Petra

Er det noen som vet hva som må til for å få junior- eller veterantittel - holder det å vinne klassen, eller må man ha CK?

Jeg har bestemt meg for å gjøre et forsøk på å lære meg basic redigering, sannsynligvis vha Elements. Jeg er fullstendig blank i dette, og må satse på å lære meg bare et lite antall helt grunnleggende ting sånn i starten i hvert fall. Hva vil dere anbefale meg å begynne med?

Dette blir litt OT i forhold til det opprinnelige temaet, men jeg stusser litt på dette med respekt for dommeren som nevnes både i denne og andre tråder... Hvis det er litt respektløst å stille en hund som ikke er i topp utstillingskondisjon, er det da også litt på kanten å stille en ung/uerfaren hund som ikke er vant til alt styret på en utstilling og derfor ikke viser seg optimalt? Eller om eier ikke har stilt noe før, burde h*n heller få tak i en noe proffere handler? Eller hva om man melder på en hund for en dommer som viser seg å foretrekke en helt annen type enn det en selv har, er det også litt respektløst?

Tusen takk for svarene! Veldig interessant å lese alle innleggene, synes jeg. Det er kanskje ikke så lett å trekke noen konklusjoner ut fra dette i og med det ser ut til å være nokså stor spredning, men det virker som om jeg ligger omtrent på snittet når det gjelder hvor mye tid som går med til tur og trening. Men intensiteten på det vi gjør kunne nok med fordel ha økt litt - det blir mye tur i bånd, dessverre. Vet ikke helt hvordan det skal løses i praksis, men får prøve å finne på noe. En ting til: ser flere av dere reagerer på at jeg brukte uttrykket "fysisk aktivitet" selv om jeg egentlig mente alt fra tisseturer til harde skiturer. Jeg burde sikkert ha brukt et annet utrykk, men kom ikke på noe bedre i farta. Men hvor mener dere grensa går mellom rusletur og "ordentlig" trening? Må hunden opp i puls for at det skal bli skikkelig trening av det, eller kan en tur i bånd telle om den bare er lang nok? Og hvor langt er det, i så fall?

Og jeg fikk beskjed av dyrlegen om at en sånn tann må trekkes selv om valpen ikke plages av det akkurat i øyeblikket. Jeg husker ikke helt hva begrunnelsen var, men tror det kunne ha vært at det kan sette seg betennelse i den, eller noe slik? I hvert fall kunne ting bli veldig ille for valpen om tanna ikke ble trukket, i følge veterinæren.

Her om dagen møtte jeg en person som mente at hundene mine var aaaaalt for dårlig trent. Det overrasket meg litt, for selv om de er veldig langt fra å kunne delta i Iditarod eller VM i weight pulling eller lignende ekstreme ting, så får de da mer mosjon enn den jevne familiehunden, i hvert fall. Trodde de lå sånn ca på samme nivå som andre "sportshunder/brukshunder", men jeg kan jo ta feil. Derfor lurer jeg på sånn ca hvor mye fysisk trening deres hunder får, sånn i snitt? Da tenker jeg ikke bare på ren fysisk trening som sykling, kløv etc, men også agility, rundering og andre litt aktive hundesporter. Og så er det lov for alle å svare uansett hvor mye eller lite dere synes dere gjør med bikkjene, slik at tråden blir mest mulig representativ :-)

Jeg prøvde det bare for moro skyld på den ene tispa mi. Jeg ble ikke så veldig overbevist av det som hunden liksom skulle ha sagt, for det kom ikke frem noe som helst som ikke tolken bare kunne gjettet seg til ut i fra rase og ved å se på hunden. Men: Det som virkelig fikk meg til å stusse, var hundens reaksjon på det hele. Denne tispa er ganske rastløs og litt stresset, og før vi begynte hadde hun ruslet rundt i rommet (vi var hos dyretolken) og sjekket ut alt som var. Rett før vi skulle begynne fikk jeg henne til å sette seg ved siden av meg, og da satt hun fremdeles temmelig urolig, peste litt og kikket rundt seg. Men så, noen få sekunder etter at dyretolken hadde begynt å konsentrere seg, stivnet hunden plutselig og ble sittende helt, helt dørgende stille, leeenge. Blikket sluttet å vandre og pusten ble rolig. Etter en god stund la hun seg forsiktig ned og ble liggende helt, helt musestille i nøyaktig samme stilling helt til tolken tok en pause i snakkingen for å fortelle oss hva hunden hadde sagt. Etter hvert begynte hun å rusle litt rundt igjen, men hver gang det var en lengre "samtale" mellom henne og tolken (dvs at tolken satt taus med lukkede øyne i lengre tid) så kom hun og la seg hos oss igjen. Ikke like stille som første gangen, men allikevel en veldig utypisk reaksjon for henne. Det naturlige hadde jo vært at hun hadde søkt kontakt og forsøkt å dra i gang litt action når vi menneskene ble stille. Så jeg vet ikke hva jeg skal tro. Det som ble sagt var ganske standard, og et par problemområder ble ikke nevnt i det hele tatt, før jeg ba henne om å spørre spesifikt om det. Og da var vel svaret at hunden ikke så på det som noe problem... Men den reaksjonen hunden hadde, har jeg ikke sett igjen hverken før eller senere.

