Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

Er sulten, kikker i fryseren og finner bare hundemat og bein...

Signerer den! Og det hjelper ikke at jeg har fire frysere i stallen og et fryseskap på badet (!). Sistnevnte var tiltenkt en rolle som oppbevaringsplass for menneskemat, mens de fire fryserne i stallen skulle være lagringsplass for hundefôr. Men neida! For i fryseskapet er det nemlig hundemat, hundemat og atter hundemat - og to stakkars, ensomme grønnsaksblandingsposer. Så det eneste stedet hvor frossen menneskemat finner et sted å "bo" her på garden, er i det lille fryseskapet øverst i kjøleskapet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar
Haha, JA.

Opp igjennom årene har jeg hatt både blodhund og pekingeser. Blant annet!

Edit: som lærere, altså

Lurer litt på om elevene min synes jeg ligner på en hund, og isåfall hvilken.... :ahappy:

Min siste "Du vet du er hundenerd når...":

- når du på skolens juleavslutning kikker bekymret på en elev som skal opp på scena og som holder på å veive skjerfet sitt borti levende lys (som noen smart nok har pyntet hele scena med) og du ikke aner hva eleven heter, men derimot vet godt at hun har en hund. Så du holder på å rope "Corneeeelia, pass opp!" (navnet til hunden). Heldigvis kommer en annen lærer deg i forkjøpet og roper til eleven (som definitivt ikke heter Cornelia, men jeg greier enda ikke å huske hva hun heter.... :ahappy: )! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.....når du planlegger sønnen sin dåpsdato utifra utstillings-terminlista......

Jepp, kjenner meg veldig igjen :ahappy: Også begge fødsler skled rett inn mellom to utstillinger :lol: Da jeg var gravid med eldstemann dro jeg på dobbelutstilling med kun en valp, med buss, og gikk et godt stykke til og fra den (Leangen og Lundamo). Nevnte jeg at jeg var 1 uke over termin? :ahappy: Riene begynte sent den søndagskvelden :ahappy: Det er timing!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, kjenner meg veldig igjen :) Også begge fødsler skled rett inn mellom to utstillinger :D Da jeg var gravid med eldstemann dro jeg på dobbelutstilling med kun en valp, med buss, og gikk et godt stykke til og fra den (Leangen og Lundamo). Nevnte jeg at jeg var 1 uke over termin? :D Riene begynte sent den søndagskvelden :) Det er timing!

Haha! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, kjenner meg veldig igjen :) Også begge fødsler skled rett inn mellom to utstillinger :o Da jeg var gravid med eldstemann dro jeg på dobbelutstilling med kun en valp, med buss, og gikk et godt stykke til og fra den (Leangen og Lundamo). Nevnte jeg at jeg var 1 uke over termin? :D Riene begynte sent den søndagskvelden :) Det er timing!

:D ... Husker jeg så deg både høygravid- og som skriver på utstilling (med ammende unge ved bysten).

Imponerende :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, så fantastisk bra tråd!

Samboer har vent seg til både SITT, BLI, NEI, og fliiiiiiink gutt:P

Ofte med et klapp eller to på hodet!

Jeg plystrer på folk, og kremter om de gjør noe jeg ikke liker:P

Jeg kommenterer absolutt alle hunder jeg treffer på /ser, utifra rasestandard og utstilling:P

Synest det er utrolig plagsom om samboer klenger, men om bikkja vil ligge på fanget å kose, så er det helt greit , stakkars liten, må jo få ligge fanget :)

Fremmede som jeg ikke kjenner, blir ofte bombadert med livshistorien til hundene mine, enten de vil eller ikke.

Når andre snakker om noe helt annet, har jeg en utrolig evne til å knytte det opp mot hund, og helst da mine egne.

Jeg har heller ikke ett bilde av meg alene, og 1o98239 av hundene.

