Petra

Nei, jeg har ikke kammet ham, bare børstet grundig. Altså, ikke bare dratt over pelsen forfra og bakover, men begynt bakerst og nederst, løftet opp all pelsen og gredd gjennom det nederste/bakerste, og så arbeidet meg langsomt forover. Vet ikke om det ble en forståelig forklaring? I hvert fall har jeg kommet meg gjennom flokene på denne måten, men det er kanskje ikke nok til å fjerne det døde håret som du sier? Men om han hadde hatt massevis av løs pels på seg, så ville jeg vel ha sett det ved at noe av det faller av som store dotter fra tid til annen? Det har ikke skjedd. Men når du sier det, så HAR jeg reagert på at han røyter mindre enn de andre hundene mine, og det kan jo tyde på at masse pels bare blir liggende igjen... Men jeg kan jo prøve å kamme ham skikkelig en gang jeg har god tid.

Nei, han er ikke kastrert. Jeg mener å huske at det ble tatt noen blodprøver av ham for en tid tilbake, siden han hadde en del diare. Jeg husker ikke akkurat hva som ble testet, men det ble ikke funnet noe spesielt. Magen bedret seg forøvrig da jeg byttet over til V&H, men det hjalp ikke noe på pelsen. Det kunne kanskje vært en ide å ta en ny prøve når han allikevel skal til veterinær for tennene, men jeg aner ikke helt hva jeg skal spørre om. Han virker jo frisk ellers. Huden virker fin så vidt jeg kan se gjennom all pelsen. Jeg var redd for våteksem i fjor sommer da han hadde badet masse og luktet som verst, men han hadde heldigvis ikke fått det. Jeg er litt usikker på hvor stor betydning det med fuktig pels har, egentlig. Han var helt klart verre da det var som varmest i sommer og badet mye, og bedre på slutten av en kuldeperiode i vinter. Samtidig så bader han ikke veldig mye, og det har vært flere lange perioder hvor været har vært tørt og han hverken har badet ute eller blitt vasket, uten at det har hatt noen særlig effekt. Edit: hvordan fugnerer Showshine? Legger den seg bare utenpå pelsen slik at den kun virker så lenge den sitter i, eller gjør den pelsen generelt bedre?

Jeg har stort sett brukt shampo fra Chris Christensen, er det Day to Day den heter, tro? I hvert fall skulle den være nokså mild. Har også brukt spraybalsam fra CC, men synes ikke det hjelper. I våt pels har den ingen effekt, i tørr pels bare lager den floker siden alt av væte bidrar til floker. Men dere tror altså at det handler om pelsprodukter, ikke fôring eller sykdom eller noe slik? Forøvrig har tanken om barbering vært tenkt omtrent ved hver børsting... Men jeg kan nesten ikke gjøre det siden det egentlig ikke er min hund. Jeg bare passer ham, riktignok over veldig lang tid, men allikevel. Dessuten ser barberte sheltier skikkelig rare ut

