MiO

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Gjorde-ulven-til-hund-for-a-beskytte-seg-mot-bjorn-7378833.html#.UvTsM7QSR1I "Urmennesket fant seg en ledsager og beskytter blant de mest vennligsinnede ulvene i det som i dag er Tyskland, sier forskere som har lagt hundens puslespill." (Artikkelen er fra november -13, men fant den ikke her)

Hørte på tv en gang da noen vurderte å kjøpe C-vitamin tilskudd at "det blir det dyreste pisset du har hatt noen gang" Men det er sant. Kroppen kan uansett bare nyttiggjøre seg en viss del, og det er ikke mye den trenger. Det er derfor liten eller ingen vits å betale for og ta kjempedoser. Kroppen fjerner det bare, ubrukt. Så hvorfor betale for noe du ikke kan nyttiggjøre deg? PS! Selvsagt opp til deg, da....

Jeg har alltid brukt ketchup på speilegg, jeg. Helt normalt. Men jeg har oppdaget at det ikke er så mange andre som gjør det. Mannen min så ut som han skulle spy første gang han så at jeg sprøytet ketchup på helge-frokosten min... Synes det passer perfekt med ketchup på stekt speilegg, jeg! Men jeg har det ikke på kokt egg eller omelett da. Hvorfor er det ikke fler som har ketchup på speilegg når det er så godt?

Jeg fôrer mine to shetland sheepdogs på et kornfritt tørrfôr: Orijen fra Canada. Får ikke noe rabatt :- )

Ja, jeg har noen matretter jeg bare ikke fikser. Noe av det aller verste jeg vet, og som jeg omtrent ikke orker lukten av engang, er alle typer grøt. ÆSJ og fy for noe ekkelt griseri! Det er rent brekkmiddel for meg. Alle grøttyper stinker av kokt eller varm melk og...nei, jeg får brekninger. Sønnen min er veldig glad i risgrøt, og jeg må si jeg sleit i begynnelsen når det skulle tillages... men nå holder jeg bare pusten mest mulig og serverer han det. Lukten av varm eller kokt melk i det hele tatt er noe av det grusomste jeg vet. *spy* En annen ting jeg rett og slett avskyr, og som nordmenn flest ikke forstår, er brunost. Dette henger sammen med barndommens dager, antageligvis. Bestemora mi tvang i meg brunost, bokstavelig talt presset det inn i munnen på meg, for hun hadde visstnok aldri hørt makan til tullprat om at "jeg ikke ville ha brunost". Den følelsen av og smaken av brunosten som klebet seg til ganen som en feit snegle mens jeg gråt... aldri mer brunost på meg. Faren min ble helt sjokka da jeg i voksen alder fortalte om denne hendelsen til han (det var jo hans mor). Han mente jeg skulle løpt til han og fortalt det, så skulle han tatt seg av mora si, sa han... men det hjelper lite nå. Den gangen falt det meg ikke inn å sladre på èn autoritetsperson til en annen. Jeg var like glad i bestemora mi etterpå altså, men hun skulle bare visst at hun preget meg for livet når det gjaldt brunost! I hate it. Jeg er heller ikke spesielt glad i fårekjøtt eller lammekjøtt. Det er noe med den beske ettersmaken eller eimen på fårekjøtt generelt. Har spist fårekjøtt mange ganger i mitt liv, men det ble bare til at jeg likte det mindre og mindre. Til slutt sa jeg stopp, nå spiser jeg det overhodet ikke lenger. Liker det ikke. Fleskete fettdeler i maten klarer jeg ikke. Sånt synlig hvitt fett altså. F.eks. fettranden på koteletter, det skjærer jeg bort og kaster. Jeg skjærer vekk det hvite fettet på juleribba også, og klarer kun EN bit ribbe (hele greia er jo gjennomsyret av smeltefett). Det holder for hele året for meg. Så fet mat er jeg ikke noe glad i, selv om jeg altså spiser et stykke (en serveringsbit altså) i året for tradisjonens skyld. Ikke liker jeg oliven heller. Kom ved et uhell til å gnaske i meg noen sorte oliven i en salat en gang jeg spiste på restaurant, jeg trodde det var blå druer.... fytterakkern. De spytta jeg ut i servietten etter lettere brekninger. Fjerner alltid oliven som ligger i salater og på pizza. Ikke noe glad i den smaken, selv om grønne KAN gå an i veldig små biter og veldig små doser i noen matretter. Det kunne ikke falle meg inn å spise innvoller heller. Har rett og slett noe med appetittelighet å gjøre. Fy søren, nei.. spise LUNGER og nyrer og lever?? Aldri. Husker med gru at mamma serverte stekt lever da vi var små. Ingen av oss ungene ville ha det. ETTER-REDIGERT; Kom på en ting til som jeg absolutt ikke liker, men som "alle" i hele Norge liker; taco. Det er chillien i krydderet som har skylda. Da jeg var rundt 27, var jeg på besøk hos noen venner en kveld. Det ble servert taco... første gang jeg spiste det, det gikk ned og var helt ok. Så overnattet jeg (pga lang vei hjem) og den natten... noe av det verste jeg har vært med på. Det føltes som hjernen kjørte berg-og-dalbane, rommet snurret, jeg spydde og spydde og spydde... hele natta lå jeg og omfavnet toalettet. Neste morgen spydde jeg igjen i bilen på vei hjem. Hele tiden kjente jeg smaken av det chilikrydderet på tacoen.... og siden da har jeg aldri orket det overhodet. Ingen taco på meg siden altså. Det ble med den første gangen. Taco forbinder hjernen min med spylukt...! PS! Ingen av de andre som var tilstede og spiste taco den kvelden ble syke, så det var ikke maten som var noe galt med. Var nok bare det at jeg tilfeldigvis ble syk.

