MiO

Tror jeg også hun mente. Før paring er jo meningsløst Hvis man er ute etter å vite antall valper, altså. Jeg gjetter på 5 flotte friskuser i dette kullet. 3 hanner og 2 bedårende tisper som blir verdensmestere!

Fordi de er utstyrt med et potensielt livsfarlig våpen; tennene sine. De kan bite oss sønder og sammen, slite kjøttstykker ut av kroppen vår og rive ansiktet av deg, på få sekunder. Og siden vi er to forskjellige arter, kan dette angrepet komme "uten forvarsel" for veldig mange mennesker. Vi rekker ikke forsvare oss. Det å ha et dyr som har et potensielt drapsvåpen i munnen sin, lesser en hel del ansvar over på eieren. Dessverre ser det ut til at mange hundeeiere ikke er sitt ansvar bevisst, men de holder liv i "biterne", nesten uansett.

Hvordan er lundehundene mht bjeffing? Små raser har jo lett for å bjeffe skarpt og mye. En lundehund virker av en eller annen grunn ikke å være sånn, innbiller jeg meg. Eller hvordan er de?

Jeg var på kino for et par uker siden og så den nye filmen "Noah". I den filmen så vil Noah med Guds-troen i hånd drepe de to nyfødte spedbarna sønnen hans får med kona si. Barnas mor gråter og prøver å rømme opp på taket med de små nyfødte, Noah følger etter med en diger kniv. Så når han kommer bort til barnas mor, som står der oppe og klamrer babyene til seg, så gråter spedbarna. Noah kommer helt frem til dem med kniven i hånd. Da gråter moren og sier til Noah: "Vær så snill og ikke drepe dem nå mens de gråter! La meg få roe dem ned og berolige dem, la dem ikke dø gråtende"! Da gråt jeg som bare det altså...! Hadde ikke regnet med gråte-scener i denne filmen, men hadde heldigvis med meg tørkepapir i veska! PS! Babyene ble ikke drept... Sånne ting som at svake og forsvarsløse gråter, da gråter jeg også. Også klarer jeg sjelden å se at voksne menn og eldre menn gråter.... de gråter liksom så sjelden, så å se de gråte, får meg til å gråte også.

En hund som biter mennesker til blods er ikke trygg å holde i livet, synes jeg. Jeg hadde aldri orket å ta det tunge ansvaret om hunden min beit en person... og så skulle jeg holde den i live og gå resten av livet dens og frykte for et nytt bitt og engste meg? Hva om det blir et barn neste gang? osv. Nei, det klarer jeg ikke - det engster meg langt inn i sjelen. Jeg hadde nok valgt avlivning om en av mine hunder beit noen til blods, enten det er oss i familien eller fremmede. Hadde aldri klart å stole på hunden igjen, når den først har brutt den barrieren og bitt et menneske skikkelig. Jeg er egentlig ikke 100% sikker på noen hunder. Ikke 100%...nei. Av mine to hunder er jeg ganske trygg på dem begge to. Det er en tispe og en hannhund. Jeg stoler bittelittegranne mindre på hannen egentlig, når sant skal sies... Kun hannhunden har vist seg litt for bråkjekk, i form av at han har knurret mot meg når jeg har stelt han på ulike måter og han ikke har likt det... Han har ikke bitt, men han har "truet" i form av knurring. Det er lenge siden sist han gjorde det, heldigvis, så jeg antar han har innfunnet seg med tingenes tilstand og skjønt at alt stell er noe han må godta. Han er dessuten kastrert i høst, og siden da har han roet seg betraktelig ned, også overfor andre hunder.

@maysofie Hvis du har vært gravid og fått barn, så ja. Det er en av mange ting de tester på alle gravide under svangerskapskontroller. HIV test er en annen standard test gravide gjennomgår for eksempel. Jeg fant ut blodtypen min da jeg var gravid iallefall, 33 år gammel, etter en blodprøvekontroll av lege fikk jeg utdelt et papir med blodtypen påført. Dette er vel fordi hvis det blir nødvendig med operasjon og keisersnitt ved fødsel, så skal man på forhånd vite blodtypen i tilfelle det blir hastesak og man ikke har tid til å sjekke blodtyper da. Da jeg tok blodprøven for å få vite min blodtype, kunne ikke legen finne det ut på legekontoret, det måtte sendes inn til et eget laboratorium for kontroll og finne det ut. Jeg har den aller vanligste blodtypen 0

