Petra

Tusen takk for svarene! Jeg skal ta en titt på HP etterpå. @tutle: Jeg har som sagt tenkt litt på Mac, men er det slik at man absolutt bør ha retinaskjerm til redigering og slik? Jeg orker ikke de aller minste skjermene, og en 15.6 tommers retinaskjerm koster jo fra 20.000 og oppover. Synes dette blir litt i overkant dyrt. Bildene jeg tar er såpass amatørmessige at det er vanskelig å forsvare en så dyr maskin til å leke seg med

Oi, beklager, jeg så ikke svaret ditt før nå! Regner med at datanerden din er ferdig med letingen sin? Er veldig usikker på pris. Jeg er så lite oppdatert på spesifikasjoner at jeg ikke aner hva som må til. Under 10.000 hadde vært fint om det er realistisk, men ikke noen absolutt grense. Max 15000, kanskje? Jeg gamer ikke, og trenger derfor ikke noe som fungerer til det. Er ikke fullt så skeptisk til Mac som før, men det er jo så dyrt hvis man vil ha litt størrelse på skjermen. Bør vel ha en 15-17 tommer.

Beklager om dette blir dobbeltposting. Jeg skrev et innlegg i stad men nå finner jeg det ikke igjen. PC'n min har fått seg en trøkk og gått helt berserk. Den er for gammel til at det er noen vits i å reparere, så jeg trenger en ny. Det haster, for jeg har en oppgave som skal leveres om få dager, så jeg håper noen kan hjelpe meg i jungelen. Kriteriene mine er: må kunne leveres innen maks tre dager (eller være på lager, selvfølgelig). Den må takle tung bilderedigeringsprogrammer, og dermed ha masse ram og godt nok grafikkort og skjerm oss til dette (og jeg aner ikke hva som er godt nok...). Den skal ikke ha win8, og ikke touchskjerm. Ellers er jeg åpen for alt. Vekt og utseende er irrelevant. Noen tips?

Beklager om dette blir dobbeltposting. Jeg skrev et innlegg i stad men nå finner jeg det ikke igjen. PC'n min har fått seg en trøkk og gått helt berserk. Den er for gammel til at det er noen vits i å reparere, så jeg trenger en ny. Det haster, for jeg har en oppgave som skal leveres om få dager, så jeg håper noen kan hjelpe meg i jungelen. Kriteriene mine er: må kunne leveres innen maks tre dager (eller være på lager, selvfølgelig). Den må takle tung bilderedigeringsprogrammer, og dermed ha masse ram og godt nok grafikkort og skjerm oss til dette (og jeg aner ikke hva som er godt nok...). Den skal ikke ha win8, og ikke touchskjerm. Ellers er jeg åpen for alt. Vekt og utseende er irrelevant. Noen tips?

Jeg har ikke lest andre tråder av deg, så jeg beklager om det jeg skriver ikke passer helt inn eller noe slik. Jeg har hatt flat, og det er jo absolutt en rase som er hyperhyperglad hele tida og sikkert vil smitte deg med sin entusiasme. På den annen side kan de oppfattes som noe vanskeligere å jobbe med enn f.eks. en BC siden de har litt mer "fluer i hodet". De hundene jeg har hatt av gjeterhundrase og andre raser enn flat har nok vært mer lettlærte enn flattene, men samtidig har jeg trivdes bedre sammen med flattene fordi de har vært gladere og har trukket opp humøret mitt også. Nå har jo ikke gjeterne vært direkte deppa heller, akkurat, men det har vært en forskjell der på mine i hvert fall. Så da er jo spørsmålet om du vil ha en hund som er spinnvill av glede hele tida men kanskje ikke fryktelig konsentrert til enhver tid, eller en hakket mer sanset og seriøs arbeidshund. (Nå overdriver jeg nok forskjellene noe for å få frem et poeng, men det jeg skriver passer ganske greit med de hundene jeg har hatt i hvert fall.) En annen ting er at en flat er en stor og tung hund med mye energi, og kombinert med en litt hyper hjerne kan de kanskje bli litt for voldsomme rent fysisk når du har vondt i kroppen? Akkurat det handler jo om oppdragelse også, men det er jo enklere å håndtere en lettere hund som hopper og spretter og trekker i båndet enn en på 30-40 kilo. Når det gjelder agility synes jeg vel BC er et bedre valg enn flat. Jeg konkurrerte med mine, men de var for store og tunge til å hevde seg i konkurranse med alle borderne. På den annen side, hvis kroppen din er litt kranglete kan det kanskje være bedre med en tregere hund som du greier å holde følge med, enn en BC som har tatt fire hindre før du har rukket å si "hopp" Egentlig ville jeg foreslått sheltie, men ser jo at det ikke er aktuelt. Synd, for det høres ut som en rase som kunne passe til dine kriterier, og det finnes faktisk en del ok oppdrettere, selv om de drukner litt i alle de som mener at sheltien ikke har noooen helseproblemer i det hele tatt, og god mentalitet kun er viktig for brukshunder...

