Gå til innhold
Hundesonen.no

Moghrebi

Medlemmer
  • Innholdsteller

    674
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Moghrebi

  1. Det er neppe farlig å gi V&H nr 25 daglig, men jeg personlig velger å ikke gjøre det pga innholdet av 25% oppdrettsfisk. Jeg er blant dem som tror at oppdrettsfisk er noe man bør spise i begrensede mengder, fordi de fôres med medisinert fiskefôr. Det har jo vært skriverier i avisene om hvorvidt oppdrettsfisk er trygt, og jeg husker jeg leste at etpar oppdrettsfisk-middager i uka var helt trygt. Jeg gir hundene mine V&H Sprint og V&H Valpefôr innimellom, og begge inneholder oppdrettsfisk (såvidt jeg husker i farta). Men jeg personlig vil altså ikke gi oppdrettsfisk hver dag. Etpar ganger i uka bør derimot ikke være det minste problem.
  2. Jah, fryser hjelper definitivt. Jeg har fire stykk! Biffen og kyllingfiletene kan du trygt stemple ditt eget navn på. Det er totalt bortkastede penger å gi dyrt kjøtt til hunder. Grisehaler og tryner er geniale. Trenger ikke å fryse dem, for Sverige har god nok mathelse- og veterinærkontroll. Jeg fryser kun viltkjøtt. Rå høns er genialt. Jeg har pleid å dele dem i to eller fire og servert dem halvfrosne. Kyllinglår inneholder vektbærende bein, og jeg ville knust beina ganske grundig med en hammer for sikkerhets skyld. Kyllingvinger er trygge. Kalkun er også billig innimellom, forresten. V&H 25 kan man jo alltids gi en eller to dager i uka! Det er først når det blir ganske store mengder over tid at jeg ville begynt å redusere det. Finner du rå, usaltet sild eller makrell i butikken så er det kjempegode kilder til omega-3. Og hvis du kommer over billige svinekoteletter eller nakkekoteletter hvor fettet er gult, så kan det tyde på høyere omega-3-innhold enn når fettet er hvitt. Det samme gjelder lamme-/sauekjøtt. Gult fett er et veldig godt tegn. Jeg fant noen billige svinekoteletter fra Nordfjordkjøtt på Rema i går, og de hadde tydelig gulfarge i fettet. Jeg kjøpte dem, jah. På Rimi finner jeg av og til rå, ukrydrede grillskiver av svineribbe i frysedisken til en overkommelig pris. De er kjempefine, men det kan være lurt å sjekke om det er beinbiter i dem som hunden kan finne på å svelge uten å tygge dem først. Glem ikke egg! De er så næringsrike at de gjerne kan gis daglig. Du får også tak i frossen lever og små spann med matblod i frysedisken i matbutikkene. Kjempefine greier. Hvis du bor i nærheten av en butikk med betjent kjøttvaredisk, så kan du innynde deg hos dem og høre om du kan få kjøpe avsjær og bein som de skal kaste. Butikkene må betale for å få kaste biologisk avfall, så de burde være interessert i å heller tjene noen kroner på å selge noe av dette til deg. Be dem også om å samle opp "kjøttsagmuggen" som samler seg i kjøttsaga. Dette er også snadder...
