Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det var så fint å se og hilse på henne forrige sommer. Superglad over å se meg igjen, måtte til og med inn i bilen (i et ørlite italiensk mynde-bur, hvordan klarte hun det?) for å sjekke at alt var som det pleide. Hun potefulgte meg rundt under hele besøket og da jeg skulle dra vinket hun farvel og sa til meg "dette var hyggelig, men jeg vil gjerne bli igjen her jeg" :wub:

Hottie var lykkelig hos dere hun, og hun døde som hun levde; lykkelig, hopp, sprett, glad, slutt. For henne en "fin" måte å dra på, ikke for dere. Men husk at det siste hun så og opplevde, var glede på gården omgitt av de hun elsket, det er hva som følger henne inn i den neste verden :heart:

  • Like 11
  • Svar 682
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter åtte år med min fantastiske Lupin så var det slutt. Takk for alt min fantastiske Lupilu       Noen ganger tar livet noen vendinger som man ikke helt klarer å henge med i. Pga samlivsbr

Ett helt år er gått etter at vår umistelige Hottie forlot oss. Ett år, det føles som en dag og det føles som 10 år. Savnet er fremdeles vanvittig stort. Jeg savner henne så det kjennes som det revner

Det er fryktelig sårt å oppdatere denne tråden. "Hovedpersonen" forlot oss i februar etter flere år med sykdom. Min kjære elskede Kahlo har ikke vondt mer. Grunnpilaren i Kaostrioen er borte for allti

Posted Images

Skrevet
2 timer siden, Tøfflus skrev:

Det var så fint å se og hilse på henne forrige sommer. Superglad over å se meg igjen, måtte til og med inn i bilen (i et ørlite italiensk mynde-bur, hvordan klarte hun det?) for å sjekke at alt var som det pleide. Hun potefulgte meg rundt under hele besøket og da jeg skulle dra vinket hun farvel og sa til meg "dette var hyggelig, men jeg vil gjerne bli igjen her jeg" :wub:

Hottie var lykkelig hos dere hun, og hun døde som hun levde; lykkelig, hopp, sprett, glad, slutt. For henne en "fin" måte å dra på, ikke for dere. Men husk at det siste hun så og opplevde, var glede på gården omgitt av de hun elsket, det er hva som følger henne inn i den neste verden :heart:

:heart:

Eneste fordelen med at  jeg har mista så mange fantastiske hunder før er at jeg VET det blir bedre. Men jeg savner henne så fryktelig. Det er så vondt. :cry: Vil bare ha skrulla mi tilbake, vil ha henne liggende i sofaen, vil ha henne hoppende rundt meg, vil kose øra hennes, vil kjefte på henne for å snike på benken, vil pakke teppe rundt henne... bare en gang til... :cry: 

 

  • Like 1
  • 11 months later...
Skrevet (endret)

Ett helt år er gått etter at vår umistelige Hottie forlot oss. Ett år, det føles som en dag og det føles som 10 år. Savnet er fremdeles vanvittig stort. Jeg savner henne så det kjennes som det revner på innsiden innimellom. Men sorgen og savnet er lettere å bære. Kan se på bilder av henne og le av alt det rare hun gjorde. 

For en uke siden kom Hotties etterfølger inn i flokken, ei colliefrøken på 7 mnd. Jeg TRENGTE at neste hund skulle være noe helt annet enn Hottie, så det ikke går an å sammenligne. Slik har jeg vært med alle hundene jeg har mista. Og for en gangs skyld har jeg faktisk ikke helt klart det, for Emmy har det samme milde gode vesenet som Hottie hadde. Men det er en likhet jeg kan leve med. :wub: 

Kaostrioen har gjennoppstått. Vi ønsker velkommen til Perfect Images Knock your socks off - Emmy. Kommer fra @Perfect Image og er datter til @Martine sin Stella. Vi skal ha henne på föravtale, og håper hun kan bli et verdifullt avlstilskudd  hos oppdretter når hun blir voksen. Vi skulle egentlig ha valp, men noen ganger går ikke ting helt etter planen, og vi hadde noen alternativer, Emmy var ett av dem, og jeg tror ikke jeg brukte mange sekundene på å bestemme meg for at det måtte bli henne, og har ikke angret et sekund! 