Jeg ser alle filmer som gir anntydning til å ha en hund med, og stri-griner om hunden dør, eller må dra fra familien sin ol.

Så greatest american dog forleden dag, og satt med tårer i øyenkroken over de fantastiske hundene som virkelig turte å kaste seg utenfor stilaset.. (problemer med å forklare jah:P)

Kunne ikke falt meg inn å dr noen steder uten hunden, og ihvertfall ike på ferie..

Ferier blir hundene med på:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så greatest american dog forleden dag, og satt med tårer i øyenkroken over de fantastiske hundene som virkelig turte å kaste seg utenfor stilaset.. (problemer med å forklare jah:P)

Hehe, det gjorde jeg også... Var rørt til tårer over alt hunder gjør og tør for eierne sine... Og det verste var at jeg sendte mld til Psycholynx og fortalte at jeg satt her og nestensnufset og hun skjønte ikke hva jeg mente! :shocked:

:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du har hatt besøk av din 5 mnd. gamle nevø hele julen og ikke har hatt peiling på hva du skal gjøre med sånne. Han er jo ikke interessert i hverken kamplek, godbiter, turgåing eller lydighetstrening..

Og når du på toppen av det hele presterer å si til hans foreldre at, joda, han har godt gemytt, men dere må jobbe med belønningsutvikling.

Skadet jeg, neida!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du har hatt besøk av din 5 mnd. gamle nevø hele julen og ikke har hatt peiling på hva du skal gjøre med sånne. Han er jo ikke interessert i hverken kamplek, godbiter, turgåing eller lydighetstrening..

Og når du på toppen av det hele presterer å si til hans foreldre at, joda, han har godt gemytt, men dere må jobbe med belønningsutvikling.

Skadet jeg, neida!

HAHA! Den tok kaka :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ser noe "brukbart" i alt... Når man finner en bit av en veistikke på tur, og tenker "den tar jeg med hjem og teiper inn så bruker vi den som apportgjenstand en stund" eller "den tar vi med hjem og legger i feltsøk-eska" :wub: Eller når man finner en gammel line i skogen, og tenker at "dette var en perfekt sporline!" og løper hjem for å feste på en krok...

Eller når man ønsker seg fryseboks så man kan kjøpe inn bedre mat til hundene slik at de slipper å spise så kjedelig tørrfor dag inn og dag ut mens man selv spiser nesten like dårlig variert mat...

Når man begynner å snakke om seg selv som "vi" fordi man ikke føler seg som en "jeg" lengre, siden man alltid har to hundekropper innen en 10metersradius til enhver tid men alikevel trives og liker det sånn!

Når jeg var mindre og hadde kanin, og så en sykkelkurv tenkte jeg høyhekk :P

... når noen i sjette roper "Hundedama!" og "Hundepresidenten!" etter deg.

... når man har skrevet over 1000 innlegg på et hundeforum.

... når man skriver åtte sider om rasen sin i særemne - og klager over at det ikke var lov å skrive mer.

Særemne vårt skulle være 8-12 sider, mitt ble 14 om Vorstehere... :rolleyes:

Uff så mye man kjente seg heeelt igjen i.. :P

Og til alle dere unge, noen trøstens ord - dere må ikke tro dere blir noe mindre hundenerdete med årene!

Har jo drøssevis av slike ting.. få se .. ja hva med:

(Dette er x år siden altså, "pre-basenji-tid") Når man har besøk av ikke-hundemenneske som plutselig utbryter bestyrtet: "Å gud se hva hun gjør" og man snur seg for å se ens 3 år gamle datter dele isen sin med 2 ivrige flat-tisper, og med deling mener jeg "ett slikk til deg - og ett slikk til deg - og så ett slikk til meg" osv rullerende slikking. Og så sier man til sitt lille barn: "Pass på at Kita ikke får svelget pinnen når dere kommer så langt" (og et lite hint: dette er tydeligvis ikke naturlig respons for ikke-hundemennesker, de blir heller litt opphisset og kjaser om basiller og sånt..)