Jeg ville aldri hatt baby/småbarn og hund eller valp samtidig. Grøss og gru. Sønnen min sov ikke en eneste natt gjennom før han var TO ÅR.... han våknet alt fra 4-5 ganger til 7-8 ganger pr natt og skreik. Det er en gang i timen, det... Du kan jo tenke deg hvilken zombie man blir da, når uke etter uke, måned etter måned, går og man ikke får sove skikkelig ut noengang. Man vet aldri hva slags baby man får. En snill og grei baby som sover natta gjennom og aldri har kolikk er like sannsynlig som det motsatte. Jeg har den dag i dag en følelse av stress når jeg legger meg, og inni meg et sted er det noe som venter å høre et ungeskrik i det jeg skal sovne. Selv om det nå er 12 år siden han begynte å sove som vanlig, har de to grusomme årene uten nattesøvn satt sine spor... så nei, valp og baby samtidig ville jeg aldri anbefalt noen, rett og slett fordi du ikke vet hva du får. Du kan også ende opp med en valp som skal bruke valpetennene sine på alt, og biter i ungen din. Da har du det gående, kan ikke snu ryggen til et sekund mens babyen ligger og pludrer på leketeppet sitt med lekene, for da er valpen der med tenna sine. Vent med hund til babyen din er stødig på beina og begynner å skjønne språk ordentlig. F.eks. 3 år eller noe sånn. Da kan du gi beskjeder ang. hunden/valpen og bli forstått. F.eks. "Nei, ikke slå valpen i hodet med den lekebilen" eller "Ikke mat hunden fra bordet" eller "Pass fingrene dine så han ikke biter, han er valp og skjønner ikke at det gjør vondt".

En ting er iallefall sikkert; jeg hadde ikke hatt en hund løs i hagen så mye som et minutt engang, dersom den (eiendommen) ikke var skikkelig inngjerdet! Kjenner jeg blir ganske irritert. Klart at ens egne hunder vil løpe mot passerende hunder! Hva hindrer dem i å møte en fremmed hund som passerer i slike tilfeller som dette da? Ingenting. Eller for den delen, ingenting som hindrer hunden i å løpe ut i veien i det en bil passerer! Galskap å ha hunder løse uten inngjerding, uansett hvor kort tid det er for. Dersom dette er en vane eiern av lillehunden har, var det egentlig merkelig at noe ikke har skjedd før. Flaks, rett og slett. Og siden folk sparer på alt av beist som biter over en lav sko, så er det ren og skjær flaks at ikke en sånn mannevond (eller "hundevond") bikkje har passert tidligere. ETTER-REDIGERT: Eieren av morderhunden: "- Jeg synes selvsagt det var synd at Nikita døde. Jeg ønsker å beklage det som skjedde, og er villig til å betale veterinærregningen, sier han." Han burde betale mer enn det. Han burde betale kostnaden for hunden også. Ikke bare skadekostnaden.

Hvorfor i all verden ikke det? Hva har det for betydning hvor mye eller lite pålegg noen velger å ha på maten sin??

Jeg går alltid tur i skogen med joggebukse på. Har en haug joggebukser. Har til og med to stk i ullblanding, for vinterbruk. Varme nok uten stilongs under i kulda! :- ) Hjemme ferdes jeg stort sett alltid i joggebukse. Så deilig å ha noe som er elastisk rundt livet og ikke strammer noe sted! Ellers går jeg aldri "ut blant folk" i en joggebukse. Skifter alltid til jeans og vanlig genser før jeg går f.eks i butikken eller på posten. I det daglige bruker jeg lite eller ingen sminke. Aldri hvis jeg bare er hjemme eller bare på tur i skogen med hundene. Men hvis jeg skal noe ute blant folk, tar jeg på litt. Selv om det bare er et besøk hos en venninne en kveld eller en tur på kino. Liker å se litt "våken" ut uansett (ser så trøtt ut uten sminke på) Siden desember har jeg hver måned brukt flerfoldige tusen kr på å fornye garderoben min. Fem mnd i strekk har jeg shoppet stort på Zalando og Boozt, og har fått bygget ut garderoben en del. En haug nye kortermede topper til sommeren f.eks, flere bukser, masse gensere, noen par sko. Lenge siden jeg har følt at jeg faktisk HAR noe å ha på meg! Deilig følelse. Men nå er shopping-spree'en over, nå har jeg ikke råd til mer. Det har vært noen heftige måneder. Men nå har jeg shoppet så mye at garderobeskapet er sprengt...! Har ryddet ut av noe og gitt vekk litt, men ikke nok plass likevel. Må derfor kjøpe dette stativet å ha klær hengende på! Printet ut siden og gitt den til gubben, han drar på ikea og kjøper det for meg i morgen.