Det 2ne skriver her er viktig å huske, tror jeg. Jeg tror ikke det nødvendigvis er så viktig HVA du gjør, men det er veldig viktig hva slags sinnstemning du er i når du gjør det. Jeg har selv hatt et par hunder med diverse greier (ikke matforsvar, men andre like ubehagelige ting), og jeg merker godt at det sitter igjen hos meg, selv lenge etter at de hundene er borte og jeg har fått nye i hus som ikke ville drømme om å gjøre det de gamle gjorde. Enda kan jeg merke hvordan jeg spenner meg inni meg om jeg kommer i en situasjon hvor den forrige hunden ville ha reagert, selv om jeg rasjonelt sett vet at den nye hunden har langt bedre mentalitet enn den forrige og ikke egentlig blir skremt i en slik situasjon. Men siden jeg blir litt nervøs allikevel, så merker jo hunden det og blir litt usikker allikevel, og så merker jeg at hunden reagerer og spenner meg enda mer, og så har vi det gående. Derfor tenker jeg litt at for dere, med deres dårlige erfaring, vil det kanskje funke bedre om dere bare setter ned maten og går deres vei? Eller evt tar oppvasken eller noe, slik at dere er på kjøkkenet men ikke har noe fokus på hunden i det hele tatt? Jeg innbiller meg at om dere skal begynne å trene på ting i matsituasjonen så vil dere antageligvis ubevisst gå og forvente at noe skal skje, se etter ørsmå tegn på at hunden kanskje, muligens ikke er helt komfortabel allikevel, og dermed opprettholde deres egne negative følelser?

Takk for svaret. Hvorfor ville du valgt medium?

Litt tilfeldig valgt sitat, og sikkert litt OT også, men... Er det forskjell på å være redd for skudd, og å være generelt redd for bråk og plutselige lyder? Jeg mener å ha lest noe om at skudd (litt avhengig av våpen/ammo) kan oppleves som en fysisk smerte for hunden, mens vanlig bråk ikke gjør det? Hvis det er slik at en hund kan være skuddredd men ikke reagere på vanlige lyder, er det da negativt å avle på den om valpene ikke skal brukes til bruks/tjeneste? Eller kan ting eskalere, på en måte?

Jeg må ut og kjøpe slankefôr etterpå, men er veldig usikker på hva jeg skal kjøpe. RC's maxifôr er for hunder over 25 kg, mens mediumfôret er for de under 25 Kg. Tispa mi veier over 25 kg, men bør slankes ned til under 25 kg. Skal jeg da velge maxifôret fordi det er det hun veier nå, eller mediumfôret fordi det er det hun burde ha veid?

Mulig det her er et fryktelig teit spørsmål, men jeg lar det stå til :-) Jeg har sittet og lest diverse tråder om MH og andre former for mentalitetstester/-beskrivelser. Nå husker jeg ikke lenger hvem som har sagt hva, men jeg kan se om jeg finner noen sitater om det blir nødvendig. Noen eiere skriver f.eks. at ting de har trent på hjemme påvirker hvordan hunden oppfører seg på testen (bruker for enkelhets skyld ordet test om alt her, inkludert MH), som for eksempel hvis de har trent mye på å ikke løpe etter nabokatta, vil heller ikke hunden løpe etter "haren". Jeg har også sett at noen retrievereiere har vært litt bekymret for at jakttreningen skulle gi feil resultat på skuddene, fordi en korrekt jakttrent hund burde stanse med det den driver med og heller fokusere i den retningen skuddene kom fra, og forholde seg helt rolig til den får beskjed om noe annet. Eller noe i den stilen, husker ikke helt. De skulle i hvert fall ikke gi blaffen og fortsette å kampe om taufilla, som vel er den ønskede reaksjonen? I andre tilfeller har jeg lest at hunden har hatt en adferd som ikke passer inn i noen av rutene, så man har bare måttet krysse av der det passer minst dårlig. Andre ganger igjen viser hunden en reaksjon som den aldri har vist i hverdagen, eller dommer og hundeier er uenige om hva hunden faktisk gjør. Selv har jeg en hund som jeg antar ville fått mye bedre resultater med en annen fører enn med meg, fordi jeg blir nervøs og stresset, og hun henger seg litt for mye opp i det. Jeg tror ikke hun hadde syntes at skremslene i seg selv var så himla skumle, men det at jeg var nervøs ville hun nok tolket som at det nok var grunn til å bli redd dem allikevel. Uansett ser det ut for meg som at det kan være ganske mange ting utenom hundens genetiske forutsetninger som påvirker hvordan resultatet fra en slik test vil bli? Jeg bruker en del statistikk i jobben min, og da er vi veldig nøye på å ha store datasett med kanskje tusenvis av observasjoner før vi tør å konkludere med noe som helst. Dette er nettopp fordi at det er mange ting som kan påvirke våre observasjoner, og vi ønsker å kunne korrigere best mulig for disse andre tingene. Når det gjelder mentaltesting på hund så tester man gjerne en hund bare en enkelt gang, og konkluderer ganske mye om den hundens mentalitet og egnethet som avlshund ut fra det. Derfor lurer jeg litt på om dere som faktisk har erfaring med slike tester har noen tanker rundt dette? Synes dere testresultatene stemmer ganske bra med hvordan dere mener hunden er?

I dette tilfellet er jo hannhunden helt opplagt far til valpene, er det ikke da temmelig naturstridig om han skulle ta livet av sine egne valper?

Fin tråd! Er det noen som har tips for gore tex joggesko som er sølete utenpå og stinker surt etter å ha vært våte og ikke tørket skikkelig gang på gang på gang? Er litt redd for å ødelegge gore tex-membranen.