Og er man hundenerd så får ens barn en litt annerledes oppdragelse og litt annen adferd, som det er flerfoldige eksempler på så langt i denne tråden, kan ta med en til - da min lille datter skulle slutte med bleier, ville hun ikke på potte eller do - nei hun tok med seg hundepose og gikk ut i hagen som det mest naturlige i verden..

Og gjenglemte godbiter i alle lommer.. å gosh ja.... var på et alvorlig og formelt møte en gang (dette har jeg sikkert fortalt før, men tar den en gang til jeg). Jeg satt der i jobbskruden med jakke og matchende bukse og greier, var så ryddig og proff at det var ikke måte på. Så gikk det en stund og det ble diskutert saklig og seriøst oppad vegger og nedad stolper, det ble varmere og varmere i rommet. Etterhvert snek det inn en ubestemmelig, litt ubehagelig aroma som tiltok gradvis i styrke. Jeg satt og kjente lukten og fulgte interessert med på alle de skjulte faktene som foregikk blandt de andre møtedeltagerne, alle var klar over lukten og alle stresset om det kanskje kom fra dem.. det var "åndesjekking" i skjul bak hender løftet opp for som for å skjerme forsiktige gjesp, det var diskret duftkontroll av armhuler (og muligens skritt også..!). Noen foreslo å åpne et vindu for å få "litt luft" men det var et sånt rom med aircondition eller noe sånt, så vinduene kunne ikke åpnes. Så begynte folk å skule på hverandre - alt selvfølgelig uten at noen snakket om lukta som bare ble verre og verre. Så plutselig gikk det opp for meg at de andre satt og kastet mistenksomme blikk på meg - meg altså, godduftens keiserinne. Og så kjente jeg at den forferdelige lukten faktisk kom fra meg! Som dere aner, en hånd ned i lomma og der lå den posen med fiskepudding fra 2 uker siden - den jeg brukte da hundene skulle lære at det kunne vanke noe godt selv om jeg hadde på meg jobb-klær... Fiskepuddingen var mer eller mindre flytende og stank noe aldeles for j*****. (Og som den pervoen man er, dro jeg opp posen og viste forsamlingen hva det var som luktet.. og min anseelse som analytiker steg noen hakk, analytikere skal visst være snåle hvis de er dyktige.. og råtten fiskepudding i lomma ble faktisk regnet som litt aparte!)

Ble langt dette og litt OT, får avslutte med stil da:

Man vet man er basenji-nerd når man overhodet ikke stusser over at det spaserer en liten hund rundt på bordene..

Når jeg var mindre og spiste go'morgen yoghurt gjorde jeg slik: strødde muslien over, og tok en tygge pr. familiemedlem (det er hovedsaklig hunder) :P

Edit: Kom på en ting: Du vet du er hundenerd når du tilpasser døgnet etter doggis. Jeg er våken om natta, til 4 tiden, da er folk pålogget. Jeg sover til 12 tida, da logger folk på, også er jeg på doggis resten av døgnet... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- at man styrer for å få endret arbeidstid nyttårsaften for å rekke inn til HK til midnatt. Ikke for å feire nyttår med resten av skiftet, men for å sitte i en garasje sammen med hundene mens det verste pågår...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det gjorde jeg også... Var rørt til tårer over alt hunder gjør og tør for eierne sine... Og det verste var at jeg sendte mld til Psycholynx og fortalte at jeg satt her og nestensnufset og hun skjønte ikke hva jeg mente! :shocked:

Jeg tviler nå veldig på at hundene som hoppet tok særlig mye mot til seg og gjorde det for eieren. For meg (som ikke liker programmet overhodet) virket det som om de litt naive hundene hoppet (unge hopp-og-sprett hunder osv) og ikke visste faren ved det egentlig, mens hundene med litt sunn skepsis lot vær å hoppe. :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...