Denne tråden handler ikke om å ta med åpenbart syke hunder rundt, så kan vi holde det utenfor akkurat nå? Dere beskriver jo faktisk problemstillingen min veldig godt. Tuvane sier at hun regner hunden som frisk om den hoster en gang men har normal allmenntilstand. Det pleier jeg å tenke også. Men Meg opplevde at hundene hennes ble syke, selv etter flere dager uten andre symptomer. Jeg hadde nok reist på det løpet, jeg, for jeg hadde ærlig og oppriktig trodd at hundene var friske om jeg ikke så noe annet enn ett enkelt tilfelle av hosting. Og jeg har jo ikke noe mer lyst til å smitte hele Norgeseliten med noe dritt enn det dere har... Så er konklusjonen da at alle tilfeller av hosting bør sees på som starten på en sykdom, da? Og i hvor mange dager må hunden være symptomfri før man puster lettet ut og tenker falsk alarm?

Jeg tror ikke man får så fryktelig mange cert med alle de symptomene, da Men tanken min var at bikkja går som regel ikke fra frisk som en fisk til veldig syk fra det ene øyeblikket til det andre, gjør den vel? Nå er hundene mine så sjelden syke at jeg ikke husker detaljene, men jeg mener at kennelhoste typisk har begynt med ett eller noen få host og fin allmenntilstand, så litt flere host, og til slutt såpass mange at man ikke er i tvil lenger. Eller, det kan vel også gå over av seg selv uten noen særlige symptomer? Jeg lurer altså på hvordan man tenker i den der innledende fasen, når man har det ene hostet eller den ene hostekula å forholde seg til og ikke noe annet. Jeg spør ikke om det er greit å dra på Dogs4All med en hund som har 40 i feber og renner fra alle kroppsåpninger, liksom Edit: svaret mitt var ment som svar på innlegget til Tuvane. Det var bare hun som hadde svart da, så jeg gadd ikke å sitere. Så ikke at Meg svarte mens jeg knotet ned mitt innlegg. Meg: grensa di går altså ved første host, eller? Du skrev du hørte hostet et par dager før du skulle reise, hvor mange dager tenker det at det må gå uten flere symptomer før du avskriver hostinga som en tilfeldighet? Jeg tenker jo at det er sånne situasjoner som kan ligge bak en del av de epidemiene man ser, ikke at folk bevisst tar med seg en dausjuk hund på utstilling, men at man ikke får samme dårlige magefølelse som deg på helt vage symptomer.

Det skrives mye om folk som tar med syke hunder på utstilling eller stevner, og ender med å smitte mange av de andre hundene der med kennelhoste eller andre uhumskheter. Samtidig kan jo et host eller to være helt uskyldig, kanskje hunden har svelget litt galt, fått litt støv eller rusk i nesa eller noe slik. Jeg satt og lurte litt på hvordan man skiller mellom host som følge av sykdom og host som følge av tilfeldigheter - er det best å tenke sykdom med en gang og holde seg hjemme? Eller er det greit å se an litt, se om det kommer flere host, om allmenntilstanden forverres, gjerne holde seg litt på avstand fra andre hunder men heller ikke holde seg borte fra alle steder hunder kan ferdes? Eller? Hvor går grensa deres?

Hva er egentlig en fransk sportsponni? Ser jo at det ofte står norsk, tysk, fransk osv sportsponni i stedet for bare sportsponni. Sier det bare noe om hvilket land den ble født i, eller er det andre forskjeller?

