Gå til innhold
Hundesonen.no

"Egnede" raser for lydighet?


charlotte

Recommended Posts

men skal nå sies at man MÅ ikke bruke godbit eller leke når man trener :wub:

Jeg har jo alltid pøst på med godbit, og ja det går ned, men han gjør ikke alt for di.

Men når jeg var på kurs en uke nå brukte vi verken godbit eller leker. Og jeg tenkte jaja, dette går aldri i verden. Men alle på kurset klarte å trene uten godbi eller leke, kun bruke seg selv, stemme, og kroppsspråk.

Og da snakker vi om raser som bordercollie og amerikan akita, og mange andre raser. gjelder å ha tro på seg selv, så skal du nok klare å få me bikja di. Men vil si at jeg fikk mye ut av det kurset, og ennå det var 28 grader ute, så gadd hundene å jobbe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 256
  • Created
  • Siste svar

Hjelper det å bruke kroppsspråk og stemme når bikkja tenker "jaja mamma, så fint at du er glad! jeg går å legger meg litt jeg..." ?

Men, den som får hugo opp i eliteklassen skal jeg bake sjokolade-eclairs til hver dag i resten av han eller hennes liv.

Han kan allerede mange av øvelsene, så det bør jo ikke ta så lang tid det? Ikke vanskelig heller. Hvis bare noen slenger inn litt rett trening så forstår han nok hvorfor han skal gjøre samme tingen flere ganger.

Det forundrer meg hvor uvillige folk er til å innrømme at noen raser egner seg bedre til noen ting. Det vil jo absolutt ikke bety at noen raser ikke kan brukes til dette, men at dette kanskje kan by på ekstra utfordringer.

Min gamle var ikke en typisk lydighetsrase, jeg tror jeg aldri har sett en i høyere klasser, men han var mer førerorientert, og han var lettere å forsterke. Han likte faktisk godbiter, ros, leke og sånne ting.

Hugo liker det også, innimellom.

På den annen side hadde min gamle store vansker med å lære å være alene hjemme. Han likte ikke når familien skilte lag på tur. Han ville ikke ligge ute på verandaen hvis vi satt inne, selv om det var kaldere ute på sommeren.

Hugo sover søtt når vi drar på jobb. Han synes ikke det gjør noe om jeg går fra han når jeg og min kjære går tur. Han følger den som roper på han, eller holder i båndet. Han ligger gjerne flere timer ute eller i kjelleren mens vi er inne. Han synes fellesdekk med skjult fører var kjempegreit, selv første gangen vi prøvde, da han var fire måneder. Noe min gamle hadde problemer med hele livet sitt. (han lå stille og pent, men veldig anspent. hugo sovner gjerne under en fellesdekk på en travel togbane.)

Hugo synes ikke det gjør så mye når andre hunder hisser seg opp, min gamle skulle gjerne ta opp kampen. Hugo synes det er helt greit at nabotispa har løpetid, og lukter kanskje litt ekstra på tur. Min gamle hoppet ut av vinduet i annenetasje når det kanskje kunne være noe på gang.

Skal jeg velge hvem som var enklest å lære vanlig "folkeskikk" så hadde valget vært hugo uten tvil. Han er en svært enkel hund å håndtere.

Skal jeg velge hvem som var mest egnet til å gå lydighet, så hadde gamlingen stått klart ut. Han var en svært enkel hund å forsterke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det sånn nå at man rett og slett blir foret med at "det går ikke an" når man kommer med en utradisjonell rase og vil begynne lydighetstrening?

Jeg synes nemlig at den generelle holdningen til andre raser enn BC og ett par andre i gruppe 1 er innmari negativ. "Det går ikke og ferdig med det" .................. og da skjønner i alle fall jeg at det ikke går. Det blir litt som min instruktør på rideskolen sa når jeg var 14 år og vi hadde sprangtrening for fôrvertsrytterne. Hun satte opp en liten bane som vi alle hoppet, på slutten hevet hun hindrene til mellom 110 cm og 130 cm - siste hinderet var 130cm - ponnien jeg da rei var 6 år og 138cm høy........... så kom meldingen "skal du klare dette må du TRO på at han klarer det, gjør du ikke det så skal du ikke prøve - men tror du at han klarer det så sett igang".......... Jeg var vel ikke 100% sikker på om han ville ta det siste, men satte igang og så rett før vi styrte mot siste kombinasjon med megahinderet i enden ropte instruktøren "is i magen og ha tro på at det går, TRO på at det går" - og vips så var vi over..................... Det er det skumleste jeg noen gang har gjort - men du verden for en følelse det var etterpå..........