  3. Jeg tar det her, om du ikke har noe imot det. Det er flere som har bedt meg om det samme. Jeg baserer fôringen hovedsaklig på V&H nr 33 (uten fisk). Grunnen til at jeg personlig ikke gir V&H nr 25 (med fisk) som basis er at jeg har en rase som kommer fra ørkenstrøk, og de har ikke hatt fisk som noen naturlig del av dietten. Dessuten tror jeg at oppdrettsfisk ikke er bra i store mengder over lengre tid, da de fôres med medisinert fiskefôr. Jeg har ingen faste "fordelingsregler" når det gjelder hvor mye mat hundene får eller når på dagen de får det. Jeg ser an hundenes form (hvor synlige ribbeina er), og justerer mengden mat og mengden fett etter det. Noen dager kan jeg gi dem en kilo mat hver, og noen dager mindre eller enda mer. Jeg har tre like store hunder av samme rase og med samme fysiske aktivitet, men likevel har de merkbart ulikt behov for matmengde. Jeg gir dem mat 2-3 ganger daglig. De får V&H enten i matskåla eller jeg håndfôrer dem - sistnevnte gjør jeg når de har så ulik form at jeg må porsjonere ulikt. Eldstemann på 4 år er alltid småspist og ganske tynn, mens mellomstemann på 2,5 år eter betydelig mer om han får sjansen. Yngstemann på 7 måneder er også ganske sulten, men trenger ikke så mye som han selv tror... Jeg blandet 2-3 rå egg i V&Hen minst 3 ganger i uka, eller jeg gir sammenvispede rå egg alene i matskåla eller blandet med blodvann fra kjøttfôret. De får kalkunhalser, rå og frosne, 2-4 ganger i uka. Dette er mager kost, og halsene fungerer utmerket som "tannrens". Jeg gir ikke knokebein (sånne digre "dinosaurbein" uten kjøtt på), for jeg synes det er bedre å gi svinenakkebein med litt kjøtt på. Men det er ikke alle hunder som klarer å fordøye slike bein, så man bør være litt påpasselig i begynnelsen. Dette er bein for hunder som er flinke til å tygge maten godt nok. Jeg gir også kyllinghalser innimellom. Disse er fetere enn kalkunhalser, og har mindre bein i forhold til kjøtt. Dette er også en finfin introdusjon til råfôring for valper. Yngstemann' min svelgte dem hele i begynnelsen (8 uker gammel), men det var ikkeno' problem for ham. Nå tygger han dem, for han har lært at det er sånn man skal gjøre... Når det gjelder organkjøtt, sånn som lunger, lever, nyrer, testikler, jur osv, så er en gyllen regel at dette ikke bør utgjøre mer enn 10% av hundens totale matinntak pga høyt vitamininnhold. Spesielt lever og nyrer, som er rensende organer, bør ikke gis i for store mengder. De kan føre til løsmage. Muskelkjøtt, altså sånne typer kjøtt som vi mennesker foretrekker, er veldig god mat for hunder, men må ikke gis i store mengder uten å balanseres med spiselige, rå bein. Bein er jo hundens hovedkilde til skjelettbyggende kalsium. Muskelkjøtt er god og næringsrik mat med masse proteiner. Også tunger og hjerter regnes som muskelkjøtt. Fett og talg er lettfordøyelige energikilder, og aktive hunder trenger ganske mye energirik mat. Fett fra gressende dyr inneholder også endel omega-3, mens dyr som spiser hovedsaklig kraftfôr har mindre omega-3 i fettet. Omega-3-rikt fett er ofte gult på farge (hestekjøtt-fett er like gult som smør!), mens fett fra kraftfôr-etende dyr har hvitt fett. Kjøttbein (dvs alt som består av cirka 50/50 kjøtt og spiselige bein) kan gjerne utgjøre en stor del av det totale matinntaket til voksne hunder, men for valper og unghunder bør man ikke gi for mye bein. Det er bare voksne hunder som har evnen til å skille ut overskuddskalsium i avføringen, mens voksende hunder absorberer det. Rå egg er kjempefin mat for hunder, og kolestrol er ikke noe problem for dem. Hunder, til forskjell fra mennesker, er jo skapt for å hente energi fra fett (vi mennesker bør derimot hente mye av energien fra karbohydrater). Egg kan gi illeluktende "råtteneggefjert" hos hunder som ikke spiser det jevnlig, men det stabiliserer seg etterhvert. Fordelen med rå egg er at de er en kjempegod kilde til alle de aminosyrene (protein-bestanddeler) som hunder må få i seg gjennom maten. Rå eggeplomme er også en svært god kilde til b-vitaminet biotin, som er spesielt bra for hud og pels, også for oss mennesker (rå lever er forresten en enda bedre biotinkilde). Rå eggehvite inneholder riktignok et enzym som reduserer evnen til å oppta biotin, men eggeplommen inneholder så mye biotin at det ikke spiller noen praktisk rolle. Det er ikke mye kjøttråvarer jeg ikke gir hundene mine. Jeg liker å gi dem mye variasjon. Men jeg gir ikke rått, ferskt kjøtt fra vilt uten å først lagre det i fryseren i minst 20 dager for å ta knekken på eventuelle parasitter (innvollsorm). Norske slaktedyr sjekkes for parasitter av veterinærer på slakteriene, og eventuelle infiserte dyr kasseres. Salmonella og e.coli er også svært sjeldent i Norge.
