Gå til innhold
Hundesonen.no

Du vet du er hundenerd når...


Mari

Recommended Posts

Er sulten, kikker i fryseren og finner bare hundemat og bein...

Signerer den! Og det hjelper ikke at jeg har fire frysere i stallen og et fryseskap på badet (!). Sistnevnte var tiltenkt en rolle som oppbevaringsplass for menneskemat, mens de fire fryserne i stallen skulle være lagringsplass for hundefôr. Men neida! For i fryseskapet er det nemlig hundemat, hundemat og atter hundemat - og to stakkars, ensomme grønnsaksblandingsposer. Så det eneste stedet hvor frossen menneskemat finner et sted å "bo" her på garden, er i det lille fryseskapet øverst i kjøleskapet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 398
  • Created
  • Siste svar
Haha, JA.

Opp igjennom årene har jeg hatt både blodhund og pekingeser. Blant annet!

Edit: som lærere, altså

Lurer litt på om elevene min synes jeg ligner på en hund, og isåfall hvilken.... :ahappy:

Min siste "Du vet du er hundenerd når...":

- når du på skolens juleavslutning kikker bekymret på en elev som skal opp på scena og som holder på å veive skjerfet sitt borti levende lys (som noen smart nok har pyntet hele scena med) og du ikke aner hva eleven heter, men derimot vet godt at hun har en hund. Så du holder på å rope "Corneeeelia, pass opp!" (navnet til hunden). Heldigvis kommer en annen lærer deg i forkjøpet og roper til eleven (som definitivt ikke heter Cornelia, men jeg greier enda ikke å huske hva hun heter.... :ahappy: )! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.....når du planlegger sønnen sin dåpsdato utifra utstillings-terminlista......

Jepp, kjenner meg veldig igjen :ahappy: Også begge fødsler skled rett inn mellom to utstillinger :lol: Da jeg var gravid med eldstemann dro jeg på dobbelutstilling med kun en valp, med buss, og gikk et godt stykke til og fra den (Leangen og Lundamo). Nevnte jeg at jeg var 1 uke over termin? :ahappy: Riene begynte sent den søndagskvelden :ahappy: Det er timing!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, kjenner meg veldig igjen :) Også begge fødsler skled rett inn mellom to utstillinger :D Da jeg var gravid med eldstemann dro jeg på dobbelutstilling med kun en valp, med buss, og gikk et godt stykke til og fra den (Leangen og Lundamo). Nevnte jeg at jeg var 1 uke over termin? :D Riene begynte sent den søndagskvelden :) Det er timing!

Haha! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, kjenner meg veldig igjen :) Også begge fødsler skled rett inn mellom to utstillinger :o Da jeg var gravid med eldstemann dro jeg på dobbelutstilling med kun en valp, med buss, og gikk et godt stykke til og fra den (Leangen og Lundamo). Nevnte jeg at jeg var 1 uke over termin? :D Riene begynte sent den søndagskvelden :) Det er timing!

:D ... Husker jeg så deg både høygravid- og som skriver på utstilling (med ammende unge ved bysten).

Imponerende :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, så fantastisk bra tråd!

Samboer har vent seg til både SITT, BLI, NEI, og fliiiiiiink gutt:P

Ofte med et klapp eller to på hodet!

Jeg plystrer på folk, og kremter om de gjør noe jeg ikke liker:P

Jeg kommenterer absolutt alle hunder jeg treffer på /ser, utifra rasestandard og utstilling:P

Synest det er utrolig plagsom om samboer klenger, men om bikkja vil ligge på fanget å kose, så er det helt greit , stakkars liten, må jo få ligge fanget :)

Fremmede som jeg ikke kjenner, blir ofte bombadert med livshistorien til hundene mine, enten de vil eller ikke.

Når andre snakker om noe helt annet, har jeg en utrolig evne til å knytte det opp mot hund, og helst da mine egne.

Jeg har heller ikke ett bilde av meg alene, og 1o98239 av hundene.

Jeg ser alle filmer som gir anntydning til å ha en hund med, og stri-griner om hunden dør, eller må dra fra familien sin ol.