Jeg har en voksen sheltie hannhund hos meg for langtidspass. Han har en skikkelig ekkel pels som jeg ikke greier å få bra. Han har utrolig mye pels selv til sheltie å være, men av en annen kvalitet enn de sheltiene jeg ellers har møtt. Den er skikkelig klebrig og kjennes nærmest fettete ut selv om den egentlig ikke er det. Den floker seg fryktelig lett, og alt mulig henger seg fast i den. Jeg bruker en evighet på å børste ham, men han blir like ille igjen etter en kort stund. I fjor sommer vasket jeg ham ganske ofte, siden jeg hater å ta på sånn pels. Det gjorde det egentlig bare verre, til tross for at jeg brukte en mild shampo. Pelsen ble kanskje litt mindre klebrig av det en kort stund, men desto mer tørr og flokete. Det hjalp heller ikke på at pelsen er bortimot umulig å få skikkelig tørr samtidig som han hater blåseren, så i perioder med mye regn og vasking, eller bading utendørs (noe han elsker), gikk han rundt og stinket skikkelig våt og guffen bikkje. Jo mer jeg vasket, jo verre ble det. Nå i vinter var det faktisk bedre en periode. Pelsen var mer normal, ikke så klebrig, og dermed har den heller ikke floket seg i særlig grad. Men nå som våren er kommet, er det tilbake til den klissete, ekle greia fra i fjor. Jeg aner ikke hva forskjellen er - han har spist det samme hele tiden, som er en tilfeldig blanding av vom&hundemat eller vanlig adultfôr fra Royal Canin, avhengig av hva vi har hatt tilgjengelig der og da. Tennene er fæle, og skal få seg en grundig rens i nærmeste fremtid. Tredeputene er også noe tynne, men uten sprekker. Ellers er han normalvektig og i helt grei form. Jeg har møtt noen av slektningene hans, og de har ikke hatt slik pels. Men det har vel stort sett vært tisper, så det kan jo skyldes kjønnsforskjeller. Men sheltiepels skal jo ikke være sånn allikevel?? Kan legge til at han er sart i magen og får fort diare av både tørrfôr og fôrskifte. V&H funker fint for magen, men det er jo ikke sikkert at det er optimalt for pelsen allikevel. Han tåler lite av tyggeting, inkludert bein, noe som sikkert er grunnen til at tennene er så ille. (Burde selvsagt ha pusset dem, men det er jeg skikkelig dårlig til å huske. Har liksom ikke trengt det på de andre hundene.) Noen forslag eller tanker?

Jeg forstår ikke dette I denne linken http://mashable.com/2015/02/26/dress-white-gold-blue-black/ forklarer de det med at bildet er overeksponert, og får riktige farger på kjolen ved å gjøre bildet mørkere. Man ser jo at bakgrunnen blir mørkere også, men den endrer da ikke farge på samme voldsomme måte? Vinduskarmen eller hva det nå er ved hofta hennes blir bare en litt mørkere versjon av seg selv, den blir ikke svart eller lilla eller noe helt annet... Hva skjer?

Jeg har bare sett den i lyseblå og gull. Men flere sier at de har sett den både som hvitt/gull og svart/blå. Jeg er nysgjerrig på om bakgrunnen endrer seg like mye som kjolen?

Jeg har som sagt helt falt av lasset i denne tråden, så beklager et dumt spørsmål... Men hva slags type førere og ambisjonsnivå er det egentlig vi diskuterer nå? Er det de med ambisjoner om og evner til å vinne VM? Eller de som bare vil ha en god hobby-/sportshund? Eller noe midt i mellom?

@2ne: Nå tror jeg du tolker innlegget mitt på en helt annen måte enn det var ment, i hvert fall greier jeg ikke helt å se hvordan det du skriver henger sammen med det jeg prøvde å si. Det er da temmelig bred enighet i at for enhver aktivitet er det enkelte raser som er mer spesialisert for akkurat den jobben og dermed noe mer egnet enn andre raser? Og når det gjelder bruks og "brukslignende" oppgaver er vi da stort sett enige i at bl.a. malle og BC er blant de spesialiserte rasene, mens retrieverne er allroundere som funker greit nok? Jeg har i hvert fall aldri påstått noe annet. Dermed ble jeg litt overrasket over at retrieverne kom såpass høyt opp på lista over godkjente redningshunder, helt til jeg kom på det der med at retrieverjakt og redning egentlig er ganske likt. I tillegg har både du, jeg, Ceahppi (beklager feilstaving) og flere andre sagt noe om at alle ikke nødvendigvis trenger det mest spesialiserte og ekstreme som finnes, og at disse rasene til og med kan være vanskeligere å håndtere enn de mer moderate. Er vi ikke stort sett enige, da?