  4. Kroppsbyggere eter masse proteiner fordi det (litt enkelt forklart) er proteinene som bygger og vedlikeholder kroppscellene. Det er det samme med oss vanlige folk, og også for hunder: vi trenger proteiner til å bygge cellene i kroppen. Cellene blir til muskler, sener, beinsubstans, hår, hud, blod - ja, alt vi består av. Jeg for min del gir ingen form for plantekost i det hele tatt, da jeg ikke ser noen hensikt i å pøse på med karbohydrater som ikke har noen annen funksjon enn å tilføre energi. Hundene mine får alt de trenger av energi fra fett og proteiner. Fordelen med proteiner er at man så å si kan ikke gi for mye av det (forutsatt at hunden er fri for sykdommer som hindrer normal fordøyelse av proteiner). Overskuddsproteiner omgjøres til energi, og lagres som kroppsfett kun hvis hunden får mer energi tilført enn den trenger. Hunden henter alt den trenger av energi fra fett i kosten eller fra opplagret kroppsfett. Å tilføre ekstra energi fra karbohydrater, som attpåtil er mindre fordøyelig enn fett, er unødvendig. Hundene mine ble delvis fåfôret av oppdretteren mens de ennå var i valpekassa, og de har blitt 100% råfôret siden de kom til meg. Alle tre er friske og sunne, energiske og muskuløse, og har rene tenner (jeg pusser ikke tennene deres) og luktfri pust, og ingen problemer med analkjertlene. Det lukter ikke hund av dem, pelsen er ren og smidig, og de flasser ikke. De klør seg så sjelden at jeg impulsivt snur meg og kikker forbauset på dem hvis de setter seg ned og klør seg. Jeg er allergisk mot hunder, men reagerer ikke på disse tre. Jeg reagerte heller ikke på min forrige hund, en boerboel som også ble råfôret. Men jeg reagerte på oppdretterens boerboels, som ble fôret med tørrfôr. Og jeg begynte å reagere på min egen boerboel da jeg i en periode forsøke å gi ham litt tørrfôr ved siden av kjøttfôret. Jeg for min del ser altså ingen grunn til å gi karbohydratrikt tørrfôr til mine hunder.
  5. Nei, det gjør de ikke. De eter vomskinnet, men ikke mageinnholdet. Innholdet i magesekken er blandet med magesyre, så å ete det ville være omtrent som å ete gress blandet med ren eddik. Ulveforskere kan fortelle at de ofte finner magesekken liggende igjen, urørt og upunktert, eller at de finner mageinnholdet liggende strødd omkring etter at ulvene har ristet innholdet ut av vomskinnet. Myten om at ulven spiser mageinnholdet kommer av at ulvene river opp buken på byttedyret for å komme inn til de næringsrike organene: hjerte, lunger, lever, osv. Når en dyreart utvikler seg, så er fordøyelsessystemet og tennene noe av det aller siste som endres. Det kreves langt mer enn noen hundre år å gjøre en dyreart avhengig av noe som fra før av ikke var nødvendig. Og så tidlig som i 1985 var ernæringsforskere innen hundefeltet skjønt enige om at hunder ikke trengte karbohydrater så lenge de fikk nok proteiner og fett (hundens lever genererer glukose fra aminosyrer i proteiner, og fra glyserol i fett). Det er, meg bekjent, ingen som i ettertid har sannsynliggjort at hunder trenger karbohydrater. Ja, valper trenger karbohydrater - i form av melkesukker (laktose) i morsmelken. Og tispen trenger tre ganger høyere omsetning av blod-glukose for å produsere melk (dette krever lettfordøyelige proteiner/fett av god kvalitet). Men igjen: ikke engang tørrffôrprodusentene klarer å komme opp med noen god begrunnelse for at