Hadde noen bedt meg gjøre det samme i dag så hadde jeg sagt at "nei, det går ikke - det er ikke fysisk mulig for en så liten ponni å hoppe så høyt".......... og da er det rimelig bankers at man ikke ville kommet over i det hele tatt.

Når jeg konverterte til hund for en sånn 16-17 år siden - så kom jeg inn i ett miljø der INGEN sa at ting var umulig. Rasespekteret på trening var enormt, og det fantes ikke en eneste border collie i klubben. Men flere lydighetchampions av andre raser, NM-deltagere i både lydighet og agility. Det var på den tiden da folk gikk lydighet og agility med det de hadde - og til og med Berner Sennen hevdet seg i toppen i agility - og man så vorster i Eliteklasse lydighet.

I dag kjøper vel INGEN Berner Sennen for å gå agility - for det er jo ikke mulig er det vel? Skal man gå agility så må man ha sheltie eller border collie, det er det eneste som duger sant? Det går ikke med andre raser...........

Men hvorfor gikk det før?

Det er forøvrig litt morsomt i den lokale klubben her, mulig det er fordi folk her overhodet ikke har ambisjoner på noe plan - hva vet vel jeg, men her har man flaks om man ser BC på trening (både lp og agility). De fleste har helt andre raser - var ikke en border collie å se på konkurransekurset i lp som gikk før sommeren............

Personlig tror jeg imidlertid at grunnen er at man fortsatt har med seg budskapet fra de som i sin tid startet klubben - for de var fryktelig fryktelig flinke til å fortelle oss at ingenting er umulig bare man tror på det selv.............

Hvordan måler man forøvrig om en rase er egnet til det ene eller det andre?

Måler man det på tiden det tar å nå målet?

Er en hund bedre egnet til lydighet dersom den når eliteklassen før den fyller to år f.eks?

Er en hund som blir lydighetschampion i en alder av 8 eller 9 år - dårligere egnet enn en som blir det når den er tre?

En ting er i alle fall sikkert, skal man få til noe og lykkes med det man gjør så må man ha tro på at det går, har man ikke det så går det heller ikke - det som imidlertid jeg synes er mest beklagelig er at det mangler en del "guts" der ute. Det er jo INGEN som gidder å ta utfordringen heller. Istedet for å være enig i at "nei, det går ikke med den rasen" - så burde det jo gå en **** i folk med odde raser og sette seg mål om å motbevise påstanden om at ting ikke går......... istedet resignerer folk å kjøper seg BC istedet liksom....... eller de beholder den de har og sier "jeg lunter litt lydighet på hobbybasis jeg"............

Jovisst, det finnes folk som prøver - men som desverre da blir slått ned i støvlene av dommere fullstendig blottet for raseforståelse, men burde ikke også det være en faktor som påvirket folk til å prøve mer?

Forøvrig - om vi snakker om motivasjon................... det handler jo om å finne den forsterkeren som funker best på den og den hunden sant? Og jovisst - min rase gjør vel stort sett hva som helst for hva som helst (den er jo en gruppe 1 hund) - men den ultimate belønningen for min gamle hanne, det var og blir å få seg ett nummer............. Han går ALDRI så bra lydighet som når det er ei høyløpsk tispe i nærheten - da er han helt rå........... Årsak? Vel, han fikk seg ett nummer rett etter en særdeles vellykket treningsøkt en gang, og det husker han tydeligvis - tross at det er 7 år siden........

Så kanskje det ikke er så dumt for folk med alaskahusky å ha sele og en sakkovogn tilgjengelig på trening - og så legge ut på en tur rett etter en særdeles vellykket øvelse?

Eller ha en katt i ett bur og la kjøteren jage katten når man er superfornøyd med en dekk under mars.... (stakkars katt da) .............