Jeg leter ingen steder enda, har bare søkt litt løst på finn. Skal uansett ikke ha hest før om flere år, og det er ikke sikkert at det kommer til å skje heller. Men man kan jo drømme

Tusen takk for spennende svar! ElisabethHH nevnte prisklasse - har dere noen tanker rundt hva som er "normal" pris? Prisene ser ut til å variere fra omtrent gratis til flere hundre tusen? Skjønner jo at det avhenger av hvor høyt opp i klassene ponnien kan gå, osv. Men si at dere skulle hatt en godt voksen (men ikke gammel) ponni, en som kan fungere som læremester for en nybegynner og som kan nok sprang og lettere dressurøvelser til at det er artig å være med på småstevner på det lokale ridsenteret, men som mest av alt er en fin tur- og kosehest. Hva mener dere er en OK pris for en slik ponni?

Jeg aner ikke om dette spørsmålet blir like mye å banne i kjerka som å spørre om erfaringer med labradoodle her inne men jeg er for lat til å lete opp et hesteforum og tar sjansen Altså, er det noen som har erfaringer/tanker/synsinger rundt sportsponni? Jeg vet at de er avlet frem fra diverse ponnier og fullblodshester, og at resultatet ifølge Norsk Ponniavlsforening er blitt "en vakker, edel ponni med et godt funksjonelt eksteriør, gode bevegelser og godt lynne". Akkurat den siste linja der sier meg ikke så mye - tar man bort ordet ponni kan setningen like gjerne være hentet fra beskrivelsen av en hvilken som helst hunderase, synes jeg. Så hvordan er de egentlig? Har man lykkes med å få frem en relativt homogen rase, eller er det hummer og kanari? Hvordan er gemyttet sånn i hovedsak - er de heite og kanskje litt nervøse, eller mer trauste? Er det greit å finne en god sportsponni, eller avles det på "alt mulig" fordi folk synes det høres kulere ut med en araberkrysning enn med en traust, renraset ponni? Sykdom? Og er det like uglesett å ha sportsponni som ymse designervarianter av hunder? (Nei, jeg skal ikke ha meg hest, men kan jo drømme om at avkommet blir smittet av basillen en gang i fremtida, og da er det jo lurt å være forberedt )

Oi, jeg har visst glemt at jeg startet denne tråden Tusen takk for svarene! Skjønner at det er håpløst å sette noe eksakt tall, og at det er mange hensyn som må tas. Selv tenker jeg f.ek.s at en skikkelig fæl sykdom hvor de affiserte hundene blir skikkelig dårlige og garantert må avlives, må tas mer hensyn til enn mer diffuse greier hvor det ikke nødvendigvis er noen klar sammenheng mellom diagnose og hvor påvirket hunden blir. Og selvfølgelig er det som dere skriver mange andre hensyn å ta også. Ser flere av dere nevner HD. Det var egentlig det jeg hadde i tankene da jeg startet tråden, selv om jeg ikke ønsket å begrense diskusjonen til bare det. Jeg hadde akkurat lest enda en HD-diskusjon på en av facebook-gruppene for en av rasene jeg har (samme hvilken rase det gjelder). Disse diskusjonene er alltid nokså like. De store, kjente oppdretterne sier at de har holdt på med rasen i en mannsalder og aaaaldri hørt om noen hunder av den rasen som har vært plaget av det. Så kommer det mange innlegg fra hundeeiere som forteller om at de har eid eller kjent hunder som har vært plaget og endatil avlivet pga HD, men dette avfeies da som tilfeldigheter og udugelige eiere. HD er jo nesten ikke arvelig i det hele tatt, så alle problemer må skyldes at eierne gjør noe feil. Dette er da en rase hvor et par av de mest erfarne oppdretterne har uttalt at rasen ikke har arvelige sykdommer i det hele tatt - til tross for at det er obligatorisk sjekk av alle avlshunder for en annen lidelse... Så jeg vet ikke helt hvor mye vekt en skal legge på uttalelser fra den kanten, akkurat.. Rasen har omtrent 20-25% tilfeller av HD (altså grad C, D eller E). Det er få som røntges, og det er mulig at en del av de som røntges blir røntget nettopp fordi de har problemer, og at antall diagnoser i rasen som helhet er lavere. På den annen side er det en rase som appellerer til en del aktive hundefolk som røntger uansett. Rasen er relativt liten og lett, men det er altså påvist at flere hunder ER plaget av HD, i motsetning til hva disse oppdretterne hevder. Rasen sies ellers å være frisk og med godt gemytt (hvor riktig det er kan sikkert diskuteres), så det burde ikke være mange andre hensyn som må balanseres opp mot HD-problematikken. Hva tenker dere - er 20 - 25 % greit under disse omstendighetene?

