Petra

Takk for tips. Jeg finner ikke ut hvor mye minne som er dedikert til skjermkortet - heter det noe annet på "pc-språket"? Noen som har noen tanker rundt oppløsning? (trenger en skjerm på minst 15 tommer til jobbtingene, om det skulle være relevant).

Takk for svar. Har du noen tanker rundt grafikkort? Tusen takk til alle dere andre som har svart også, forresten!

Det er sånne ting jeg ikke kan noe om i det hele tatt... Hva mener dere er bra nok oppløsning, minne, prosessor og grafikkort? Kan dere oppgi noen tall eller navn? Jeg har ingenting nå, jeg, siden den gamle pensjonerte seg alldeles selv :-P Så det hjelper ikke med bare en ny skjerm :-) Dere Mac-folk: Jeg har ikke brukt datamaskin fra Apple før, men jeg har en iPad jeg ikke er så fornøyd med. Det er stadig vekk ting jeg ikke kan gjøre med den fordi et eller annet program ikke kan kjøres på et Apple-produkt. Blant annet kan jeg ikke bruke nettbanken fordi iPad'en ikke støtter Java (var det vel?), og jeg får ikke sett en del typer nett-TV, filmsnutter og slik fordi jeg ikke får brukt Flash. Kanskje kan dette løses ved å laste ned andre apper, men siden "padda" selv ikke kommer med forslag, orker ikke jeg å bruke tid på å lete etter det. Hvordan fungerer det med en Mac? Vil jeg også der møte på problemer med å gjøre ting som går helt av seg selv på en PC?

Jo, beklager, nå formulerte jeg meg dårlig. Tanken er selvsagt at jeg skal kunne redigere også. Det jeg mente å si var at med mitt utstyr, tid og interesse er ikke redigering noe jeg kommer til å bli veldig god i, og dermed virker det litt bortkastet å kjøpe "proffutstyr", liksom.

Altså, jeg tror på at mac er best, altså, men finnes det virkelig ikke en eneste pc som er god nok til mitt bruk? Jeg har et billig kamera med billige objektiver, og alt har gått i bakken minst en gang. Jeg er dårlig til å fotografere, og har sjelden tid til å redigere. Jeg føler liksom ikke at jeg trenger det beste av det beste?? Men det må jo være godt nok, da. Men ok, hva slags apple-produkt vil dere anbefale, da?

Men vil en PC være så håpløs til mitt bruk, da? Og er det i det hele tatt mulig å bruke en mac til jobbtingene mine (office)? Har pc på jobben og er avhengig av å kunne jobbe med ting begge steder. (Og nei, det er ikke aktuelt å løse akkurat det ved å bytte ut jobb-pc'n med en mac... :-) )

Godt mulig "eplene" er bedre til sånt, men jeg orker ikke å lære meg å bruke det...

Jeg trenger ny PC. Egentlig har jeg ikke behov for noe mer enn en enkel greie jeg kan surfe og gjøre enkle ting i word/excel på. Men sånn i tilfelle fotointeressen min skulle ta seg opp igjen bør den også funke til redigering og den slags. Er det spesielle spesifikasjoner jeg bør se etter da? Antar fargene på skjermen kan være viktig? Andre ting?

Jeg er litt nysgjerrig på hvordan denne hunden så ut som valp, jeg. Var den ca like stor som andre pomeranian-valper på samme alder, eller var den såpass stor at oppdretter burde skjønt at den ville ende opp som langt over standard? Og burde valpekjøper ha skjønt det, f.eks. ved å sammenligne med kullsøsken? Jeg tenker at jeg selv hadde blitt rimelig pissed om oppdretter hadde vært ganske sikker på at hunden ville bli diger, men allikevel solgt den til fullpris og uten å si noe om det til meg. Hadde den derimot vært normalstor som valp, så hadde jeg ikke reagert.