hunder trenger karbohydrater. Jeg tror neppe at kjøttfôr ville forårsake massedød i valpekassa. Den "sammenhengen" tror jeg nok at du bør prøve å sannsynliggjøre litt mer spesifikt. Sammenheng mellom kjøtt/tørrfôr og hundenes størrelse? Tja, jeg har selv ikke sett noe slikt. Jeg har tre sloughis fra tre ganske store kull (hhv 6, 10 og 9 valper). Alle tre mødrene fikk kjøttfôr i kombinasjon med høyenergi tørrfôr, og valpene ble også avvendt på dette. Moren og valpene i det siste kullet fikk mer tørrfôr og mindre kjøttfôr enn de to forrige, fordi oppdretteren da ikke lenger var forhandler av kjøttfôr. Alle valpene i alle tre kullene overlevde, og høyden deres i voksen alder viser ingen sammenheng med hvorvidt de har fått kun kjøttfôr eller kun tørrfôr i sine nye hjem. Mine to eldste har gjennomsnittshøyde for rasen og for kullene de er fra, og de har ikke fått tørrfôr siden de reiste fra oppdretteren. De andre valpene i kullet har fått tørrfôr siden de forlot oppdretteren, og har også gjennomsnittshøyde. Tredjemann her i huset (fra det kullet som fikk mer tørrfôr enn kjøttfôr) er ikke fullt utvokst ennå, men er allerede høyere enn de to andre, og han og en av brødrene er de største i kullet. Denne broren var betydelig større ved 8 ukers alder, men "minsten" min har tatt ham igjen til tross for at han "bare" får kjøttfôr. Dette kullet har forøvrig samme far som det første, og inneholder både de største og de minste individene som denne oppdretteren har fått. Min antakelse er, på bakgrunn av dette, at høyden til hundene i disse kullene ikke har blitt påvirket av hvorvidt de har fått tørrfôr, kjøttfôr eller en kombinasjon. Det har nok heller noe å gjøre med hvilke gener de ulike individene har arvet fra foreldrene... Jeg kjenner noen av de som har søsken av mine tre, og har vært på utstilling sammen med dem. Vi er alle enige om at mine hunder er merkbart mer muskuløse og "bedre skrudd sammen" enn søsknene. Jeg vil ikke av den grunn påstå at det er kjøttfôret som har æren for det, selv om muskelmassen kanskje kan ha en sammenheng med at mine hunder får mye proteiner. Det er mange andre faktorer som også kan spille inn, så det blir for enkelt å bare anta at siden mine hunder er mer muskuløse, så tror jeg at det er fôret som er grunnen til det. Edit: Moderator, jeg beklager at dette ble en trippelposting, men temaene i disse er såpass ulike at jeg syntes de burde separeres. Håper det er greit. * Quotene adskiller dine tre svar, så de vil stå for seg likevel * Moderator Silje Okei, Mod-Silje! Da fortsetter jeg i denne posten: Jeg må bare kommentere noen faktafeil: Verken valpenes skjelett eller resten av valpenes kropp bygges av glukose. Glukose, på lik linje med alle andre karbohydrater, har kun én funksjon: de gir energi til kroppscellene. Det er proteiner som bygger cellene, enten det dreier seg om bein, muskler, organer, hud, hår, osv. Råfôring fører ikke til dårlig beinbygning med mindre föret inneholder for lite av de byggesteinene som skal til for å danne skjelettet: proteiner for å bygge cellene, og kalsium til å danne selve beinsubstansen. Å påstå at råfôring fører til det denne veterinæren har oppgitt, blir det samme som å påstå at råfôrere gir hundene sine en ufullstendig sammensatt diett. Hva var forresten denne ernæringsspesialistens navn...? Jeg kunne tenkt meg å delta på ett av disse fôringskursene!
