Petra

Men er det så viktig å svare med så få ord som mulig, da? Hvis folk starter en samtale med deg fordi de er genuint interessert i rasen og deg som oppdretter har man tid til og interesse av å høre på et svar som er mer enn et par ord?

Dette viser vel bare at det ikke finnes en enkelt formulering som passer til alle, kanskje? Så hver enkelt må finne en setning eller to som passer seg og sin bakgrunn. Jeg skal overhode ikke drive med oppdrett, men som valpekjøper synes jeg det er interessant å vite både hvor lenge man har drevet oppdrett, hvor lenge man har hatt rasen, og om man har noen annen erfaring med andre raser før dette (evt samtidig med dette). Så om man har litt forskjellig erfaring kan man i mine øyne gjerne skrive noe slik som "Jeg er født og oppvokst med berner siden familien min drev oppdrett og var svært aktive i raseklubben. Deretter konkurrerte jeg aktivt i lp og bruks med belgiske fårehunder i X år, før jeg kjøpte min første aussie i 2009 og fikk mitt første aussiekull i 20YY". Dette sier liksom litt mer om personen enn bare "oppdrett av aussie siden 2011", liksom (Og så håper jeg at dere tilgir at jeg stjal litt her og der fra innleggene over )

Jeg kjenner at jeg er litt nysgjerrig på hvordan CM egentlig formulerte seg, jeg. Sa han at "alle hunder som gjør sånn og slik gjør det for å dominere, alltid", eller sa han mer noe slik som at "det denne konkrete hunden gjør akkurat her og nå er å dominere"? Når man lager et TV-program så har man vel som regel fryktelig mye materiale som man så må klippe ned ganske heftig for å få det til å passe inn i en X minutters episode, og det er jo ikke direkte uvanlig at ting tas ut av kontekst og dermed endrer betydning i større eller mindre grad. Det kan jo tenkes at han i virkeligheten snakket om en konkret hund/adferd, eller en gruppe hunder/adferder, og inni der hadde han et par dårlig formulerte setninger som når de blir tatt ut av sammenheng kan tolkes som om han snakker om alle hunder. Og så er det disse setningene som blir klippet ut og vist på TV, kanskje også i kombinasjon med halvdårlig teksting samt tolkning av seerne. Og så oppfatter folk det slik som at siden det er skummelt at den (for anledningen oppdikta) klin gærne eks-kamphunden Adolf gjør slik og sånn, så er det skikkelig faaarlig at lille Fiffi toypuddel gjør det samme, liksom. Men jeg har aldri sett programmet, så for alt jeg vet kan han mene at alle hunder er like og gjør ting av akkurat de samme grunnene. Men uansett om det er fyren som overgeneraliserer eller programmet som får det til å virke slik, så er dette for meg en god grunn til å la være å se på programmet. Hunder og situasjoner ER ikke like, liksom. Og som en eller annen sa over her; om man ikke har oppfattet noe som et problem før, vel så er det kanskje ikke et problem selv om CM har sagt det på TV.

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan parringstidspunkt og sædmengder- og kvalitet kan forårsake problemer i forbindelse med fødsel? I mitt hode høres det logisk ut at det ikke blir noen befruktning i det hele tatt (evt befruktning, men fostrene utvikler seg ikke riktig og dør veldig tidlig) hvis forholdene under parring ikke er optimale?

Moren min har et handicap og trenger et hjelpemiddel for å kunne bevege seg rundt på egenhånd. For henne er det viktig å kunne klare seg selv og ikke trenge hjelp av et annet menneske. Så hun ville følt det som uverdig om hun hadde måttet blitt støttet av noen eller dyttet rundt i rullestol av noen, nettopp fordi det er så viktig for henne å klare seg selv. Hun har også blitt dødelig såra de gangene noen har tilbudt henne en rullestol. Og jeg tviler på at Dyreparken har en haug elektriske rullestoler stående slik at folk kan klare seg selv, liksom.

