Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det var så fint å se og hilse på henne forrige sommer. Superglad over å se meg igjen, måtte til og med inn i bilen (i et ørlite italiensk mynde-bur, hvordan klarte hun det?) for å sjekke at alt var som det pleide. Hun potefulgte meg rundt under hele besøket og da jeg skulle dra vinket hun farvel og sa til meg "dette var hyggelig, men jeg vil gjerne bli igjen her jeg" :wub:

Hottie var lykkelig hos dere hun, og hun døde som hun levde; lykkelig, hopp, sprett, glad, slutt. For henne en "fin" måte å dra på, ikke for dere. Men husk at det siste hun så og opplevde, var glede på gården omgitt av de hun elsket, det er hva som følger henne inn i den neste verden :heart:

  • Like 11
  • Svar 682
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter åtte år med min fantastiske Lupin så var det slutt. Takk for alt min fantastiske Lupilu       Noen ganger tar livet noen vendinger som man ikke helt klarer å henge med i. Pga samlivsbr

Ett helt år er gått etter at vår umistelige Hottie forlot oss. Ett år, det føles som en dag og det føles som 10 år. Savnet er fremdeles vanvittig stort. Jeg savner henne så det kjennes som det revner

Det er fryktelig sårt å oppdatere denne tråden. "Hovedpersonen" forlot oss i februar etter flere år med sykdom. Min kjære elskede Kahlo har ikke vondt mer. Grunnpilaren i Kaostrioen er borte for allti

Posted Images

Skrevet
2 timer siden, Tøfflus skrev:

Det var så fint å se og hilse på henne forrige sommer. Superglad over å se meg igjen, måtte til og med inn i bilen (i et ørlite italiensk mynde-bur, hvordan klarte hun det?) for å sjekke at alt var som det pleide. Hun potefulgte meg rundt under hele besøket og da jeg skulle dra vinket hun farvel og sa til meg "dette var hyggelig, men jeg vil gjerne bli igjen her jeg" :wub:

Hottie var lykkelig hos dere hun, og hun døde som hun levde; lykkelig, hopp, sprett, glad, slutt. For henne en "fin" måte å dra på, ikke for dere. Men husk at det siste hun så og opplevde, var glede på gården omgitt av de hun elsket, det er hva som følger henne inn i den neste verden :heart:

:heart:

Eneste fordelen med at  jeg har mista så mange fantastiske hunder før er at jeg VET det blir bedre. Men jeg savner henne så fryktelig. Det er så vondt. :cry: Vil bare ha skrulla mi tilbake, vil ha henne liggende i sofaen, vil ha henne hoppende rundt meg, vil kose øra hennes, vil kjefte på henne for å snike på benken, vil pakke teppe rundt henne... bare en gang til... :cry: 

 

  • Like 1
  • 11 months later...
Skrevet (endret)

Ett helt år er gått etter at vår umistelige Hottie forlot oss. Ett år, det føles som en dag og det føles som 10 år. Savnet er fremdeles vanvittig stort. Jeg savner henne så det kjennes som det revner på innsiden innimellom. Men sorgen og savnet er lettere å bære. Kan se på bilder av henne og le av alt det rare hun gjorde. 

For en uke siden kom Hotties etterfølger inn i flokken, ei colliefrøken på 7 mnd. Jeg TRENGTE at neste hund skulle være noe helt annet enn Hottie, så det ikke går an å sammenligne. Slik har jeg vært med alle hundene jeg har mista. Og for en gangs skyld har jeg faktisk ikke helt klart det, for Emmy har det samme milde gode vesenet som Hottie hadde. Men det er en likhet jeg kan leve med. :wub: 

Kaostrioen har gjennoppstått. Vi ønsker velkommen til Perfect Images Knock your socks off - Emmy. Kommer fra @Perfect Image og er datter til @Martine sin Stella. Vi skal ha henne på föravtale, og håper hun kan bli et verdifullt avlstilskudd  hos oppdretter når hun blir voksen. Vi skulle egentlig ha valp, men noen ganger går ikke ting helt etter planen, og vi hadde noen alternativer, Emmy var ett av dem, og jeg tror ikke jeg brukte mange sekundene på å bestemme meg for at det måtte bli henne, og har ikke angret et sekund! 