Personlig har jeg om dagen lange samtaler med en bitteliten teddybjørn.............. den bor på hylla i gangen, og vi snakker med den når Beta og jeg går inn. Beta får ikke låne den, den er mor sin...... mor sin lille søte teddybjørn - den får mye kos og stell om dagen, og Beta'n - vel, han blir bare mer og mer ekstatisk for hver dag som går...... I morgen skal han få nappe litt i den - heldige Beta, og om en stund så skal han få begynne å låne den litt når jeg er superfornøyd med han, men bare litt og bare når han har vært veldig veldig flink................ og når vi til høsten begynner treningen for fullt, ja da regner jeg med at jeg har den ultimate forsterker i form av en liten brun teddybjørn................. og når teddy har flyttet fra hylla i gangen skal apportene få flytte opp dit - så får vi snakke litt med dem også å se om ikke også de kan bli noe av det gjeveste lille søte Beta kan få fatt i...... mor sine apportbukker...

For en ting er i alle fall sikkert - ALLE mine hunder har mått lære seg å digge det jeg bruker som den ultimate forsterker - godbiter har alltid funket, men godbit er skjelden nok når man vil mye - da må man ha noe enda gjevere, og det gjeveste mine hunder kan få fatt i - er ting JEG eier.............

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig har jeg om dagen lange samtaler med en bitteliten teddybjørn.............. den bor på hylla i gangen, og vi snakker med den når Beta og jeg går inn. Beta får ikke låne den, den er mor sin...... mor sin lille søte teddybjørn - den får mye kos og stell om dagen, og Beta'n - vel, han blir bare mer og mer ekstatisk for hver dag som går...... I morgen skal han få nappe litt i den - heldige Beta, og om en stund så skal han få begynne å låne den litt når jeg er superfornøyd med han, men bare litt og bare når han har vært veldig veldig flink................ og når vi til høsten begynner treningen for fullt, ja da regner jeg med at jeg har den ultimate forsterker i form av en liten brun teddybjørn................. og når teddy har flyttet fra hylla i gangen skal apportene få flytte opp dit - så får vi snakke litt med dem også å se om ikke også de kan bli noe av det gjeveste lille søte Beta kan få fatt i...... mor sine apportbukker...

For en ting er i alle fall sikkert - ALLE mine hunder har mått lære seg å digge det jeg bruker som den ultimate forsterker - godbiter har alltid funket, men godbit er skjelden nok når man vil mye - da må man ha noe enda gjevere, og det gjeveste mine hunder kan få fatt i - er ting JEG eier.............

Haha, genialt! Det skal jeg sannelig teste ut på våre hunder også. :wub:

Kunne tenkt meg å prøve Willis på diverse ting, annet enn jakt, men er det sånn at man blir møtt med et skjevt øye hvis man kommer på agility eller lydighetstrening med en pointer? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bcRex: DET kommer jo an på hva man tror på, og hva slags filosofi man følger :wub: Og det er en helt annen diskusjon :lol:

dvs at kanskje ikke me den treningsmetoden DU bruker, vil du komme langt, men kanskje me en annen. Vil ikke tro at klikking f.eks vil føre langt me alle raser/individer. :wub:

mye som spiller inn her også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Haha, genialt! Det skal jeg sannelig teste ut på våre hunder også. :wub:

Kunne tenkt meg å prøve Willis på diverse ting, annet enn jakt, men er det sånn at man blir møtt med et skjevt øye hvis man kommer på agility eller lydighetstrening med en pointer? :unsure:

Neida. Møt opp du :wub:

Veel, det var jo en Gordon Setter som kom langt opp.

SLCH SJCH SUCH Getryggens Tobie van Tootsie.

(SLCH = Svensk lydighets champion, de andre tre titlene er jakt- og utsillings champion

Den slo ut både Border Collier og Schæfere. banana

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig har jeg om dagen lange samtaler med en bitteliten teddybjørn.............. den bor på hylla i gangen, og vi snakker med den når Beta og jeg går inn. Beta får ikke låne den, den er mor sin...... mor sin lille søte teddybjørn - den får mye kos og stell om dagen, og Beta'n - vel, han blir bare mer og mer ekstatisk for hver dag som går...... I morgen skal han få nappe litt i den - heldige Beta, og om en stund så skal han få begynne å låne den litt når jeg er superfornøyd med han, men bare litt og bare når han har vært veldig veldig flink................ og når vi til høsten begynner treningen for fullt, ja da regner jeg med at jeg har den ultimate forsterker i form av en liten brun teddybjørn................. og når teddy har flyttet fra hylla i gangen skal apportene få flytte opp dit - så får vi snakke litt med dem også å se om ikke også de kan bli noe av det gjeveste lille søte Beta kan få fatt i...... mor sine apportbukker...

