MiO

Jeg er helt enig med Frk. Nesevis over; den dagen du får barn, vil alle valg som er til barnets beste gi seg selv og være lettere enn du frykter nå. FØR man får barn er det umulig, helt umulig, å vite eller skjønne hvor mye man faktisk går opp i sine egne barn og hvor uendelig mye de betyr. Kjærlighet får en helt ny dimensjon! Du trodde du elsket samboeren din? Du trodde du elsket hundene dine? Vel, alt det overskygges av kjærligheten man har til sine egne barn. Det vil du, som alle andre kvinner før deg, oppdage den dagen det er din tur å få barn :- ) Man blir løvemor. Alt som kan skade barnet; du nøler ikke med å få det ryddet unna veien. Man gjør det kanskje med tungt hjerte hvis det gjelder et kjæledyr, men man kommer over det og man trøstes av at barnet (det aller viktigste i livet) får det bedre. Jeg trodde ikke det var mulig å elske noen så vanvittig høyt FØR jeg fikk barn. Skjønte det ikke. Ikke før babyen ble lagt på magen min og jeg kastet et blikk på han og kjente den største flodbølgen av kjærlighet jeg noensinne har kjent. Ikke snakk om at noen hund kan måle seg med det. Aldri. Skulle guttungen mot formodning plutselig bli allergisk mot hunder, ville jeg ikke nøle. ALT for å beskytte barnet. Så får man heller klare seg uten hund noen år til barnet blir eldre eller vokser av seg allergien. Men personlig er jeg ikke engstelig og forventer ikke noen allergier, for hverken jeg eller faren hans har noen allergier (eller jeg er allergisk mot en bestemt type pencillin, men det er jo lett å unngå). Ikke har mine søsken eller foreldre allergier heller, og samme på faren hans sin side. Dessuten har jeg et avslappet forhold til renslighet i den forstand at vi har litt støv i krokene her hjemme Bare sunt for en baby å vokse opp med noe som immunforsvaret kan bryne seg på!

Hvis noe skulle skje meg, så regner jeg med at gubben ville beholdt hundene. Om ikke begge, så iallefall tispen, siden de to har et spesielt forhold og hun er skikkelig "pappadalt". Hannhunden er jeg noe usikker på om han ville beholdt. Kanskje, kanskje ikke. Omplassering hadde sikkert vært lett og enkelt å få gjennomført om gubben ikke orket tanken på å ha to hunder, for hannhunden er veldig søt og fin og populær hos alle som møter han. Sikkert ikke vanskelig å finne et nytt, godt hjem til en hund med så vakkert ansikt og nydelig væremåte :-) Men, men, hva det endelig blir til når jeg er gått bort, kan jo ikke jeg sitte og bestemme nå. Det må jo de etterlatte selv få bestemme om de vil og hva de orker. Men som sagt; jeg tror gubben ville beholdt dem begge. Har faktisk aldri snakket med mannen om dette.

Jeg sa ikke et ord om å ha hunden i sengen! Jeg skrev "soverommet". Soverom har gulv, og der kan hunden ligge. Enten i egen hundeseng eller i bur der inne. Hunden i dette tilfellet la seg og sov på gulvet, står det i hovedinnlegget. Så ingen har sagt noe om å ha den i senga. Når det står i teksten at mannen i huset går ut fra soverommet i det hunden kommer inn der, så er det selvfølgelig åpenbart at han velger å gå derfra fordi hunden kom dit. Protest på hundens tilstedeværelse, ser det helt klart ut som. Hva ellers?

Kanskje fordi arbeidet med å redde rasen og gjenskape den på ny er så nytt? (1985) Rasen i seg er flere hundre år gammel, men holdt på å dø ut i moderne tid. http://chodskypes.no/om-rasen/

Er det noen mulighet for at du kan finne annen "barnevakt" for hunden på den måneden du har til rådighet før neste jobbreise? Jeg synes dagens passere virker en smule hundefiendtlige, når mannen i huset rett og slett forlater soverommet "i protest" og legger seg i loftstua bare for å markere hva han syns om hund på soverommet...Han høres ikke ut som han er så glad for å ha hunden i hus overhodet, vel, når han ikke tåler å ha den i nærheten når han sover og ikke merker stort til den uansett? Hvis det er så ille å ha en hund i nærheten når du sover, og at de i tillegg krever den ligger i bur i annet rom, så er det vanskelig å se for seg at disse menneskene er så gode hundepassere på dagtid. Jeg ville definitivt lagt meg i selen og lett etter andre passere. Men jeg vet at det er en luksus du kanskje ikke har, da det i blant kan være langt mellom folk som er villige til å passe andres hunder.

