Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det var så fint å se og hilse på henne forrige sommer. Superglad over å se meg igjen, måtte til og med inn i bilen (i et ørlite italiensk mynde-bur, hvordan klarte hun det?) for å sjekke at alt var som det pleide. Hun potefulgte meg rundt under hele besøket og da jeg skulle dra vinket hun farvel og sa til meg "dette var hyggelig, men jeg vil gjerne bli igjen her jeg" :wub:

Hottie var lykkelig hos dere hun, og hun døde som hun levde; lykkelig, hopp, sprett, glad, slutt. For henne en "fin" måte å dra på, ikke for dere. Men husk at det siste hun så og opplevde, var glede på gården omgitt av de hun elsket, det er hva som følger henne inn i den neste verden :heart:

  • Like 11
  • Svar 682
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter åtte år med min fantastiske Lupin så var det slutt. Takk for alt min fantastiske Lupilu       Noen ganger tar livet noen vendinger som man ikke helt klarer å henge med i. Pga samlivsbr

Ett helt år er gått etter at vår umistelige Hottie forlot oss. Ett år, det føles som en dag og det føles som 10 år. Savnet er fremdeles vanvittig stort. Jeg savner henne så det kjennes som det revner

Det er fryktelig sårt å oppdatere denne tråden. "Hovedpersonen" forlot oss i februar etter flere år med sykdom. Min kjære elskede Kahlo har ikke vondt mer. Grunnpilaren i Kaostrioen er borte for allti

Posted Images

Skrevet
2 timer siden, Tøfflus skrev:

Det var så fint å se og hilse på henne forrige sommer. Superglad over å se meg igjen, måtte til og med inn i bilen (i et ørlite italiensk mynde-bur, hvordan klarte hun det?) for å sjekke at alt var som det pleide. Hun potefulgte meg rundt under hele besøket og da jeg skulle dra vinket hun farvel og sa til meg "dette var hyggelig, men jeg vil gjerne bli igjen her jeg" :wub:

Hottie var lykkelig hos dere hun, og hun døde som hun levde; lykkelig, hopp, sprett, glad, slutt. For henne en "fin" måte å dra på, ikke for dere. Men husk at det siste hun så og opplevde, var glede på gården omgitt av de hun elsket, det er hva som følger henne inn i den neste verden :heart:

:heart:

Eneste fordelen med at  jeg har mista så mange fantastiske hunder før er at jeg VET det blir bedre. Men jeg savner henne så fryktelig. Det er så vondt. :cry: Vil bare ha skrulla mi tilbake, vil ha henne liggende i sofaen, vil ha henne hoppende rundt meg, vil kose øra hennes, vil kjefte på henne for å snike på benken, vil pakke teppe rundt henne... bare en gang til... :cry: 

 

  • Like 1
  • 11 months later...
Skrevet (endret)

Ett helt år er gått etter at vår umistelige Hottie forlot oss. Ett år, det føles som en dag og det føles som 10 år. Savnet er fremdeles vanvittig stort. Jeg savner henne så det kjennes som det revner på innsiden innimellom. Men sorgen og savnet er lettere å bære. Kan se på bilder av henne og le av alt det rare hun gjorde. 

For en uke siden kom Hotties etterfølger inn i flokken, ei colliefrøken på 7 mnd. Jeg TRENGTE at neste hund skulle være noe helt annet enn Hottie, så det ikke går an å sammenligne. Slik har jeg vært med alle hundene jeg har mista. Og for en gangs skyld har jeg faktisk ikke helt klart det, for Emmy har det samme milde gode vesenet som Hottie hadde. Men det er en likhet jeg kan leve med. :wub: 

Kaostrioen har gjennoppstått. Vi ønsker velkommen til Perfect Images Knock your socks off - Emmy. Kommer fra @Perfect Image og er datter til @Martine sin Stella. Vi skal ha henne på föravtale, og håper hun kan bli et verdifullt avlstilskudd  hos oppdretter når hun blir voksen. Vi skulle egentlig ha valp, men noen ganger går ikke ting helt etter planen, og vi hadde noen alternativer, Emmy var ett av dem, og jeg tror ikke jeg brukte mange sekundene på å bestemme meg for at det måtte bli henne, og har ikke angret et sekund! 