Nei, jeg satt akkurat og lurte på om jeg skulle redigere dette innlegget. Men mye av essensen i denne og den andre tråden er vel at raser som schäfer, malle og BC har "det lille ekstra" (i mangel av bedre begrep) som gjør dem bedre egnet til redning, bruks o.l. enn typiske allroundere som retrievere. Ergo skulle man jo tro at det ville vært flere godkjente BCer og muligens maller (men her kommer jo registreringstallene inn i bildet) enn retrievere. På den annen side - og nå har jeg ikke mer enn grunnleggende erfaring med hverken retrieverjakt eller redning så jeg kan ta helt feil - synes jeg retrieverjakt og redning har såpass mange fellestrekk at en hund med gode jatkegenskaper også vil bli en god redningshund. Så en retriever blir kanskje mer en spesialist enn en halvgrei allrounder i denne sammenhengen? Og så er det flatten som jeg regner som min rase, derfor syntes jeg det var litt gøy at den kom såpass høyt opp siden jaktlabrador og -golden er mer poppis i øyeblikket.

Morsomt at flat coated retriever er nest vanligste rase etter schäfer. Golden og labrador kommer også ganske høyt opp, med ca like mange som rottis, riesen og BC. Det er vel litt i kontrast med hva som skrives i denne og den andre tråden?

Akkurat. Men det er nettopp derfor det var så deilig å kunne bruke Ferrari som en fellesbetegnelse for alle raser som er spesialisert for ett konkret bruk, og Toyota om den helt greie allrounderen. Mye enklere enn å ramse opp diverse bruksområder og raser en anser som hhv Ferrari og Toyota innen hver gren. (Og så slipper man spin-off diskusjoner av typen "alle skjønner at en setter er mye bedre på fuglejakt enn en malle". "Ja, men bare den engelske, for gordon er ihjelavla." "Neihei, det er den ikke, og ihvert fall ikke like mye som den irske" Eller hva man nå måtte mene som settere, jeg har virkelig IKKE peiling og bare diktet opp noe.)

OK, jeg har ikke peiling på IPO, så jeg snubler sikkert i begrepene. Men jeg antar poenget kom frem allikevel?

Jeg har ikke helt lyst til å slippe poenget mitt fra den andre tråden, selv om ingen var enig med meg der. Litt usikker på hvorfor jeg gjentar det da, men Det er ingen tvil om at "Ferrarier" er bedre enn "Toyotaer" til sitt bruk. På den annen side, kan hvem som helst håndtere en Ferrari? En malle er en super hund til bruks og IPO fordi den har en masse egenskaper, inkludert skarphet, som trengs til dette. Men denne skarpheten er ikke nødvendigvis like lett å takle hverken til hverdags eller trening, selv om fører egentlig er veldig god til å trene inn selve øvelsene, om det ga mening? En BC er også en Ferrari i de fleste sporter, men kommer med en fart som kan være vanskelig å holde følge med på ag-banen, en lettlærthet som gjør at den lærer feil like fort som de riktige tingene, og et gjeterinnstinkt som også kan skape problemer om man ikke vet hvordan man takler det. Så de egenskapene som gjør at rasen er perfekt egnet for en sport kan også bli såpass ekstreme at de ikke passer alle førere, selv om disse førerne egentlig er sabla flinke til å trene inn selve momentene. De førerne som både er gode trenere og kan håndtere skarphet osv, de kommer seg til topps, eller i hvert fall mye lengre enn det de ville gjort med en potethund. Mens vi andre risikerer å sitte igjen med et sabla slitsomt hundehold og dårligere resultater enn vi ville gjort med potethunden vår. Så det er helt greit å promotere Ferrariene til de folka du vet kan håndtere det, men det er kanskje ikke fullt så lurt å gi alle andre inntrykk av at man bare MÅÅÅÅ ha malle eller BC for å komme seg til topps. Det er godt mulig at de folkene som virkelig har det som trengs for å komme seg til topps også har det som trengs for å håndtere Ferrariene sine. Problemet oppstår kanskje bare når alle vi andre med større tro på egne evner enn godt er skal gjøre som "de store gutta"? Jeg ser i hvert fall mange folk på ag-banen med store ambisjoner og dertil hyperraske BC'er som ikke har sjanse i havet til å henge på Ferrariene sine, og det ender svært sjelden med VM-tittel, for å si det slik... Egentlig er det bare trist å se på. Kaos og frustrasjon hos både hund og fører.