Jeg bare gredde, jeg, og lot meg ikke affisere så mye av at valpen forsøkte å protestere. En godbit i ny og ne hvis valpen sto rolig et par øyeblikk, og etterhvert skjønner de tegningen. Dette er noe de bare MÅ gjennom, de får ikke velge, så enkelt er det. Når de etterhvert skjønner det, går alt så mye bedre:-) Så bare fortsett .....og ha tålmodighet:-) Bare for å sjekke at det ikke er ubehag eller smerte hunden din reagerer på... Du bruker ikke en sånn metallkarde når du grer....? De kan ha veldig skarpe og stikkende tenner. Best å bruke en børste eller kam som garantert ikke stikker i hundens hud.

Tidsskriftholder til å henge på veggen? Har du en Åhlens butikk i kjørbar avstand? Har sett det der. Men det var ikke no' lastebil på den altså, bare vanlig minimalistisk børstet stål design.

Ja, det har du rett i. Det er jo ikke akkurat ukjent at husky-type hunder stikker når de får sjansen.

Er Ringvassøya en øy, eller bare et stedsnavn som får det til å høres ut som en øy, eller en halvøy? Lurer bare på om hundene hadde løpt til Ringvassøya fra "fastlandet", eller om de er bragt dit pr båt av mennesker...og sluppet løs. Noen ganger vil menneskers idioti ingen ende ta. Hvem er det som slipper løs Alaskan huskyer (de så ut som det) i nærheten av reinsdyrbeite!?! Eller beite for husdyr overhodet.

Jeg tror at de sannsynligvis hadde en litt annen tolkning av den ordlyden "i hine hårde dager", enn hva vi har hatt de siste få tiårene. Problemet med en slik beskrivende tekst er jo at det er enormt stort rom for tolkning. For alt vi vet, var de hundene som ble avbildet fra 1910 og 1915 som var den perfekte sheltien, og nettopp det de med ordlyden mente; "langhårede". Det er hundre år siden, så ingen kan si for sikkert, men det var nok det de mente og omtrent slik de ville at den skulle se ut også i fremtiden.

Jeg er typen som får hetta om ikke hver eneste lille krone av lønnsinntekten er ført opp riktig i selvangivelsen og alt stemmer - helst på øret. Men siden man må runde av i selvangivelsen, så plaget det meg faktisk litt tidligere at jeg ikke fikk føre opp det helt eksakte beløpet i ører... Nå har jeg myknet litt, men petimeter er jeg, og samvittighetsfull også. Men skal jeg være ærlig, så hadde noen kroner for hundepass ikke brydd meg det minste å holde utenfor skatteetaten. Det er en interesse, en hobby, en vennetjeneste, du fikk betalt noen kroner for. Men skal du følge reglene etter boka, så sier de at du kan motta inntil 4000,- kr med god samvittighet uten å skatte. Men du må fylle ut skjema likevel. http://www.vestfoldblad.no/Naering/Aktuelt/Hvite-vennetjenester

Sånn mener du...? Dette er en sheltie fra år 1915. Sånn så originalen ut, før collie mm ble blandet inn litt senere i det århundret. Shetland sheepdog anno 1915 En annen fra 1910:

Jeg kjøpte noen poser med mini-hundekjeks for litt siden, da jeg etterhvert har innsett at vanlige fôrkuler ikke lenger har den helt store belønningsverdien hos mine hunder. De er lei dem rett og slett, og er lite interessert i å avstå fra spennende saker ute på tur for bare en fôrkule i belønning..! Tar høflig i mot, men hvis kula faller utenfor munnen, bryr de seg ikke om å snuse den opp og ta den lenger, de bare går videre. Så div.poser av disse hundekjeksa fra James Wellbeloved er innkjøpt. Finnes i forskjellige smaker, fisk, kalkun og lam for eksempel. De ble utrolig populære hos mine to, det gjorde susen å bytte. Nå kommer tispen som ei kanonkule på innkalling igjen, uten å ta seg aaaaaltfor god tid med å snuse ferdig på alt først....!

Hun høres morsom ut, og ser veldig god og fin ut!

http://www.oblad.no/nyheter/daniel-6-ble-bitt-i-begge-beina-hundeeieren-lop-fra-stedet-1.8547772 "Daniel (6) ble bitt i begge beina - hundeeieren løp fra stedet"

Siden tispen din ikke dier og steller valper, tror jeg du fint kan stille. Sånn ville jeg tolket det, helt klart. Hun slipper jo påkjenningen det er å føde opp valper (dessverre), og vil raskt hente seg inn igjen. Melken forsvinner raskere osv.

