Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

Skrevet
Passe deg nå Mari - høres direkte usunt ut! *håper at Amy i det minste oppførte seg i drømmen din*

Klimakteriepølsa har en stalker. Amy var en hissigpropp faktisk. Ingen overraskelse der. :lol:

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
En av "dine" faktisk. :lol: Amy, dobørsten, Bowie til Lotta og 2nes Gubbelille (Tommy). Det er skikkelig snålt.

Passe deg nå Mari - høres direkte usunt ut! *håper at Amy i det minste oppførte seg i drømmen din*

Flir.. Amy og dobørsten (dobørsten må jeg innrømme jeg er ekstremt svak for.. bare tilnavnet dobørsten er jo nok til at man vet at den hunden liker man simpelthen!).. hvis de 2 møttes tror jeg det ville blitt et kjempemøte av type "Godzilla møter Alien", 2 bestemte tisper hvor ingen ville gitt seg..

Stakkars Gubbelille, han syns små sinna hunder var kjempe-ekkelt han, og ville neppe hatt sansen for hverken lille Basenji eller dobørsten. Han var dog så høflig og snill at jeg er forholdsvis sikker på at lille Basenji hadde tålt trynet på han :D

Skrevet

Jeg vet jeg er hundenerd fordi:

Jeg inviterer to venninner og deres seks italienske mynder og ene glatthårssaluki på helgeovernatting, selv om jeg VET at alle hundene pluss de to menneskelige gjestene ender opp i møblene, mens jeg sitter på en pute på gulvet. Og om morgenen får alle hundene deilig frokost, mens menneskegjestene må fikse sin egen mat på egenhånd.

Hundene mine spiser sunnere enn jeg gjør.

Jeg har fire frysere uti uthuset. Alle er fylt med hundemat (V&H og annet rått og godt). Jeg oppbevarer hundemat for mine venner. Jeg har nesten aldri nok plass til egen mat.

Absolutt alle lommer i alle klær er fylt med hjemmelagede godbiter.

Jeg bor i et iskaldt, trekkfullt, nedslitt, leid hus langt fra folk, i enden av en humpede, elendig vedlikeholdt grusvei. Om vinteren må jeg stadig legge kjetting på bilen for å komme noen vei. Det er utrolig upraktisk for meg, men storartet for hundene (småbruk med 60 mål eiendom, nemlig).

ALLE mine venner er hundefolk.

Jeg bruker store deler av fritida mi på frivillig arbeid og verv for Myndeklubben, og passer hundene til vennene mine når de drar på ferie.

Selv har jeg aldri ferie - har ikke råd, nemlig. Kjøper alltid billigmat til meg selv. Men jeg har råd til de mest utrolige ting når det gjelder hunder.

Jeg sier opp abonnementet på Pondus for å spare penger, og bestiller deretter spesialsydde dekken fra USA til alle tre hundene mine.

Jeg sitter på en puff på gulvet og ser på TV, fordi bikkjene ligger og opptar all plass i sofaen og lenestolen.

Jeg er stort sett alltid ikledt praktiske "hundeklær", og disse er stort sett alltid fulle av hår og poteavtrykk.

Jeg har hobbyhøns for at hundene skal få ferske egg fra frittgående høner. Jeg fôrer hønsene med frukt og grønnsaker for at eggene skal bli mest mulig næringsrike. Jeg selger egg til venner, og påpeker hvor sunt det er for hundene (glemmer totalt å si at det samme gjelder for folk!)

Jeg har rømte tamkaniner, og hundene mine (jaktmynder) klarer en sjelden gang å fange og drepe en og annen kanin. Når de så kommer til døra og leverer fangsten, er det fordi de forventer at jeg skal flå byttet, fjerne mage og tarm, stykke opp skrotten i passelige munnfuller, og stappe disse i gapene til de ventende hundene. Og ja, jeg gjør det.

Mellomstegutten, Bahij, gjemmer til stadighet mat i møblene. Det er ekkelt å gå og legge seg, og kjenne en halvtint, rå griselabb mot tærne når man stikker beina under dyna. Ekkelt, men likevel heeeelt normalt.

Jeg kjører en Citroën Jumpy varebil. Ikke mye positivt å si om kjøreegenskapene, men den har selvfølgelig masse plass til hundene. Og nå har jeg nettopp investert i motorvarmer med kupévarmer. Sistnevnte skal naturligvis flyttes fra kupéen til baki varerommet ved hjelp av en skjøteledning. Det er hundene som trenger oppvarming, ikke meg selv.

.... og kanskje det aller mest hundenerdete jeg har gjort så langt:

Var i Sverige i på en lure coursing-prøve nå i høst. Hadde med mine to voksne sloughis, og delte rom på et vandrerhjem med en venninne og hennes whippet og saluki. Rommet hadde to 75 cm brede senger. Mine hunder er vant til å dele senga med meg, men dette ble rett og slett for trangt. Å få dem til å ligge på gulvet ville rett og slett ikke fungert - da ville Azaar, som skulle konkurrere dagen etterpå, ikke få den rolige, uforstyrrede søvnen han trengte.

Det var bare én løsning, selvfølgelig: Jeg gikk og la meg i bilen. Lå og hutret og frøs gjennom den lange, kalde, fuktige høstnatta, med bare hundenes bilpledd over meg (de har minst 5-6 pledd, dyner og tepper baki varebilen, men jeg måtte bruke de fleste som underlag), og etpar dekken som pute. Jeg hadde ikke plass nok til å strekke meg ut, så jeg lå omtrent som ei reke. Neste morgen var jeg så kald, stiv og støl at jeg knapt klarte å reise meg.