For en ting er i alle fall sikkert - ALLE mine hunder har mått lære seg å digge det jeg bruker som den ultimate forsterker - godbiter har alltid funket, men godbit er skjelden nok når man vil mye - da må man ha noe enda gjevere, og det gjeveste mine hunder kan få fatt i - er ting JEG eier.............

He he :wub: Smart! Jeg har også forsterkere liggende fremme og ute av rekkevidde så Loke kan se på de og drømme om de, men å prate med de etc har jeg ikke tenkt på en gang!

Forøvrig har jeg en liten sort kattunge som løper veldig fort som jeg gjerne donerer bort som forsterker til de som måtte behøve det <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg konverterte til hund for en sånn 16-17 år siden - så kom jeg inn i ett miljø der INGEN sa at ting var umulig. Rasespekteret på trening var enormt, og det fantes ikke en eneste border collie i klubben. Men flere lydighetchampions av andre raser, NM-deltagere i både lydighet og agility. Det var på den tiden da folk gikk lydighet og agility med det de hadde - og til og med Berner Sennen hevdet seg i toppen i agility - og man så vorster i Eliteklasse lydighet.

I dag kjøper vel INGEN Berner Sennen for å gå agility - for det er jo ikke mulig er det vel? Skal man gå agility så må man ha sheltie eller border collie, det er det eneste som duger sant? Det går ikke med andre raser...........

Men hvorfor gikk det før?

Nja... før vant man VM i ski på treski også... hvorfor gjør man ikke det lenger ? Fordi man har funnet ut at utstyret ikke er godt nok til å konkurrere med det langt bedre utstyret man har i dag ?

Ting utvikler seg hele tida - og siden Bjørn Kristiansen vant NM i agility med sin briard Maquette har sporten utviklet seg i en rivende fart - og man ser at det hundematerialet man hadde da, og de treningsmetodene man brukte da, ikke lenger holder for å konkurrere i toppen. Jeg husker NM-løpet til den briarden jeg... hun TRAVET hele løypa. Hun gjorde selvfølgelig ingen feil, og travet fort nok til å vinne... i dag hadde man neppe sett en slik oppvisning i laveste klasse engang.

På samme måte er det jo også i LP. Man har stadig flere som trener stadig mer riktig med sine hunder, man får fart og presisjon, og det SER bedre ut enn en treg og daff hund som ser ut som om den gjør dette fordi den bare MÅ... Jeg ser poenget med at dommerne kanskje ikke er flinke nok til å tilpasse sin dømming til rasen som går, men hva skal man så bedømme etter om man ikke OGSÅ må legge inn fart og presisjon i øvelsene for å nå til topps ?

Skal man også tilpasse fuglehundprøver til hver enkelt rase ? Det gjøres jo også til en viss grad der man har retrieverprøver, høyfjellsprøver, lavlandsprøver etc. Noen tilpasser sine raser til de fuglehundprøvene som arrangeres her til lands (f eks høyfjellsprøvene som krever vidtsøkende og lette hunder - noen har dermed gjort sine gordonsettere mindre og lettere enn det de i utgangspunktet var før slik at de KAN hevde seg også på slike prøver, selv om gordonsetteren vel var en mer lavlandsjeger....).

Men altså: dersom alle raser skulle være egnet til å bli gode lydighetshunder, så måtte kanskje hver rase får hver sine prøver og konkurrere innad i sin rase ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en kjapp kommentar, hvis jeg skal ta mine egne hunder i betraktning i forhold til dette må jeg nesten dra litt på smilebåndene, for en italiensk mynde som feks. konkurrerer i lydighet må være ytterst sjeldent.

Det samme kan jeg si om de fleste andre mynderaser jeg kjenner...selvom det selvfølgelig finnes unntak.

Kan forsåvidt se poenget med at ingenting er "umulig", men å si at det alltid går bare man vill det "nok er etter min mening å være litt vel optimistisk... ! Jeg kunne sikkert lært mine små tynne rezere ett og annet med hva hjelper det når hunden feks. nekter å gå ut fordi det er overskyet?? :lol::wub:

Ellers håper jeg jo at de fleste velger sin rase fordi den passer til den type aktivitet man vil bruke hunden til?!

Man velger jo ikke en rase på tross av sine egenskaper men på grunn av de...