En hund med pels så den greier seg selv hele vinteren gjennom, lettlært så til de grader og alltid trofast og veldig glad? Shetland sheepdog, så klart. De er glade uansett hva du bruker dem til. Hos oss er de bare familiehunder, og de stråler da også. Null problem. Jeg var syk med influensa nå i januar, og gredde ikke mine to på over to uker. Det gikk helt fint. Ikke en floke. Var bare å gre gjennom som vanlig. Vanligvis får de en gjennombørsting i uka. For å fjerne løshår - og forebygge floker. Bading gjør vi når det passer. Sist var i november. Alt går greit med sheltien De er så utrolig lærevillige. Kosete, snille og medgjørlige. Størrelse er 35 - 40 cm i mankehøyde, vekten varierer. Mine to sin vekt ligger på 8-tallet (men kunne med fordel vært noe lavere på iallefall tispen). Mellom 6 og 10 kg er vel vanlig. Det eneste minuset jeg kan komme på med dem, er den lyden de har... "TROR du at du så noe? Bjeff! TROR du at du hørte noe? Så bjeff!" De bjeffer for det meste. Det er veldig vanlig i rasen at man har litt bjeffeproblemer med de. Men det er ikke umulig å få dem til å slutte. Kjenner en sheltie rett nedi gata her, en tispe, hun ble opplært til å ikke bjeffe fra hun var valp iflg eieren. Og til min store forbløffelse holder hun faktisk tyst hele tiden - til og med i lek med mine, da alle andre sheltier fyrer løs bjeffekonserten, så løper hun rundt i stillhet. Fantastisk. Så det er ikke umulig, nei.

http://www.nrk.no/viten/disse-hundene-er-avla-pa-viljegenet-1.11492935 "2007 ble Lance Mackey den første gjennom historien til å vinne det som i hundekjøringsverdenen kalles The thousand mile double. Med få ukers mellomrom kom han og hundene hans først i mål etter to drøyt 160 mil lange løp – Iditarod og Yukon Quest. Mackey kryssa Iditarod-mållinja først også i de tre påfølgende årene – med hunder som ikke først og fremst var avla på hurtighet eller styrke, men på arbeidsmoral og vilje."