  6. Feil! Politiet kan ikke gi dispensasjon fra gjeldende lover og forskrifter. Loven om farlige hunder er vedtatt av Stortinget etter utarbeidelse ved Justisdepartementet. Politiet kan ikke vedta noe på tvers av Norges Lover og de til enhver tid gjeldende forskrifter - de er kun satt til å håndheve dem. Mattilsynet har det daglige ansvaret for forvaltningen av det lovverket som gjelder dyrehold i Norge, inkludert import og eksport. De er derfor den instansen man bør henvende seg til når det gjelder spørsmål om lover og forskrifter vedrørende import av hunderaser. Mattilsynet kontrollerer også at dyreeiere etterlever de lover og forskrifter som dreier seg om dyrehold. Politiet kommer og beslaglegger hunden din hvis det er tvil om du har rett til å inneha den, men det er Mattilsynet som har ansvaret for at saken vurderes opp mot lovverket. Det er på samme måten som at Barnevernet vurderer om foreldre er i stand til å ta vare på ungene sine, mens det er Politiet som kommer (sammen med Barnevernets representant) for å hente ungene når det antas å være nødvendig. I saken om hvorvidt en Dogo Argentino kan tas inn i Norge, så er det altså Stortinget som har sagt nei til rasen ved lov, og det er Mattilsynet som forvalter denne loven. Politiets rolle er kun å dra hjem til eieren og beslaglegge hunden, og deretter skal Mattilsynet sammen med Politiet avgjøre, ved hjelp av bevisførselen, om hunden er lovlig eller ulovlig rase.
  7. I går hadde jeg besøk av ei som jobber på en kennel som får inn hunder som politiet konfiskerer. De hadde fått inn etpar hunder som lignet mest på buhund-blandinger, men som noen hadde påstått at var pitbull-blandinger. Hundene ble likevel konfiskert og plassert på kennel, til tross for at de ansatte på kennelen himlet med øynene og sa at enhver kunne se at de ikke så ut som pitbull-blandinger. Politiet bryr seg ikke om hvordan hunden ser ut, hvis de nå først bestemmer seg for å tro på at det er blandinger av ulovlige rase. Du kan ha en hund som er 25% pitbull og 75% chihuahua, og hunden vil likevel være ulovlig i Norge. For ordens skyld: jeg mener at raseforbud er no' forbanna tull, men hundeloven er dessverre en realitet, og den gir politiet rett til å konfiskere en hvilkensomhelst hund, og så er det eierens jobb å bevise at den ikke er en blanding av en-eller-annen ulovlig rase. Imens står hunden på kennel, og kostnadene påfaller hundeeieren. I alle andre lover her i Norge er det politiet som må bevise at noen bryter loven, men når det gjelder hundeloven så er det altså eieren som må bevise at hunden IKKE er ulovlig.
  8. Jeg kjøper hva som helst som Mari måtte finne på å skrive. Kreve autograf gjør jeg også! Det foregår så mye rart i hodet hennes at hun egentlig burde være hanka inn av et forlag for lenge siden.
  9. Det hadde vært gøy å prøve, bare for underholdningens skyld, men sorry - jeg bruker ikke penger på å støtte opp om sånt som dette. Jeg synes faktisk at disse "dyretolkene" er potensielt skadelige, både for dyrene og for eierne deres. Sett at en sånn tolk sier til en hundeeier at hunden er syk - at den har en skjult sykdom eller at den får panikk når eieren ikke er hjemme? Hvis hundeieren tror fullt og fast på dette, så kan det føre til masse kostbare veterinærbesøk og undersøkelser. Eller det kan føre til at den stakkars hundeeieren setter himmel og jord i bevegelse for å ordne det slik at hunden ikke trenger å være alene hjemme. Det er bedre at folk bruker tid på å faktisk bli kjent med sine egne hunder, heller enn å dra til disse selvutnevnte "talerørene" og bli fortalt allverdens ting som enten er helt unyttige (fordi det er så generelt at det stemmer med det man vet fra før) eller som er direkte feil (som f.eks. at hunden har smerter i ryggen, har angst for bilkjøring, ønsker å flytte, etc).
