Petra

Jeg tror jeg forstår hva alle over meg sier, jeg altså. Ja, alle raser kan funke som turhund for hundens del, men de har nå en del egenskaper som fortjener å bli brukt, eller i hvert fall ikke avles vekk. Men hva er da den rette rasen om du kun skal ha en enkel og grei turhund uten å måtte ha dårlig samvittighet? Hva er hundeverdens svar på Volvo (eller Lada eller hva det nå enn er som er motstykket til Ferrari), liksom?

Joda, jeg forstår hva dere mener. Alle (i hvert fall de fleste) raser kan trives som kun turhund, men man bør helst styre unna en del av dem hvis man bare skal ha en turhund, av de grunnene du nevner over. Helt med så langt. Men hva står man igjen med da, hvis man også skal styre unna de med masse jakt, vakt og slik? Det virker jo som om det er ganske mange som bare ønsker seg en aktiv turhund, og det er jo synd om folk som går milevis i skog og mark skal føle at de ikke fortjener å ha hund i det hele tatt? Det siste har du sikkert rett i, er nok bare jeg som forestiller meg at ting blir enklere med en mer midt på treet-hund.

Det er jo ikke så lett å vite hva som er "sannheten" om en rase heller da, med mindre man har vært i rasemiljøet i årevis og kjenner alle linjer ut og inn... Ene rasen jeg har nå har rykte på seg for å være nervøs. Men min hund oppfatter jeg som veldig stabil, foreldrene og de andre hundene jeg hilste på hos oppdretter var helt normale (hjemme i hvert fall, aner jo ikke hvordan de er på fremmede steder),og de andre jeg har møtt har også virket både sosiale og trygge. Men kullsøsteren til min sies å være ganske usikker, både mot folk og ellers. Så min "sannhet" er at rasen stort sett er helt grei om enn med noen dårligere individer. Eier av kullsøster vil sikkert ha lagt bedre merke til de hundene som er som hennes hund, så hennes "sannhet" er sikkert at rasen er ganske skrøpelig mentalt, selv om det sikkert finnes bedre individer innimellom. Hvem av oss har mest rett inntrykk av rasen, liksom? ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Angående diskusjonen rundt belger som tur- eller brukshund: Nøyaktig hvilken rase kan man velge om man vil ha en enkel og grei, men aktiv turhund som kan gå en del løs? Alle rasene jeg kommer på er enten avlet for et formål og bør brukes til det, og/eller har en del skarphet/vakt/vokt/jakt og/eller en fysikk (for stor, liten, tung) til å funke som aktiv turhund...

Jeg synes heller ikke at kritikker er bortkastet, altså. Som regel så nevnes det jo både positive og negative ting, og selv om det kanskje er ramset opp flest av de positive så kan jo de få negative sidene være såpass ille at de drar ned totalen. Men akkurat den kritikken jeg siterte stusser jeg litt på. For der står det jo bare negative ting, og så får hunden excellent?? Det er lov å ikke like hunden min, altså, det er ikke det som er greia. men jeg stusser jo på om den excellenten var en feil, om dommeren egentlig sa at hunden skulle få good eller very good, og så har ringsekretæren hørt feil?

Jeg satt nylig og leste gjennom noen gamle ustillingskritikker, og det var flere ganger jeg satt og klødde meg i hodet og lurte på hvorfor bikkjene fikk de sløyfene de fikk, når kritikken sa det stikk motsatte Ta denne, for eksempel: Litt for skarpt uttrykk, for høy i skulderen, brystet ønskes dypere, kroppen litt for lang, god bakpart, beveger seg OK. Dommeren liker altså ikke bikkja på en plass (noe som er helt greit altså), men gjett hva premieringen ble? Excellent Er det vanlig at dommeren bare skriver negative ting i kritikken, og allikevel mener at bikkja er excellent?? Eller som en annen kritikk jeg har, masse positive ting og så blir premieringen good? Har flere eksempler også, men den over var den tydeligste. Holdt på å spørre om han hadde gitt meg feil sløyfe... Forstår at ulike dommere har ulik måte å uttrykke seg på, men kritikken skal da gjenspeile hva de mener om hunden? Ellers er jo hele vitsen med kritikk borte, liksom...