HVIS jeg skulle hatt en ny hund i dag, mens jeg allerede har to fra før av som jeg har, ville også den tredje vært en shetland sheepdog. Helt sikkert! Og det skulle vært en tispe, 100% sikkert. Faktisk tenkte jeg på det her om dagen, hva skulle en hund nr tre hete? Først tenkte jeg at det må bli i samme sjanger som de to jeg har fra før, tenker jeg, altså navn på spill. Mine to heter Yatzi (tispen) og Ludo (hannhunden). Men så tenkte jeg at det holder kanskje med to i den sjangeren, så nummer tre skulle rett og slett hete "Mini" eller noe sånn enkelt Eller kanskje Drama For det er helt uaktuelt å ha en hannhund til i flokken, jeg har funnet ut at jeg er tispe-menneske. Absolutt. Har også tenkt at OM det ble et tispenavn i spill-sjangeren, for å følge den samme noten som med de andre to, så skulle det blitt China, etter Kinasjakk. Uttalen er jeg usikker på... "Sjaina" som i engelsk China, eller "Skjina" som i norsk Kina...? Begge er greie. Men pga motstridig ektemann blir det nok ikke noen hund nr tre i dette huset, nei. Han mener bestemt at det holder lenge med to. Og han har forsåvidt rett da.... støynivået på rasen øker for hvert individ, de girer jo også opp hverandre. Hver for seg og alene er de mye stillere. Men er de to, så skal det ingenting til før bjeffingen fyrer løs. Og jeg kan bare forestille meg hvordan det ville blitt med en tredje med i gjengen...

Sønnen min (tidlig-i-puberteten-unge) har litt dilla på hodeskaller av typen i krystall. Har sett Indiana Jones, må skjønne Den skal stå til pynt på hylla på rommet hans. Jeg syns de er stilige, jeg og! Så da bestilte jeg tidligere denne uka en hodeskallefigur til han fra Ebay: (kostet inkl frakt ca 445 kr)

Hannhunden jeg har spiste kattebæsj som valp. Han stupte over det og hogg innpå lynfort, fordi han visste at jeg ville stoppe han om jeg rakk det... Heldigvis har han sluttet med det, helt av seg selv, etterhvert. Husker ikke eksakt hvor gammel han var da atferden opphørte, men han var ung, under året. Så, det er håp for noen iallefall...

Noen ganger her i livet må man ta en liten sjanse og hoppe i det som virker lovende...selv om det er en bittebitteliten sjanse for at noe galt kanskje kan skje en gang i fremtiden. Man kan ikke alltid tenke "i verste fall" og handle etter det. Slik du beskriver det hele, ville jeg tatt sjansen og valgt valp fra dette drømmekullet, hvis den riktige valpen (farge og kjønn osv) for deg blir født der. Her er en firkløver for lykke!

Den var jo fin!

Den rareste vanen var noe jeg la meg til - ikke for hundenes del, men for en katt. Jeg husker nemlig spesielt en vane jeg la meg til da jeg hadde katt i noen år...:- ) For at katten ikke skulle følge etter meg inn i visse rom (soverommet og do f.eks), eller ut når jeg ville hun skulle være inne, fikk jeg for vane å åpne dører litt spesielt. Jeg åpnet dører bare såvidt på gløtt, sette foten raskt i sprekken og så skvise meg selv gjennom den smale åpningen i døra, mens beinet blokkerte for pus. Så når kroppen var igjennom, fjernet jeg beinet/foten og slamret døra lynraskt igjen så ikke pus skulle rekke og smette gjennom etter meg. Det må ha sett ganske pussig ut for folk.... Aner ikke hvor lenge jeg holdt på med den vanen der, lenge etter at pusen måtte avlives pga sykdom. Men jeg grep meg selv i det stadig vekk, og kunne tenke "Hvorfor i alle dager bare ÅPNER jeg ikke den døra skikkelig og bare går gjennom som normale folk!?" Men den vanen satt i lenge gitt.... ! Det var en befrielse den dagen jeg innså at katten var død for lenge siden, og jeg endelig ble kvitt vanen og kunne bruke dører normalt, hehe