Vi har nå kjent henne en uke, og det er helt klart at hun skal bo her, hun er  så mild og god. Har verdens snilleste øyne. Er leken, rampete og veldig valpete. Men har et enormt godt språk. Og en kontakt som er helt rå! Hun vil og vil og vil - uten å kreve noe annet enn kos og selskap :wub:  Hun og Kasko går veldig bra sammen, for hun respekterer han veldig godt. Lupin er noget mindre begeistra for en ungjypling inn i huset, men ute så har det løsna og hun er kul å leke med. Så regner med det siste inne også løsner etterhvert. :wub:  

Selv om savnet etter Hottie er enormt stort, så kjennes det så rett å ha Emmy her med oss, så jeg er så utrolig takknemlig for at vi fikk lov til å ta med oss Emmy hjem. :wub:  

42495590895_47451bec6a_z.jpg

 

29623762658_52b9f2e68d_z.jpg

 

29623765048_364ea5fb3a_z.jpg

 

Hun stiller seg forøvrig fullstendig uforstående til alle hentydninger om lang nese. Den må være såpass, sier hun. 

 

Endret av Raksha
  • Like 17
Skrevet

Så koselig å lese, gratulerer med nytt familiemedlem! Ser ut som at hun har funnet seg godt til rette allerede. :wub:

Skrevet
Just now, Th3a said:

Så koselig å lese, gratulerer med nytt familiemedlem! Ser ut som at hun har funnet seg godt til rette allerede. :wub:

Takk :)  Ja, jeg syns hun har det. Vi må jobbe litt med impulskontroll ovenfor flaksende fjørkre, men det ble jeg advart om :lol:  Og at ikke alle mennesker trengs å hilses på, for hun ER så lykkelig :wub:  Men ellers tar hun alt på strak arm her. Bortsett fra den bratte ekle trappa vår. Den går hun ned, men ikke opp. Tror jeg må bestikke henne, hun har hoppa opp den noen ganger, men det er ikke videre elegant og avbalansert. :lol: 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tusen takk! Jeg blir bare mer og mer fornøyd med henne, hun er så god :wub: Hun er hunden jeg har drømt om. Jeg har henne med meg løs inn til kyrne for å hente eller sjekke hester, hun leker løs med oss på tunet, har slutta å jage høns,  er rolig om natta, trives i hundegården, akkuratt passe sta. Hun jobber hardt med å knekke Lupin-koden, og har innsett at han er kul ute men best å holde avstand inne. Hun og Kasko er bestisser, men likevel så respekterer hun hans need for space. Hun elsker dattern vår og tåler at hun veksler på å elske og hate henne tilbake. Hun er en forsiktig og myk frøken uten å være "unskyld at jeg eksisterer" hun krever så definitivt sin plass. Kjekkeste hun gjør er å ta løpefart og KASTE seg i fanget på Bonden. :wub: 

Skulle jeg endra en ting, så er det at det er skrekkelig upraktisk at hun bare MÅÅÅÅÅÅÅÅ inn på rommet til dattern min og være overlykkelig når vi skal legge oss, med det resultatet at hun vekker henne :lol:  Har man ikke verre klager enn det, så... 

  • Like 9
Skrevet
1 minute ago, MegaMarie said:

Så herlig å høre om det nye tilskuddet :D:wub: Gratulerer med Emmy! :

Tusen takk :) 

 

  • Like 1
  • 4 months later...
Skrevet

Etter åtte år med min fantastiske Lupin så var det slutt. Takk for alt min fantastiske Lupilu :heart::heart::cry:   47377718_10161329169485171_3147899844702502912_n.thumb.jpg.e34de16c922145d2f9d034ed47698659.jpg

 

Noen ganger tar livet noen vendinger som man ikke helt klarer å henge med i. Pga samlivsbrudd og flytting til liten plass, og Kaskos og Lupins evigvarende feide som bare ble verre, så valgte vi å prøve å se om et miljøskifte ville gjøre han godt. Det gjorde det ikke, ting vi hadde klart å kontrollere greit hos oss kom kjapt ut av kontroll og hverken han eller nye eiere hadde det bra. Det kombinert med mistanke om hjertelidelse og generelt mistanke om noe helsemessig galt så ble besluttningen tatt i samråd med oppdretter, ny eier og veterinær, og Lupin fikk sovne inn på NVH 29. november.  

Min fantastiske Lupin som elsket å løpe og elsket å kose, som ønsket seg et menneske som han kunne være borrelås på 24/7. Min gode snille Lupin som godtok høns, kaniner, hester, katter - alt jeg presenterte han for. Mitt gode skrangleverk... Du er savnet intenst. :cry:  Nå håper jeg du har evigvarende jorder å løpe på og kongeplassen i sofaen med undersotter som varter deg opp og koser på deg, hele tiden. Trioen min er atter igjen blitt til to... 

Løp, Lupin, løp... :cry:  :wub: 

  • Sad 20

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...