Vi har nå kjent henne en uke, og det er helt klart at hun skal bo her, hun er  så mild og god. Har verdens snilleste øyne. Er leken, rampete og veldig valpete. Men har et enormt godt språk. Og en kontakt som er helt rå! Hun vil og vil og vil - uten å kreve noe annet enn kos og selskap :wub:  Hun og Kasko går veldig bra sammen, for hun respekterer han veldig godt. Lupin er noget mindre begeistra for en ungjypling inn i huset, men ute så har det løsna og hun er kul å leke med. Så regner med det siste inne også løsner etterhvert. :wub:  

Selv om savnet etter Hottie er enormt stort, så kjennes det så rett å ha Emmy her med oss, så jeg er så utrolig takknemlig for at vi fikk lov til å ta med oss Emmy hjem. :wub:  

42495590895_47451bec6a_z.jpg

 

29623762658_52b9f2e68d_z.jpg

 

29623765048_364ea5fb3a_z.jpg

 

Hun stiller seg forøvrig fullstendig uforstående til alle hentydninger om lang nese. Den må være såpass, sier hun. 

 

Endret av Raksha
  • Like 17
Skrevet

Så koselig å lese, gratulerer med nytt familiemedlem! Ser ut som at hun har funnet seg godt til rette allerede. :wub:

Skrevet
Just now, Th3a said:

Så koselig å lese, gratulerer med nytt familiemedlem! Ser ut som at hun har funnet seg godt til rette allerede. :wub:

Takk :)  Ja, jeg syns hun har det. Vi må jobbe litt med impulskontroll ovenfor flaksende fjørkre, men det ble jeg advart om :lol:  Og at ikke alle mennesker trengs å hilses på, for hun ER så lykkelig :wub:  Men ellers tar hun alt på strak arm her. Bortsett fra den bratte ekle trappa vår. Den går hun ned, men ikke opp. Tror jeg må bestikke henne, hun har hoppa opp den noen ganger, men det er ikke videre elegant og avbalansert. :lol: 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tusen takk! Jeg blir bare mer og mer fornøyd med henne, hun er så god :wub: Hun er hunden jeg har drømt om. Jeg har henne med meg løs inn til kyrne for å hente eller sjekke hester, hun leker løs med oss på tunet, har slutta å jage høns,  er rolig om natta, trives i hundegården, akkuratt passe sta. Hun jobber hardt med å knekke Lupin-koden, og har innsett at han er kul ute men best å holde avstand inne. Hun og Kasko er bestisser, men likevel så respekterer hun hans need for space. Hun elsker dattern vår og tåler at hun veksler på å elske og hate henne tilbake. Hun er en forsiktig og myk frøken uten å være "unskyld at jeg eksisterer" hun krever så definitivt sin plass. Kjekkeste hun gjør er å ta løpefart og KASTE seg i fanget på Bonden. :wub: 

Skulle jeg endra en ting, så er det at det er skrekkelig upraktisk at hun bare MÅÅÅÅÅÅÅÅ inn på rommet til dattern min og være overlykkelig når vi skal legge oss, med det resultatet at hun vekker henne :lol:  Har man ikke verre klager enn det, så... 

  • Like 9
Skrevet
1 minute ago, MegaMarie said:

Så herlig å høre om det nye tilskuddet :D:wub: Gratulerer med Emmy! :

Tusen takk :) 

 

  • Like 1
  • 4 months later...
Skrevet

Etter åtte år med min fantastiske Lupin så var det slutt. Takk for alt min fantastiske Lupilu :heart::heart::cry:   47377718_10161329169485171_3147899844702502912_n.thumb.jpg.e34de16c922145d2f9d034ed47698659.jpg

 

Noen ganger tar livet noen vendinger som man ikke helt klarer å henge med i. Pga samlivsbrudd og flytting til liten plass, og Kaskos og Lupins evigvarende feide som bare ble verre, så valgte vi å prøve å se om et miljøskifte ville gjøre han godt. Det gjorde det ikke, ting vi hadde klart å kontrollere greit hos oss kom kjapt ut av kontroll og hverken han eller nye eiere hadde det bra. Det kombinert med mistanke om hjertelidelse og generelt mistanke om noe helsemessig galt så ble besluttningen tatt i samråd med oppdretter, ny eier og veterinær, og Lupin fikk sovne inn på NVH 29. november.  

Min fantastiske Lupin som elsket å løpe og elsket å kose, som ønsket seg et menneske som han kunne være borrelås på 24/7. Min gode snille Lupin som godtok høns, kaniner, hester, katter - alt jeg presenterte han for. Mitt gode skrangleverk... Du er savnet intenst. :cry:  Nå håper jeg du har evigvarende jorder å løpe på og kongeplassen i sofaen med undersotter som varter deg opp og koser på deg, hele tiden. Trioen min er atter igjen blitt til to... 

Løp, Lupin, løp... :cry:  :wub: 

  • Sad 20

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...