MiO

Fôr nok til 3-4 uker, evt 2 uker minimum, så man rekker en mild og gradvis tilvenning hvis man har tenkt å bytte fôrtype (noe mange har). Et lite valpehalsbånd og en valpelenke. Trenger ikke være noe fancy-schmanzy greier, bare noe som kan brukes første ukene eller så, til man får kjøpt eget. Og jeg forventer at valpen er id-chippet hos veterinær! Ville ikke kjøpt valp der oppdretter ikke har giddet det! Også forventer jeg valpen, selvsagt, hehe Ser at mange valpeselgere på Finn.no "reklamerer" med at de sender med en teppebit med morens lukt...Unødvendig. Trenger ikke noe teppe eller filt med morens lukt, det er bare tull, synes jeg. Ingen av mine to hunder har brydd seg det dugg om det. De har vært mer enn opptatte med å utforske nye omgivelser og ha det gøy og leke :-) Dessuten, hunden ligger uansett ikke der og "trøster seg med" morens lukt og greier. Det er bedre med et "clean cut" fra mors valpekasse, og ferdig med det. Noe jeg virkelig hadde satt pris på som valpeeier ved kjøpet av mine to hunder, er en skikkelig mappe eller tynn perm med diverse papirer. Som f.eks. kontrakten, eierskifteskjema, veterinærpapirene, info om rasen, hundestell for den rasen + generelt for hunder, fôringsforslag fremover med liten valp og senere eldre valp i hus (når trappe ned antall måltider osv), kontaktinfo for raseklubben og NKK, tips om å ta sosialiseringen på alvor og hvordan gå frem, kontaktinfo til deg selv og f.eks. noen vennlige ord som "Ikke nøl med å kontakte meg om det er noe du lurer på i hundens liv" osv, skriv litt om hva valpen har erfart og opplevd i din pleie de ukene den bodde hos deg (så vet man litt om valpens erfaringer). Sånne ting. Fikk ikke det (ingen perm e.l.) fra noen av mine to hunders ulike oppdrettere, men det var noe jeg savnet, en slik sammensatt mappe. Eneste jeg fikk var papirene løst i hånda. Kontrakten da, selvsagt, veterinærattesten og en reklamefolder for det fôret oppdretterne brukte og likte selv (det trengte jeg ikke...). Og jo, så fikk jeg med en forsikrings-innmeldingsblankett ferdig påtrykt hundens reg nr og navn (fra Agria), som jeg kunne fylle ut og sende inn. Hvilket jeg gjorde samme dagen som jeg hentet valpen(e). Den forsikringsblanketten er viktig, den bør være med i en valpeperm! Den gjør det enkelt for nybakte valpe-eiere og være fornuftige og forsikre hunden sin fra dag en! Uansett, jeg synes det hadde vært greit å slippe å gå derfra med alle papirene løst i hånda, mye bedre å få de samlet på et sikkert sted der de ikke blir krøllete osv, et sted der man kan fortsette å samle papirer i hundens liv senere også.

http://www.osloby.no/nyheter/En-hund-kan-aldri-fa-nok-ros-7640387.html#.U8f49LEvjAA Geir Marring er hundens beste venn. Han har dem hjemme og på jobben.

Hvorfor mener du at det er ironisk? Forstår deg sånn at du tror lensmannen heter Zaneski? Lensmannen heter ikke Zaneski, det er det en hundeoppdretter som gjør. Lensmannen heter Norvalls. Iallefall iflg Aftenposten: http://www.aftenposten.no/nyheter/Agressiv-hunderase-vekker-uro-7639768.html#.U8amCbFBrH0 " Hundene på Stord har blitt avlivet med skudd, noe som er et unntak fra vanlig praksis. - Dette er heller unntaket enn normalen. Vanlegvis ville en avlivet hundene med giftsprøyte. Men i dette tilfellet var hundene kommet i en mental tilstand som gjorde at verterinæren rett og slett ikke torde gå inn i buret til dem, sier lennsmann Norvalls."

Er det Agria du har? Kjekt å vite at de i så fall dekker utenlandske vet.klinikkers inngrep. Har Agria selv, så derfor jeg lurte, i tilfelle det blir aktuelt i fremtiden (og jeg kunne sikkert lest hele forsikrings-blekka jeg har fått tilsendt for å finne det ut, men det orker jeg ikke nå) Flott at det gikk bra med hunden din! Det var nære på, så jeg regner med du er bra lettet

Dette skjønner jeg ikke noe av. Hvis hundens plager skyldes at den ble skutt i brystet med haglegevær, hvorfor i alle dager sa de ingenting om det i avisartikkelen? Det vil jo syns på røntgenet som ble tatt.