Godt nytt til hundeeiere. Det er kanskje ikke de firbeinte sin feil! Iflg denne avisartikkelen skyldes de gulbrune runde flekkene i gresset isbrann. Ikke hundetiss. Den flekken som vises på bildet i artikkelen ser akkurat lik ut de flekkene jeg har på min plen om våren. Så kanskje det ikke er hundetisset sin feil, men rett og slett vinterskader plener får...?

Smårare facts om meg: * jeg har ikke førerkort og har aldri hatt det heller * den eneste "filmen" om zombier jeg har sett i sin helhet, er Michael Jacksons musikkvideo "Thriller" Så interessant synes jeg det er...! * jeg har ikke mange fobier, men jeg grøsser langt inn i sjela av sånt blodvann som renner ut fra kjøtt, da særlig kjøtt som er til tining. Det har kanskje sammenheng med at jeg har lest at det er en smittespreder og bakteriebombe uten like. Jeg viker langt unna sånt, vil ikke få en dråpe av det på meg! Hovedgrunnen til at Vom&Hundemat utgikk fort som hundefôr her i huset! * jeg elsker å se på britisk drama, altså filmatiseringer av kjente klassikere fra sånne som Jane Austen, Charles Dickens osv. For mange andre er vel dette noe av det mest gørrkjedelige som finnes på denne jord Jeg har brukt en del penger på å kjøpe dvd'er med dette fra Amazon:- ) * i hele mitt voksne liv fra jeg var i slutten av tenårene og til jeg nærmet meg 40 år, veide jeg bare 42 kg...(!) Var bare tynn fra naturens side. Dette rettet naturen opp i da jeg rundet førti, og kiloene ("alderstillegg") begynte plutselig å snike seg på. 18 kilo senere, må jeg faktisk tenke meg om før jeg setter til livs noe som inneholder 1000 kcal... PS! Jeg er 46 år nå

NEI. Dersom en hund jeg eide måtte amputere bein i det hele tatt, ville jeg valgt å avslutte det hele. Jeg synes ikke det er noen bra greie når dyr tvinges til å leve med amputerte lemmer. Og når det i tillegg blir TO bein, ikke bare ett, da er det overhodet ikke greit lenger. Det eneste jeg til nød kunne ha godtatt at dyret måtte leve med, er ETT bakbein amputert. Ikke forbein (da blir det tung humping og verre for dyret å bevege seg forover). Nei, jeg vet ikke helt, jeg tror ikke jeg ville hatt en trebeint hund, nei. Stakkars dyr. Ingen kan forklare dem hvorfor og hvordan. De bare holder ut smerte og slit i stoisk ro, uten å klage....

Jeg er sjelden borte hjemmefra særlig lenge på dagtid, siden jeg er uføretrygdet, så det meste av tiden jeg har hatt dem, har hundene mine ikke vært alene hjemme. Bare småtteri, i så fall. Når mann og barn er på jobb og skole, er som regel jeg hjemme. Det har skjedd at jeg helt nødvendige ærend og avtaler, og da har hundene vært hjemme alene kanskje 1½ time og opptil 3 timer. De har vel aldri vært hjemme alene mer enn 3-4 timer, tror jeg, om det enn gang. Noen ganger er de hjemme en time eller to på dagtid hvis jeg skal på f.eks. apoteket på storsenteret og kanskje handle litt ellers, men som regel legger jeg slike ærender til etter at sønnen er kommet hjem fra skolen. Da "avløser" han meg, og hundene er ikke alene hjemme når jeg må noe. I løpet av en normal, vanlig uke er hundene kanskje i snitt hjemme en time eller to. Eller ikke noe. Som sagt; avhengig av om jeg skal noe på dagtid og det ikke kan vente til etter at guttungen er kommet fra skolen. Uansett tror jeg det hjelper mye at mine er to hunder i lag, de har selskap i hverandre og er aldri mutters aleine, liksom. Det krevde litt opptrening av hund nr en, hun likte IKKE å være alene så mye som et minutt som ganske unghund. Men hun vennet seg til det, til slutt. Hund nr to kopierte hund nr en når det kom til ro og det å finne seg i å være alene hjemme. På det tidspunktet var det greit for hund nr en å være alene hjemme en time eller to, og hund nr to så dette, og kopierte det og godtok lett å være alene. Aldri nødvendig med noe tilvenningsperiode på han, han godtok det tvert.