Stemmer det at agilitytreningen bare er en time? Våre treninger er på to timer, og selv da er det ikke mye hver hund er i gang, selv om det jo er ganske intenst. På den korte tida skal man sette opp bane, kanskje dele opp i grupper, kanskje snakke litt om hva som er tanken bak de ulike kombinasjonene, briefe, rydde ned igjen osv, og så er det bare en hund som kan trene på hver kombinasjon av gangen, da blir det ikke akkurat mye tid igjen til trening på hver ekvipasje. Jeg hadde nok ikke vært redd for at det hadde blitt for mye aktivitet, men jeg hadde nok syntes at det ble mye styr og reising for veldig lite. Men mulig dere har mye mer effektive treninger enn oss, da?

Tenker dere annerledes angående fokuseringsmåte om dere setter opp en situasjon hvor dere setter hunden fra dere og så kaller den inn rett mot dere, enn når hunden bare løper tulling rundt? Jeg tenker det er mye lettere å holde rett fokus med midtre fokuspunkt om hunden kommer rett mot (dvs er midt i bildet hele tida) enn når den kan være hvor som helst?

På den kennelen jeg bruker går de heller ikke tur med hundene. De har flere halvstore innhegninger som hundene får være i, enten alene eller sammen med hunder de går bra sammen med. I tillegg har de jo de små luftegårdene utenfor "burene" (eller hva det nå kalles), slik som vist på bildet i artikkelen. Nei, det er neppe optimalt. Men: Jeg har hatt flere hunder som ikke går så bra sammen med andre hunder. Jeg har hatt hunder som stadig vekk har vridd seg ut av båndene sine, hunder som har stukket av og blitt borte i timesvis, en hund som riktignok ikke stikker så langt men som er et h***ete å få tak i igjen, osv osv. Jeg har også vært med på å lete etter en hund som stakk av fra en kennel og forsøkte å finne veien hjem igjen, mener å huske at det tok borti to uker før de fikk tak i den igjen. Jeg synes faktisk det er litt positivt at jeg slipper å engste meg for at noe slik skal skje mens de er på kennel, jeg. Ja, de kjeder seg sikkert, men det er nå tross alt mindre ille enn at det blir slåsskamp fordi de ansatte forsøker å gå tur med flere hunder sammen eller at de stikker av fra et sted de ikke er kjent? I tillegg har samtlige av mine hunder sett ut til å trives på kennelen - de trekker inn i kennelanlegget når de kommer og hilser fornøyd på de ansatte i hvert fall. De er også slitne når de blir hentet, så det virker som om alle inntrykkene (og bråket...) veier opp litt for den manglende fysiske aktiviseringen. Og så er det snakk om en eller maks to uker i året, i en tilværelse som ellers er lagt opp for at hundene skal få det de trenger av fysisk og mental aktivisering og stell og kos. Jeg har ingen andre som kan passe dem, så alternativet er at jeg må bli hjemme. Og siden jeg er avhengig av å ha vært litt i sola for å komme meg gjennom høsten, så er ikke akkurat det et så kult alternativ for hundene heller...

Men heller ikke du tester vel for alt, Nirm? Du har en eller annen form for kriterier for hva som er viktig på din rase?

Nå har jeg glemt detaljene, men jeg slet med det samme tidligere. Problemet er at Elements (og sikkert diverse andre programmer) bruker en eller annen form for råfilbehandlingsprogramvaredings (Adobe Camera Raw). Denne er de nødt til å skrive slik at den fungerer til de kameraene som er på markedet der og da, siden de ikke kan spå fremtiden. En rawfil er nemlig ikke bare en rawfil, hver kameraprodusent (og gjerne hver modell) har nemlig litt ulike varianter av det. Når det da kommer en ny kameramodell på markedet, skjønner ikke ACR noe av denne. For meg holdt det å laste ned nyeste versjon av ACR gratis fra nettet for å kunne bruke min forhistoriske Elements-versjon. Du kan jo sjekke på siden til adobe om det har kommet en oppdatering som passer ditt kamera og Elements-versjon. Tror du kan få det samme problemet med en del andre typer programmer, så ikke bare skift uten å sjekke at de passer til ditt kamera. Det er jo ganske nytt. Men som sagt av de andre over her, Nikon sine ting bør jo fungere. Edit: Det er altså ikke størrelsen på filene som er problemet, men at kameraet ditt er nyere enn softwaren. Var nok derfor du ikke hadde problemer med det gamle kameraet ditt. Kan jeg forresten spørre om du er fornøyd med kameraet? Vurderer å kjøpe det samme selv.