Vi har nå kjent henne en uke, og det er helt klart at hun skal bo her, hun er  så mild og god. Har verdens snilleste øyne. Er leken, rampete og veldig valpete. Men har et enormt godt språk. Og en kontakt som er helt rå! Hun vil og vil og vil - uten å kreve noe annet enn kos og selskap :wub:  Hun og Kasko går veldig bra sammen, for hun respekterer han veldig godt. Lupin er noget mindre begeistra for en ungjypling inn i huset, men ute så har det løsna og hun er kul å leke med. Så regner med det siste inne også løsner etterhvert. :wub:  

Selv om savnet etter Hottie er enormt stort, så kjennes det så rett å ha Emmy her med oss, så jeg er så utrolig takknemlig for at vi fikk lov til å ta med oss Emmy hjem. :wub:  

42495590895_47451bec6a_z.jpg

 

29623762658_52b9f2e68d_z.jpg

 

29623765048_364ea5fb3a_z.jpg

 

Hun stiller seg forøvrig fullstendig uforstående til alle hentydninger om lang nese. Den må være såpass, sier hun. 

 

Endret av Raksha
  • Like 17
Skrevet

Så koselig å lese, gratulerer med nytt familiemedlem! Ser ut som at hun har funnet seg godt til rette allerede. :wub:

Skrevet
Just now, Th3a said:

Så koselig å lese, gratulerer med nytt familiemedlem! Ser ut som at hun har funnet seg godt til rette allerede. :wub:

Takk :)  Ja, jeg syns hun har det. Vi må jobbe litt med impulskontroll ovenfor flaksende fjørkre, men det ble jeg advart om :lol:  Og at ikke alle mennesker trengs å hilses på, for hun ER så lykkelig :wub:  Men ellers tar hun alt på strak arm her. Bortsett fra den bratte ekle trappa vår. Den går hun ned, men ikke opp. Tror jeg må bestikke henne, hun har hoppa opp den noen ganger, men det er ikke videre elegant og avbalansert. :lol: 

  • 2 weeks later...
Skrevet

Tusen takk! Jeg blir bare mer og mer fornøyd med henne, hun er så god :wub: Hun er hunden jeg har drømt om. Jeg har henne med meg løs inn til kyrne for å hente eller sjekke hester, hun leker løs med oss på tunet, har slutta å jage høns,  er rolig om natta, trives i hundegården, akkuratt passe sta. Hun jobber hardt med å knekke Lupin-koden, og har innsett at han er kul ute men best å holde avstand inne. Hun og Kasko er bestisser, men likevel så respekterer hun hans need for space. Hun elsker dattern vår og tåler at hun veksler på å elske og hate henne tilbake. Hun er en forsiktig og myk frøken uten å være "unskyld at jeg eksisterer" hun krever så definitivt sin plass. Kjekkeste hun gjør er å ta løpefart og KASTE seg i fanget på Bonden. :wub: 

Skulle jeg endra en ting, så er det at det er skrekkelig upraktisk at hun bare MÅÅÅÅÅÅÅÅ inn på rommet til dattern min og være overlykkelig når vi skal legge oss, med det resultatet at hun vekker henne :lol:  Har man ikke verre klager enn det, så... 

  • Like 9
Skrevet
1 minute ago, MegaMarie said:

Så herlig å høre om det nye tilskuddet :D:wub: Gratulerer med Emmy! :

Tusen takk :) 

 

  • Like 1
  • 4 months later...
Skrevet

Etter åtte år med min fantastiske Lupin så var det slutt. Takk for alt min fantastiske Lupilu :heart::heart::cry:   47377718_10161329169485171_3147899844702502912_n.thumb.jpg.e34de16c922145d2f9d034ed47698659.jpg

 

Noen ganger tar livet noen vendinger som man ikke helt klarer å henge med i. Pga samlivsbrudd og flytting til liten plass, og Kaskos og Lupins evigvarende feide som bare ble verre, så valgte vi å prøve å se om et miljøskifte ville gjøre han godt. Det gjorde det ikke, ting vi hadde klart å kontrollere greit hos oss kom kjapt ut av kontroll og hverken han eller nye eiere hadde det bra. Det kombinert med mistanke om hjertelidelse og generelt mistanke om noe helsemessig galt så ble besluttningen tatt i samråd med oppdretter, ny eier og veterinær, og Lupin fikk sovne inn på NVH 29. november.  

Min fantastiske Lupin som elsket å løpe og elsket å kose, som ønsket seg et menneske som han kunne være borrelås på 24/7. Min gode snille Lupin som godtok høns, kaniner, hester, katter - alt jeg presenterte han for. Mitt gode skrangleverk... Du er savnet intenst. :cry:  Nå håper jeg du har evigvarende jorder å løpe på og kongeplassen i sofaen med undersotter som varter deg opp og koser på deg, hele tiden. Trioen min er atter igjen blitt til to... 

Løp, Lupin, løp... :cry:  :wub: 

  • Sad 20

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...