Herregud, alt er jo en belastning på de stakkars musklene naturen har tildelt hunder da....!? Selvfølgelig tåler de normal ball-lek og moro. Mine to apporterer gjerne ball, men likevel er det veldig sjelden jeg kaster eller sparker ball med dem. Hvorfor det? Jo fordi de blir så ivrige og da bjeffer de noe infernalsk og vi bor i tettbygd rekkehus-strøk... så av hensyn til naboene blir det ikke ofte. De få gangene vi gjør det, tåler hundekroppene det helt fint. Litt løping og jakt etter ballen har de ikke vondt av! Jeg har prøvd å ta med en tennisball på tur, men da var ball brått uinteressant. Snuse på lukter er mye mer spennende, så ballen kunne jeg bare legge i lomma igjen da. Dette innlegget er en kommentar/svar på første startinnlegg i tråden, ingen andres.

Fantastisk natur. Jeg har vært i Tromsø (Kvaløysletta) bare en gang, men utsikten.... man glemmer den aldri. Utrolig flott. Fine bilder selv om de "bare" er tatt med mobilkamera!

Så utrolig vakre! Du burde lage matchende halskjeder til å ha rundt halsen, det hadde blitt lekkert! Da har man liksom et sett.

Å gosh, det der kan jeg tenke meg var nervepirrende! Godt du fant hunden(e) i god behold! Jeg har selv hage og to hunder som ofte er løse der, så dette ansporet meg til å bestemme meg for å ta en runde i morgen og sjekke gjerdet langs hele.... De har aldri stukket av hittil *bank-i-bordet* men man vet jo aldri...!

http://www.dagens.dk/sundhed/mystisk-sygdom-ryster-dyrl%C3%A6ger-21-hunde-er-d%C3%B8de " Dødstallet, fra en ukendt hundesygdom, fortsætter med at stige. Sygdommen angriber blodkarrene og påvirker hundens hud og nyrer. I de sidste 18 måneder menes 48 hunde af forskellige racer i hele Storbritannien at være blevet ramt af den samme mystiske sygdom, som har dræbt ca halvdelen af hundene. Det skriver dailymail.uk."

Når de var valper, var vi tidlig oppe og ute med den minste. Men når de er blitt husreine og gamle nok, så er det slutt på det. Nå står de opp når vi bestemmer at det skal stås opp, og heldigvis maser de ikke. De kunne bare våge... Heldigvis er mannen ikke spesielt syvsover av seg, så han ordner morgen-tissing for hundene hverdag som helg. Så jeg kan sove videre. Unntaket er hvis mannen er bortreist. Da må jeg ta hundene med på første tur ut om morgenen(formiddagen...). Jeg er en syvsover, men legger meg også sent, så hundene får da siste tissetur ut midt på natta med meg. Med gubben blir siste tissetur i ti-tiden, med meg kan det bli klokka ett på natta. Da kan jeg til gjengjeld sove til jeg selv våkner neste dag, kanskje 10-11 timer senere. Det går fint. Har opplevd at tispen ikke stresser med å få tisset selv da, om morgenen. Hannen pleier som regel å gå rett og tisse med det samme. Jeg har en venninne i gata her, som eier to små selskapshunder. Den ene av de to, tispen, vekker henne uansett hverdag og helg mellom klokka 5 og 6 om morgenen...hver dag! Jeg hadde blitt sprø! Jeg er superglad for at mine ikke er sånn for jeg trenger å sove mye. Hun sier at det er for hunden vil ha mat da.

Mine oppdrettere for begge hundene bodde ca tre timers kjøring unna (en vei). Det sier seg selv at stadige besøk til valpekassen da ikke var så praktisk. Jeg besøkte begge mine valper en gang, det var da de ble modne for besøk, dvs rundt fem ukers alder. Da bestemte jeg meg for valp, og betalte depositum sånn at oppdretter holdt av valp til meg og avtalen vår ble "forseglet". Deretter ble det ikke noe besøk igjen før valpen var leveringsklar og vi skulle hente ved åtte ukers alder. Hadde oppdretter bodd i nabolaget, hadde jeg nok vært mye vanskeligere å bli kvitt Da hadde jeg kanskje spurt om å få komme minst en gang i uka.