Så greatest american dog forleden dag, og satt med tårer i øyenkroken over de fantastiske hundene som virkelig turte å kaste seg utenfor stilaset.. (problemer med å forklare jah:P)

Kunne ikke falt meg inn å dr noen steder uten hunden, og ihvertfall ike på ferie..

Ferier blir hundene med på:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så greatest american dog forleden dag, og satt med tårer i øyenkroken over de fantastiske hundene som virkelig turte å kaste seg utenfor stilaset.. (problemer med å forklare jah:P)

Hehe, det gjorde jeg også... Var rørt til tårer over alt hunder gjør og tør for eierne sine... Og det verste var at jeg sendte mld til Psycholynx og fortalte at jeg satt her og nestensnufset og hun skjønte ikke hva jeg mente! :shocked:

:icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du har hatt besøk av din 5 mnd. gamle nevø hele julen og ikke har hatt peiling på hva du skal gjøre med sånne. Han er jo ikke interessert i hverken kamplek, godbiter, turgåing eller lydighetstrening..

Og når du på toppen av det hele presterer å si til hans foreldre at, joda, han har godt gemytt, men dere må jobbe med belønningsutvikling.

Skadet jeg, neida!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du har hatt besøk av din 5 mnd. gamle nevø hele julen og ikke har hatt peiling på hva du skal gjøre med sånne. Han er jo ikke interessert i hverken kamplek, godbiter, turgåing eller lydighetstrening..

Og når du på toppen av det hele presterer å si til hans foreldre at, joda, han har godt gemytt, men dere må jobbe med belønningsutvikling.

Skadet jeg, neida!

HAHA! Den tok kaka :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man ser noe "brukbart" i alt... Når man finner en bit av en veistikke på tur, og tenker "den tar jeg med hjem og teiper inn så bruker vi den som apportgjenstand en stund" eller "den tar vi med hjem og legger i feltsøk-eska" :wub: Eller når man finner en gammel line i skogen, og tenker at "dette var en perfekt sporline!" og løper hjem for å feste på en krok...

Eller når man ønsker seg fryseboks så man kan kjøpe inn bedre mat til hundene slik at de slipper å spise så kjedelig tørrfor dag inn og dag ut mens man selv spiser nesten like dårlig variert mat...

Når man begynner å snakke om seg selv som "vi" fordi man ikke føler seg som en "jeg" lengre, siden man alltid har to hundekropper innen en 10metersradius til enhver tid men alikevel trives og liker det sånn!

Når jeg var mindre og hadde kanin, og så en sykkelkurv tenkte jeg høyhekk :P

... når noen i sjette roper "Hundedama!" og "Hundepresidenten!" etter deg.

... når man har skrevet over 1000 innlegg på et hundeforum.

... når man skriver åtte sider om rasen sin i særemne - og klager over at det ikke var lov å skrive mer.

Særemne vårt skulle være 8-12 sider, mitt ble 14 om Vorstehere... :rolleyes:

Uff så mye man kjente seg heeelt igjen i.. :P

Og til alle dere unge, noen trøstens ord - dere må ikke tro dere blir noe mindre hundenerdete med årene!

Har jo drøssevis av slike ting.. få se .. ja hva med:

(Dette er x år siden altså, "pre-basenji-tid") Når man har besøk av ikke-hundemenneske som plutselig utbryter bestyrtet: "Å gud se hva hun gjør" og man snur seg for å se ens 3 år gamle datter dele isen sin med 2 ivrige flat-tisper, og med deling mener jeg "ett slikk til deg - og ett slikk til deg - og så ett slikk til meg" osv rullerende slikking. Og så sier man til sitt lille barn: "Pass på at Kita ikke får svelget pinnen når dere kommer så langt" (og et lite hint: dette er tydeligvis ikke naturlig respons for ikke-hundemennesker, de blir heller litt opphisset og kjaser om basiller og sånt..)

Og er man hundenerd så får ens barn en litt annerledes oppdragelse og litt annen adferd, som det er flerfoldige eksempler på så langt i denne tråden, kan ta med en til - da min lille datter skulle slutte med bleier, ville hun ikke på potte eller do - nei hun tok med seg hundepose og gikk ut i hagen som det mest naturlige i verden..