Nå tror jeg vi misforstår hverandre eller noe. Jeg har aldri sagt at bare avlsdyr skal testes, jeg mener det motsatte. Men derfor mener jeg også at diagnosene må være så sikre som mulig. De aller fleste hunder blir syke innimellom, så at 95% av en hunds avkom er blitt behandlet for "noe" oppigjennom sier jo ikke så mye. Om 95% av avkommene er behandlet for "noe med magen" så kan jo det tyde på at det kan være noe magegreier på de linjene, kanskje. Eller, siden jeg har erfaring med altetende retrievere, kan det jo hende at alle disse hundene er behandlet fordi de har spist noe dumt, ergo ikke noe som er arvelig sånn sett (selv om behovet for å stappe i seg alt mulig kanskje kan kalles en lidelse i seg selv...). Og om 95% av alle avkommene er behandlet for samme magelidelse, så vet man jo at denne lidelsen finnes på linjene, ikke sant. Så poenget mitt var altså at skal en registrering av sykdommer ha noe for seg må diagnosene være så korrekte som mulig. (Men poenget mitt druknet vel i ord som alltid :-P )

Nei, selvsagt bør ikke slike hunder gå i avl. Men vi snakker vel ikke bare om helsetesting av avlsdyr her, gjør vi vel? Hvordan skal vi vite om 95% er friske om en bare tester de få som man har tenkt å avle på?

Jeg liker tanken, men ser for meg at det kanskje bare vil fungere for de lidelsene som er relativt rett frem å stille en sikker diagnose for? En av mine hunder hadde et eller annet problem som ingen greide å finne ut av. Han var ut og inn av en rekke klinikker, og dyrlegene hadde mange fantasifulle forslag underveis, men de greide aldri å finne ut hva problemet var. Hvordan skulle noe slik bli ført inn i DogWeb? Skal man føre det inn som noe a la "mageproblem av ukjent årsak", eller skal hver enkelt undersøkelse, behandling, teori og midlertidig diagnose føres inn? Kan man i så fall gjøre dette slik at man ser at alt handler om det samme problemet, eller vil det virke som om han hadde "hundre" forskjellige lidelser? Hvordan skulle man håndtere at ulike veterinærer har ulik kompetanse? Det er vel ikke rent sjelden at man har fått en diagnose av en veterinær og en annen av en annen veterinær - hvilken av disse diagnosene skal da være tellende? På hvilket tidspunkt skal diagnoser og behandlinger registreres? Hvis dyrlegen har tre mulige teorier og tester ut hver av dem før han finner ut at den siste var den rette - skal alt han gjør føres inn underveis, selv om det viser seg å ikke stemme? Eller fjerner han det gamle etter hvert som han utelukker mulighet nr 1 og 2? Eller fører han ikke inn noe som helst før han er sikker på hva problemet er? (I så fall hadde min hund fremstått på dogweb som riktig så frisk og fin, siden han aldri fikk noen diagnose...) Hvis tanken er at alt av behandliger og mulige diagnoser skal føres inn underveis, kan det føre til at hunder ikke blir utredet skikkelig? Jeg mener, hvis dyrlegen tror at en hund enten lider av en sykdom som er arvelig eller bare av en tilfeldig infeksjon som enkelt kan behandles med antibiotika, så ville kanskje de fleste valgt å gamble på at antibiotikaen ville løse problemet for å slippe at teorien om noe arvelig dukket opp på dogweb? Og når man finner ut at antibiotikaen ikke fungerte, har kanskje sykdommen utviklet seg for langt... Som sagt så liker jeg tanken, men jeg forstår ikke hvordan dette skal gjøres i praksis slik at det som kommer frem er det faktiske lidelsene og ikke en masse støy?

Takk for tips, det skal jeg prøve!

Jeg forstår ikke helt at dere kan synes at fliser er enkle å holde rene? Eller rettere sagt fugene da, flisene er jo i grunnen greie. Vi har fliser bare på badet, og fugene blir aldri skikkelig rene. Eneste måten å få dem rene(re) på er å gnikke og gni på hver eneste fuge, en etter en. Og det er liksom ikke noe som blir prioritert sånn til vanlig. Flisene er lagt av fagfolk, men hvor godt arbeid som er gjort har jeg ikke peiling på. Kan dere andre bare vaske over flisene som man gjør med et vanlig gulv, uten å vaske en og en fuge, altså? Hvordan vasker dere da?