Altså, jeg ser poenget med å bruke SMS for å lagre bevis, men SMS er generelt en temmelig dårlig måte å diskutere på siden man ofte ender opp med en hel haug korte utsagn som kan tolkes og misforstås i alle mulige retninger. Jeg tror kanskje ikke det hadde skadet om du og moren din hadde tatt en ordentlig prat om hva dere skal gjøre med denne hunden. Jo mer penger dere sender frem og tilbake og jo flere merkelige smser med trusler og uforståelige utsagn dere sender, jo mer rot og konflikt blir det. Kan dere ikke i det minste ta det på mail?

Jeg har ikke peiling på jus, og vet ikke helt om jeg har forstått historien rett, heller. Men jeg kan ikke helt se at moren din har så veldig mange håndfaste bevis å komme med, hun heller? Ja, hun sitter på papirene dens. Men det er jo ingen tvil om at hunden er hos deg nå, og har vært der ganske lenge. Altså må hun ha levert fra seg hunden alldeles frivillig. For hun har jo ikke beskyldt deg for å ha brutt deg inn hos henne og regelrett stjålet den? (da hadde hun i såfall anmeldt deg for akkurat det for et år siden, det blir temmelig rart å komme med noe slik nå). Ikke har hun noen bevis for at hun bare har lånt bort hunden til deg heller (og prøver hun seg på noe slik kan jo du påstå at dere har hatt en avtale om betaling for passet, som andre her har nevnt). Men poenget hennes er at hun har solgt deg hunden, men til en høyere pris enn du har betalt, ikke sant? Men det kan hun så vidt jeg skjønner ikke bevise på noen måte, siden dere ikke har noen avtale om det. Den kontrakten om de ekstra 5000 har jo ikke du signert, så den teller ingenting. Tvert i mot har hun gitt deg hunden alldeles frivillig. Hun kan ikke bevise at din del av avtalen ikke er oppfyllt, tvert om kan jo du hevde at hun har brutt sin del ved å ikke sende med papirene. Og dermed ender alt opp med påstand mot påstand. Eller tenker jeg helt feil nå? Uansett: Som jeg forsto deg tidligere, fikk jeg inntrykk av at hun ville dukke opp sammen med politiet for å hente hunden i dag eller i morgen, men så viser det seg at det ikke er levert inn anmeldelse eller noe som helst? Det er jo helt tydelig at hun gjør alt hun kan for å skremme deg her, så ikke ta noe av det hun sier for god fisk, og ikke lever fra deg noe som helst før politiet sier det.

Godt det ikke bare er jeg som er rar, da :-P Selv kunne jeg sikkert både vært forvert og passet en hund på ubestemt tid hvis forholdene ellers lå til rette for det. Men da får man være klar på at det er det det er snakk om, OG ha en god skriftlig avtale. Ikke late som man gir bort noe men så gjør man ikke det helt allikevel, liksom.

Jeg har lest et par omplasseringsannonser i det siste som jeg har stusset litt på. I begge tilfellene ønsker eier å finne et nytt hjem til hunden, men forbeholder seg retten til å treffe/gjøre ting med/bestemme over hunden etterpå. Lurer derfor på om det er bare jeg som synes dette var litt sært? Den ene hundens eier mente at hunden hadde stor arbeidskapasitet og fortjente å bli trent aktivt med, og ville derfor at den skulle komme til mennesker som ville trene aktivt med den. So far, so good. Men så kom det jeg stusset på: Siden nåværende eier ville fortsette å ha kontakt med hunden ville h*n fortsette å stå som eier av den. Så egentlig var det ikke en reell omplassering, men mer "vil noen passe hunden min på ubestemt tid? Den neste annonsen var for en hund som var ønsket omplassert til noen som kunne gi den mer enn nåværende eier. Men ny eier måtte være villig til å la hunden være med tidligere eier på utstilling et visst antall ganger i året. Er det bare jeg som synes det er litt sært å omplassere en hund, men allikevel ønske å ha masse å si over den i ettertid? Angående den første hunden så tenker jeg at hvis jeg skulle kjøpt meg en hund for å trene aktivt med, ville jeg også ønsket å konkurrere med den, siden jeg ikke gidder å trene uten å ha et mål. Og da måtte jeg vel ha eid den selv for å kunne melde på? Eller, hva om jeg gjør ting annerledes enn opprinnelig eier - skal vi da måtte ha masse diskusjoner om hvordan hunden skulle ha det? Den andre annonsen ser jeg ikke helt poenget med - hvorfor ikke bare sette ut hunden på en foravtale hvis de ønsker mulighet til å stille den? Jeg er litt usikker på om denne tråden bryter med noen av forumets regler, siden det sikkert er mulig å finne annonsene hvis man leter. I så fall kan jeg slette de to eksemplene. Synes det var litt vanskelig å forklare problemstillingen uten konkrete eksempler, men det koker vel ned til noe slik som "Er det greit å omplassere en hund samtidig som man ønsker å ha noe å si over den etter at den er gitt bort?"