Jeg har to hunder, og jeg husker dessverre ikke 100%sikkert hvor gammel den eldste var da hun ble renslig. Hun somlet litt med å bli det, husker jeg iallefall. Hun skjønte tegningen med renslighet fra hun var ca 4 mnd, men hadde et eller to tisseuhell inne hver mnd i enda noen mnd. Mener siste enkeltuhell var når hun var nesten 7 mnd. Men det var ikke sånn hele tiden som sagt, bare en eller to ganger i mnd. Likevel, man kan ikke stole på en hund som er sånn, de må "voktes" inne. Hannhunden derimot, han var en flinkis Han skjønte alt veldig fort. Etter et par uker var han tørr om natten, og de to ukene han ikke var det, så brukte han konsekvent tisseunderlagsmattene ("kladder") jeg la ut. Så det var bare å brette sammen og kaste de, ingen gulv-vask nødvendig med han. Etter to uker var han tørr om natten, altså rundt ti uker gammel. Etter ytterligere to uker hadde han skjønt at det gjelder på dagtid også, og ble renslig etter å ha vært i hus bare fire uker. Han var altså 12 uker gammel da han ble renslig. Såvidt jeg husker har han kun et eneste uhell inne etter det, og da var det løs mage/stress mage etter en biltur (han hater bilkjøring). Så han regner vi som helt renslig bare 3 mnd gammel

Jeg må være forsiktig med å si "Nå kommer bussen" når vi står og venter på buss, fordi hannhunden min forveksler veldig mye som til forveksling kan høres ut som, ligner eller rimer på "pusen". Og sier man "pusen" eller "pus" til han stormer han avgårde, gauler for full hals og skal jage katta! Mannen min var dum og tok rundt hunden en gang og sa; "Her får du en nuss", hvorpå bikkja sprang opp og nesten skallet ned mannen, styrtet bort og kjeftet løs mot vinduet i den tro at "nuss" var "pus" og at det gjemte seg en der ute. Ellers har jeg vel ingen fancy-schmancy navn på noe. Bare selvforklarende greier

Gratulerer! Jeg så utrolig mange fint tegnede valper der! Jeg liker whippeter med hvit grunnfarge og flekker. Særlig hvis det er brindle flekker. Den som ser ut til å ha sølvgrå sløyfe rundt halsen.... hvilken farge blir den og hvilket kjønn er den? Er det som det ser ut, grå med noen hvite tegninger? Eller er det brindle noe sted på den og?

På min tispes første løpetid, så jeg at det hang en bloddråpe ut av en hoven "slufse" der bak. Kjønnsorganet øker jo markant i størrelse, synes jeg, så vet man hvordan den ser ut normalt, ser man lett at det er kommet løpetid på størrelsen, uansett om det er blod der eller ei. Hvor gammel er hunden din? Er det første løpetid du venter på siden du er usikker?

Så fine de er blitt Er 7 levende valper det største kullet du har hatt hittil?

Dette høres nesten ut som en lykkelig ending, så langt. Vi får håpe bedringen fortsetter og at treningen han får gjør at han aldri kommer på ideen og bite noen igjen pga han vil forsvare noe han anser som "sitt"!