Litt usikker på om denne tråden er lagt riktig, så moddene får bare flytte den om den heller burde vært i debattkjelleren eller noe. Jeg lurer på hvor stor andel hunder som må være rammet av en sykdom/lidelse for at dere skal tenke på det som et problem for rasen? Er det et problem om 10% har lidelsen, for eksempel, eller må det være høyere? Når bør raseklubben komme på banen med tiltak?

Men selskapshundrasene tilfredsstiller jo heller ikke det behovet jeg nevnte? Jo, enkeltindivider kan funke med rett trening og alt det der, men du kjøper gjerne ikke tibetansk spaniel hvis du skal til elite i lydighet?

Dette blir sikkert litt OT i forhold til trådens tema, men jeg tenker det er blitt en ganske stor uoverensstemmelse mellom hva rasene opprinnelig er avlet frem for, og hva folk ønsker og trenger i en hund i dag? Det er godt mulig dere har rett i at det er for mange som bare skal ha en hund med aktivitetsnivå på linje med de som selges på Ikea, altså, men jeg synes nå de fleste etterspør en hund med motor nok til å fungere i diverse hundesporter eller som en aktiv tur-/treningskompis. Og da blir jo det jo fort litt "for lite hund" med en av de typiske selskapshundrasene. Det ser man jo i flere tråder her inne også, f.eks. sies det ofte at man ikke bør safe med en typisk førstegangshund men heller gå rett på en rase med mer "krutt" i om det er det man ønsker. Men selv om man ønsker motor/arbeidslyst/arbeidskapasitet eller hva man nå skal kalle det, så er det jo svært få som trenger de ekstra egenskapene som gjerne finnes i de typiske "arbeidsrasene". Man trenger jo faktisk ikke en hardcore tjenestehund eller gjeterhund for å konkurrere LP, liksom. Dermed blir det jo en etterspørsel etter linjer som er mer dempet enn rasen egentlig skal være, som da raseenusiastene ser på som passive dotter. Det finnes vel ikke en eneste rase som har det som trengs for å fungere i hundesport på høyt nivå, samtidig som den ikke har noe ekstra i form av skarphet, vokt, gjeting, jakt osv som man egentlig ikke trenger i en sportshund? Nei, nå glemte jeg hva poenget mitt var Greia er vel at det er forskjell på hva raseentusiaster ønsker i en rase, og hva folk flest trenger i hverdagen, eller noe slik. Tror ikke det er noen god måte å løse det problemet på?

Aha Her flyr både to- og firbeinte inn og ut av hagen flere ganger daglig, så fritt for støv, bøss og hår er vel ikke akkurat den beskrivelsen som passer best hos oss

Tusen takk for alle svarene! Ser ut som om Siri oppsummerer de fleste svarene ganske presist Men noen av dere er fornøyd med stoffsofa også. Har dere korthårede hunder? I så fall drar de kanskje med seg mindre sand og slik inn enn langhårede? Mine er nokså langshårede, røyter en del og absolutt ikke av typen som tripper forsiktig rundt sølepyttene I tillegg er de belemret en eier som hater alt av husarbeid Da er det kanskje like greit å safe med en ny skinnsofa

Jeg har lyst på ny sofa, men trenger noe som takler både at hundene hopper opp med våte og kanskje skitne poter (jeg vasker jo ikke hundene hver eneste gang de har vært ute og luftet seg litt) og evt søl fra mat og drikke de relativt sjeldne gangene vi spiser noe i sofaen. Jeg trenger altså noe som både er lett å vaske og som tåler hundeklør. Finnes det noe annet alternativ enn skinn? Vil det for eksempel stoff fungere om man impregnerer godt?