Som de andre sier her, jeg ville byttet veterinær og siden dachs er utsatt for rygglidelser som prolaps, ville jeg bedt ettertrykkelig om at det sjekkes. En liten prolaps kan kanskje være vanskelig å se på røntgen, men ha stor effekt på dyrets atferd og fysiske bevegelser. Prolaps hos mennesker er i hvert fall uhyre smertefullt! Har en mann som fikk prolaps i ryggen i 2008, og han lå i fosterstilling i flere måneder ute av stand til å røre seg stort pga smerter. Hunder tåler mer smerter enn vi gjør uten å vise det. Så; det er ikke noe å nøle etter, gå til dyrlege igjen med en gang, når hunden åpenbart ikke er blitt bedre men heller verre. Konferer med foreldrene dine (som er eiere) så de vet om utviklingen og er villige til å betale for veterinærutgiftene. Har du testet ut de smertestillende du fikk til hunden i første omgang, og hadde de evt ingen effekt?

Det har jeg vondt for å tro. Religionens regler stammer fra en svunnen tid for mange hundrevis av år tilbake, lenge før mennesket hadde noen form for bedøving hverken til seg selv eller dyr. Så hvordan kan det da finnes regler I MOT det når det ikke fantes bedøvelser? Tviler derfor på at det finnes noen regler som taler i mot bruk av bedøvelse før halal-slakt, for det er gamle regler de følger. REDIGERT ved ettertanke; Men vi vet jo også at mange fantatikere tolker religiøse skrifter slik det passer dem, så hvem vet hva noen har klekket ut og mener det finnes forbud likevel...(gjelder alle religioner)

Tullete? Snillt sagt. Jeg må tilstå at jeg synes du tuller litt og Du tegner opp et kirkebryllup som jeg definitivt mener er unntaket som bekrefter regelen. Du kan ikke for alvor komme og påstå at de fleste brudekjoler kvinner kjøper for kirkebryllup ligger i den samme prisklassen som din til knappe 300,- ?

Jeg har ikke sagt at prisen avhenger av hvem som vier heller da? Jeg snakker om alt som følger med. F.eks brudekjolen man gjerne går og kjøper seg når man vies i kirken da, og f.eks. pynting med blomster i kirken. Tusenvis av kroner bare på de to tingene alene. En hvit bryllups/brudekjole, passelig oppstæsjet, koster en del tusen. Min "borgerlige kjole" som jeg giftet meg i, rosa, enkel, kjøpte jeg på salg til 600,- En venninne kjøpte seg en kremhvit skjørtedrakt som hun giftet seg i på ambassaden i Roma, den kostet ca 1500,- Du kommer ikke i nærheten av de prisene om du skal ha en vanlig, tradisjonell brudekjole i dag. Bare brukt-prisene jeg ser på Finn.no er skyhøye i forhold. Prisene på bare klærne man gifter seg i, spriker altså noe voldsomt når det kommer til borgerlig/kirkelig bryllup. Bare det alene er en stor utgift når man gifter seg kirkelig, det trenger det absolutt ikke være borgelig. Vet ikke om det er innbildning, men jeg har inntrykk av at i kirkebryllup blir det som oftest slått mer på stortromma enn borgerlige? Flere gjester, fri bar, fullt kjør...alt i alt koster gjerne et vanlig kirkebryllup flere titusener av kroner. Ei venninne og mannen hennes betalte vel alt i alt rundt 60.000 for sitt kirkebryllup. Mannen min og jeg brukte vel (inkl flybilletter og hotell) kanskje rundt 15.000,-