Huff, uttrykker jeg meg så dårlig, altså? Da vet jeg ikke helt hvordan jeg skal få frem poenget mitt... Men sånn for ordens skyld: Jeg har aldri snakket om sære raser. Jeg snakket om potetene, de som er helt greie til alt, men ikke på topp i noe. Retrievere, for eksempel. Jeg har heller aldri hevdet at en retriever er like god som en rase som er mer spesialdesignet for en konkret aktivitet. Jeg bare mente at forskjellene kunne virke større enn de egentlig er hvis man ikke tar eiers erfaring med i bildet. Sikkert en yrkesskade, jeg bruker en del statistikk i jobben, og det å ikke ta hensyn til eventuelle andre faktorer som kan spille inn er temmelig fy-fy i min verden. Om det derimot er så viktig i denne sammenhengen er vel heller tvilsomt, ut fra deres reaksjoner Men jeg står fast ved argumentet om at en kommer aller lengst med en rase som faktisk passer til en selv, det hjelper liksom ikke om du har den raskeste, tøffeste eller mest lettlærte rasen om du ikke greier å håndtere det... Ikke at det har noe med Margrete å gjøre heller, da... Bare enda en avsporing fra min side.

Jeg kunne sikkert presisert bedre hva jeg mente, men jeg bruker så himla mange ord i utgangspunktet at jeg valgte å ikke drukne dere i enda flere. Jeg tror ikke at alle raser er like egnet til alt, og det skrev jeg også noe om i den aller første setningen min. Jeg burde ha presisert det, men jeg skrev egentlig ikke om de rasene som ligger lengst vekk fra det man trenger til en bestemt aktivitet, men heller de som er "greie nok", om enn ikke så bra som de rasene som er avlet frem spesifikt for akkurat den bruken. Jeg snakket også kun om hundesporter, ikke jakt, gjeting eller andre typer rasespesifikt arbeid som går mer på hundens innebygde egenskaper enn direkte innlæring av øvelser. For å ta et eksempel: Jeg hadde en gang en flat coated retriever som jeg trente redning, agility og lydighet med. Flatten er en sånn typisk potethund som kan brukes til det meste, men som kanskje ikke utmerker seg i noe spesielt (utover retrieverjakt, som jeg holder utenfor nå). Vi kom da heller ikke særlig langt i noe av dette. Hvis jeg hadde kjøpt meg en schæfer som neste redningshund, eller en BC som neste AG/LP-hund, og kommet lengre med denne, hadde det da utelukkende vært på grunn av at jeg byttet rase? Eller er det OGSÅ et poeng at jeg hadde lært mer og gjort ting mer riktig fra starten av? Kunne jeg ha kommet lengre i disse grenene med en evt ny flatt pga min nye kunnskap om aktiviteten kombinert med en rase jeg kjenner fra før? Altså, jeg forsøker ikke å si at en flatt er en like god brukshund som en schæfer eller malle, eller en like god ag/lp-hund som en BC. Men hvis man stadig vekk sammenligner halvgod rase+uerfaren eier med egnet rase+erfaren eier, så gjør man forskjellene enda større enn de egentlig er, det er vel logisk? Hvis det er slik at folk flest er veldig trofaste mot yndlingsrasen og faktisk trener iherdig i år etter år med mange forskjellige individer av rasen før de kryper til korset og kjøper seg en Ferrari, så gjelder selvsagt ikke det jeg sier her. Men jeg vil tro at i mange miljøer er det lett å føle seg presset til, eller i det minste fristet til, å bytte rase før man egentlig har forsøkt lenge nok med den rasen man har fordi "alle" sier at du MÅÅÅÅ ha BC/malle/schæfer/whatever for å komme noen vei?