Flatten er en apporterende fuglehund, og brukes til å hente inn skutt vilt. Dette er drifter jeg tenker på som lette å tilfredsstille uten å drive med jakt, de kan jo like godt søke opp dummyer, baller eller hva som helst annet, liksom. Alle former for søksarbeid, enten det nå er spor, søke etter godbiter, la ungene gjemme seg i skogen og la hunden lete dem opp osv osv er nær nok flattens opprinnelige bruksområde til å tilfredsstille den. Det blir dermed noe helt annet å ha en retriever som familiehund, sammenlignet med f.eks. setter eller "harabikkjer" og slik. Når det er sagt vet jeg ikke om jeg vil anbefale det allikevel... De er jo temmelig store og oversosiale, så de kan kanskje bli litt voldsomme for barna i stallen? Akkurat det handler vel mye om oppdragelse, men siden du ser for deg en hund som er litt mer reservert, så er vel ikke flatten det mest naturlige valget. Begge disse punktene gjelder vel til en viss grad for labrador og golden også.

Ja, det var det som hørtes mest logisk ut for meg også, men så ble jeg mer usikker jo flere ganger jeg leste artikkelen. Jeg har også fått samme inntrykket av andre ting jeg har lest. Men da er det altså bare at artikkelen som er skrevet på en sånn måte at blondiner som meg misforstår den? Takk for hjelpen, alle sammen!

Vanlige datafiler kan man jo endre så mye man gidder, men om man trykker "angre" mange nok ganger, eller bare lukker fila uten å lagre, så er jo originalfila der i sin opprinnelige stand like fullt. Men er dette annerledes med bildefiler som blir redigert? Blir endringene da permanente fra det øyeblikket en gjør dem? Jeg leser nemlig i et fotoblad å om fordelen med å jobbe i lag og masker kontra å redigere rett i bildet. Der står det "jobber du rett på filen, så endrer du dataene på det for alltid, uten noen mulighet for å angre". Et annet sted i artikkelen står det (litt forkortet) "Tenk deg at du har gjort en del endringer på bildet. Så ser du at bildet ikke skulle være fullt så mørkt allikevel. Da går du bare til laget hvor du har gjort bildet mørkere og endrer på det der. Hvis du har justert rettt i bildet har du ikke samme angremulighet, for når du justerer frem og tilbake rett i bildet, så sprekker ofte fargene opp og bildet blir ødelagt". Er det altså slik at alt du gjør endrer bildet for alltid, selv om du ikke lagrer? Er det noen endringer en kan gjøre som er mulige å fjerne ved å angre?

Tok du bilder av agility-hundene da? Husker du ca. hvilke innstillinger du brukte? Jeg husker ikke helt hvordan lyset på D4A er, så jeg greier ikke å sammenligne skikkelig. Men vil tro at lyset der jeg var, var sånn ca normalt innelys. Ikke veldig mørkt i hvert fall. Har forøvtig tatt helt fine bilder med samme objektiv av lekende hunder i skumringen. Da var det litt mørkere enn i hallen, men litt snø som hjalp til litt.

Puh, begynte å frykte at jeg hadde misforstått alt her, jeg nå :-) Jeg har som du skjønner ingen følelse av hvor mye dybdeskarphet jeg får ved ulike avstander og brennvidder og slik, så jeg får bare sette på 50mm og prøve meg frem. Og spare opp til en 85mm eller noe slik. Forhåpentligvis billigere enn å skifte kamera :-)

Det er andre grunner til at jeg kjøpte det objektivet enn å ta innendørs ag-bilder, da :-) Selv om jeg innrømmer at det var litt vel naivt å prøve å ta ag-bilder innendørs med det .-) Men jeg tror du leser meg feil eller undervurderer meg en smule hvis du synes det jeg skriver er selvmotsigende, jeg kan ikke se at jeg skriver noe annet enn deg? Jeg skrev jo selv at problemet var lukkertidene, noe som kan løses med høyere iso eller større blender. Ulempen er at det er grenser for hvor mye iso kan skrus opp på mitt kamera uten at det blir masse iso-støy. Jeg aner ikke hvor denne grensa går, men antar at over 800-1600 ikke blir så pent? Objektiv med større blender har, som jeg skrev, sine ulemper, spesielt med tanke på dybdeskarphet. Det er jo ønskelig med uskarp bakgrunn, men jo mindre dybdeskarphet, jo vanskeligere blir det jo å knipse akkurat i tide til å få hunden skarp. Eller innbiller jeg meg at f.eks. en f1.8 vil gi mindre dybdeskarphet enn den faktisk gjør? Så derfor lurte jeg på om jeg kunne fikse problemet bare ved hjelp av et bedre objektiv, eller om jeg også burde hatt en kamera som takler høyere iso slik at jeg slipper å bruke aller største blender.