For meg ble det barn først. Det var ikke viktig for meg overhodet å være gift først. Tenkte egentlig ikke så mye på giftermål i det hele tatt, før jeg et par år etter at barnet kom, fant ut at en del ting går automatisk mellom gifte. Arv, for eks, hvis en av oss skulle falle fra. Tilgodeseelse i forsikringer, går automatisk til ektefelle (gjorde det på min jobb iallefall) hvis man er gift osv. Pga dette med arv blant annet, så fant vi ut av praktiske hensyn så var det greit å gifte seg. Men siden jeg ikke er "the marrying kind" egentlig (kirkebryllup, nei og atter nei!), så bestemte jeg at det skulle skje borgerlig, og på en ambassade i utlandet. Bare oss to. Og det gjorde vi. Vi valgte Madrid i Spania og giftet oss på ambassaden der, og tilbragte fem dager på bryllupsreise i den flotte byen etterpå. Orket ikke være lenger borte fra to-åringen vår hjemme enn det. Han savnet oss, kunne bestemoren fortelle, og da stakk det ikke så rent lite i mammahjertet, må jeg si. Gutten vår var ikke mer enn 2½ år gammel på det tidspunktet, men han snakket lange setninger allerede som 1½ åring, så det var ikke noe problem for han å uttrykke seg når vi kom hjem. Husker han la en arm rundt hver av oss sin nakke der vi bøyde oss over han, klemte oss inderlig og godt og sa med den søte småbarnsstemmen sin; "Godt å ha dere hjemme igjen!" For slekt og venners skyld, leide vi selskapslokale og hadde bryllupsfest helgen etter at vi kom hjem fra Madrid. Bestilte catering-mat, slekt og venner bakte kaker osv. Ble ikke så dyrt, tror det kom på bare 5000,- (eller husker jeg feil og at det kun var maten?) Selskapslokalet var rett nedi gata her vi bor, veldig rimelig, så det kostet bare noen hundrelapper å leie. For alle som vil gjøre giftemålet vel så fint men mye rimeligere, og egentlig ikke bryr seg så mye om kirker og Gud oppi alt dette her, så anbefaler jeg borgelig vielse i utlandet på det varmeste. Enkelt og absolutt overkommelig i pris.

Nydelige små Det var kult med den tegningen av en pil som peker fremover i nakken på den ene sorte valpen! (innlegg nr 141, bilde nr 3, valpen i midten...en hvit pil i nakken pekende mot melkebaren! )

Dette er andre gang polarhundblandinger dreper barn i Norge..

Det står nå i avisartikkelen her at det var en husky som beit ihjel barnet.

Ufattelig, ufattelig trist. Å miste et barn.... noe man aldri kommer over. Og på en så brutal og unødvendig måte...!

I dag skal vi ha til middag noe av det beste jeg vet: langtidsstekt oksestek! Oksesteken stekes på lav varme, innslått i alu.folie, i ovnen i hele 12 timer og blir så mør og god at du kan pirke den fra hverandre med fingrene eller gaffelen. Tilbehør i dag er grønne grønnsaker (brekkbønner, erter og brokkoli) samt fløtegratinerte poteter og rødvinssaus (som er det aller beste til oksekjøtt, etter min mening). Steken har stått i ovnen siden kl 07:15 i morges og er klar om halvannen time...nammenam! :D

Det er flere her i tråden som har spurt hva slags hunderaser du har, men du svarer ikke på det?

Jeg vet om en Sara-hund Men generelt er jeg ikke noe glad i menneskenavn på hunder, faktisk. Vet ikke hvorfor, men sånn er det bare. Smak og behag kanskje. Det eneste er vel når folk velger et navn som absolutt ikke er moderne i bruk på mennesker, gamle navn som var poppis for noen tiår siden, på sin hund. Da går det an, for da blir det liksom litt humor i det, når man velger et upopulært (som ikke er på topplistene) menneskenavn til sin hund. Som noen her på forumet har valgt, f.eks. Bodil. Det er liksom litt kult, fordi ingen kaller ungen sin for Bodil nå lenger. Husker et par jenter fra 70-tallet som het det, men du ser ingen jenter i barnehagen og på skolen lenger som heter Bodil. Når jeg sitter og skriver dette her, så demrer det litt for meg at jeg tror kanskje min motvilje mot menneskenavn på hunder kommer av at jeg liker å ha et greit skille? Hunder heter klare hunde- eller dyrenavn og mennesker får menneskenavn, vil ikke blande de to, liksom. Det bare føles sånn. Mine egne to hunder heter Ludo og Yatzi (hannen nevnt først, tispen sist)