Jeg er enig med dem som mener at du undervurderer betydningen av riktig rase. På den annen side synes jeg du har et poeng her som de andre undervurderer litt. Det er jo gjerne sånn at man dumper litt tilfeldig innom en aktivitet med den hunden man tilfeldigvis har, og da har man gjerne ikke kunnskapen som skal til for å komme helt i mål. Neste gang safer man og kjøper samme rase som "alle andre" har, men da har man også mye mer kunnskap i bunnen og gjør ting mer rett fra første stund. Da er det jo fort gjort å overvurdere effekten av rasebyttet. I tillegg er det jo trender innen hundeverdenen også... Bortimot alle de jeg kjenner fra agilitymiljøet har kjøpt seg border collie i det siste, helt uavhengig av hva slags rase/raser de har hatt før og hvor langt de har kommet med denne/disse. Nå er det et faktum at det er svært få raser som kan hevde seg mot bc'en når det gjelder fart, men samtidig er det svært mange førere som sliter skikkelig med å henge med på denne farten. Så jeg tror mange hadde hatt større sjanse til å komme seg oppover med en sliter av en Toyota Avensis fremfor å "krasje i hver sving" med Ferrarien, for å fortsette bileksempelet.

Oi, jeg har ikke sett før nå at det har kommet flere svar i tråden! Får man ikke varsel om slik? Uansett, tusen takk for mange gode tips, folkens!

Ja, jeg får gå innom litt flere butikker og prøve litt forskjellig. Det er så vidt jeg har skjønt viktig å finne en som gir en behagelig sittestilling også. Det er noe jeg har slitt med på de syklene jeg har hatt før, men jeg trodde det bare var jeg som var rar og at alle sykler var like i fasongen Takk skal dere ha!

Jeg skal kjøpe meg ny sykkel, og googler og leser og blir bare mer og mer forvirret. Lurte derfor på om det er noen her som har litt peiling på sykler og kan guide meg litt? Evt bare har en sykkel selv som dere trives godt med og vil anbefale videre? Tanken er noe som kan brukes til "alt mulig" uten å bli for ekstrem i noen som helst retning. Mest til jobb på asfalt, men sykkelen må også takle vinterføre, strødde veier, partier med grus osv. Kan også tenke meg å sykle for å trene litt, både på asfalt og i enkelt terreng. Har utelukket rendyrka racere og veldig ekstreme terrengsykler, men er veldig i tvil om hybrid, cyclocross eller evt en moderat terreng vil funke best. For ikke å snakke om merke og utstyr... Holder en vanlig sykkel i +- 5000krs-klassen fra xxl/g-sport for folk flest? Eller bør man ha noe rådyrt fra spesialforretning?

Ha ha, de miljøene er tydeligvis ganske beryktet Jepp, jeg har en sheltie (Og to andre raser med et noget mindre frustrerende rasemiljø <---- følelsen man får av å være på diverse sheltiesider rundt omkring) Men ja, jeg ser poenget ditt. Hadde jeg sett etter puddel hadde nok den merittlista til tispa vært mer enn nok for meg også. Men en slik merittliste finner man neppe på en sheltie, tror jeg.