Og gjenglemte godbiter i alle lommer.. å gosh ja.... var på et alvorlig og formelt møte en gang (dette har jeg sikkert fortalt før, men tar den en gang til jeg). Jeg satt der i jobbskruden med jakke og matchende bukse og greier, var så ryddig og proff at det var ikke måte på. Så gikk det en stund og det ble diskutert saklig og seriøst oppad vegger og nedad stolper, det ble varmere og varmere i rommet. Etterhvert snek det inn en ubestemmelig, litt ubehagelig aroma som tiltok gradvis i styrke. Jeg satt og kjente lukten og fulgte interessert med på alle de skjulte faktene som foregikk blandt de andre møtedeltagerne, alle var klar over lukten og alle stresset om det kanskje kom fra dem.. det var "åndesjekking" i skjul bak hender løftet opp for som for å skjerme forsiktige gjesp, det var diskret duftkontroll av armhuler (og muligens skritt også..!). Noen foreslo å åpne et vindu for å få "litt luft" men det var et sånt rom med aircondition eller noe sånt, så vinduene kunne ikke åpnes. Så begynte folk å skule på hverandre - alt selvfølgelig uten at noen snakket om lukta som bare ble verre og verre. Så plutselig gikk det opp for meg at de andre satt og kastet mistenksomme blikk på meg - meg altså, godduftens keiserinne. Og så kjente jeg at den forferdelige lukten faktisk kom fra meg! Som dere aner, en hånd ned i lomma og der lå den posen med fiskepudding fra 2 uker siden - den jeg brukte da hundene skulle lære at det kunne vanke noe godt selv om jeg hadde på meg jobb-klær... Fiskepuddingen var mer eller mindre flytende og stank noe aldeles for j*****. (Og som den pervoen man er, dro jeg opp posen og viste forsamlingen hva det var som luktet.. og min anseelse som analytiker steg noen hakk, analytikere skal visst være snåle hvis de er dyktige.. og råtten fiskepudding i lomma ble faktisk regnet som litt aparte!)

Ble langt dette og litt OT, får avslutte med stil da:

Man vet man er basenji-nerd når man overhodet ikke stusser over at det spaserer en liten hund rundt på bordene..

Når jeg var mindre og spiste go'morgen yoghurt gjorde jeg slik: strødde muslien over, og tok en tygge pr. familiemedlem (det er hovedsaklig hunder) :P

Edit: Kom på en ting: Du vet du er hundenerd når du tilpasser døgnet etter doggis. Jeg er våken om natta, til 4 tiden, da er folk pålogget. Jeg sover til 12 tida, da logger folk på, også er jeg på doggis resten av døgnet... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- at man styrer for å få endret arbeidstid nyttårsaften for å rekke inn til HK til midnatt. Ikke for å feire nyttår med resten av skiftet, men for å sitte i en garasje sammen med hundene mens det verste pågår...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det gjorde jeg også... Var rørt til tårer over alt hunder gjør og tør for eierne sine... Og det verste var at jeg sendte mld til Psycholynx og fortalte at jeg satt her og nestensnufset og hun skjønte ikke hva jeg mente! :shocked:

Jeg tviler nå veldig på at hundene som hoppet tok særlig mye mot til seg og gjorde det for eieren. For meg (som ikke liker programmet overhodet) virket det som om de litt naive hundene hoppet (unge hopp-og-sprett hunder osv) og ikke visste faren ved det egentlig, mens hundene med litt sunn skepsis lot vær å hoppe. :brr:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
    • Haha, jeg skjønner ikke at folk takler det. Hadde en venninne som bodde i 5. etg med valp, uten heis. Hvordan går det an, liksom? Vi bodde i leilighet med én trapp ned/ut da vi fikk Odin, med Kovu hadde vi hus og hage så døren stod stort sett åpen ut. Og uten mulighet for inngjerding hadde jeg ikke vurdert en gang. Selv om man kommer langt med langline da. Men å kunne ha hagedøra åpen og bare la hundene gå inn og ut som de vil er så deilig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...