Jeg har to sheltier, en hanne og en tispe. Tispen er eldst (bare ett år aldersforskjell mellom de) Det eneste "problemet" med mine to som jeg kan si, er all bjeffingen. De bjeffer ikke inne, annet enn når det ringer på døren.Da varsler de med bjeffing og gir seg ikke før gjesten er behørig snust på og godkjent :-) Ute bjeffer de en del mer. Typiske ting er hunder som går forbi på gangveien utenfor hekken til hagen vår. Eller på unger som roper ertende ord og lager tullete bjeffelyder til hundene når de går forbi, da kan hundene mine fort innbille seg at det er en hund der og så bjeffer de. Heldigvis bjeffer de ikke på ALT som går forbi. Hannhunden min har også brått fått en idè om at mopeder som hviner forbi skal forfølges og bjeffes på. Aner ikke hvordan han fikk den ideen, han var langt over året før han begynte med det en dag, helt ut av det blå. Så når en moped raser forbi utenfor hekken nå, løper han etter og bjeffer så langt hagen vår rekker. Når han kommer til enden av hagen vår, stopper han, snur og går stille tilbake igjen. Ikke noe mer bjeffing så snart mopeden har passert. Irriterende, men han snur også og kommer til meg hvis jeg roper på han når han løper mot mopeden. Så hvis jeg bare var tilstede hver gang (noe jeg ikke gidder) så hadde det kanskje gått opp for han etterhvert at han ikke skal gjøre det. Ellers er det som nevnt egentlig ganske lite helseproblemer hos sheltien som rase,men som nevnt over, er det øyesykdommer du skal se mest opp for. Du finner liste over godkjente veterinærer (ikke alle kan øyelyse hunder) på NSSK (Norsk Shetland sheepdog klubb) sine hjemmesider (mener det var der jeg så den). Sjekk at din valp er øyelyst av en av disse veterinærene. Når du henter valpen hos oppdretter, har valpekullet som regel blitt øyelyst de siste dagene (evt siste uka) før henting, og denne undersøkelsen (samt den generellle sjekken) skal du få papir/attest på, med resultatet nedskrevet. Les attesten når du får den, så du ikke kommer hjem og først da ser at valpen din er rammet av øyesykdom.. Du finner mer info om øyesykdommene på NKK og NSSK. En gang i uka omtrent børster jeg mine to. Det holder lenge. Hender jeg drøyer det litt lenger enn det også når de ikke er i røyteperioden. For hjemmets skyld (dvs minske mengden hår på gulv og møbler) så lønner det seg å børste over daglig i røyteperiodene vår og høst. Du slipper mye rengjøring da Vær spesielt nøye med kam bak ørene på hunden og bak albuene, mot brystkassen. Der er pelsen tynn, myk og fin, og tover seg ekstra lett. Jeg dusjer og shampoonerer dem litt etter behov, men ca annenhver måned. Det er en smakssak også, hvor mye du tåler av hundelukt osv. Opp til deg. Noen bader hunden hver uke, andre en gang i året. Det varierer. Jeg barberer hannhunden min under buken rundt "snurrebassen" for å unngå at gammel og våt urin klistrer seg i all pelsen der. Det er så uhygienisk å ha en hannhund som er våt på tissen av urin, som kommer rett inn fra tur og legger seg på sofaen med det.... så sofaen suger opp urinen. Ekkelt. Derfor barberer jeg utstyret hans av og til, så det ikke fester seg noe der. Smak og behag, ikke noe du MÅ gjøre, men jeg foretrekker det altså sånn. Jeg stiller ikke ut mine to på utstilling/show, så det har ingenting å si at han er barbert der for noen andre enn meg selv :-) Sheltier er etter min mening veldig intelligente, lærevillige som få, og veldig opptatt av å være i nærheten av sin eier. Sitter jeg på kontorstolen som jeg gjør nå foran pc'en, og vrir meg litt så det knirker i stolen, tror begge hundene jeg skal til å reise meg for å gå noe sted, så da spretter de på beina på brøkdelen av et sekund - klare til å følge etter. De følger etter meg rundt hele huset, unntatt på do, for da stenger jeg dem ute med lukket dør Deres trang til å være nær eier viser seg ute på tur også. De to jeg har, stikker aldri av, er aldri langt unna meg. *bank i bordet* Jeg håper det fortsetter hele livet deres, men så langt har de altså ikke gjort noe sånt. De dilter i nærheten hele veien, men tispen henger kanskje litt langt etter noen ganger fordi hun er så opptatt av å snuse på alt og da glemmer hvor hun er. Men et enkelt rop eller plystring, og hun kikker opp og oppdager at jeg er litt for langt unna henne, så da kommer hun løpende etter. De er alltid glade, alltid klare for å gjøre noe, og likevel rolige inne (ligger og slapper av eller ligger og ser ut vinduet f.eks.) og maser aldri. Våre to er perfekte familiehunder. Jeg bruker dem ikke til noen spesiell hundesport, vi bare går turer sammen, så de er helt vanlige familehunder altså og det fungerer de supert til også. De er som nevnt veldig glade i å være nær eieren sin, så vi slet litt i starten med å venne tispen til å være alene hjemme. Hun ulte og vrælte når vi gikk, og holdt det gående. Men det gikk til slutt, hun vennet seg til det. Måtte bare jobbe litt aktivt med det. Hun godtok til slutt å være hjemme alene, og holdt munn. Så fikk vi hund nr to, og han var det aldri noe problem med. Ikke en lyd fra første stund av, når vi går hjemmefra. Nå har de to selskap i hverandre, så jeg tror det hjelper veldig. De er ikke heeelt alene liksom. Siden jeg ikke jobber, men er hjemmeværende, er det sjelden de må være noe særlig hjemme alene, men det skjer jo at det blir en time eller to når alle tobeinte skal noe på likt. Men sjelden mer enn et par-tre timer, og det er absolutt ikke ofte. Men andre sheltie-eiere er jo på jobb som folk flest, så de klarer å venne seg til det, selv om de nok ikke liker det, så sosiale og selskapssyke som de er Lykke til med sheltie! Det er en super hund, etter min mening Perfekt størrelse og deilig gemytt, de er så vennlige og glade.