Det jeg mener er med andre ord at jeg kjøper ikke en jakthund for å på død og liv lære den å bli en gjeterhund. Det var min mening! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja... før vant man VM i ski på treski også... hvorfor gjør man ikke det lenger ? Fordi man har funnet ut at utstyret ikke er godt nok til å konkurrere med det langt bedre utstyret man har i dag ?

Ting utvikler seg hele tida - og siden Bjørn Kristiansen vant NM i agility med sin briard Maquette har sporten utviklet seg i en rivende fart - og man ser at det hundematerialet man hadde da, og de treningsmetodene man brukte da, ikke lenger holder for å konkurrere i toppen. Jeg husker NM-løpet til den briarden jeg... hun TRAVET hele løypa. Hun gjorde selvfølgelig ingen feil, og travet fort nok til å vinne... i dag hadde man neppe sett en slik oppvisning i laveste klasse engang.

På samme måte er det jo også i LP. Man har stadig flere som trener stadig mer riktig med sine hunder, man får fart og presisjon, og det SER bedre ut enn en treg og daff hund som ser ut som om den gjør dette fordi den bare MÅ... Jeg ser poenget med at dommerne kanskje ikke er flinke nok til å tilpasse sin dømming til rasen som går, men hva skal man så bedømme etter om man ikke OGSÅ må legge inn fart og presisjon i øvelsene for å nå til topps ?

Skal man også tilpasse fuglehundprøver til hver enkelt rase ? Det gjøres jo også til en viss grad der man har retrieverprøver, høyfjellsprøver, lavlandsprøver etc. Noen tilpasser sine raser til de fuglehundprøvene som arrangeres her til lands (f eks høyfjellsprøvene som krever vidtsøkende og lette hunder - noen har dermed gjort sine gordonsettere mindre og lettere enn det de i utgangspunktet var før slik at de KAN hevde seg også på slike prøver, selv om gordonsetteren vel var en mer lavlandsjeger....).

Men altså: dersom alle raser skulle være egnet til å bli gode lydighetshunder, så måtte kanskje hver rase får hver sine prøver og konkurrere innad i sin rase ?

Jeg tror vi skal la debatten om gode lydighetshunder eller ikke..ligge. Det er vel ikke der problemet ligger? Slik jeg ser det.. er det læring det koker ned til. Man hevder at enkelte raser ikke gidder å repetere. Det er selvfølgelig ikke tilfelle. Ingen gidder å repetere noe som ikke lønner seg. Glem raser, glem arter. Tror du at du gidder gjentatte ganger å trykke på den røde knappen om det ikke skjer noe spenndende du vil ha mer av? Kanskje du trykker på den første gangen i spenning og forventing..kanskje en gang til litt mindre entusiastisk denne gangen,(avlæringen har startet)og et par ganger til for syns skyld...før du glemmer den.(avlæringen er fullført) Så kanskje noen sier..trykk på den røde knappen ellers..! Ja du skjønner tegninga. Det må LÆRES at det lønner seg å repetere. Jo oftere du trykker, jo mer ønsker du å fortsette å trykke på den røde knappen...Da snakker vi om effektiv læring og satt i system, tror jeg nok både den ene og andre rasen kan lære litt av hvert. Eieren vil kanskje være en mer bremsekloss en hunden? Den filosofien går visst folk hus forbi. Man ser bare det lidende uttrykket til bikkja..huff må jeg gjøre det der en gangt til og konstanterer nei det der visst ikke noe for deg. Hvorfor repeterer så mange å levere lottokupongen hver lørdag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, spennende diskusjon...som kanskje må innrømme har skeiet litt ut:)

Vi har vel sånn ca 400 raser hvis jeg ikke tar feil, alle har vi mer eller mindre brukt hundrevis og tusenvis av år for å avle til forskjellige formål/arbeidsoppgaver... selvfølgelig vil noen være mer uegnede enn andre i ting. Og noe sitter sånn i instinkter og ryggraden at man kan se langt etter å lære enn annen rase det samme.