Jeg har røntget alle mine hunder både foran og bak (mener jeg å huske), også de som er av raser som ikke er vanlig å røntge. Alle har vært frie bak, men de to som har hatt C (ikke mer enn C, faktisk!) har også hatt problemer med det, så jeg ser absolutt poenget med å holde oversikt over situasjonen. Men denne tråden har fått tankene til å vandre litt... Altså, alle er enige i at man ikke vet hvordan situasjonen er på rasen for en lidelse om ingen tester. Samtidig har jeg fått inntrykk av at det er de færreste, om noen, som mener at man skal teste for alt det finnes tester for. De aller fleste av oss velger jo ut et lite antall tester som vi synes er viktigere enn resten. Dette blir jo litt selvmotsigende i grunn... Så hvordan tenker dere når dere velger ut hva som skal testes for? Hvordan vurderer dere at lidelse A er viktig mens lidelse B ikke er noe problem på rasen (til tross for at ingen har testa for det)? Det neste jeg grublet litt på, var hvor gode testene er som mål på lidelsen. Det skrives jo her om både enkelthunder og raser som har tildels stygge bokstaver på hofter eller albuer, men som ikke merker noe til det selv. Blant annet Belgerpia sa vel noe om at de fleste fraller nok ville fått en HD-diagnose pga måten hoftene er konstruert på, men at hun ikke trodde hundene hadde noen problemer med det allikevel. Er det da egentlig noe problem at folk flest ikke røntger hunder av denne rasen, hvis bokstavene på DogWeb ikke utgjør noe større problem for hundene? Kanskje burde man hatt tester som gikk mer på hvordan hunden faktisk har det, enn hva "boka" sier at diagnosen burde føre til.... Samtidig så vet jeg jo at noe slik hadde vært håpløst på et par av mine hunder, som ikke ville vise tegn til ubehag uansett hvor j***lig de hadde det... Og så tenker jeg litt at HD-røntging kanskje blir litt for mye "symbolgreie" for noen? Altså, det er en kjent lidelse, forholdsvis enkelt å teste for, man får svart på hvitt på dogWeb at hunden er fri. Så da kan man slå seg selv på skulderen og se på seg selv som en kjempeseriøs hundeeier/oppdretter? Samtidig som man overser at det kan være andre ting det hadde vært viktigere ting å bruke pengene på, som f.eks. den øyensykdommen Belgerpia nevner? Jeg prøver egentlig ikke å argumentere for eller imot noe som helst her nå, jeg bare lufter noen tanker jeg gjorde meg. Mulig de hørtes mer interessante ut inni hodet mitt :-P

Jeg har stort sett vunnet det fôret jeg ellers ville kjøpt til hundene, så for meg er det helt flott å vinne. De gangene jeg har fått et merke jeg ikke har kunnet bruke har det ikke vært noe problem å gi det vekk til noen. I motsetning til de fleste andre er jeg ikke så glad i å vinne hundeting. Dyra mine er litt sære på både godbiter og leker, og jeg har alt utstyret jeg trenger. Jeg eier ikke så mye som et snev av utstyrsmani, så jeg orker ikke å ha x antall nesten like ting. Jeg har lest mange slike diskusjoner, og konklusjonen er at det ikke finnes en eneste ting som alle synes er OK å få. Så det er ikke noen vits i at alle arrangører skal kjøpe dønn like pynteglass fra Hadeland Glassverk eller noe. Det aller beste er om de har et lite utvalg av forskjellige ting som hver enkelt kan velge mellom. Jeg har blant annet valgt ut ting som telys, håndkrem og sjokolade og var superfornøyd siden det var det jeg hadde mest lyst på akkurat da.

Men hvor vanlig er det at en ordentlig, ordentlig dårlig hund får 3 cert (inkludert et stor-cert) og blir champion stikk i strid med rasestandarden, da? Jeg ser for meg at de fleste hundene som får et ufortjent cert er greie nok eksteriørt, noe slik som excellent- eller til nøds very good-nivå? Og da er det jo ikke sånn helkrise om de skulle gå i avl? I den ene rasen min er det enormt store påmeldingstall, men bare en håndfull hannhunder som står bak majoriteten av kullene, og mange av disse hannene er også i slekt. Det er jo et litt større problem enn at en hund som ikke fortjente mer enn blått blir champion, liksom.