Jeg må bare si at jeg hater løshunder uten kontroll. Og eiere som bare står der og ikke engang gidder å følge etter hunden for å få fatt i den.... argh! Eller eiere som ikke engang er å få øye på! Jeg benytter pekefinger (peker vekk) og roper eller brøler til løshunder som stormer bort til oss. Jeg venter ikke for å se hva de finner på, men jeg vil ha dem vekk umiddelbart. Mye fordi jeg selv har to hunder som ikke liker fremmede hunders brå påtrengenhet. Den ene av mine er litt engstelig for det og drar seg skremt unna, den andre kan bli aggressiv og kan kanskje finne på å angripe (selv om han aldri har vært i slåsskamp før, men det er bare fordi jeg har hatt han i bånd og kunnet dra han unna). Jeg tror hannhunden min sin aggressjon er litt forsterket av at han vil beskytte eller forsvare tispen, som han anser som sin. Hun har aldri vært særlig glad i andre hunder (ble angrepet som 3-4 mnd gammel valp) og unngår helst andre hunder, viker unna i en stor bue om hun kan og senker rompa til bakken. Hun vil bare leke med de hun kjenner, eller hunder som er små (samme str som seg selv eller mindre, da er det greit). Hvis ikke brøling og pekefinger og stamping i bakken hadde fungert, ville jeg ikke nølt med å fysisk forsvare mine egne hunder om løshunden gikk til angrep. Sparket den i buken eller noe. Forsøkt å slå kobbelet rundt halsen på den og tauet den vekk, bindt den til et tre eller noe.

Fiiiiiine Pi !

Men det jeg ikke skjønner her er...Er det egentlig noen som går og betaler flere tusen kroner til en veterinær, helt uten "å ha noen grunn til det"...? De har vel alltid en grunn, skulle jeg tro, og en ganske god grunn for dem også, siden de er villige til å spytte ut så mye penger i håp om å ordne et problem. Saken er vel heller den at en del hundefolk, som er i mot kastrering, mener at andres grunner ikke er "gode nok"...?

Jeg duller jo litt med hundene mine jeg også, da. Det må jeg innrømme. Bortsett fra at jeg ikke kler på dem (fordi de fryser ikke) altså En form for "dulling" var at jeg en periode hadde som hobby å stadig kjøpe nye halsbånd og kobbel til dem. De har mange halsbånd og mange kobbel, med andre ord, men jeg endte opp med å bruke kun et fast sett til dem hver da... Men jeg synes det var gøy å kjøpe nye halsbånd hele tiden, selv om 1) pene og dekorative halsbånd er bortkastet i en langpelset hund med stor pelskrage og 2) den ene hunden rygget rett ut av et slikt vanlig halsbånd langs motorveien en dag fordi han ble redd.... (Etter det har jeg kun brukt Hurtta halvstrup på de) Men jeg duller altså i vei, på min måte. Men jeg synes ikke jeg duller for mye. De fikk nettopp en hundekjeks hver av meg, helt uten grunn og kun fordi de er så søte og fine De fikk en ny type kjeks jeg har kjøpt med "andekjøtt" fra James Wellbeloved. Som jeg har kjøpt fordi jeg har lyst å dulle med hundene i blant :- ) Og så dullet jeg litt mer i dag, for jeg satt nettopp nå i stad og la inn en ny bestilling på en liten haug med hundekjeks av samme typen, siden den ble så voldsomt populær hos begge hundene mine, men nå bestilte jeg i tillegg flere andre smaker som lam og fisk i tillegg. Det er ikke sikkert de smaker så forskjellig, tross alt, kanskje bare et salgstricks, og så er det samma kjøttet i alle samma....:-) Men jeg kjøper det likevel, satser på at reklamen holder det den lover, for jeg vil nemlig dulle litt med hundene mine og å gi dem forskjellige smaker - det innbiller jeg meg er litt ekstra stas for dem. De fleste av oss duller vel mer eller mindre med hundene våre på et eller annet vis, ja. Men som sagt; noen ganger synes jeg det blir litt mye. Særlig når jeg ser påkledde hunder med hunde-hettegensere og bling og gud-vet-hva som bæres på armen fordi den ikke liker å bli våt på labbene sine, stakkars "babyen"...

Noen er sikkert plaget med det, jeg har sett bilder av det (sheltier med snøklumper på brystet osv). Men jeg tror det har litt å si med pelskvaliteten på den enkelte, og fôringen....? Min teori bare. Jeg gir nemlig lakseoljetilskudd i maten til mine hunder, så jeg innbiller meg at det er grunnen til at de to jeg har klarer seg uten snøklumper. Potesalve brukes vel for å unngå is og snø mellom tærne på potene?