Hvorfor skal vi egentlig på død og liv gjøre om en båt til en bil? Kan ikke båten bare få være på vannet og bilen kjøre på veien? :) Så kan man heller velge mellom hvilken båt man vil ha hvis man skal ha sjøen som hobby.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi skal la debatten om gode lydighetshunder eller ikke..ligge. Det er vel ikke der problemet ligger? Slik jeg ser det.. er det læring det koker ned til. Man hevder at enkelte raser ikke gidder å repetere. Det er selvfølgelig ikke tilfelle. Ingen gidder å repetere noe som ikke lønner seg. Glem raser, glem arter. Tror du at du gidder gjentatte ganger å trykke på den røde knappen om det ikke skjer noe spenndende du vil ha mer av? Kanskje du trykker på den første gangen i spenning og forventing..kanskje en gang til litt mindre entusiastisk denne gangen,(avlæringen har startet)og et par ganger til for syns skyld...før du glemmer den.(avlæringen er fullført) Så kanskje noen sier..trykk på den røde knappen ellers..! Ja du skjønner tegninga. Det må LÆRES at det lønner seg å repetere. Jo oftere du trykker, jo mer ønsker du å fortsette å trykke på den røde knappen...Da snakker vi om effektiv læring og satt i system, tror jeg nok både den ene og andre rasen kan lære litt av hvert. Eieren vil kanskje være en mer bremsekloss en hunden? Den filosofien går visst folk hus forbi. Man ser bare det lidende uttrykket til bikkja..huff må jeg gjøre det der en gangt til og konstanterer nei det der visst ikke noe for deg. Hvorfor repeterer så mange å levere lottokupongen hver lørdag?

Skal man spille videre på den tankegangen der så kan vi jo heller si at det er raser som er veldig vanskelig å forsterke - slik som huskyen Mailin og 2ne beskriver, Hugo til Fidelio osv. Når man da ikke har en hund som vil gjøre nok for de forsterkerne som faktisk er mulig å finne, blir det jo også vanskeligere å trene den? Dermed blir det en stor forskjell mellom de hundene som gjør hva som helst for en tørr frolic, og de som må ha en katt/løpetispe eller mer tricky ting for å belønne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man spille videre på den tankegangen der så kan vi jo heller si at det er raser som er veldig vanskelig å forsterke - slik som huskyen Mailin og 2ne beskriver, Hugo til Fidelio osv. Når man da ikke har en hund som vil gjøre nok for de forsterkerne som faktisk er mulig å finne, blir det jo også vanskeligere å trene den? Dermed blir det en stor forskjell mellom de hundene som gjør hva som helst for en tørr frolic, og de som må ha en katt/løpetispe eller mer tricky ting for å belønne.

Jeg mener det ikke er noe valg om man vil spille på den tankegangen eller ikke. Det er slik læringslovene er og de har vært der siden tidenes morgen. Om man har en hund som ikke vil gjøre noe for forsterkerene?

Dvs at hunden ikke har viljestyrt atferd? Nei det er klart..går noen hunder runt uten evne til å ville noe..oppnå eller unngå..da snakker vi om ting jeg ikke vet noe om..Finns slike hunder? Jeg har aldri sett noen. Finns det i det hele tatt noen slike pattedyr på jorden? Jeg tror det ikke. Kriteriet for å lære er man har atferd styrt av et ønske om å oppnå eller unngå noe. Eller har selektiv avl ødelagt denne egenskapen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingar: Du mener vel ikke at alle er lette å forsterke? Enkelte individer ER jo dritvanskelig å forsterke, at det nesten ikke går an.

Det kan være lettere å forsterke et "matvrak" når aua går i kryss ved synet av en godbit.. Det er sant.

Men det er noe som heter å lære hunden forsterkeren. Og å unngå at hunden går og forsterker seg selv med ting vi ser på som et problem. Man må rett og slett ta kontroll over alle forsterkerene og dele dem ut etter som hunden gjør ønsket atferd. Men om det er slik at noen hunder ikke har evne til å "ville" noe..nei da vet jeg ikke hva man skal eller kan gjøre. Kanskje løsningen f. eks. kan være å se på avl for på sikt å reversere problemet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om det er slik at noen hunder ikke har evne til å "ville" noe..nei da vet jeg ikke hva man skal eller kan gjøre.

Alle hunder "vil" vel alltids et eller annet, men det er ikke sikkert de vil det samme som oss akkurat i en lydighets-setting. I andre settinger - som de ofte til og med er målrettet avlet mot - kan de jo "ville" så det holder og litt til.