Det jeg lurer på, er hvorfor hunder er så glad i tåfis.... Mine to elsker å slikke meg på føttene, helst hvis jeg er litt svett der, da er det visst ekstra smaskens. Lukter visst ikke vondt av tåfis for en hundenese. Er det den salte smaken av svette de liker? Og spørsmålet om det er vanlig å vaske seg på hendene før mat: Ja, det håper jeg da virkelig! Jeg vasker også hendene f.eks, hver gang jeg har vært på kjøpesenteret og tatt i ting og tang og diverse varer, og håndtak på dører osv som en trillion andre (smittebærende) mennesker har tatt i. Jeg vasker ikke hendene hvis jeg f.eks. er hjemme og får servert mat og skal spise mat med bestikk. Da setter jeg meg til bords uten å vaske hender (med mindre jeg har holdt på med noe som tilsier en vask da, som graving i blomsterbed eller noe) Men jeg vasker alltid hendene før jeg tar i mat jeg skal tilberede og lage. Man håndterer ikke andre folks mat iallefall, uten å vaske seg. Det er uhygienisk, lite omtenksomt og ja.... rett og slett litt grisete. Folk må gjerne håndtere sin egen mat uten håndvask først, det går bare utover dem selv, men skal man lage mat andre skal spise, så er en god håndvask først et minimum! Det er også viktig å vaske hendene underveis, hvis man først f.eks. har stått og skjært opp og tatt i rått kjøtt, og så etterpå går over til å ta i grønnsaker som salathodet osv som skal bli en salat (som ikke skal varmebehandles). Vasker man ikke hendene i mellom der, så kan man faktisk gjøre folk alvorlig syke! Så vask hendene før du lager mat! Minimum av hygiene i hverdagen er håndvask etter dobesøk og håndvask før du tar i matvarer.

Jeg har to hunder, og de er ulike på det området. Tispen, som er den eldste, er veldig kosete og klenger en god del på oss. Kommer som regel og presser seg godt inntil oss når vi sitter i sofaen, og så ligger hun der gjerne med hodet på beinet mitt eller i fanget. Evt ved føttene mine om jeg sitter ved skrivebordet mitt som nå. Hannhunden derimot, er i endring. Fra å være nesten totalt uinteressert i kos, har han endret seg radikalt siden han ble kastrert i oktober i fjor. Før rygget han unna og sto bare å så på oss om vi strakte ut hendene for å klappe han. Ligge i sofaen? Niks, ikke interessert. Han la seg rom regel alene på gulvet. Han oppsøkte aldri kos, og virket i det hele tatt som han ikke skjønte poenget, hva vi egentlig ville, for han så utrolig spørrende ut når han rygget unna og stirret på oss. MEN..så ble han kastrert da. Da han kom hjem fra operasjonen, var vi veldig spente - forvandlingen var imidlertid mye større enn vi våget å tro på. Problemet som han ble kastrert for, forsvant også på dagen. Han har ikke prøvd en eneste gang etter operasjonen å jukke på tispen vår og plage henne med det daglige maset sitt. Hun har fått tilbake pelsen på rumpa - den som han beit av henne (loppet henne helt for hår oppå hofte/rumpepartiet!) for å få henne til å stoppe når hun gikk bortover, sånn at han kunne bestige henne og jukke. Helt borte, all den atferden. Fra 100 til 0 :-) Men det som ble en velkommen bieffekt av kastreringen, er hvor glad han er blitt i KOS fra oss! Nå kommer han bort til meg flere ganger om dagen, stryker seg langsmed hendene mine og beina mine, ber om å bli strøket og klødd på ryggen. Han ligger ofte i sofaen med oss, akkurat som tispen har gjort hele tiden. Det har han også begynt med etter kastreringen. Han er i det hele tatt mye mer oppsøkende, kosete og innstilt på menneskekontakt etter operasjonen. Det er vi veldig glade for Men fremdeles er det litt forskjell, tispen er den som er mest klengete. Selv om hannen kan oppsøke meg flere ganger om dagen, er det tispen som ligger inntil oss straks vi har satt oss ned. Han tar det litt tid for. Men sånn er vel gutta, kanskje?

Bilde-serien er tatt av en veldig ung fotograf, og er utrolig fine :-) Hun heter Jessica Trihn og er bare 19 år. Fra California. http://www.huffingtonpost.com/2014/03/23/jessica-trinh_n_5008139.html?utm_hp_ref=mostpopular Et eksempel:

Jeg ville bare si at jeg vet ikke, men om de ikke har det, så lever de et fattigere liv Jeg eeeelsker makrell i tomat på brødskiva og har gjort det hele livet. Veldig fin måte å få i seg fisk på, by the way.