Jeg skjønner ikke det argumentet. Joda, det er sikkert vanskelig å vinne frem med en enkelt klage hvis man da ikke har videobevis eller hundre vitner, altså, men om det etterhvert begynner å hope seg opp mengder med klager på en konkret dommer så begynner det vel å demre for NKK, liksom? Og så synes jeg også det er litt synd for arrangørene om ingen gidder å si fra - hadde de visst på forhånd at folk ikke likte dommer X så hadde de sluppet å bruke masse penger på å hente inn en dommer som ingen vil stille for.

Takker og bukker for enda flere tips! Bruv: det skjedde noe rart da jeg skulle svare på PM'et ditt, saa jeg tar det her i stedet. Tusen takk for tips! Enig i det foerste du skriver.

Tusen, tusen takk for hjelpen, HHC og Shlush! Har videresendt info og skal takke saa mye :-) (fikk lyst på ny flat selv jeg naa.. Kommer til å bli en toeff tid fremover, skjoenner jeg :-P )

EDIT: Endret innlegget mitt siden jeg fant ut at det kunne vaere lurt aa snakke med henne foer jeg svarte deg, og for aa unngaa problemene med de norske bokstavene. Som jeg ogsaa skrev foer editen, saa er hun en erfaren hundeperson, og trenger ikke mye oppfoelging. Men vil gjerne laere litt om utstillingsklipp og -handling, og vil ha en oppdretter som er til aa snakke med om noe skulle skje. Men hun maser neppe hoel i hodet paa folk :-) Hun boer ikke saa langt fra Oslo, men er villig til aa reise hvor som helst i Norge og Sverige. Hun forestiller seg aa bruke god tid paa aa finne det rette kullet fra den rette kennelen, men haaper aa finne noe i loepet av 2013. Men om du skulle vite om et interessant kull som er leveringsklart allerede i aar saa kunne hun vaere interessert allikevel. Hun har en fleksibel jobb og ganske store barn og mente det skulle laa seg gjoere aa faa den nye hunden omtrent naar som helst. Men som sagt er hun veldig opptatt av at valpen/kullet skal tilfredsstille kravene hennes saa godt det lar seg gjoere. Haaper dette ble leselig...

En kollega av meg fortalte i dag at hun har lyst til å kjøpe seg en flatcoated retriever, og lurte på om jeg kunne anbefale noen oppdrettere siden jeg hadde rasen før. Nå er det en halv evighet siden jeg kjøpte min siste flat, og jeg er ikke kjent i miljøet lenger. Håper noen her kan hjelpe henne litt? Kollegaen min er ute etter en hund som både er rasetypisk nok til å kunne stilles ut, og som også har "greie nok" jaktegenskaper (hun kommer nok ikke til å drive sååå mye med jakt selv, men synes at jaktegenskapene bør ivaretas). Og selvsagt må den ha det typiske flathumøret - alltid glad, sosial, trygg på verden og halvsprø Og fra mest mulig friske foreldre. Kjenner dere noen oppdrettere dere vil anbefale kollegaen min å sjekke ut?

