndesjekking" i skjul bak hender løftet opp for som for å skjerme forsiktige gjesp, det var diskret duftkontroll av armhuler (og muligens skritt også..!). Noen foreslo å åpne et vindu for å få "litt luft" men det var et sånt rom med aircondition eller noe sånt, så vinduene kunne ikke åpnes. Så begynte folk å skule på hverandre - alt selvfølgelig uten at noen snakket om lukta som bare ble verre og verre. Så plutselig gikk det opp for meg at de andre satt og kastet mistenksomme blikk på meg - meg altså, godduftens keiserinne. Og så kjente jeg at den forferdelige lukten faktisk kom fra meg! Som dere aner, en hånd ned i lomma og der lå den posen med fiskepudding fra 2 uker siden - den jeg brukte da hundene skulle lære at det kunne vanke noe godt selv om jeg hadde på meg jobb-klær... Fiskepuddingen var mer eller mindre flytende og stank noe aldeles for j*****. (Og som den pervoen man er, dro jeg opp posen og viste forsamlingen hva det var som luktet.. og min anseelse som analytiker steg noen hakk, analytikere skal visst være snåle hvis de er dyktige.. og råtten fiskepudding i lomma ble faktisk regnet som litt aparte!)

Ble langt dette og litt OT, får avslutte med stil da:

Man vet man er basenji-nerd når man overhodet ikke stusser over at det spaserer en liten hund rundt på bordene..

Når jeg var mindre og spiste go'morgen yoghurt gjorde jeg slik: strødde muslien over, og tok en tygge pr. familiemedlem (det er hovedsaklig hunder) :P

Edit: Kom på en ting: Du vet du er hundenerd når du tilpasser døgnet etter doggis. Jeg er våken om natta, til 4 tiden, da er folk pålogget. Jeg sover til 12 tida, da logger folk på, også er jeg på doggis resten av døgnet... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- at man styrer for å få endret arbeidstid nyttårsaften for å rekke inn til HK til midnatt. Ikke for å feire nyttår med resten av skiftet, men for å sitte i en garasje sammen med hundene mens det verste pågår...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det gjorde jeg også... Var rørt til tårer over alt hunder gjør og tør for eierne sine... Og det verste var at jeg sendte mld til Psycholynx og fortalte at jeg satt her og nestensnufset og hun skjønte ikke hva jeg mente! :shocked:

Jeg tviler nå veldig på at hundene som hoppet tok særlig mye mot til seg og gjorde det for eieren. For meg (som ikke liker programmet overhodet) virket det som om de litt naive hundene hoppet (unge hopp-og-sprett hunder osv) og ikke visste faren ved det egentlig, mens hundene med litt sunn skepsis lot vær å hoppe. :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...