Men Azaar vant i sin klasse, og fikk Cert og Cacil. Og da var det jo verd selvoppofrelsen...

Skrevet
Sitter og leser til eksamen. Engelsk pensumbok. Skrullete meg blir like forvirra hver gang jeg leser ordet "such", Svensk utstillings champion, hva har det med pensum å gjøre..??

:lol:

Skrevet
Var i Sverige i på en lure coursing-prøve nå i høst. Hadde med mine to voksne sloughis, og delte rom på et vandrerhjem med en venninne og hennes whippet og saluki. Rommet hadde to 75 cm brede senger. Mine hunder er vant til å dele senga med meg, men dette ble rett og slett for trangt. Å få dem til å ligge på gulvet ville rett og slett ikke fungert - da ville Azaar, som skulle konkurrere dagen etterpå, ikke få den rolige, uforstyrrede søvnen han trengte.

Det var bare én løsning, selvfølgelig: Jeg gikk og la meg i bilen. Lå og hutret og frøs gjennom den lange, kalde, fuktige høstnatta, med bare hundenes bilpledd over meg (de har minst 5-6 pledd, dyner og tepper baki varebilen, men jeg måtte bruke de fleste som underlag), og etpar dekken som pute. Jeg hadde ikke plass nok til å strekke meg ut, så jeg lå omtrent som ei reke. Neste morgen var jeg så kald, stiv og støl at jeg knapt klarte å reise meg.

Men Azaar vant i sin klasse, og fikk Cert og Cacil. Og da var det jo verd selvoppofrelsen...

:lol:

Det der MÅ være det ultimate beviset! Jeg begeynner å skjønne hvorfor folk mener at vi hundefolk er gærne... Kan være noe i det??

Skrevet
...når man savner hunden mer enn man savner familien når man er borte.

...når man synes det er mye tristere når hunder dør i bøker eller filmer enn når mennesker dør.

ja! skjenner meg igjen i begge! gråt i engelsktimen idag <_<

Skrevet

... når du syns det er helt naturlig å tømme BH'n for klør etter å ha klippet klør på hundene... Herregud de spretter veggemellom :)

Skrevet

.. når man er hos andre og automatisk tenker på å rydde bort mat som står på bordet så ikke bikkja skal få tak i det.

.. når et vennepar sier de venter barn og du med en gang tenker på hvordan "valpen" blir mentalt og utseendemessig.

Skrevet

...når man har lest gjennom hele denne tråden og man kjenner seg igjen på 90 % .

,,,,når man kjøper seg camping vogn pga man ikke vil reise fra hunden i ferien .

.... når man ringer sjefen å sier at et av barna er syke pga hunden er syk.

....når mannen må ligge på gjeste rommet pga hunden er nyoperert og må ligge i dobbeltsenga.

....når man ikke kan dra bort til noen på nyttårs aften pga hunden trenger å være i vante miljø.

Har sikkert flere men det var det jeg kom på nå :whistle:

Skrevet

du er hundenerd når du ikke tenkt over det at hundehår i maten er noe som egentligt ikke er vanligt,før du har lest igjennom denne tråden her,får det er jo noe som er heeeelt normalt :rolleyes:

min uvane er det og plystre på mine venner,og snakke (som alle andre hundefolk også gjer) om hundens avføring..

Skrevet
Det har jeg også gjort! :whistle:

Læreren er nesten helt lik, så måtte jo fortelle det til hun som satt ved siden av meg. :)

Hehe. Men jeg kom ikke på hva hunderasen het, den som min lærer lignet på :P Fant nå ut at det måtte vært Malteser eller Lhasa Apso (er ikke sikker på om det er skrevet rett :P ). Hun lignet sånn på håret i dag ;)

Du vet du er hundenerd når du heller sitter hele natten på doggis i stedet for å legge deg. Og du vet at du ikke kommer til å klare å stå opp til skolen dagen etter.

Skrevet

Du vet du er hundenerd når du kjenner vanvittig mange folk, men når du treffer noen av dem på byen kjenner du dem ikke igjen før de sier hvilken rase de har

- eller når du ikke kan navn på personer du kjenner, men kaller dem bare "h*n med Kiro vet du?!"

Skrevet

...når man blir fornærmet over at jobben gir barselsgave til kollegaers menneskebarn, men ikke til mine valper.

*men det hjalp å uttrykke sin misnøye, svupp fikk jeg en pen innpakket gave inneholdende griseører og en gul kong, samt en ærlig beklagelse på "forskjellsbehandlingen" Hihi*

Skrevet

Du er en smule hundenerd når du til stadighet roser venner og familie når de klarer noe selv, eller gjør noe bra.

-Brrrra onkel Dag. Flink!

:rolleyes:

Edit: skriveleif.

Skrevet

Du vet du er hundenerd når du leser hele denne tråden, og ikke skjønner hva folk mener i det hele tatt, dette er jo ikke hundenerdete, det er jo helt naturlig?

(jeg er ikke sånn, det må være den ultimate hundenerden som tenker sånn. Men de ser heller ikke på seg selv som hundenerder, kanskje?)

Skrevet

Når mobilen er støvete av rusk fra hundegodbiter og pengene er ekle å ta på :lol:

En gang skulle jeg skrive en "hengmann" på skolen, og alle i klassen bare: "hmm, kossn dyr e de der?" :drool: (Ordet var faktisk solsikke, så der ble de overrasket.)

Skrevet

... når du spør en kamerat om ha skal ha leverbiter, han ser rart på deg og en selv ikke legger merke til at for oss mennesker er det vel egentlig godteri det heter.

.....når du planlegger sønnen sin dåpsdato utifra utstillings-terminlista......

:drool: Samme gjorde jeg!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...