Vi hadde flere hunder av varierende størrelse og treningsbehov da vi fikk barn, og vi opplevde ikke det som noe problem. Vi var jo to om alt, så det var ikke noe stress at den ene tok seg av barnet og den andre tok hundene. Riktignok ble det ikke ideelt for hundene siden de som sagt hadde noe forskjellig behov - før kunne den ene av oss trene lydighet/ag/hvasomhelst med de som trengte å bruke hodet mens den andre gikk en tur med de som trengte det - men etter at barnet kom måtte vi finne på noe som passet sånn mer eller mindre greit nok for alle. Som sagt ble det ikke perfekt, men greit nok. Men om jeg nå skulle bli alene med guttungen og hundene hadde hundene blitt omplassert umiddelbart, til tross for at vi nå har færre hunder enn før. Jeg hadde rett og slett ikke hatt sjanse i havet til å gi dem det de trenger. Guttungen er for stor til å sitte i vogn, og har aldri taklet å sitte i hverken pulk, bæremeis, akebrett eller noen annen form for kjøredoning. Og skal han gå selv blir han så opptatt av alt rundt seg at vi kan bruke fire timer på hundre meter, omtrent. Jeg tror ikke vi noensinne har vært på en tur alle sammen som hundene faktisk har blitt slitne av. Jeg greier overhodet ikke å se for meg hvordan jeg skulle greie å slepe med meg guttungen ut på tur/trening i timesvis i all slags vær, flere ganger om dagen hver eneste dag i årevis fremover.... Det hadde nok endt opp med et barn som hatet tur og fryktelig understimulerte hunder, er jeg redd for. Men ja, det kan jo hende at det kunne ha gått om jeg bare hadde prøvd enda litt hardere enn i dag. kanskje hadde det funket å kreve at guttungen faktisk skulle gå fremover og ikke bli sittende i en evighet for å beundre noe spennende på bakken. Anstrengt meg enda mer for å gjøre turen lystbetont samtidig som jeg fant på ørti ting å aktivisere hundene med underveis. Trent mer hjernetrim hjemme etter sengetid, helst samtidig som jeg gjør husarbeid. Aliert meg meg naboer og andre som kunne ta seg av hunder eller barn de gangene barnet er sykt og ikke kan bli med ut. Osv osv. Joda, det er sikkert mulig. Jeg vet jo at det er mange som greier å kombinere barn og hund, og all ære til dem. Men sorry, jeg orker ikke.

Slet litt med å lese den øverste kritikken, så jeg gjetter litt vilt her. Toki: Nice feminin bitch.Correct type. Head with sharpening? muzzle. Excellent pigmentation. Straight topline. Correct volume of body. Correct angulation. Moves with enough stride. Enough temperament. Mayra: Strong bitch, correct type. Nice feminin head. A bit strong skull? Correct developed body. Correct angulation. Could have better ??? on tail. Good movements. Enough?? temperament. Hva menes med enough temperament, om det nå er det det står?

Simira: Collie, 18 mnd. LiloPilo: Han fikk selolje da han fikk vom og hundemat, siden han fikk den derre nr 33-varianten. Det burde vel være nok? Og så tenker jeg at siden alle de andre hundene har hatt grei pels på samme kosthold så burde maten være grei nok?