Jeg lekte meg litt med den nye 24-70mm f2.8-zoomen min på en agilitytrening her om dagen. Vi trener innendørs i en ridehall, og for mine øyne så det ut til å være greit lys der. Men det syntes ikke kameraet :-) Selv på ISO 800-1600 fikk jeg ikke korte nok lukkertider til at hundene ble skarpe. Og denne gangen er jeg nokså sikker på at det ikke var fordi jeg er ustø på labben, for selve hinderet ble skarpt. Hva kunne jeg gjort bedre? Kunne selvsagt brukt et lyssterkt fastobjektiv. Ulempen med det er at jeg ikke hadde mulighet til å forflytte meg noe særlig for å få hunden på passende avstand. Men enda viktigere, at dybdeskarpheten hadde blitt så liten at det hadde blitt vanskelig å få hunden skarp uansett? Ække sååå god på å fokusere nøyaktig og reagere raskt, liksom :-) Er dette en situasjon hvor det kunne ha vært lurt med et kamera som takler høyere ISO? Eller kan det fikses greit med et bedre objektiv?

Joda, det er sikkert riktig. Men nå snakket vel Monica opprinnelig om å kjøpe et objektiv med ganske mye zoom og relativt lite lysstyrke til en 3-4000 kroner, så da antok jeg at hun ikke hadde behov for det beste av det beste, liksom. Fotoeksperter har jo gjerne litt større behov for superduperoptikk enn oss vanlige dødelige :-)

Tja, Nikon sitt er dyrt, ja. Mens feks den Sigma 24-70mm f2.8 jeg kjøpte var det flere her inne som sa de var godt fornøyd med (har som sagt ikke fått testa den selv), og den koster bare 5500 på japanphoto.no. Godt mulig Nikon sin er bedre, men tviler på om den er verdt det dobbelte til mitt bruk, liksom. (Vet du har fastobjektiver altså, men tenkte bare å få frem at zoomene ikke må være sååå dyre.)

Edit: slettet siden jeg ser at du har lagt til mer info mens jeg skrev, og da falt poenget mitt bort. Edit2: hva med å beholde den superzoomen du har en stund til, ta masse bilder med det i ulike situasjoner, og se om det gir deg et bedre bilde av hva du trenger? Prøve å tenke gjennom ting som "ville jeg greid å ta alle bildene jeg ønsker med et X-til-Y-mm objektiv, eller hadde jeg savnet mer tele/vidvinkel? Ville jeg hatt tid til å skifte over? Kan jeg løse situasjoner med dårlig lys med de fastobjektivene jeg har, eller burde jeg prioritert noe større blender på et evt nytt zoom?" osv.

Greia er vel så vidt jeg har forstått det at det er mange forskjellige filtyper som kalles nef. Så hver gang det kommer en ny kameratype har den en annen variant av nef, så da må redigeringssoftwareprodusentene lage en ny "rawleser" som funker til akkurat den nef-typen. Så har du et nytt kamera og en gammel versjon av elements så blir det krasj. Anyhow: Det funka å laste ned Adobe Camera Raw som Breton sa!!!! Så da leker jeg meg med det først. Men tusen takk for tilbudet ditt, Siri Eveline!

Ja, det er nok helt sikkert veldig forskjellig hva hver enkelt foretrekker. Nå har jeg jo Elements, og da er vel det billigste alternativet å laste ned denne camera-raw-dingsen. Hvis ikke funker får jeg heller teste ut de dyrere variantene. Så at det fantes en prøveversjon av Capture i hvert fall, mulig også Lightroom har noe slik?

Aha, da prøver jeg det og ser hvordan det går. Takk for hjelpen!

Takk for tipset. Har du brukt dette selv? Jeg forstår nemlig ikke helt hva jeg gjør når ACR er lastet ned. Åpner jeg bildene med ACR, for så å lagre dem i et annet format (hvilket?) før jeg så åpner dem i elements? Eller sjekker Elements selv om nyeste versjon av ACR ligger der, og åpner bildet riktig selv?

Igjen, mange tusen takk for hjelpen, Siri!! Jeg får teste ut View NX2 inntil jeg får skaffet meg Capture eller en oppgradert versjon av Elements (10 og 11 skal visst funke på mitt kamera i hvert fall).