  10. Beklager, men dyretolking er i beste fall ønsketenkning, og i verste fall humbug. Men men - mange folk vil jo gjerne tro på sånt, og tro er sterke saker. Fint for deg at det "stemte" for din hund, for da har ihvertfall du fått valuta for pengene - ihvertfall i din egen mening. Jeg for min del skulle gjerne tatt med de to voksne hundene mine til hver sin "dyretolk", og latt være å fortelle at de bor sammen og også har en lillebror på 11 uker. Skulle vært interessant å hørt om "tolken" hadde klart å kommet opp med noe vettugt da...
  11. Hvem skulle vel ha trodd at Tøddeldyret hadde så mange hemmeligheter? Bevares! Tenk, han må jo ha hatt lag på lag med selvinnsikt og refleksjonsevne. Jeg ser ham for meg som i en tegneserie, sovende på hundeteppet på stuegulvet, og med en drømmetenkeboble over hodet, hvor det står E=mc2 (altså Albert Einsteins ligning for relativitetsteorien). Det er kjekt at verden nå har fått massevis av kompetente hundetolker som kan åpne opp øynene våre og få oss til å innse at bikkjene våre faktisk er smartere enn oss på flere områder enn når det gjelder stjeling av mat. Jeg trur sannelig jeg må ta med meg mine tre "sloggitruser" og løpe avsted til en tolk med en eneste gang, for det eneste jeg forstår av språket deres er "vi vil spise!", "vi vil løpe!" og "vi vil sove innpakket i fleecepledd!"
  12. Jeg har ingen erfaring med dehydrator, men hvis du skal bruke varme så anbefaler jeg deg å IKKE tørke lever sammen med noe som helst av frukt og grønt. Du får forøvrig mye bedre godbiter om du tørker uten varme. Det tar litt lenger tid, men det bevarer næringsstoffene langt bedre enn om du bruker varme. Hvor mye koster en sånn dehydrator, forresten?
  13. Ja, det tar faktisk lang tid å tørke kyllinghalser, og de krever personlig behandling for å bli lettere å tørke. Man må nennsomt behandle hver og en av dem før de lar seg tørke uten motstand. Det er kanskje derfor det koster såpass mye å kjøpe dem. Jeg for min del tar 100 kr per 250 gram med hjemmetørket godis. Dette er snadder som jeg bruker dagesvis på å lage, og jeg tar med meg overskuddet til utstillinger og lure coursing-arrangementer, fordi en stadig større gjeng bekjente vil ha godisen. Det snåleste jeg har opplevd, var da en gjeng borzoi-eiere jeg knapt kjenner røsket til seg 8 poser på null komma svisj, fordi bikkjene insisterte. De fleste som kjøper overskuddet mitt er venner, men i dette tilfellet var det rett og slett at jeg passerte en gjeng borzoi-folk på en utstilling med etpar poser godis, og hundene overfalt meg. Før jeg visste ord av det var alt jeg hadde av godis solgt, og det før den "vanlige" gjengen (saluki- og whippet-folk) hadde fått uttale seg. Jeg fikk massive klager fra Den Vanlige Gjengen da jeg nådde bort til dem...
  14. Kyllinghalser kan ta noe tid før de blir skikkelig tørre. Det er viktig at de får tørke helt. Hvis halsene er litt bøyde, så kan det være en idé å rette dem ut - da tørker de lettere. Det går også an å dele dem opp i 2-3 biter. Da blir de også i "riktig" godbitstørrelse. Det er forøvrig lettere å tørke mindre mengder om gangen, heller enn å fylle stekebrettene til randen med råvarer. Jeg anbefaler åpne, luftige kurver til oppbevaring av godbitene. Jeg har mine ferdige godbiter stående i kurver oppå kjøleskapet, og de fortsetter å tørke etterhvert som dagene går. På soldager setter jeg kurvene i vinduskarmen hvis jeg ikke er 100% sikker på at de er ferdig tørket. Når de er ferdige, holder de seg i evigheter i kurvene på kjøleskapet.
  15. To plater burde gå helt bra - det vil bare ta lengre tid. Du må kanskje også bytte plass på platene underveis, da går det sannsynligvis litt raskere. Husk lav temperatur + døra på gløtt.