Jeg kjenner jeg tilter i vinkel hver gang det skrives at det er aaaalt for lett å bli champion, jeg. Med flere av de rasene jeg har hatt med sånn 80-100 hunder påmeldt på en utstilling er det jo aaalt for sannsynlig at akkurat min hund blir champion, liksom... Men greit at de har tenkt på å dele ut flere cert til tallrike raser, da.

Igjen takk for svar! Jeg bor på Østlandet, så det treffet på Ål burde jo være mulig å få med seg Sikkert lurt å satse på en litt lettere type, ja. Men fungerer det i forhold til utstilling, eller foretrekker man de litt tyngre typene der? Hvordan er helsen til kelpien, forresten?

Akkurat sånn tenker jeg også, så jeg blir faktisk litt sjokkert over at folk bare tar inn et nytt dyr uten å diskutere det med partner først. Nå har jeg heldigvis en hundeinteressert mann, så vi er enige om at vi skal ha hund. Men jeg skaffer meg ikke bare en ny hund uten at han er enig i det! Uansett hvor mye eller lite en partner deltar i dyreholdet så vil han/hun jo merke det i form av mer skitt, mer støy, mer slitasje og mindre tid og penger til andre ting (eller i hvert fall noen av disse tingene, er jo ikke alle menn som "ser" skitt og slik ). Jeg hadde jo ikke likt det om han plutselig hadde brukt en masse penger og ble opptatt hver kveld med noe uten å snakke med meg om det, og det bør jo gå begge veier.

Tusen, tusen takk for alle de gode svarene!! (fryyyktelig OT, men jeg kjenner ikke helt igjen de flattene jeg har eid og kjent i de beskrivelsene som gis her, de har nok vært litt vimsete og hypre, men ikke verre enn mange andre raser? Lurer på om det er så store individforskjeller eller om det også handler om hvordan ulike mennesker oppfatter hundene? En kombinasjon, kanskje.) Tilbake til temaet: nå sitter jeg med en oppfatning av kelpien som er omtrent som dette: Den er omtrent som en retriever når det gjelder å være glad, sosial og med evne til å ikke ta ting særlig tungt Lettlærtog førerorientert som en BC (forsåvidt som de fleste gruppe 1-hunder) Arbeidsmaskiner, aktivitetsnivå omtrent som en BC? Fysikk (fart, smidighet osv) omtrent som en BC? Men samtidig mindre stressa og vimsete og mer konsentrerte enn det retrievere og bordere kan være Er jeg inne på noe nå? I så fall kan det jo virke som en rase som passer for meg... Jeg takler IKKE skarphet og vokt og vakt og alt det der, og nok heller ikke overdreven jaktlyst (type stikke av hver gang den er løs, nok jakt til å leke godt er jo bare bra). Men jeg takler helt fint hunder som er hypre av ren skjær glede, dette er noe jeg virkelig har savnet i noen av hundene mine. Ikke at de har vært deppa, liksom, men jeg merker at de ikke er retrievere :-) Masse energi er heller ikke noe større problem tror jeg, så lenge det ikke bikker over i vokt/vakt/"sinnabikkje" så fort det blir litt lite en dag. Så gemyttet generelt tiltaler meg, men er litt usikker på om jeg kan gi den nok aktivitet. Men nå ligger jo dette litt frem i tid allikevel, det blir vel litt mer tid til hundene igjen så fort guttungen blir litt større.

TonjeM og Marvin. Tusen takk for lange og gode svar som jeg skal lese mye bedre etterpå når jeg får litt bedre tid! Men før det: TonjeM, kan man si at kelpien og flat'en minner litt om hverandre i væremåte?

Tusen takk for alle svar, linker og videoer! Ut fra de videoene jeg har sett ser det ut som om de kelpiene er raske og smidige nok for meg, i hvert fall. Jeg takler uansett ikke det mest hypre av det hypre, men satser på stabile, feilfrie løp heller enn å beine fortere enn lynets hastighet. Kjenner at jeg heller mer mot den australske enn working-varianten, siden jeg har litt lyst til å stille ut også. De blir kanskje litt tyngre igjen? Mokken, kan jeg spørre hvordan Harley er i kroppen i forhold til standarden? Jeg får heller ikke helt tak på hvordan kelpiene er mentalt. Jeg har selvsagt forstått at det er mye hund, men utover det? Er de mer sånn "glad-hypre" som en flatcoat, eller med mer skarphet, alvor og egne meninger om hvor skapet bør stå, liksom? Kan de sammenlignes med andre, mer kjente raser mentalt sett? I hvor stor grad slår gjeteregenskapene inn?