Etter din logikk skulle det jo være mulig å lære en hvilken som helst rase til å jakte fugl på framifrå vis også. Alle kjenner jo den samme lukta, og da er det bare å forsterke eventuell jaktadferd godt nok så har du en super fuglehund. Men så enkelt er det kanskje ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Eller bare innse at alle hunderaser ikke egner seg for lydighet, hvertfall på høyt plan..

det handler jo bare om å tilrettelegge for hver enkelt rase. :angry: Og å trene opp forsterkeren som Ingar sier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det handler jo bare om å tilrettelegge for hver enkelt rase. :angry: Og å trene opp forsterkeren som Ingar sier :)

I et innlegg lenger nede i dette forumet har jeg spurt om noen har tips til å trene opp sosial belønning (klapp og kos) som en forsterker hunden vil sette skikkelig pris på. Ingen tips foreløpig.

Ingar og Vicky er herved utfordret... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Så rart at vi ikke ser et variert utvalg av raser i lydighetstoppen, når det "bare" er å tilrettelegge og arbeide inn en forsterker.

mange som helst vil at det skal gå fort :) Men det er ikke så lett som du innbiller deg bare fordi det går fortere. det er ikke nødvendigvis vanskelig fordet om det går litt tregere/saktere.

I et innlegg lenger nede har jeg spurt om noen har tips til å trene opp sosial belønning (klapp og kos) som en forsterker hunden vil sette skikkelig pris på. Ingen tips foreløpig.

Ingar og Vicky er herved utfordret... smile.gif

Begynn fra valpestadiet :angry: Kan være ganske vanskelig med en godt voksen hund. Det er ikke alle hunder som f.eks vil leke eller går på ros og klapp hvis de ikke er trenet til det. Derfor er det veldig mange som begynner å bruke kun godbiter for alt mulig. Det er ikke feil å bruke godbit, men tren opp hundens ønske om å ha det morro med deg!

Styrk hundens nyskjerrighet til gjenstander om du ønsker en lekeglad hund. Vil du øke hundens interesse for sosial belønning må du være flink til fra starten av å gjøre det topp å få det! Ikke ros og kos og dill utenom når det er fortjent. Det er bare forstyrrende for hunden å hele tiden bli klappet og dillet på uten grunn. La det være noe som er stas. Og ikke fòr hunden for hver bidige ting. Bygg opp kontakt og ønsket om å ha det morro sammen med deg! Hos deg skal det være topp. Ha gode drakamper hvor du styrker hundens selvtillit og lar den vinne ofte. Men du skal alltid være den som avslutter leken. Man kan skrive en hel bok om hvordan man skal få hunden til å ønske sosial kontakt med deg. Det er ikke gjort med en håndbevegelse. Det er en sak man JOBBER med. Å ha en lekeglad hund f.eks er ikke bestandig noe du får gratis. Det er noe du må bygge opp hos hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynn fra valpestadiet :angry: Kan være ganske vanskelig med en godt voksen hund. Det er ikke alle hunder som f.eks vil leke eller går på ros og klapp hvis de ikke er trenet til det. Derfor er det veldig mange som begynner å bruke kun godbiter for alt mulig. Det er ikke feil å bruke godbit, men tren opp hundens ønske om å ha det morro med deg!

Styrk hundens nyskjerrighet til gjenstander om du ønsker en lekeglad hund. Vil du øke hundens interesse for sosial belønning må du være flink til fra starten av å gjøre det topp å få det! Ikke ros og kos og dill utenom når det er fortjent. Det er bare forstyrrende for hunden å hele tiden bli klappet og dillet på uten grunn. La det være noe som er stas. Og ikke fòr hunden for hver bidige ting. Bygg opp kontakt og ønsket om å ha det morro sammen med deg! Hos deg skal det være topp. Ha gode drakamper hvor du styrker hundens selvtillit og lar den vinne ofte. Men du skal alltid være den som avslutter leken. Man kan skrive en hel bok om hvordan man skal få hunden til å ønske sosial kontakt med deg. Det er ikke gjort med en håndbevegelse. Det er en sak man JOBBER med. Å ha en lekeglad hund f.eks er ikke bestandig noe du får gratis. Det er noe du må bygge opp hos hunden.

Takk for tipsene, og det meste av dette har jeg også gjort - bortsett fra å kutte godbitene. Med en så matgal hund som jeg har, hadde det etter min mening vært å skyte seg selv i foten.

Hun er lekeglad så det holder, men kun i form av "kamping" (hun vinner og taper med uforutsigbare mellomrom - jeg kontrollerer start/slutt uten problemer). Kontakten er også blitt super, etter vår beskjedne målestokk i alle fall.