Kan ikke slik hemmelighold også slå tilbake på oppdretterne ved at de ikke får de mest interesserte valpekjøperne? Jeg mener, når det gjelder min ene rase er det dessverre ganske vanlig at de store, kjente oppdretterne ikke tester for noe særlig. Noen av de yngre oppdretterne er mer opptatt av slik, men gir ofte uttrykk for at det er vanskelig å finne hannhunder og linjer som er skikkelig testet, noe som selvsagt skyldes at hverken oppdrettere eller vanlige eiere har vært særlig opptatt av testing hittil. Samtidig ser det ut til at mange nye som nå søker seg til rasen er mer opptatt av både helse- og mentalitetstesting enn før. Disse må jo da forsøke å finne frem til de relativt få og nokså ukjente oppdretterne som faktisk har resultater å vise til. Men om disse oppdretterne også er av typen som holder alt hemmelig til drektigheten er påvist og vel så det, så vil kanskje disse engasjerte kjøperne heller velge oppdrettere som er mer åpne? For er man først engasjert i helse vil man vel gjerne også vite hvem far er og hvordan hans linjer er. I tillegg ønsker man gjerne å gjøre alt rett mtp å ta ut ferie når valpen kommer osv, og det er jo ikke alle av oss som bare kan ta ut flere ukers ferie på kort varsel. Så dermed risikerer den egentlig ganske engasjerte oppdretteren å miste de like engasjerte kjøperne og heller sitte igjen med de som ikke er så nøye på noe som helst utover at valpen er søt og leveringsklar til ferien? og så er man like langt med tanke på å få folk til å teste hundene sine for ditt og datt... Ja, jeg skjønner at man kan få svar om man kontakter oppdretter direkte. Men det kan vel føles skummelt å forsøke å fiske etter opplysninger som egentlig skal være hemmelig om man selv er en helt vanlig (men engasjert) person som ikke er kjent i miljøet? Ser for meg at sånne opplysninger er mer forbeholdt personer oppdretter kjenner fra før?

Takk for tipset, skal ta en titt på dem neste gang jeg er på XXL. De minste er rundt 10 kg. Ikke veldig små, men jeg synes allikevel bånd som passer for store hunder blir for tunge. Er redd de skal få vondt om båndene og kroken slår mot kroppen deres.

Er det noen som vet om det går an å få kjøpt strikkbånd til små/mellomstore hunder til bruk på skitur? De vi har brukt til de store hundene blir liksom for tunge til de små, synes jeg. Men alt jeg ser av bånd til mindre hunder er bare skjøre pyntegreier som ikke er egnet til å trekke med. Synes nesten vi må ha strikk for å unngå de harde rykkene som oppstår når kaosgjengen vår skal på skitur. Noen forslag?

Sorry, leste feil.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver her. Den jeg skrev om som jeg til slutt avlivet begynte også å utagere mot folk etterhvert, og det satte skikkelige spor i meg. Jeg kunne også gå alene uten hund og bli skikkelig stressa om det kom folk i mot på et trangt sted. Jeg gikk helt ubevisst med en ekkel følelse i magen og speidet rundt meg etter potensielle problemer selv når jeg var alene. Selvsagt reagerte jeg sånn også sammen med den nye hunden, noe som gjorde at han også lurte fælt på hva som var i veien med disse folkene, og kunne finne på å murre litt bare for sikkerhets skyld. Denne nye er egentlig stødigheten selv, men jeg har greid å fremprovosere en viss usikkerhet i ham ved å bli så anspent selv, dermed har han begynt å murre litt, noe som selvsagt forsterker min usikkerhet, og så har vi den onde sirkelen der. Så om du velger å avlive tispa tenker jeg det kan være lurt å ha bare den andre en stund til din egen usikkerhet og vaktsomhet er helt ute av systemet, så du ikke overfører dette på en ny hund. Det kan jo være fort gjort at en valp gjør noe som egentlig er uproblematisk, men som vi overtolker fordi vi får flashback til den forrige hunden, og dermed overreagerer på situasjonen. Det hjelper jo heller ikke på at hun kan flykte i redsel om hun er løs og kjenner lukten av en annen hund. Det blir jo enda en ting som du med god grunn går rundt og frykter, og som dermed forsterker hennes usikkerhet. Så selv om jeg mener at utagering fra en bitteliten hund isolert sett ikke er noen big deal, er det jo såpass mye i situasjonen rundt som gjør livet utrivelig både for deg og hundene. Så uansett hva du velger her er det helt greit.