Jeg undres litt i blant...duller vi for mye med hundene våre i dagens samfunn? For eksempel...Overser vi det faktum at svært mange av de er utstyrt med fin pels, og likevel kler på de i tjukke lag - uansett pelslengde om vinteren? Jeg ser på diverse Facebook sider at det stadig vekk er folk som har "min" rase, tykkpelse og langhårede, som poster bilder av sheltier med dekken på. Det er altså mange som driver og kler på dem dekken?! Jeg måper litt. Hvorfor i alle dager skal en rase som fint er i stand til å holde varmen selv, være i kledd dekken ute selv om det er snø eller kaldt? Jeg har aldri brukt dekken på mine to, og ser ikke det minste behov for det heller. Jeg kan selvsagt forstå at f.eks. korthåringer som en whippet og en chihuahua må ha litt varme tilført, men langhårede, tykt pelsede hunder....? Nei, det skjønner jeg ikke. Duller vi for mye med hundene våre? Er de blitt "bebisene våre" og må degges for? Er vi FOR redde for at de skal føle et bittelite snev av kulde, mange av oss....? PS! Jeg har refleksdekken, men det er små tynne enkeltlags"vester". Ikke varmende plagg, altså.

Det sto noe om noe leire-innhold i Canikuren også (se linken jeg la ut ovenfor).

Hva med å høre med banken først, om de er villige til å gi depositumslån? Så vet du litt mer. Ikke gi opp før du har prøvd. Jeg fikk lån i vanlige banken min da jeg leide men jeg var da i jobb, ikke student. Rentene på depositumskonto var iallefall før i tiden bedre enn vanlige kontoer har, og rentene tilfaller alltid leietager (dvs deg). Utleier får ingen renter. Disse rentepengene kan du ta ut hvert år, og innebefattes ikke av den "no touch" avtalen begge parter signerer på ved avtaleinngåelse. Begge parter må signere for at beløpet på depositumskontoen skal kunne tas ut eller røres. Dvs den ene parten kan ikke foreta seg noenting uten den andres godkjennelse. Slik var det iallefall før i tiden, da jeg var på leiemarkedet for bolig. Jeg tok ut rentene hvert år. Men man kan jo la dem stå og bruke det som sparing. Litt kroner kan det jo bli med årene om man leier lenge hos samme utleier.

Nesten garantert Canikur du tenkte på :- ) http://animail.no/canikur-pro-pasta-30-ml.html

Jeg er klar over det :- ) Men jeg var ikke klar over at reklamen her på Sonen IKKE åpner nytt nettvindu før jeg allerede har klikket på den (på normal måte) og først da oppdager jeg at jeg skulle ha brukt høyreklikke osv, må gå tilbake, åpne på nytt med ny måte osv.. Jeg er vant til at reklamer åpner seg i nytt vindu, det er som regel sånn det gjøres, så når de IKKE gjør det, blir det litt tungvindt. Tror egentlig de fleste liker å beholde den nettsiden de opprinnelig var på, selv om de lar seg friste av en reklame et øyeblikk. Så hvorfor kan ikke Sonen bare gjøre det sånn, at reklameklikk fører til at ny fane åpnes?

Nettopp!

Det koster av egen lomme, ja, og dekkes ikke av forsikringen hvis det er "psykiske" og hormonelle årsaker som gir atferdsendringer og som gjør at man vil kastrere. Kanskje fordi det er vanskelig å bevise og diagnostere bestandig? Men f.eks. kreft i pungen er lett å bevise, og da dekkes kastreringen av forsikringen, fordi det da er en håndfast sykdom. Atferdsendringer er ikke det. Mener det sto spesifikt i mine papirer fra Agria at atferdsendringer ikke gir rett tilbakebetaling ved kastrering. Jeg betalte av egen lomme, tror det ble rundt 3500 kr på vår lokale klinikk (kastrering av hannhund er billigere enn tispe, da), hvis jeg ikke husker feil. Litt over 3000,- iallefall, men ikke så mye som 4000. Man har jo medisinsk utstyr også, som body eller krage til å beskytte stingene etter inngrepet, smertestillende og forebyggende antibiotika. Gikk forøvrig helt problemfritt her, han var knapt interessert i stingene overhodet. Kunne la han gå uten body hjemme, han lot det stort sett være. Grodde på få dager, helt problemfritt.