Denne bloggen ble vel skrevet som en reaksjon på årets NM, om jeg ikke misforsto? Jeg har ikke peiling på LP, men jeg leste en diskusjon på face i etterkant av årets NM. Som jeg forsto det var dømmingen under årets NM veldig mye strengere enn den har pleid å være, og flere av de som har vært på landslaget i en årrekke fortalte at de overhode ikke skjønte hva det ble trukket for. Øvelser som for dem så perfekte ut fikk plutselig ikke mer enn 8-8,5 eller deromkring. Det er vel det bloggeren lurer på om er en OK utvikling, når ikke en gang de som virkelig har peiling på hvordan en god øvelse skal se ut forstår hva dommeren trekker for? Ikke vet jeg, jeg har som sagt ikke peiling. Har som sagt bare lest en diskusjon.

Men grunnen til at man må bruke kjempelang tid på å lese gjennom er jo nettopp fordi man tillater seg å skrive feil når det ikke er så farlig, slik at man aldri helt får "automatisert" hva som er rett? Nå kaster jeg litt stein i glasshus her, jeg er fullt klar over at rettskrivingen min er blitt fryktelig mye dårligere med årene. Men da jeg var ung (en gang i forrige årtusen), møtte jeg stort sett bare på korrekt språk overalt - i bøker, blader, på TV, og stort sett alle andre steder. Jeg lærte meg omtrent ikke en eneste grammatikkregel, men jeg skrev stort sett riktig allikevel fordi jeg bare hadde lært de rette stavemåtene og formuleringene. Men i dag skriver nesten alle slurvete på nett (det gjør jeg også), så man både tillater seg å gjøre en hel masse feil, samtidig som man støter på alle feilene alle andre gjør. Dermed blir man like vant til å se feil som riktig skrivemåte, og det blir omtrent håpløst å huske på hva som er rett. Skal man da skrive noe formelt, må man sitte med ordbok og slå opp en hel masse. Folk hadde gjort det enklere for seg selv om de hadde lært seg hva som var rett med det samme og holdt seg til det. (Når det er sagt, synes jeg det ser skikkelig snålt ut å skrive rasenavn med stedsnavn i med liten forbokstav, så jeg tipper jeg synder en del der selv )

Som alle de andre sier kan du trene så mange steder du gidder, men om du skal begynne å konkurrere agility, er det vel noen regler om at du ikke kan gå lag for flere klubber samtidig, tror jeg. Kanskje litt teit av meg å skrive dette når jeg ikke husker detaljene, men du kan jo ha i bakhodet at du må sjekke dette nærmere om det skulle bli aktuelt å gå lag. En annen ting er at det kan bli litt surmuling om du får masse hjelp og tar opp en plass på konkurransegruppa i en klubb samtidig som du går lag for en annen klubb. Vet det har vært litt snakk om dette i min klubb, i hvert fall. Fremdeles ikke forbudt, men ikke helt god takt og tone. Men som sagt, trene kan du selvsagt :-)

Nei, det kan du nok ha rett i, 2ne. Jeg har egentlig ikke tenkt over at han kan ha for mye pels, jeg er ikke vant til sheltiepels i det hele tatt, og trodde kanskje mengden var normal, selv om pelsen ikke kjennes ut som annen sheltiepels jeg har tatt på. Men når dere sier det, høres det jo logisk ut. Skal gjøre som dere sier og kjemme grundig gjennom, og tynne ut litt om det ikke hjelper. Takk for hjelpen

Jeg tror ikke stoffskiftet er testet. Kan jo høre med veterinæren om det. Ellers ser huden grei ut. Nå skal det sies at det er så mye pels at det er vanskelig å få noe godt inntrykk av huden, men jeg ser ikke tegn til noe som ser feil ut, hverken våteksem eller andre ting i huden, eller flass eller løst hår i pelsen. Jeg tror jeg først og fremst skal gå skikkelig gjennom pelsen med kam, slik JeanetteH anbefaler. Da får jeg vel fjernet eventuelle ting som ligger løst i pelsen, og tatt en skikkelig titt på huden. Om jeg da ikke ser noe spesielt får jeg nevne det for dyrlegen når vi er der. Tusen takk for alle svarene, forresten!

He he, nei, jeg har ikke det Kan jo hende jeg like godt kan skaffe meg en barbermaskin i samme slengen, da, så blir det i det minste jevnt kort