  16. Jeg kjøper eklighetene direkte fra slakteri, men lever kan du finne i frysedisken hos de fleste dagligvarebutikker. Har du en slakterbutikk i nærheten, så kan du også be dem om å bestille sånt til deg. Men det har dessverre en tendens til å bli ganske dyrt da. <_< Hvis du er lysten på å erte sambo for hans bekymringer, så kan du jo alltids bestille 10 kilo værtestikler og legge i kjøleskapet. Hvis sambo ikke besvimer da, så vet ikke jeg...
  17. Debbie, V&H er dårlig egnet til tørking. Du trenger råvarer som har minst mulig fett, og som kan deles opp i passelige biter. Jeg lager godbiter av hjerter, lever, nyrer, lunger, struper/luftrør, osv osv. Når de er ferdig tørket oppbevarer jeg dem i brødposer i romtemperatur. Men først oppbevarer jeg dem i flettede kurver oppå kjøleskapet i noen dager, så jeg er helt sikker på at de er tilstrekkelig tørre. Akkurat nå har jeg 10 brødposer med ferdig godis, og fem kurver med nesten-ferdig nam oppå kjøleskapet. De sju hundene som akkurat nå er her i huset (hvorav fem er på besøk) vet akkurat hvor godbitene er. De fotfølger meg hver gang jeg går på kjøkkenet. Rart, det der... Rox Scener fra et sloughiliv: http://picasaweb.google.com/rox.meyer/EtSloughiLiv
  18. Folkens! Jeg har fått en himla masse råe kjøttbein og innmat direkte fra slakteri. Jeg skulle bare ha noen titalls kilo, men en misforståelse gjorde at jeg endte opp med 327 (!) kg. Jeg har ikke plass i fryseren til alt dette, så derfor er det fritt fram for de som vil kjøpe billig julesnadder til hundene sine. Jeg selger det for kostpris til de som kan hente det her på Sandaker (Oslo) snarest. Råvarene står på verandaen i minusgrader, så de holder seg godt en dags tid. I morgen (søndag) er det altså førstemann til mølla! Det jeg har fått er følgende: Fleskebein Svinetunger Storfetunger Svinelever Storfehjerter Svinehjerter Svinestruper Værballer Kjøttsag-"mel" Pris for herlighetene? Jo, bare hør: 25 kr/kg for tunger, lever og hjerter, 15 kr/kg for fleskebein, Og 8 kr/kg for struper, værballer og kjøttsagmel. Jada, det er billig julegodis for hundene! Jeg kan nåes på tlf 90 88 37 23 hvis noen er interesserte.
  19. Moghrebi

    Sloughi

    Slougien er en jaktmynde av urgammel type, som har eksistert i Nord-Saharaområdet i minst 1000 år. DNA-tester har vist at denne rasen har vært ganske urørt i evigheter. Det var berberske stammehøvdinger som opprinnelig eide disse hundene, og de ble behandlet som familiemedlemmer. En berber ville uten å mukke pakke sin egen kamelhårskappe over sin sloughi hvis det ble for kaldt om natta. Sloughien er en sjelden rase, og finnes kun i 7 eksemplarer i Norge idag. De er rolige innendørs, og har faktisk bare et moderat aktivitetsbehov utendørs. Får de bare 2-3 løpeturer i uka, er de som regel veldig fornøyde. Sloughien elsker familien sin, og er svært dedikert til sine eiere. De kan være ganske uinteresserte i fremmede mennesker, men skal ikke være overvettes skeptiske. Rasen har et visst vaktinstint, men ikke mer enn at det er enkelt å forholde seg til det. En sloughi vil som regel unngå regnvær hvis den kan, og dekken er nødvendig om vinteren. Men de tåler sommervarmen veldig godt. De røyter etpar ganger i året, men er en rase som ellers er ganske allergivennlig. De "lukter ikke hund", og de er svært renslige. Jeg for min del er allergisk mot de fleste hunder, men min egen sloughi reagerer jeg ikke på. Sloughien er en rase som har svært få helseproblemer, og de lever lenge.
×
×
  • Opprett ny...