Du trenger ikke "venne" hunden til buret hvis du ikke har tenkt å stenge buret og låse den inne der. Det er jo først når hunden blir innesperret og ikke kommer seg ut at den får panikk og piper/hyler. Du skriver at det skal være mer som en bærbar hundeseng, og ikke stenges inne. Man trenger ikke venne hunden til sengen sin. Legg noe mykt og komfortabelt (noen billige fleecetepper) inn der, og et par hundeleker eller tyggebein. For å gjøre det ekstra godt å ligge der, og dermed oppfordres hunden til å velge det som liggested frivillig, så legg en formskåret bit med skumgummimadrass underst (under fleeceteppene) i bunnen av tøyburet. For å være litt ekstra føre var, kan du også kjøpe tisseunderlagsmatter (kalt "kladder" på apoteket), og legge det over skumgummimadrassen. Du får kjøpt pakker på 50 med slike tisseunderlagsmatter/kladder på apoteket, rimeligst der. De har det samme i zoobutikker også, til valpebruk, men der er de mye, mye dyrere. Jeg brukte slike tisseunderlagsmatter på et par-tre utvalgte steder i huset under renslighetstreningen til begge mine hunder. Det er som regel sånn at valpen instinktivt velger et absorberende underlag når de skal tisse eller gjøre fra seg, og det er jo disse mattene. Den yngste hunden min gjorde aldri noe uhell utenfor matten i det hele tatt, han. Han marsjerte rett bort på matten om han måtte på do om natta også. Han ble renslig på fire uker. Veldig praktisk å bare kunne brette sammen en brukt sånn matte og kaste den i søpla, og så legge ut en ny. Jeg var veldig fornøyd med å bruke dem. Anbefales! Når det gjelder anbefaling av børster og kammer, så er det litt personlig smak ute og går også. Der føler jeg at jeg ikke har noe spesielt av favoritter å anbefale, men andre har kanskje det. Men når det gjelder klotang, anbefaler jeg Millers Forge, som er av livstidskvalitet omtrent. Du kan kjøpe den på nett mange plasser, for eksempel her. Finnes i to str, jeg linker til den lille som er mest aktuell for deg. Det finnes mange billige og dårlige klotenger, som kanskje sløves eller løsner i "bittet" etter litt bruk pga dårlig kvalitet, så Millers Forge er å anbefale - veldig bra. Leker til en valp er et par tennisballer, en drakamp-leke og noen tyggebein Etterhvert som hunden vokser til, finner du ut hva akkurat din hund liker best av leker. Jeg kjøpte altfor mye unødvendig skit som bare ble liggende ubrukt til mine.... Valper elsker å bruke tennene, de klør spesielt mye under tannfellingen. Da er det greit å ha mye på lur som valpen FÅR LOV å tygge på (sko og lignende er jo nei-nei). Tygging virker beroligende på hunder, så det er en fin aktivitet inne. Ting hunden kan kose seg med og tygge på når du vil at den skal være i ro er bra. Som f.eks. denne her. Jeg har den til begge mine, og de bruker rundt 1½ time på dem. De går ikke fra den, men blir liggende og gnage hele tiden til de er ferdige med den, så det virker som de liker den veldig godt her hos meg iallefall. Helt i starten da den var ny for dem, brukte de lenger tid på å gnage den opp, men så lærer de seg teknikken og bruker kortere tid på dem. Nå altså halvannen time ca. Du får kjøpt løse sånne "smaks-knoller" til å montere inni gummiballen. Husk at valper kan være veldig ømtålige i magen og lett får diare av nye ting i matveien, inkl tyggebein. Alt må tilvennes, som regel. Noen hunder har sarte mager og tåler lite nytt hele livet, andre får jernmager som tåler alt uten å bli dårlige. Dette finner du ut underveis. Ikke la valpen ligge ubevoktet med tyggebein. Vær tilstede og hold et øye. Ellers kan valpen brått klare å få bitt av en klump eller del, og sette det fast i halsen når den prøver å svelge biten. Skal du gi hunden noe å tygge på før du går hjemmefra f.eks., vær sikker på at det ikke er noe som den greier å få løs store biter av. Hvis du ikke har det fra før; IKKE GLEM id-brikke til å sette fast i hundens halsbånd! Skulle hunden stikke av eller komme bort, vil en id-brikke med ditt mobilnr. på halsbåndet gjøre at hvem som helst som finner hunden, bare kan ta opp mobilen sin og ringe deg på stedet. Anbefaler at du tar valpen med til veterinæren så fort du overtar den, og får veterinæren til å sette en id microchip under huden på den. Denne er livs-varig, og du kan identifiseres som hundens eier uansett om den har halsbånd på eller ei, resten av livet. Det er dessverre veldig vanlig at eiere av blandingshunder (som din) dropper denne viktige biten med microchip. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å få det utført! Microchippen avleses med en scanner, som f.eks. Falken og alle veterinærer har. Skulle hunden din bli funnet uten halsbånd, må finneren ta den med til veterinæren (eller Falken) og få chippen avlest. Ditt navn, tlf nr og adresse vil da komme opp på skjermen, og de kan ringe deg. HUSK å alltid melde adresseforandring til Dyreidentitet også hvis du flytter og ikke minst; hvis du bytter mobilnummer!

Du slipper å vente et helt år på at han skal roe seg ned naturlig. Med en chip skjer det nå, og du kan bruke dette året til å trene unghunden og faktisk forvente å nå inn til han da det ikke vil være en testosteron-storm pågående inne i han til enhver tid. Du sparer et år med stress, rett og slett. Hvorfor gjennomgå det året med stress når du ikke må, men heller kan bruke året på fornuftig trening som hunden faktisk da har sjans til å få med seg for stormen er stilnet inne i han?

Jeg hadde heller ikke orket å la hunden min lide, bare for å trekke ut tiden med den litt til og litt til... De beskrivelsene du har gitt, tyder på at hunden har store smerter hele tiden, selv etter at det er gitt smertestillende. Medisinen demper kanskje noe, men åpenbart ikke helt siden den fremdeles sliter med en normal tur osv etterpå. Det er den aller, aller vanskeligste oppgaven vi har som hundeeiere, og det er å se til at det er hundens beste som blir fulgt, at den skal få slippe å lide mer når nok er nok. Vi kan ikke følge våre egne følelser bare fordi vi tenker på sorgen vi vil oppleve, og så prøve å utsette sorgen ved å utsette avlivingen. Vi må ta hensyn til hundens beste, og bare det. Du har min medfølelse i denne utrolig vanskelig situasjonen