Poter: Takk for tipset! har egentlig aldri hatt behov for å trene hoppteknikk før, så greit å vite at det kan være verdt å ha i bakhodet! MegaMarie: Ja takk, vil svært gjerne ha linker !

Jeg tenkte også på hjertet. Jeg hadde selv noe grums med hjertet for noen år siden, og da ble jeg anpusten av den minste lille bagatell. Hadde sikkert blitt utslitt av å gå fri ved foten også, om jeg hadde vært hund :-) Hvordan gikk hun på de andre øvelsene, da? Var hun generelt tregere enn vanlig? Klart, hun er jo godt voksen, men siden du sier at dette har kommet relativt plutselig støtter jeg deg i å sjekke det opp. Har selv hatt flere gamle hunder, men de har blitt gradvis eldre og mer skrøpelige, ikke noe som bare dukket opp "over natta".

Tusen takk for svarene, AnetteH! Du skriver litt av det jeg selv har tenkt litt på, egentlig. Jeg ønsker ikke en hund med skyhøyt stressnivå, det blir bare kaos. Og alle BC'er er jo ikke så veldig små og spinkle heller. Jeg har ikke lyst på BC, men jeg skal sjekke litt opp i hvorvidt en kelpie ville passe inn hos meg sånn utenom agilityen. Håper Mokken og evt andre kelpieeiere har lyst til å dele sine erfaringer også! Og skriv gjerne litt om hvordan det er å ha en kelpie utenom ag'en også. Har selvsagt lest endel av det JeanetteH m.fl. har skrevet, men tar gjerne i mot mer info!

Tja, som sagt synes jeg det var flere kelpier med før, så jeg lurte på om folk hadde prøvd for så å gå over til border collie eller noe? Men det kan jo som du sier skyldes registreringstallene. Det er såpass mange her inne som har kelpie så jeg ser liksom ikke på det som noen sjelden rase, men det kan jo være at de aller fleste kelpieeierne er samlet her inne Har du noen inntrykk av hvordan en gjennomsnitts kelpie er å gå agility med kontra en gjennomsnittlig border collie? Tenker både på fart/smidighet og stress og annet.

Jeg skal ikke ha meg ny hund på mange år enda, men det er jo lov å gruble litt... Jeg har hatt flere hunder av diverse raser før. Alle hundene har fått forsøke seg på diverse aktiviteter, men erfaringen har vist meg at det eneste jeg gidder å trene seriøst over tid er agility. Så jeg ønsker meg en hund som er fysisk og mentalt egnet til å gjøre det greit i klasse 3 i agility, men som får litt lydighetstrening og spor innimellom sånn for avvekslingens skyld. Før i tida var det en del kelpier med i ag, men nå synes jeg ikke jeg ser særlig mange av dem. De burde vel hatt en nokså lett og rask kropp sammenlignet med mange andre raser og dermed egne seg bra? Er dette en rase som kan fungere greit til agility, eller ikke? Og hvis de nå skulle ha greie "ag-egenskaper", holder det å bare trene dette med dem, eller må de ha masse lydighets- og brukstrening o.l. i tillegg for å være fornøyd? Får man i det hele tatt kjøpt kelpe til agility, eller ønsker oppdretterne å selge til folk som driver med "ordentlige" hundesporter som bruks og lp? (Inspirert av alle trådene om hva som er "godkjente" aktiviteter her inne ) (PS: Skiller bevisst ikke på working og australsk her, siden jeg ikke kan nok om forskjellen mellom dem utover at working vel ikke kan stilles. Utdyp gjerne!)

Jeg husker ikke helt hva som er blitt foreslått og avvist igjen, så beklager om jeg gjentar en rase du ikke vil ha... Men har du vurdert sheltie? Hvis du liker collie men helst skulle hatt noe mindre er vel sheltien perfekt. De er supre agilityhunder, men funker også som ren familiehund. Jeg kjenner flere som har sheltie sammen med små barn, så da burde de vel funke sammen med dere voksne også, skulle jeg tro. Men de kan vel bjeffe en del, så det er kanskje derfor de ikke var med i vurderingen din?