Litt usikker på om denne tråden passer inn på helseforumet, mulig det bare er jeg som er hysterisk. Dere får flytte den om dere vil. Jeg har hatt flere hunder av ulike raser i mange år. De har alle sammen hatt helt grei pelskvalitet. Kanskje ikke helt superduperperfekt, men som sagt, helt grei. Passe blank og relativt letthåndterlig. Men nå har jeg en ganske ung hund med en helt ekstremt forferdelig pels. Fullstendig glansløs og veldig tovete uansett hvor mye en børster, Ser nesten ut som om det bare er en masse underull og ikke noe dekkhår. Sånn pels som alt henger seg fast i. Den ser ikke en gang bedre ut like etter at jeg har børstet ham. Jeg TROR dette er noe som har kommet de siste månedene, og at han ikke var sånn før. Akkurat det er ikke så lett å si med sikkerhet, for rasen har ganske lang pels som bruker lang tid på å bli ferdig utvokst, og jeg kjenner ikke rasen godt nok til å vite om pelsen var ferdig utviklet før den begynte å endre seg. Den pelsen han hadde før var i hvert fall mye bedre, mye friskere i fargen, blankere og mindre tovete. Men som sagt vet jeg ikke om dette var den "ordentlige" voskenpelsen. Kjenner også flere slektninger av ham, og de har mer sånn pels som han hadde før. Har forsøkt både tørrfôr (RC) og vom og hundemat, uten forskjell i pelsen. Han var hos veterinær i forbindelse med noe annet for en tid tilbake og tok en hel masse blodprøver. Alle disse var fine, men det kan jo ha vært en hel masse ting det ikke ble testet for også. Han er ellers frisk og rask, spiser og drikker godt, men er nokså tynn og bygger lite muskler til tross for at han får mye mat. Ikke er han så aktiv at han "trener bort" all energien så det ikke blir noe igjen å lage pels av heller. Hva tror dere, kan det være noe galt med ham, og i så fall hva? Eller er det bare jeg som er hysterisk og ikke skjønner at hunden bare er sånn?

Jeg kjenner jeg har skikkelig vondt for å godta at bliss ikke skulle være korrekt!? Bles er nemlig mest riktig på min dialekt, men jeg sier bliss allikevel, og jeg vil tro at det er fordi bliss er det ordet som ble brukt i de ørtogfjørti pennyklubb-bøkene jeg leste sønder og sammen i barndommen? Og dette var på den tida det faktisk var viktig at bøker og blader og sånt var skrevet på korrekt norsk, så kan bliss ha vært lov å skrive før, tro? Det ville jo ikke være første gangen språkrådet har ombestemt seg, liksom... Og er det forresten slik at ordbøkene er 100 prosent korrekte? De somhar lagd den kan vel ha glemt et og annet ord eller stavemåte, eller? Edit: ser at de norske tegnene ikke fungerte denne gangen heller. Sist sa moddene at det var pga problemer med forumet, men nå får jo alle andre det til, så er det ipaden min som tuller nå?

Hei, hva skjedde med innlegget mitt? Kan en moderator få slettet dobbeltpostingene og kanskje også få byttet ut de rare tegnene med norske bokstaver? Evt slette hele greia, det var neppe sååå lesverdig:-)

Som småbarnsmor selv er jeg ofte enig med Mari om at en bør prioritere de tobeinte fremfor de firbeinte og anstrenge seg for å la barnet vokse opp med begge foreldrene, men i akkurat dette tilfellet hadde jeg vel lurt litt på hvor god rollemodell denne fyren hadde vært for barnet vårt? Jeg mener, jeg er sikkert verdens slappeste mor, og det er neppe noe barn i verden som har færre regler enn sønnen min. Men en regel er absolutt, over alt og alltid, nemlig at det er fullstendig uaktuelt å ta ut gørr som ikke har noe med hundene å gjøre på hundene. Det er heller ikke noe mer akseptabelt å la bikkjene unngjelde nå for noe de gjorde i stad. Akkurat det har jo mye med ungens sikkerhet å gjøre også, men prinsippet gjelder jo i mange andre situasjoner også. Det er liksom ikke noe mer OK om fireåringen min er ekkel mot en toåring i barnehagen fordi en femåring var ekkel mot ham først! Eller være ekkel mot "Tor" nå fordi "Tor" gjorde noe dumt i går. Men hvordan skal jeg få ham til å forstå det hvis han stadig vekk ser at pappa er ekkel mot hundene uten at de har gjort noe galt akkurat der og da? Og, som flere har vært inne på, hvordan skal jeg lære ham hvordan han skal behandle en partner når han ser hvordan pappa behandler meg? Og hva med når problemet med hundene løser seg, er det barnet som får unngjelde da? Livet vil by på problemer senere også, skal barnet få unngjelde for det? Evt at pappa gir uttrykk for å hate barnet når det kommer i trassalder/ pubertet?