http://www.hundenyheder.dk/risikerer-udelukkelse-fra-hundeudstillinger/ Dansk nyhetssak. "FCI, der er moderorganisationen til bl.a. Dansk Kennel Klub, har fra 1. juni lanceret et tiltag, der skal sikre, at der tages ekstra højde for hundes velfærd og sundhed til hundeudstillinger."

http://www.nordlys.no/nyheter/article7439407.ece Roy mener det er folk som har sparket hunden hans så ille at bl.a. lungen punkterte og hjertet løsnet.

Jeg ville ikke kastet bort tid på å spørre folk på et forum hva dette kan være. Du viser ikke engang bilde av kulen, og hvordan i all verden skal folk her kunne svare på det spørsmålet uansett? Ingen har sett den eller kjent på den, alt blir jo bare en gjettelek og du er like uvitende. Gå til veterinæren, så blir det tatt prøve av kulen. Da får du sikkert svar på hva det kan være. Det kan være en uskyldig fettkul, det kan være en svulst. Ingen vet før du har vært hos veterinæren.

Helt normalt! Regn med at den voksne hunden behandler den yngre som en bytting de første dagene De venner seg fort til hverandre og snart er den voksne blitt vant til at den er der, og det er som om valpen alltid har vært tilstede i huset. Jeg har to hunder med litt over et års aldersforskjell. De aller første dagene etter at hannhund-valpen kom i hus, unngikk tispen vår valpen som om han luktet død og plage. Hvis hun lå et sted og han kom diltende bort og prøvde å legge seg inntil henne, bråreiste hun seg og stakk avgårde og la seg et annet sted. Denne valpen var rar, synes hun, fremmed og måtte unngåes. Hun sendte han blikk som tydet på at hun synes han var snåleste og rareste hun hadde sett i hele sitt liv. Det gikk en ukes tid med denne atferden, ikke fullt en uke en gang, og så begynte vi å se de første tegnene på godkjennelse :-) Hun begynte å leke med valpen, hun flyttet seg ikke lenger når den kom, og hun kunne sitte side om side med den og tigge mat. De begynte å følge med på hva den andre gjorde, hundene i mellom, og etterhvert fotfulgte de hverandre rundt og kopierte hverandre, og snart ble de beste venner. Det beste vennskapet kom når valpen var ferdig med den første kjønnsmodningen og begynte å bli litt voksen. De lekte mye da, når valpen var yngre, men å gå side om side som bestevenner overalt begynte de med som voksne. Tror begge mine kom ferdig utstyrt med av-knapp når det gjaldt lek, for det var aldri noen grunn for meg til inngripen i leken deres. Den styrte de helt fint selv. Det var ingen som gikk over streken og valpen lekte høflig uten å bite for hardt i den voksne hunden, akkurat som tispen gjorde med oss når hun var valp. Begge mine ble servert fiks ferdige med super bitehemming. Mine to er de aller beste venner og det har aldri vært noe kniving mellom dem overhodet.

Ok, takker for alle svar. Da ser det ut til at det finnes et langt billigere alternativ i Postafen, iallefall. Trodde jeg skulle få bakoversveis av prisen på det veterinæren skrev ut... for fire usle piller - en halv tusenlapp! Det var rått, så Postafen skal prøves ut når disse rådyre pillene er brukt opp.

Det er en flott hund, uten tvil

Lurte litt på det faktisk, men.... Står det dosering på dyr (ifht vekt) i bruksanvisningen der da? Eller er det litt på måfå at folk bruker den til hund, man bare gir en pille?