Hadde hun enda vært likegyldig hadde det jo vært greit, men jeg opplever at hun rett og slett opplever det som plagsomt - og derfor kan jeg IKKE bruke treningsøkter til å lære henne denne forsterkeren. Det eneste som funker for oss "sosialt" uten gjenstand, er når vi jager hverandre. Men når målet er å bygge opp en forsterker som kan brukes under konkurranse (samt utvide repertoaret sånn generelt), blir den varianten litt for heftig.

Ja, antagelig begynte vi for seint. Men i valpe-/unghundtida var hun en tornado, som lot seg trekke ekstremt lett opp av ting som brå kroppsbevegelser og hissende oppførsel. Jeg måtte ha et rolig og "tregt" kroppsspråk for å ha det levelig i heimen.

På den annen side ble heftig drakamp som belønning også introdusert seint (av samme årsak), og det funker likevel som juling nå.

EDIT: Dette ble veldig OT, helt ok dersom moderator ønsker å flytte de siste innleggene til "sosial belønning"-tråden lenger ned :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Det å kutte ned på godbitene kan ha veldig mye å si for å få opp gleden for sosial belønning. Har sett mange hunder som ikke enser sosial belønning fordi eieren har valgt første og raskeste løsningen: godbiter. (ikke det at du nødvendigvis har gjort det altså.)

Men du er jo et godt stykke på vei når hunden liker å springe etter deg :angry: Bra! Det kan man absolutt videreutvikle.

Det at det kan gå fort for seg kjenner jeg godt til. Hadde selv litt av en tornado i hus da min var valp, og da var det ikke lett å få kontroll. Men det var verdt slitet og strevet nå i ettertid :) Men det var et strev og slit, det var det.

Jeg måtte ha et rolig og "tregt" kroppsspråk for å ha det levelig i heimen.

Ja, det skjønner jeg. Det med av og på knapp krever også trening for noen hunder, og kan ta tid å bygge opp. Eldste hunden i huset hadde en litt svak av og på knapp i valpetiden/unghundperioden. Skulle springe og herje med alt som var i farta. (Men sånn er mange valper) Men etter noe jobbing og når hun modnet kom det seg betydelig. Nå er hun en fryd å jobbe med -og ha i hus.

Er enig i at dette med sosial belønning er et spennende og ofte innviklet tema for mange. Tror nok man kunne skrevet noen bøker om det om man skulle gå nærmere inn på tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så rart at vi ikke ser et variert utvalg av raser i lydighetstoppen, når det "bare" er å tilrettelegge og arbeide inn en forsterker.

Om du har lest tidligere inlegg, og det har du nok.. så ser du svaret på det spørsmålet, så å ytterligere kommentere det blir bare gammelt oppgulp. Det virker som om du også er litt av et troll av og til :) (de godtar bare argumenter som stemmer med de premissene de på forhånd har konkludert med)

I et innlegg lenger nede i dette forumet har jeg spurt om noen har tips til å trene opp sosial belønning (klapp og kos) som en forsterker hunden vil sette skikkelig pris på. Ingen tips foreløpig.

Ingar og Vicky er herved utfordret... :angry:

Hva er sosial belønning? Den maksimale belønningen vil alltid være knyttet til kriteriet. Atferden vil derfor være styrt av de konsekvenser det får. Det er vel primærforserker du snakker om? De er primærforserkere fordi hunden må ha dem. Derfor vil alltid mat være den ultimate primærforsterkeren for ellers sulter hunden i hjel og det griper derfor rett inn i overlevelsesinnstinktet. Mat er altså det endelige..men andre primærforerkere kan også brukes men betingelsen er at de fører samme veien.

Balllek, pinnekast, drakamp kan være gode primærforerkere fordi de er relatert til det som fører til mat nemlig jakten. Klapp og kos kan være en primærforserker for det er linket til hundens flokkfølelse. Uten flokken sin ..dør den. Men som regel tror jeg den linken er svak så klapp og kos vil vanligvis være dårlig egnet

Men blandt alle disse primærforserkere er det ikke du som skal velge den du syns er mest bekvem å bruke.

Du skal bruke det hunden selv velger. Jeg tror det er lettere å lære hunden å like klapp og kos som en sekundærforserker.

*Dobbeltinnlegg. Bruk Siterknappen. Mod. Yakine*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...